Sabotør (En røverhistorie fra krigsårene) – John S. Jamtli

John S. Jamtli er en norsk illustratør og tegneserieskaper fra Mo i Rana. Han er en selvutdannet illustratør som jobber med film, videospill, tegneserier og som illustratør.

Omtale fra forlaget: 
Den 9. april 1940 inntok nazistene Norge. Okkupasjonen fører til forfølgelse, fengsling og henrettelser.
Likevel er det flere som gjør motstand mot det nye regimet og som kjemper for et fritt Norge. Men motstandskampen har sin pris.
Sabotør handler om noen av disse uroelementene og hvordan  de vikles inn i en katt- og mus-lek med Gestapos verste agenter.

Sabotør er en røverhistorie fra krigen tegnet i en tilgjengelig og fartsfull strek.
John S. Jamtli evner å fortelle norsk krigshistorie på en frisk og ny måte.

En ny måte å formidle krigshistorie på
Jeg lånte egentlig denne boken for å lese den sammen med min 10 år gamle sønn, som har vist interesse og nysgjerrighet for krigen. Han blir nok litt påvirket av moren sin som har lest en god del bøker om 2. verdenskrig. Vi begynte på boken sammen, men jeg fant ut etter noen sider at den ikke passet helt for han. Han syns det var spennende, men samtidig veldig moro med de banneordene i boken. Jeg tenker at vi låner denne boken på nytt om et par år om han vil da. Men jeg passet på å få lest boken selv. Jeg syns tegningene i denne boken er helt fantastiske. De er veldig detaljrike og det er ikke noe problem å se hvor i landet vi er. Sabotør er som undertittelen sier, røverhistorier fra krigen, så alt er ikke helt historisk korrekt, men dette er gjort rede for i de historiske notatene bakerst i boken. Jeg likte boken godt, og syns det er en ny og artig måte å formidle historier fra krigsårene.

Angående hvem boken passer for, så fikk jeg beskjed fra forfatteren at bøkene har 10 års grense, men at de passer best for de over 12 år.

Boken anbefales fra meg.

Tittel: Sabotør
Undertittel: En røverhistorie fra krigsårene
Utgitt: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 104
Terningkast: 5

Reklame

Sovende hunder – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter som debuterte i 2014 med nettopp «Sovende hunder». Det er den første boken i serien om Gabriel Navarseth, som er politietterforsker i Trondheimspolitiet under andre verdenskrig. Etter Sovende hunder har han kommet med to bøker til, der jeg har lest den siste, «Ravnens time«.

Omtale fra forlaget:
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimpolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett av flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser.

Litt lite driv.
Jeg likte den tredje boken i serien veldig bra, så bra at jeg ønsket å lese to første bøkene også. Nå var tiden inne, og jeg liker fortsatt det jeg leser. Men det blir en god del dødtid, mange perioder med lite fremdrift i saken og få spenningstopper. Til tross for at det er litt lite spennende for min smak, så liker jeg også mellompartiene der lite skjer. Jeg får stort innblikk i hvordan det var å jobbe som politi under krigens dager, og hverdagslivet til befolkningen generelt. Det er tydelig for meg at Ræstad kan sin historie og klarer å formidle det på en utmerket måte. Så håper jeg da at det er hakket mer driv og spenning i bok nummer to som skal leses snart.

Artemisisas verden og Reading Randi har også blogget om denne boken.

 

Tittel: Sovende hunder
Utgitt: 2014
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 420
Terningkast: 4

Rinnans testamente – Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen

Ola Flyum har mellomfag i historie, og filmutdannelse fra Høgskolen i Volda. Han har jobbet som journalist, og har jobbet med en rekke dokumentarfilmer. I tillegg har han skrevet flere bøker om Henry Rinnan.
Stein Slettebak Wangen er kulturredaktør i Adresseavisen, han har også gitt ut en rekke bøker. 

