Brent jord 1944-1945 – Asbjørn Jaklin

For litt siden, leste jeg boken Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark. Denne boken gjorde at jeg ønsket mer kunnskap om det som skjedde i Finnmark høsten og vinteren i 44/45. Derfor har jeg nå lest boken Brent jord 1944-1945.

Omtale fra forlaget:
Høsten 1944 beordret Adolf Hitler tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark. Bygninger skulle brennes, infrastruktur skulle raseres, buskap slaktes. 50 000 innbyggere ble tvangsevakuert. 25 000 motsatte seg ordren, ikke alle overlevde vinteren under kummerlige forhold.
Asbjørn Jaklin beskriver de personlige, politiske og militære sidene av tvangsevakueringen. I Brent jord møter leseren blant annet løytnant Alfred Henningsens heroiske kamp mot den tyske overmakten, evakueringssjef Ragnar Hansen, som balanserte mellom nazistenes ordrer og humanitære hensyn, barnehjems-bestyrer Ingertha Horsdal, som flyktet med 22 barn over fjellet, og Ellen Nora, som døde bare 13 år gammel av difteri og måtte ligge i fjøset over vinteren for å kunne begraves.
Hvordan taklet enkeltpersoner de traumatiske hendelsene i ei tid uten krisepsykiatri? Hva var bakgrunnen for at russerne trakk seg frivillig ut av Øst-Finnmark? Og hvordan kunne den ansvarlige tyske offiseren, generaloberst Lothar Rendulic, gå fri under rettsoppgjøret i Nürnberg? I Brent jord gir Asbjørn Jaklin svarene.

Mørk historie
Jeg har i alle år vært interessert i vår krigshistorie, men av en eller annen grunn, så har de store lidelsene som ble påført befolkningen helt nord i landet vårt, vært ukjent for meg. Jeg har hørt uttrykket «Brent jords taktikk» og at det var kun i Finnmark og Nord-Troms det var reelle krigshandlinger, men jeg hadde langt fra noen kunnskap om hva dette innebar. Men det er endret på nå, etter to gode bøker om temaet.
Der Bare kirka sto igjen, for det meste besto av øyenvitne skildringer fra noen få steder i Finnmark, er Brent Jord et mer historisk dokument. Jaklin har gått gjennom en mengde dokumenter, som sivile og militære rapporter fra offentlige arkiver, avisartikler, lokalhistoriske verk, i tillegg til private dokumenter og annen litteratur. Det er en enorm jobb som står bak denne utgivelsen, og jeg syns Jaklin har klart å snekre dette sammen til en veldig interessant og lærerik bok. Vi er gjennom mange enkeltpersoners opplevelser, i tillegg til historiske fakta. Jeg mener at Brent jord er en obligatorisk bok for de som liker å lese om Norges krigshistorie. Jeg ble til tider sjokkert over den mangelen på støtte den norske regjeringen fikk fra de allierte da tyskerne herjet som mest lengst mot nord. Og selv om brutaliteten til de tyske soldatene ikke overrasket meg, er det likevel vondt å lese om alt den lidelsen de påførte befolkningen. Boka er ryddig oppbygget, og med store mengder noter, kilder og annen statistikk for dem som ønsker å dykke mer ned i materien.

Tittel: Brent Jord 1944-1945  Heltene. Ofrene. De skyldige
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 380 + noter, kilder, register osv.
Terningkast: 6

 

Reklamer

Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark – Marion Palmer

Marion Palmer er en norsk forfatter, født i Hammerfest og bosatt i Kvalsund, Finnmark. Hun debuterte med diktsamlingen Alle pikene løper til vinduet i 1995.

Omtale fra forlaget:
Kirka var den eneste bygningen som sto igjen i Kvalsund etter tyskernes herjinger under andre verdenskrig. Denne lille bygda i Finnmark ble åsted for et drama der livet aldri ble det samme.
I Norge var det først og fremst Finnmark som ble rammet av krigshandlingene. Antallet tyske soldater var enormt sammenlignet med den norske befolkningen. Og evakueringen og den brente jords taktikk satte sine spor i hver eneste familie.
Gjennom personlige beretninger gir Bare kirka sto igjen et sterkt innblikk i folks opplever av krigen i de små bygdene i Kvalsund kommune. Små og store øyeblikk er klippet sammen til en medrivende fortelling. Dette er historie fortalt nedenfra – her kommer hverdagsmennesket til orde, og det hun har å si, berører oss dypt.

