De fems tegn – Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum er en norsk historiker og forfatter. Han har skrevet en rekke bøker om politiske ledere. I 2010 debuterte han som krimforfatter. Han skapte da serien om Patricia og K2 og har gitt ut 8 bøker i denne serien. Høsten 2017 gikk han bort fra den kjente og kjære serien og ga ut spenningsromanen De fems tegn. Jeg har tidligere lest og omtalt Kameleonmenneskene og Sporvekslingsmordet.

 

Omtale fra forlaget:

Asker, desember 2003
En enslig gammel mann mister sitt eneste barnebarn, og samtidig sitt siste fremtidshåp. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Den farlige historien om hvorfor ham mistet som kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn kryper ut derfra. Tankene vender tilbake til hendelser fra de siste krigsmånedene, og han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som den gang ødela hans liv. Ønsket om å vite blir til et ønske om rettferdighet, og leder ham 60 år senere ut på et hevntokt gjennom fire europeiske land. Jakten på de gjenlevende fiendene blir til et kappløp med tiden, dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi politiet anført av en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse gradvis kommer på sporet av ham…

***

 

Jeg har slitt litt med å komme gjennom De fems tegn. Tempoet er for min del altfor langsomt de første 250 sidene til å føle et driv og et ønske om å lese videre. Temaet i boken er særdeles interessant, hvordan hendelser fra 2. verdenskrig har påvirket og fortsatt påviker overlevende og deres familier etter så lang tid. Hvilke ringvirkninger krigshendelser har i årene etter. For meg så er dette veldig interessant, men som spenningsroman, eller som det står skrevet på baksiden av boken «en mørk psykologisk thriller» så blir det for tamt og langsomt.

Boken er bygget opp i fem deler der hver del er viet til hver av de fem personene. Der blir torturhistoriene fortalt, og også den gamle mannens søken etter hvor de fem befinner seg nå.
Jeg får stor sympati for den gamle mannen og minnene han bærer på ettersom historien blir fortalt, og jeg merker at jeg heier på han mens han er på sine hevntokt gjennom Europa.
Spenningen tar seg opp helt på slutten av boken, men det er for lite for sent til at jeg kan kalle dette en veldig vellykket spenningsroman. Hadde boken hatt et annet utgangspunkt enn at dette skulle være en thriller, så tror jeg boken hadde vært mye mer vellykket.

Reidar og Bjørn har også skrevet om De fems tegn, og jeg kan røpe at de er mer positive enn det jeg er.
 

Tittel: De fems tegn
Utgitt: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Psykologisk thriller (Ikke helt enig i sjangeren)
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 377
Terningkast: 4

 

Reklamer

Skumring av Arnaldur Indriðason

Arnaldur Indriðason er en islandsk forfatter som har gitt ut en tretten bøker på norsk, mange av dem handler om etterforskeren Erlendur Sveinsson. De to bøkene jeg har lest av ham derimot har handling fra 2. verdenskrig og har etterforsker Flòvent og militærpoliti Thorson som hovedpersoner. Jeg leste den første i serien Skuggasund, like etter at jeg startet bokbloggen, den omtalen kan du lese her.

Bøkene til Indriðason er oversatt til 40 forskjellige språk og har solgt mer enn 12 millioner eksemplarer.

 

En mann blir funnet drept i en leilighet i Reykjavik, skutt i ansiktet. Politiet går først ut ifra at det er mannen som bor i leiligheten som er funnet drept, men undersøkelser viser at dette er en helt annen mann. En mann fra fortiden til eieren av leiligheten. Felix Linden som mannen heter blir raskt hovedmistenkt for drapet og etterforsker Flòvent og Thorson fra militærpolitiet blir satt på saken. De følger hver sine spor, den ene prøver å nøste i den litt løsaktige ekskjæresten til offeret, mens den andre sjekker bakgrunnen til offeret og hva han har til felles med Felix Linden. Det er mye som ikke tåler dagens lys både i det ene og det andre sporet. Mens Felix Linden har kontakter i det nazistiske Tyskland, har ekskjæresten kontakter med både de britiske og amerikanske okkupasjonsmakten.

Litt lite spenning
Da jeg hadde lest Skuggasund i 2015, satt jeg igjen med en følelse av at boken med fordel kunne vært mer spennende. Det samme føler jeg i dag også. Til tross for at boken inneholder spionasje, kontraspionasje, utroskap, nazistenes forskning på forbrytermentalitet og drap, så syns jeg det går for sakte fremover. Det er mye snikk snakk og lite driv som gjør at det blir for lite spenning for min del. Som vanlig syns jeg det er veldig interessant å lese om 2. verdenskrig og tyskernes forskjellige prosjekter for å finne tilbake til den ariske rasen. Jeg visste for eksempel ikke at nazistene var spesielt opptatt av Island og at de trodde at islendingene var så nær målet med ren rase som mulig pga deres avstamming fra vikingene. Men til tross for en spennende tid, blir boken altfor lite spennende for min del.

Takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Tittel: Skumring
Orginaltittel: Þýska húsið
Først utgitt: 2015 (Island)
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Silje Beite Løken
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 317
Terningkast: 4

 

 

 

Anne Franks Dagbok

De aller fleste har hørt om Anne Frank. Dette er ei heller den første gangen jeg har lest hennes dagbok, jeg leste den for første gang da jeg gikk på ungdomsskolen, og nå, over 20 år senere var det på tide å lese den igjen.

 

Anne Frank ble født i Frankfurt 12. juni 1929. Til hennes tretten årsdag fikk hun en tom dagbok av faren sin. Det er i denne hun har skrevet ned dagboknotater fra tiden de var i dekning. Frank familien flyttet fra Tyskland til Nederland da Anne var fire år gammel. Det var ikke lenge etter Annes trettenårsdag at situasjonen for jøder i Nederland ble så ille at familien gikk i dekning sammen med en annen familie. De hadde medhjelpere utenfra slik at de fikk matleveranser mens de var i dekning. De fikk aldri mer være ute i frisk luft før de ble funnet av tyskvennlige soldater høsten 1944. Da ble de alle sammen deportert til forskjellige konsentrasjonsleire. Den eneste som overlevde var Otto Frank, Annes far. Det er han som etter fredstid sørget for at Annes dagbok ble utgitt, og han brukte resten av sitt liv på å forvalte arven etter Anne.

Dette er en ekstremt viktig bok, som jeg håper blir lest av alle fremtidens skoleelever. Den er helt unik i og med at det er førstehåndsskildringer fra en jødisk jente under andre verdenskrig. Det er en vond bok å lese fordi man vet hva utfallet ble til slutt, men samtidig så er det viktig å minne oss selv på hva som kan skje med verden dersom slike tanker som Nazi-Tyskland sto for får fotfeste igjen. Jeg hadde stort utbytte av boken da jeg leste den i 15-års alderen, men jeg syns den er enda sterkere nå som jeg har blitt voksen. Man har et helt annet perspektiv på livet, og er ikke like navlebeskuende når man har passert 30, som da man var tenåring.
Jeg skal ikke skrive så veldig mye mer om denne boken nå, men jeg tror jeg kunne skrevet en hel avhandling om dagboken og tiden den ble skrevet i. Men jeg håper at jeg med dette blogginnlegget kan minne folk på at de kanskje burde lese denne igjen, eller om de ikke har lest den, at de faktisk bør lese den nå.

 

 

 

Orginaltittel: Het Achterhuis
Norsk Forlag: Aschehoug
Sjanger: Selvbiografi
Først utgitt: 1947 i Nederland
Utgitt i Norge: 1952
Kilde: Biblioteket
Terningkast: 5
(Føles litt feil å kaste terning på denne boken, men gjør det likevel)

Det Ene Fra Det Andre av Philip Kerr

Orginaltittel: The One from The Other

Første gang utgitt i 2006, utgitt i Norge først i 2015 på Pegasus Forlag.

 

Philip Kerr er en britisk forfatter som har skrevet mer enn 15 kriminalromaner og flere barnebøker. Det Ene fra Det Andre er oppfølgeren til den svært populære Berlin Noir triologien. Triologien har blandt annet fått terningkast seks fra Berlinske Tidene.

Jeg har ikke lest noe av Philip Kerr tidligere, så dette ble et svært fornøyelig bekjentskap.

b0f2a351e4f00264037b393da77823009ebddcf81ffb9e1b5788621b

 

I etterkrigens Tyskland er det veldig kaotisk. Krigsforbrytere er på jakt etter nye identiteter og planlegger å flykte fra Tyskland. De allierte styrkene og en del jøder jakter på krigsforbryterne.

Den tidligere politimannen Bernhard Günther prøver å drive et hotell han har arvet, men det er lite turisme i Tyskland. Fattigdommen er stor, og de få som reiser, reiser ikke til Tyskland. Han bestemmer seg for å selge hotellet og heller starte opp som privatetterforsker. Da kan han i det minste bruke de erfaringene han har fra politiyrket.

