Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

IMG_20160309_133554[1].jpgPå dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.IMG_20150603_185955[1]

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Reklamer

Det Ene Fra Det Andre av Philip Kerr

Orginaltittel: The One from The Other

Første gang utgitt i 2006, utgitt i Norge først i 2015 på Pegasus Forlag.

 

Philip Kerr er en britisk forfatter som har skrevet mer enn 15 kriminalromaner og flere barnebøker. Det Ene fra Det Andre er oppfølgeren til den svært populære Berlin Noir triologien. Triologien har blandt annet fått terningkast seks fra Berlinske Tidene.

Jeg har ikke lest noe av Philip Kerr tidligere, så dette ble et svært fornøyelig bekjentskap.

b0f2a351e4f00264037b393da77823009ebddcf81ffb9e1b5788621b

 

I etterkrigens Tyskland er det veldig kaotisk. Krigsforbrytere er på jakt etter nye identiteter og planlegger å flykte fra Tyskland. De allierte styrkene og en del jøder jakter på krigsforbryterne.

Den tidligere politimannen Bernhard Günther prøver å drive et hotell han har arvet, men det er lite turisme i Tyskland. Fattigdommen er stor, og de få som reiser, reiser ikke til Tyskland. Han bestemmer seg for å selge hotellet og heller starte opp som privatetterforsker. Da kan han i det minste bruke de erfaringene han har fra politiyrket.

En av de første klientene han får er en ung kvinne som leter etter ektemannen sin. Han var en krigsforbryter, men kvinnen har ikke hørt fra han siden 1946. Det hun ønsker fra Günther, er en bekreftelse på at han er død. Hun vil gjerne gifte seg igjen, men som katolikk er det kun mulig dersom ektemannen er død. Gjennom etterforskningen av denne mannen, kommer Günther opp en rekke farlige situasjoner. Det er vanskelig å skille venner fra fiender, og om folk er de dem utgir seg for å være.

 

For en bok

Jeg har brukt litt tid på å komme gjennom denne boken, men det er ikke fordi den er dårlig, langt ifra. Men det er en del sterke skildringer fra krigens dager, som kanskje ikke er klippet rett ut fra historiebøkene, men vi vet jo at lignende grusomheter har skjedd. Boken er også veldig annerledes enn det jeg pleier å lese, da det stort sett går i krim fra nåtiden. Men denne historiske krimen er noe av det beste jeg har lest i år.

Philip Kerr har et veldig godt språk, og selv om deler av boken har vært dyster, så har andre deler vært spekket med humor. Gullkornene har kommet som perler på en snor. Blandt annet:

Hun betraktet meg med et mistenksomt, hissig blikk, hvilket ikke var så lite frekt tatt i betraktning at hun lignet den bruden som Frankensteins monster ville latt stå igjen ved alteret.

Det er mye mørk humor og jeg digger det.

Jeg skriver ofte «anbefales til de som liker en god krim», men denne gangen endrer jeg det til:

Anbefales til alle som liker en god bok.

Tusen takk til Pegasus Forlag som har gitt lesereksemplar.

Andre som har skrevet om Det Ene fra Det Andre er Bokofilia