Omtale fra forlaget:
Dette er historien om Henry Oliver Rinnans siste ord. I årevis jaktet journalister og forfattere på manuset etter mannen som er kalt Norges mest forhatte. Det ble funnet da huset til Odd Sørli, en av våre fremste motstandsmenn under andre verdenskrig, ble tømt. Da Sørlis familie skulle til å kvitte seg med skrivebordet hans, oppdaget de en konvolutt som var gjemt bak en falsk innervegg. Der lå manuset.
Forbløffende nok var det motstandsmannen Odd Sørli og hans bror Kjell som maskinskrev manuset etter Rinnans diktat på Misjonshotellet i Trondheim høsten 1945. De to var egentlig landssviketterforskere, men ble så fascinert av Rinnan at de ville utgi hans memoarer. Brødrene hadde også en annen hensikt: De ville avsløre norske kommunister. Og Rinnan selv hadde god grunn til å fremheve sin omfattende kjennskap til norske kommunister og sovjetiske anliggender i Norge.
Et hauk over hauk-spill mellom fangen og etterforskerne startet. Rinnan kjempet for sitt liv og ettermæle, mens Sørli-brødrene arbeidet for å få stilt den beryktede landssvikeren for retten. Tross Rinnans spektakulære flukt julekvelden 1945 var hans skjebne beseglet. Og det var Odd Sørli som skulle lede eksekusjonspelotongen og gi Rinnan nådeskuddet- med pistolen som er avbildet her. (Bilde på baksiden av boken)

Tung bok
Det var etter at jeg leste Ravnens time av Roar Ræstad jeg fikk lyst til å finne mer ut av hvem Henry Rinnan var. Jeg har hørt om han opp gjennom, men noen inngående kunnskap om mannen som var hatet av «hele Norge» hadde jeg ikke. Nå skal det sies at en god del av det som ble skrevet i Rinnans testamente, er hans egne ord, og jeg har skjønt såpass at han ikke var helt troverdig i alt han fortalte.
Kort fortalt, var Henry Rinnan en norsk angiver som hele krigen arbeidet for tyskerne. Han spionerte, infiltrerte, tystet, torturerte og drepte sine motstandere. Særlig gikk dette ut over kommunister, motstandsfolk og deres familier og forbindelser.
Boken i seg er ganske tung å lese, mye på grunn av tematikken, men også fordi man må være veldig konsentrert når man leser. Det er så mye spionasje, kontraspionasje, doble agenter og negative kilder at det er i blant vanskelig å følge med. Det var mer enn en gang jeg måtte lese et avsnitt om igjen fordi jeg var usikker på hvordan ting hang sammen.
Boken er delt opp i flere deler og så inn i underkapitler, ellers er den skrevet i to forskjellige fonter. Den ene fonten er forfatternes ord, mens den andre fonten er hentet fra manuskriptet de fant i Odd Sørlis skrivebord. Noe er skrevet om slik at det flyter bedre, men ellers er det hentet fra manuskriptet som stammer fra høsten 1945.
Jeg har lært utrolig mye av å lese Rinnans testamente, mest av alt har jeg lært om Rinnan og hans bande, hva de holdt på med under krigen. Men også om hvordan krigen utspant seg i Trondheim disse fem årene. En lærerik, men tung bok var dette. Men jeg anbefaler den om du er interessert i norsk krigshistorie. 

Tittel: Rinnans testamente
Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format:Innbundet
Antall sider: 329 + kilder
Terningkast: 5

Ravnens time – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter og historiker. Han debuterte i 2014 med den første boken om Gabriel Navarseth, Sovende hunder, som han ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Senere har han også gitt ut Elven. Ravnens time er tredje bok i serien om Gabriel Navarseth, og er min første leseropplevelse med denne forfatteren.