Viktig krigshistorie
Det er mange ting som rører seg i meg etter at jeg har lest Bare kirka sto igjen. Det gjør vondt langt inni hjertet mitt for alt det finnmarkingene og de fra Nord-Troms som opplevde, særlig i siste del av krigen og tiden etterpå. Det gjør meg vondt at denne delen av historien er så lite kjent. Hvem har ikke hørt om Gutta på skauen? Sabotasjeaksjonene på Vemork? Jeg tror det er mange flere av oss nordmenn som har lært om dette enn om evakueringen og den brente jords taktikk som ble utført av tyskerne i Finnmark og Nord-Troms.
Jeg har alltid vært interessert i vår krigshistorie, og jeg har hørt om hendelsene lengst nord i landet vårt. Men ikke på særlig utførlig vis. Jeg har ihvertfall lært masse nytt ved å lese Marion Palmers bok, og jeg er glad for at min kunnskap har økt. Men det er skammelig at ikke denne delen av vår historie har fått mer plass i historiebøkene.
I Bare kirken sto igjen får vi lese historiene til mange mennesker som bodde i Kvalsund og områdene rundt både før, under og etter krigen. Fortellingene er delt opp i korte avsnitt etter hvem som forteller, og er skrevet på Finnmark dialekt. Det var litt vanskelig i starten, ikke at det var vanskelig å forstå, men det var litt tungt og langsomt å lese. Det er også gode forklaringer på ukjente ord bak i boka. Men etterhvert, så var det ingen problemer med lesingen og det fløyt lett. Til tross for at det er drøye historier å fordøye, så var det stadig jeg både smilte og lo av kommentarene til de som forteller. Det er tydelig at flere av de hadde beholdt humoren opp gjennom årene. Men selv med humoren, så er det mye trist lesing. Tenk at i Kvalsund, og også i Hammerfest og Alta, sto det ikke igjen et eneste bolighus etter at tyskerne var ferdig. Absolutt alt var brent opp eller sprengt i lufta. Tenk så mange minner og så mye historie som er blitt borte på grunn av dette. Jeg kunne helt klart skrevet en hel avhandling om hva jeg tenker og føler rundt både boka og disse hendelsene, men jeg tror jeg heller vil råde deg til å lese boken selv. Ikke la deg skremme av dialektspråket. Det er virkelig ikke et problem bare man kommer inn i det, og mer enn verdt den lille ekstra innsatsen. Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg brukte tid på å lese denne boka, den ga meg mye ny kunnskap og innsikt i vår historie og andre menneskers skjebner.

Tittel: Bare kirka sto igjen – Fortellinger fra krigen i Finnmark
Utgitt: 2010
Forlag: Spartacus
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Kjøpt på bibliotekutsalg
Format: Innbundet
Antall sider: 337 + bilder
Terningkast: 6

De fems tegn – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk historiker og forfatter. Han har skrevet en rekke bøker om politiske ledere. I 2010 debuterte han som krimforfatter. Han skapte da serien om Patricia og K2 og har gitt ut 8 bøker i denne serien. Høsten 2017 gikk han bort fra den kjente og kjære serien og ga ut spenningsromanen De fems tegn. Jeg har tidligere lest og omtalt Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet.

 

Omtale fra forlaget:

Asker, desember 2003
En enslig gammel mann mister sitt eneste barnebarn, og samtidig sitt siste fremtidshåp. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Den farlige historien om hvorfor ham mistet som kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn kryper ut derfra. Tankene vender tilbake til hendelser fra de siste krigsmånedene, og han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som den gang ødela hans liv. Ønsket om å vite blir til et ønske om rettferdighet, og leder ham 60 år senere ut på et hevntokt gjennom fire europeiske land. Jakten på de gjenlevende fiendene blir til et kappløp med tiden, dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi politiet anført av en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse gradvis kommer på sporet av ham…

***

 

Jeg har slitt litt med å komme gjennom De fems tegn. Tempoet er for min del altfor langsomt de første 250 sidene til å føle et driv og et ønske om å lese videre. Temaet i boken er særdeles interessant, hvordan hendelser fra 2. verdenskrig har påvirket og fortsatt påviker overlevende og deres familier etter så lang tid. Hvilke ringvirkninger krigshendelser har i årene etter. For meg så er dette veldig interessant, men som spenningsroman, eller som det står skrevet på baksiden av boken «en mørk psykologisk thriller» så blir det for tamt og langsomt.