Omtale fra forlaget:
JULI 1943. Det er høysommer i Trondheim da en tysk marineoffiser og hans unge NS-kjæreste blir funnet brutalt drept. Tyskerne er allerede hevntørste etter luftangrepet mot byen to dager tidligere, og nå må noen unngjelde. Statspoliti-betjent Gabriel Navarseth lever farlig der han sjongler etterforskningen mellom norsk politi og Gestapo. Samtidig som han fortsetter sitt arbeid for motstandsbevegelsen, driver norske angivere med sitt dødelige dobbeltspill. Hvem kan man stole på i en slik tid?

Gabriels tidligere flamme dukker opp i byen, og sommervarmen blir nesten uutholdelig.

Dette likte jeg
De av dere som har fulgt bloggen min i det siste, har sikkert fått med dere at jeg er ganske så interessert i krigshistorie, så denne boken var midt i blinken for meg. Dette er riktig nok fiksjon, men jeg syns Ræstad fanger tiden på en autentisk måte, jeg ser for meg Navarseth og de andre i 40-talls klær, der de sykler og spankulerer rundt i Trondheim. Det eneste jeg har å utsette på boken og dens handling er at det er veldig mange personer å holde styr på, så det blir litt forvirrende til tider. Men jeg klarer å henge med likevel. Boken er spennende, tidsriktig og velskrevet. Jeg må nok se å få lest de to første bøkene i serien før det eventuelt kommer en bok nummer fire.
Nå har jeg også bestilt meg Rinnans testamente på biblioteket, for jeg kjenner jeg trenger enda mer kunnskap om hva som skjedde i Trondheim under krigen. Selv om krim er mest underholdning for meg, så liker jeg bøker der jeg blir nysgjerrig på de faktiske hendelsene, og det ble jeg til de grader med denne boken.
Som du skjønner, så anbefaler jeg Ravnens time helhjertet videre til deg som leser bloggen.

Tittel: Ravnens time
Utgitt: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 413
Terningkast: 5

Med krigen som skygge – Roger Albrigtsen

Roger Albrigtsen er en norsk forfatter, bosatt i Porsanger, Finnmark. Han har tidligere gitt ut seks bøker, men «Med krigen som skygge» er den første boken jeg har lest av han.

Omtale fra forlaget:
Øynene er blanke. Blikket vandrer. Forfatteren spør ikke mer om hva som hendte. Hva som skapte redselen. Hvordan det var med søvnen, Noe forstår man, annet klarer man aldri å ta inn over seg. Hvordan kan noen som aldri har gjennomlevd dette forstå? Noen sår vil aldri gro. Noen minner slår ned som lyn om nettene. Når dagen kommer kan man endelig fungere på et vis før natten kommer igjen.

Her blir du kjent med 19 menneskers opplevelser fra krigs- og etterkrigstid i Finnmark. Beretningene er åpne, ærlige og sterke. Boken er forfatterens bidrag til historien om et folk der mange med sine sterke rygger ennå bører minnenes bagasje.

 

Savner litt dybde
Med krigen som skygge er en fin bok som skildrer hvordan det var å komme tilbake til, og vokse opp i Finnmark etter krigen. Vi får møte 19 forskjellige mennesker som forteller sine historier. Jeg skjønner at dette kan være vanskelig for de berørte å snakke om, men jeg føler at noen av historiene blir litt tynne, at forfatteren kunne gått litt mer i dybden da han har intervjuet tidsvitnene han har valgt å fortelle historiene til. I noen av kapitlene skriver også forfatteren at dette tidsvitnet ikke ønsker eller orker å gå nærmere inn på enkelte hendelser, og det er flott at han respekterer dette. Men jeg savner likevel litt mer dybde.
Ellers er boken velskrevet og interessant. Det er ikke mange tidsvitner igjen i landet vårt, så det er flott at Albrigtsen har valgt å skrive ned disse historiene.
Boken er relativt kort med sine 203 sider, der skriftstørrelsen er ganske stor. På slutten av alle kapitlene er det også lagt ved en del bilder, som er interessant å se.
Alt i alt syns jeg dette er en fin bok som gir innblikk i en barndom mange av oss ikke har forutsetninger til å forstå fullt ut.

Tine Sundal har også skrevet en omtale av Med krigen som skygge. Denne omtalen kan leses her.

Tittel: Med krigen som skygge
Undertittel: Barndom i etterkrigstidens Finnmark
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Forlaget Kristiansen
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Tilsendt fra forfatteren
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 4

De kom til oss (Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms) – Inger Selven Watts

Inger Selven Watts er en norsk historiker, skribent og foredragsholder. Hun bidro blandt annet til NRK’s minnemarkering av tvangsevakueringen i 2014.

Omtale fra forlaget: 
Høsten 1944 ble den brente jords taktikk tatt i bruk i Norge. Dermed ble sivilbefolkningen i nord jaget vekk fra sine hjem, og tvangsevakuert til andre deler av landet. De kom til oss forteller historien om dem som ble fordrevet, hva de ble utsatt fr og hva slags mottakelse de fikk der de kom.
Hitlers ordre om tvangsevakueringen ble gitt da andre verdenskrig var på hell og Tyskland var å defensiven. Finnmark og Nord-Troms skulle da brennes og tømmes for alt som kunne være til hjelp for fremrykkende russiske tropper eller også for den norske eksilregjeringen i London. Ordren innebar en fullstendig ødeleggelse av disse nordlige landsdelene, der flere byer allerede var rasert av de alliertes bombing.
Innbyggerne ble tvunget i båter og på tog, der trengsel og mangel på hygiene gjorde ferden uutholdelig. Flere hundre mennesker omkom som følge av evakueringen. Denne boken gir en grundig fremstilling av operasjonen i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som den lar de evakuerte komme til orde med sine erindringer. Den gir også stemme til de mange som deltok i mottaksarbeidet sørpå. Det er en rystende beretning om krigens realiteter på norsk jord.

Grundig dokumentar
Nå er De kom til oss den tredje boken jeg har lest om tvangsevakueringen, ved interesse kan du lese omtalen min av Bare kirken sto igjen og Brent jord her.
De kom til oss er delt inn i tre deler, der første del handler om starten av tvangsevakueringen, andre delen handler mye om mottaksapparatet i Tromsø og Trondheim, mens i del tre får vi lese om hvordan det var å komme til andre steder sørover i landet, og også om de som tok i mot de evakuerte i hjemmene sine.
Har man ikke lest noe om tvangsevakueringen før, så er dette en super bok med mye informasjon. Men for meg som har lest to bøker om temaet før så ble det veldig mye repetisjon. Jeg forventet meg et større fokus på de som åpnet hjemmene sine og tok i mot de tvangsevakuerte, så jeg ble noe skuffet. Men det er kun fordi jeg har lest om temaet før, og de forventningene jeg hadde til boken. Men om man ikke har lest om temaet før, så kan jeg absolutt anbefale denne boken. Veldig interessant, og godt og ryddig oppbygget. Det er gjort et solid stykke arbeid med denne boka, og listen over noter og litteratur forfatteren har gått igjennom for å skrive denne boka er ikke annet enn imponerende.
Så konklusjonen min er som følgende, har du ikke lest noe om temaet før, så vil du ha stort utbytte av og lære mye av å lese denne boka. Men har du lest f.eks Brent jord tidligere, så er det ikke mye nytt å hente fra De kom til oss.

 

Tittel: De kom til oss – Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms
Utgitt: 2016
Forlag: Pax Forlag
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 263 + noter, litteraturliste og navneregister
Terningkast: 5

Brent jord 1944-1945 – Asbjørn Jaklin

For litt siden, leste jeg boken Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark. Denne boken gjorde at jeg ønsket mer kunnskap om det som skjedde i Finnmark høsten og vinteren i 44/45. Derfor har jeg nå lest boken Brent jord 1944-1945.