Boken er bygget opp i fem deler der hver del er viet til hver av de fem personene. Der blir torturhistoriene fortalt, og også den gamle mannens søken etter hvor de fem befinner seg nå.
Jeg får stor sympati for den gamle mannen og minnene han bærer på ettersom historien blir fortalt, og jeg merker at jeg heier på han mens han er på sine hevntokt gjennom Europa.
Spenningen tar seg opp helt på slutten av boken, men det er for lite for sent til at jeg kan kalle dette en veldig vellykket spenningsroman. Hadde boken hatt et annet utgangspunkt enn at dette skulle være en thriller, så tror jeg boken hadde vært mye mer vellykket.

Reidar og Bjørn har også skrevet om De fems tegn, og jeg kan røpe at de er mer positive enn det jeg er.
 

Tittel: De fems tegn
Utgitt: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Psykologisk thriller (Ikke helt enig i sjangeren)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 377
Terningkast: 4

 

Skumring av Arnaldur Indriðason

Arnaldur Indriðason er en islandsk forfatter som har gitt ut en tretten bøker på norsk, mange av dem handler om etterforskeren Erlendur Sveinsson. De to bøkene jeg har lest av ham derimot har handling fra 2. verdenskrig og har etterforsker Flòvent og militærpoliti Thorson som hovedpersoner. Jeg leste den første i serien Skuggasund, like etter at jeg startet bokbloggen, den omtalen kan du lese her.

Bøkene til Indriðason er oversatt til 40 forskjellige språk og har solgt mer enn 12 millioner eksemplarer.

 

En mann blir funnet drept i en leilighet i Reykjavik, skutt i ansiktet. Politiet går først ut ifra at det er mannen som bor i leiligheten som er funnet drept, men undersøkelser viser at dette er en helt annen mann. En mann fra fortiden til eieren av leiligheten. Felix Linden som mannen heter blir raskt hovedmistenkt for drapet og etterforsker Flòvent og Thorson fra militærpolitiet blir satt på saken. De følger hver sine spor, den ene prøver å nøste i den litt løsaktige ekskjæresten til offeret, mens den andre sjekker bakgrunnen til offeret og hva han har til felles med Felix Linden. Det er mye som ikke tåler dagens lys både i det ene og det andre sporet. Mens Felix Linden har kontakter i det nazistiske Tyskland, har ekskjæresten kontakter med både de britiske og amerikanske okkupasjonsmakten.

Litt lite spenning
Da jeg hadde lest Skuggasund i 2015, satt jeg igjen med en følelse av at boken med fordel kunne vært mer spennende. Det samme føler jeg i dag også. Til tross for at boken inneholder spionasje, kontraspionasje, utroskap, nazistenes forskning på forbrytermentalitet og drap, så syns jeg det går for sakte fremover. Det er mye snikk snakk og lite driv som gjør at det blir for lite spenning for min del. Som vanlig syns jeg det er veldig interessant å lese om 2. verdenskrig og tyskernes forskjellige prosjekter for å finne tilbake til den ariske rasen. Jeg visste for eksempel ikke at nazistene var spesielt opptatt av Island og at de trodde at islendingene var så nær målet med ren rase som mulig pga deres avstamming fra vikingene. Men til tross for en spennende tid, blir boken altfor lite spennende for min del.

Takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Tittel: Skumring
Orginaltittel: Þýska húsið
Først utgitt: 2015 (Island)
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Silje Beite Løken
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 317
Terningkast: 4

 

 

 

Anne Franks Dagbok

De aller fleste har hørt om Anne Frank. Dette er ei heller den første gangen jeg har lest hennes dagbok, jeg leste den for første gang da jeg gikk på ungdomsskolen, og nå, over 20 år senere var det på tide å lese den igjen.