Omtale fra forlaget:
Høsten 1944 beordret Adolf Hitler tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark. Bygninger skulle brennes, infrastruktur skulle raseres, buskap slaktes. 50 000 innbyggere ble tvangsevakuert. 25 000 motsatte seg ordren, ikke alle overlevde vinteren under kummerlige forhold.
Asbjørn Jaklin beskriver de personlige, politiske og militære sidene av tvangsevakueringen. I Brent jord møter leseren blant annet løytnant Alfred Henningsens heroiske kamp mot den tyske overmakten, evakueringssjef Ragnar Hansen, som balanserte mellom nazistenes ordrer og humanitære hensyn, barnehjems-bestyrer Ingertha Horsdal, som flyktet med 22 barn over fjellet, og Ellen Nora, som døde bare 13 år gammel av difteri og måtte ligge i fjøset over vinteren for å kunne begraves.
Hvordan taklet enkeltpersoner de traumatiske hendelsene i ei tid uten krisepsykiatri? Hva var bakgrunnen for at russerne trakk seg frivillig ut av Øst-Finnmark? Og hvordan kunne den ansvarlige tyske offiseren, generaloberst Lothar Rendulic, gå fri under rettsoppgjøret i Nürnberg? I Brent jord gir Asbjørn Jaklin svarene.

Mørk historie
Jeg har i alle år vært interessert i vår krigshistorie, men av en eller annen grunn, så har de store lidelsene som ble påført befolkningen helt nord i landet vårt, vært ukjent for meg. Jeg har hørt uttrykket «Brent jords taktikk» og at det var kun i Finnmark og Nord-Troms det var reelle krigshandlinger, men jeg hadde langt fra noen kunnskap om hva dette innebar. Men det er endret på nå, etter to gode bøker om temaet.
Der Bare kirka sto igjen, for det meste besto av øyenvitne skildringer fra noen få steder i Finnmark, er Brent Jord et mer historisk dokument. Jaklin har gått gjennom en mengde dokumenter, som sivile og militære rapporter fra offentlige arkiver, avisartikler, lokalhistoriske verk, i tillegg til private dokumenter og annen litteratur. Det er en enorm jobb som står bak denne utgivelsen, og jeg syns Jaklin har klart å snekre dette sammen til en veldig interessant og lærerik bok. Vi er gjennom mange enkeltpersoners opplevelser, i tillegg til historiske fakta. Jeg mener at Brent jord er en obligatorisk bok for de som liker å lese om Norges krigshistorie. Jeg ble til tider sjokkert over den mangelen på støtte den norske regjeringen fikk fra de allierte da tyskerne herjet som mest lengst mot nord. Og selv om brutaliteten til de tyske soldatene ikke overrasket meg, er det likevel vondt å lese om alt den lidelsen de påførte befolkningen. Boka er ryddig oppbygget, og med store mengder noter, kilder og annen statistikk for dem som ønsker å dykke mer ned i materien.

Tittel: Brent Jord 1944-1945  Heltene. Ofrene. De skyldige
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 380 + noter, kilder, register osv.
Terningkast: 6

 

Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark – Marion Palmer

Marion Palmer er en norsk forfatter, født i Hammerfest og bosatt i Kvalsund, Finnmark. Hun debuterte med diktsamlingen Alle pikene løper til vinduet i 1995.

Omtale fra forlaget:
Kirka var den eneste bygningen som sto igjen i Kvalsund etter tyskernes herjinger under andre verdenskrig. Denne lille bygda i Finnmark ble åsted for et drama der livet aldri ble det samme.
I Norge var det først og fremst Finnmark som ble rammet av krigshandlingene. Antallet tyske soldater var enormt sammenlignet med den norske befolkningen. Og evakueringen og den brente jords taktikk satte sine spor i hver eneste familie.
Gjennom personlige beretninger gir Bare kirka sto igjen et sterkt innblikk i folks opplever av krigen i de små bygdene i Kvalsund kommune. Små og store øyeblikk er klippet sammen til en medrivende fortelling. Dette er historie fortalt nedenfra – her kommer hverdagsmennesket til orde, og det hun har å si, berører oss dypt.