 

Anne Frank ble født i Frankfurt 12. juni 1929. Til hennes tretten årsdag fikk hun en tom dagbok av faren sin. Det er i denne hun har skrevet ned dagboknotater fra tiden de var i dekning. Frank familien flyttet fra Tyskland til Nederland da Anne var fire år gammel. Det var ikke lenge etter Annes trettenårsdag at situasjonen for jøder i Nederland ble så ille at familien gikk i dekning sammen med en annen familie. De hadde medhjelpere utenfra slik at de fikk matleveranser mens de var i dekning. De fikk aldri mer være ute i frisk luft før de ble funnet av tyskvennlige soldater høsten 1944. Da ble de alle sammen deportert til forskjellige konsentrasjonsleire. Den eneste som overlevde var Otto Frank, Annes far. Det er han som etter fredstid sørget for at Annes dagbok ble utgitt, og han brukte resten av sitt liv på å forvalte arven etter Anne.

Dette er en ekstremt viktig bok, som jeg håper blir lest av alle fremtidens skoleelever. Den er helt unik i og med at det er førstehåndsskildringer fra en jødisk jente under andre verdenskrig. Det er en vond bok å lese fordi man vet hva utfallet ble til slutt, men samtidig så er det viktig å minne oss selv på hva som kan skje med verden dersom slike tanker som Nazi-Tyskland sto for får fotfeste igjen. Jeg hadde stort utbytte av boken da jeg leste den i 15-års alderen, men jeg syns den er enda sterkere nå som jeg har blitt voksen. Man har et helt annet perspektiv på livet, og er ikke like navlebeskuende når man har passert 30, som da man var tenåring.
Jeg skal ikke skrive så veldig mye mer om denne boken nå, men jeg tror jeg kunne skrevet en hel avhandling om dagboken og tiden den ble skrevet i. Men jeg håper at jeg med dette blogginnlegget kan minne folk på at de kanskje burde lese denne igjen, eller om de ikke har lest den, at de faktisk bør lese den nå.

 

 

 

Orginaltittel: Het Achterhuis
Norsk Forlag: Aschehoug
Sjanger: Selvbiografi
Først utgitt: 1947 i Nederland
Utgitt i Norge: 1952
Kilde: Biblioteket
Terningkast: 5
(Føles litt feil å kaste terning på denne boken, men gjør det likevel)

Det Ene Fra Det Andre av Philip Kerr

Orginaltittel: The One from The Other

Første gang utgitt i 2006, utgitt i Norge først i 2015 på Pegasus Forlag.

 

Philip Kerr er en britisk forfatter som har skrevet mer enn 15 kriminalromaner og flere barnebøker. Det Ene fra Det Andre er oppfølgeren til den svært populære Berlin Noir triologien. Triologien har blandt annet fått terningkast seks fra Berlinske Tidene.

Jeg har ikke lest noe av Philip Kerr tidligere, så dette ble et svært fornøyelig bekjentskap.

b0f2a351e4f00264037b393da77823009ebddcf81ffb9e1b5788621b

 

I etterkrigens Tyskland er det veldig kaotisk. Krigsforbrytere er på jakt etter nye identiteter og planlegger å flykte fra Tyskland. De allierte styrkene og en del jøder jakter på krigsforbryterne.

Den tidligere politimannen Bernhard Günther prøver å drive et hotell han har arvet, men det er lite turisme i Tyskland. Fattigdommen er stor, og de få som reiser, reiser ikke til Tyskland. Han bestemmer seg for å selge hotellet og heller starte opp som privatetterforsker. Da kan han i det minste bruke de erfaringene han har fra politiyrket.

En av de første klientene han får er en ung kvinne som leter etter ektemannen sin. Han var en krigsforbryter, men kvinnen har ikke hørt fra han siden 1946. Det hun ønsker fra Günther, er en bekreftelse på at han er død. Hun vil gjerne gifte seg igjen, men som katolikk er det kun mulig dersom ektemannen er død. Gjennom etterforskningen av denne mannen, kommer Günther opp en rekke farlige situasjoner. Det er vanskelig å skille venner fra fiender, og om folk er de dem utgir seg for å være.

 

For en bok

Jeg har brukt litt tid på å komme gjennom denne boken, men det er ikke fordi den er dårlig, langt ifra. Men det er en del sterke skildringer fra krigens dager, som kanskje ikke er klippet rett ut fra historiebøkene, men vi vet jo at lignende grusomheter har skjedd. Boken er også veldig annerledes enn det jeg pleier å lese, da det stort sett går i krim fra nåtiden. Men denne historiske krimen er noe av det beste jeg har lest i år.