Viktig krigshistorie
Det er mange ting som rører seg i meg etter at jeg har lest Bare kirka sto igjen. Det gjør vondt langt inni hjertet mitt for alt det finnmarkingene og de fra Nord-Troms som opplevde, særlig i siste del av krigen og tiden etterpå. Det gjør meg vondt at denne delen av historien er så lite kjent. Hvem har ikke hørt om Gutta på skauen? Sabotasjeaksjonene på Vemork? Jeg tror det er mange flere av oss nordmenn som har lært om dette enn om evakueringen og den brente jords taktikk som ble utført av tyskerne i Finnmark og Nord-Troms.
Jeg har alltid vært interessert i vår krigshistorie, og jeg har hørt om hendelsene lengst nord i landet vårt. Men ikke på særlig utførlig vis. Jeg har ihvertfall lært masse nytt ved å lese Marion Palmers bok, og jeg er glad for at min kunnskap har økt. Men det er skammelig at ikke denne delen av vår historie har fått mer plass i historiebøkene.
I Bare kirken sto igjen får vi lese historiene til mange mennesker som bodde i Kvalsund og områdene rundt både før, under og etter krigen. Fortellingene er delt opp i korte avsnitt etter hvem som forteller, og er skrevet på Finnmark dialekt. Det var litt vanskelig i starten, ikke at det var vanskelig å forstå, men det var litt tungt og langsomt å lese. Det er også gode forklaringer på ukjente ord bak i boka. Men etterhvert, så var det ingen problemer med lesingen og det fløyt lett. Til tross for at det er drøye historier å fordøye, så var det stadig jeg både smilte og lo av kommentarene til de som forteller. Det er tydelig at flere av de hadde beholdt humoren opp gjennom årene. Men selv med humoren, så er det mye trist lesing. Tenk at i Kvalsund, og også i Hammerfest og Alta, sto det ikke igjen et eneste bolighus etter at tyskerne var ferdig. Absolutt alt var brent opp eller sprengt i lufta. Tenk så mange minner og så mye historie som er blitt borte på grunn av dette. Jeg kunne helt klart skrevet en hel avhandling om hva jeg tenker og føler rundt både boka og disse hendelsene, men jeg tror jeg heller vil råde deg til å lese boken selv. Ikke la deg skremme av dialektspråket. Det er virkelig ikke et problem bare man kommer inn i det, og mer enn verdt den lille ekstra innsatsen. Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg brukte tid på å lese denne boka, den ga meg mye ny kunnskap og innsikt i vår historie og andre menneskers skjebner.

Tittel: Bare kirka sto igjen – Fortellinger fra krigen i Finnmark
Utgitt: 2010
Forlag: Spartacus
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Kjøpt på bibliotekutsalg
Format: Innbundet
Antall sider: 337 + bilder
Terningkast: 6

De fems tegn – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk historiker og forfatter. Han har skrevet en rekke bøker om politiske ledere. I 2010 debuterte han som krimforfatter. Han skapte da serien om Patricia og K2 og har gitt ut 8 bøker i denne serien. Høsten 2017 gikk han bort fra den kjente og kjære serien og ga ut spenningsromanen De fems tegn. Jeg har tidligere lest og omtalt Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet.

 

Omtale fra forlaget:

Asker, desember 2003
En enslig gammel mann mister sitt eneste barnebarn, og samtidig sitt siste fremtidshåp. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Den farlige historien om hvorfor ham mistet som kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn kryper ut derfra. Tankene vender tilbake til hendelser fra de siste krigsmånedene, og han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som den gang ødela hans liv. Ønsket om å vite blir til et ønske om rettferdighet, og leder ham 60 år senere ut på et hevntokt gjennom fire europeiske land. Jakten på de gjenlevende fiendene blir til et kappløp med tiden, dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi politiet anført av en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse gradvis kommer på sporet av ham…

***

 

Jeg har slitt litt med å komme gjennom De fems tegn. Tempoet er for min del altfor langsomt de første 250 sidene til å føle et driv og et ønske om å lese videre. Temaet i boken er særdeles interessant, hvordan hendelser fra 2. verdenskrig har påvirket og fortsatt påviker overlevende og deres familier etter så lang tid. Hvilke ringvirkninger krigshendelser har i årene etter. For meg så er dette veldig interessant, men som spenningsroman, eller som det står skrevet på baksiden av boken «en mørk psykologisk thriller» så blir det for tamt og langsomt.

Boken er bygget opp i fem deler der hver del er viet til hver av de fem personene. Der blir torturhistoriene fortalt, og også den gamle mannens søken etter hvor de fem befinner seg nå.
Jeg får stor sympati for den gamle mannen og minnene han bærer på ettersom historien blir fortalt, og jeg merker at jeg heier på han mens han er på sine hevntokt gjennom Europa.
Spenningen tar seg opp helt på slutten av boken, men det er for lite for sent til at jeg kan kalle dette en veldig vellykket spenningsroman. Hadde boken hatt et annet utgangspunkt enn at dette skulle være en thriller, så tror jeg boken hadde vært mye mer vellykket.

Reidar og Bjørn har også skrevet om De fems tegn, og jeg kan røpe at de er mer positive enn det jeg er.
 

Tittel: De fems tegn
Utgitt: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Psykologisk thriller (Ikke helt enig i sjangeren)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 377
Terningkast: 4

 

Skumring av Arnaldur Indriðason

Arnaldur Indriðason er en islandsk forfatter som har gitt ut en tretten bøker på norsk, mange av dem handler om etterforskeren Erlendur Sveinsson. De to bøkene jeg har lest av ham derimot har handling fra 2. verdenskrig og har etterforsker Flòvent og militærpoliti Thorson som hovedpersoner. Jeg leste den første i serien Skuggasund, like etter at jeg startet bokbloggen, den omtalen kan du lese her.

Bøkene til Indriðason er oversatt til 40 forskjellige språk og har solgt mer enn 12 millioner eksemplarer.

 

En mann blir funnet drept i en leilighet i Reykjavik, skutt i ansiktet. Politiet går først ut ifra at det er mannen som bor i leiligheten som er funnet drept, men undersøkelser viser at dette er en helt annen mann. En mann fra fortiden til eieren av leiligheten. Felix Linden som mannen heter blir raskt hovedmistenkt for drapet og etterforsker Flòvent og Thorson fra militærpolitiet blir satt på saken. De følger hver sine spor, den ene prøver å nøste i den litt løsaktige ekskjæresten til offeret, mens den andre sjekker bakgrunnen til offeret og hva han har til felles med Felix Linden. Det er mye som ikke tåler dagens lys både i det ene og det andre sporet. Mens Felix Linden har kontakter i det nazistiske Tyskland, har ekskjæresten kontakter med både de britiske og amerikanske okkupasjonsmakten.

Litt lite spenning
Da jeg hadde lest Skuggasund i 2015, satt jeg igjen med en følelse av at boken med fordel kunne vært mer spennende. Det samme føler jeg i dag også. Til tross for at boken inneholder spionasje, kontraspionasje, utroskap, nazistenes forskning på forbrytermentalitet og drap, så syns jeg det går for sakte fremover. Det er mye snikk snakk og lite driv som gjør at det blir for lite spenning for min del. Som vanlig syns jeg det er veldig interessant å lese om 2. verdenskrig og tyskernes forskjellige prosjekter for å finne tilbake til den ariske rasen. Jeg visste for eksempel ikke at nazistene var spesielt opptatt av Island og at de trodde at islendingene var så nær målet med ren rase som mulig pga deres avstamming fra vikingene. Men til tross for en spennende tid, blir boken altfor lite spennende for min del.

Takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Tittel: Skumring
Orginaltittel: Þýska húsið
Først utgitt: 2015 (Island)
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Silje Beite Løken
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 317
Terningkast: 4