Philip Kerr har et veldig godt språk, og selv om deler av boken har vært dyster, så har andre deler vært spekket med humor. Gullkornene har kommet som perler på en snor. Blandt annet:

Hun betraktet meg med et mistenksomt, hissig blikk, hvilket ikke var så lite frekt tatt i betraktning at hun lignet den bruden som Frankensteins monster ville latt stå igjen ved alteret.

Det er mye mørk humor og jeg digger det.

Jeg skriver ofte «anbefales til de som liker en god krim», men denne gangen endrer jeg det til:

Anbefales til alle som liker en god bok.

Tusen takk til Pegasus Forlag som har gitt lesereksemplar.

Andre som har skrevet om Det Ene fra Det Andre er Bokofilia

Huset på Stranden av Sarah Jio

Orginaltittel: The Bungalow

Første gang utgitt i 2011.

Denne utgaven er utgitt i 2015.

Sarah Jio er en amerikansk forfatterinne med flere bestselgere bak seg. Hun er bosatt i Seattle

Bildet fra cappelendamm.no
Bildet fra cappelendamm.no

der hun lever med sin mann og tre sønner. Bøkene hennes er oversatt til 17 språk.
Jeg har tidligere lest og anmeldt God Natt, June her på bloggen. Bøkene Frost i Mai og Morgengry er også oversatt til Norsk.

Anne begynner å bli gammel, hun er enke, og har vært det i flere år. Men en dag dukker det opp et brev. Et brev som får gamle minner til å flomme for Anne. Brevet er fra en dame på Bora-Bora, og damen mener hun har noe som tilhører Anne. Noe Anne mistet  da hun som ung var sykepleier og arbeidet på øya under andre verdenskrig.

Sommeren 1942 reiser Anne Calloway til Bora-Bora sammen med venninnen Kitty. De skal arbeide som sykepleiere for soldater som er såret i strid. Anne er forlovet med en kjekk økonom  fra hjembyen Seattle, men er usikker på følelsene sine for mannen hun skal gifte seg med. De utsetter derfor bryllupet et år slik at Anne får reist til Stillehavsøya. Kitty derimot er nettopp blitt dumpet av sin gifte elsker og er klar for eventyr på øya med flere tusen amerikanske soldater.

Livet på øya blir ikke det noen av dem kunne forestille seg på forhånd. Kitty opplever at heller ikke her oppfører alle menn seg som gentlemenn, mens Anne faller pladask for en soldat ved navn Westry. De oppdager en gammel og gjemt bungalow på stranden, og bungalowen blir deres hemmelige møtested.
Men en dag blir de vitne til en forbrytelse de aldri kommer til å glemme.

9788202408305

Det er Anne selv som forteller barnebarnet historien om hvordan hun hadde det i sin ungdom under krigen. Minner som blir vekket til live av et brev, men som til slutt endelig får komme frem i lyset, og kan bearbeides på en skikkelig måte sammen med barnebarnet.

I Huset på Stranden møter vi først og fremst den unge Anne Calloway, hun er i begynnelsen av 20 årene da hun bestemmer seg for å hjelpe til under andre verdenskrig og reiser til Bora-Bora sammen med sin mer frisinnede venninne Kitty. Mens Anne er veldig opptatt av moral og hvordan man oppfører seg sammen med menn, er Kitty en flørtende type som elsker oppmerksomhet.

Kjærlighetshistorien mellom Anne og Westry er hovedhistorien her, og den er vakker og vanskelig. Anne har tross alt en forlovede hjemme i Seattle som venter på henne. Men de klarer til slutt ikke motstå hverandre allikevel. Vi følger deres håp og drømmer om fremtiden i disse 10 månedene de er på den samme øya i Stillehavet.
Vi ser også hvordan Kitty har det på øya, men da sett gjennom øynene på Anne, vennskap settes på prøve og vi ser krigens herjinger, da gjennom å se i hvilken tilstand mennene kommer tilbake i etter å ha vært ute på oppdrag andre steder i Stillehavet.

Jeg syns Huset på Stranden er en rørende bok, og sjelevenner, kjærlighet, vennskap og tid som kanskje ikke leger alle sår, men klarer å skjule dem under overflaten ettersom tiden går.