En av de første klientene han får er en ung kvinne som leter etter ektemannen sin. Han var en krigsforbryter, men kvinnen har ikke hørt fra han siden 1946. Det hun ønsker fra Günther, er en bekreftelse på at han er død. Hun vil gjerne gifte seg igjen, men som katolikk er det kun mulig dersom ektemannen er død. Gjennom etterforskningen av denne mannen, kommer Günther opp en rekke farlige situasjoner. Det er vanskelig å skille venner fra fiender, og om folk er de dem utgir seg for å være.

 

For en bok

Jeg har brukt litt tid på å komme gjennom denne boken, men det er ikke fordi den er dårlig, langt ifra. Men det er en del sterke skildringer fra krigens dager, som kanskje ikke er klippet rett ut fra historiebøkene, men vi vet jo at lignende grusomheter har skjedd. Boken er også veldig annerledes enn det jeg pleier å lese, da det stort sett går i krim fra nåtiden. Men denne historiske krimen er noe av det beste jeg har lest i år.

Philip Kerr har et veldig godt språk, og selv om deler av boken har vært dyster, så har andre deler vært spekket med humor. Gullkornene har kommet som perler på en snor. Blandt annet:

Hun betraktet meg med et mistenksomt, hissig blikk, hvilket ikke var så lite frekt tatt i betraktning at hun lignet den bruden som Frankensteins monster ville latt stå igjen ved alteret.

Det er mye mørk humor og jeg digger det.

Jeg skriver ofte «anbefales til de som liker en god krim», men denne gangen endrer jeg det til:

Anbefales til alle som liker en god bok.

Tusen takk til Pegasus Forlag som har gitt lesereksemplar.

Andre som har skrevet om Det Ene fra Det Andre er Bokofilia

Huset på Stranden av Sarah Jio

Orginaltittel: The Bungalow

Første gang utgitt i 2011.

Denne utgaven er utgitt i 2015.

Sarah Jio er en amerikansk forfatterinne med flere bestselgere bak seg. Hun er bosatt i Seattle

Bildet fra cappelendamm.no
Bildet fra cappelendamm.no

der hun lever med sin mann og tre sønner. Bøkene hennes er oversatt til 17 språk.
Jeg har tidligere lest og anmeldt God Natt, June her på bloggen. Bøkene Frost i Mai og Morgengry er også oversatt til Norsk.

Anne begynner å bli gammel, hun er enke, og har vært det i flere år. Men en dag dukker det opp et brev. Et brev som får gamle minner til å flomme for Anne. Brevet er fra en dame på Bora-Bora, og damen mener hun har noe som tilhører Anne. Noe Anne mistet  da hun som ung var sykepleier og arbeidet på øya under andre verdenskrig.

Sommeren 1942 reiser Anne Calloway til Bora-Bora sammen med venninnen Kitty. De skal arbeide som sykepleiere for soldater som er såret i strid. Anne er forlovet med en kjekk økonom  fra hjembyen Seattle, men er usikker på følelsene sine for mannen hun skal gifte seg med. De utsetter derfor bryllupet et år slik at Anne får reist til Stillehavsøya. Kitty derimot er nettopp blitt dumpet av sin gifte elsker og er klar for eventyr på øya med flere tusen amerikanske soldater.

Livet på øya blir ikke det noen av dem kunne forestille seg på forhånd. Kitty opplever at heller ikke her oppfører alle menn seg som gentlemenn, mens Anne faller pladask for en soldat ved navn Westry. De oppdager en gammel og gjemt bungalow på stranden, og bungalowen blir deres hemmelige møtested.
Men en dag blir de vitne til en forbrytelse de aldri kommer til å glemme.

9788202408305

Det er Anne selv som forteller barnebarnet historien om hvordan hun hadde det i sin ungdom under krigen. Minner som blir vekket til live av et brev, men som til slutt endelig får komme frem i lyset, og kan bearbeides på en skikkelig måte sammen med barnebarnet.

I Huset på Stranden møter vi først og fremst den unge Anne Calloway, hun er i begynnelsen av 20 årene da hun bestemmer seg for å hjelpe til under andre verdenskrig og reiser til Bora-Bora sammen med sin mer frisinnede venninne Kitty. Mens Anne er veldig opptatt av moral og hvordan man oppfører seg sammen med menn, er Kitty en flørtende type som elsker oppmerksomhet.

Kjærlighetshistorien mellom Anne og Westry er hovedhistorien her, og den er vakker og vanskelig. Anne har tross alt en forlovede hjemme i Seattle som venter på henne. Men de klarer til slutt ikke motstå hverandre allikevel. Vi følger deres håp og drømmer om fremtiden i disse 10 månedene de er på den samme øya i Stillehavet.
Vi ser også hvordan Kitty har det på øya, men da sett gjennom øynene på Anne, vennskap settes på prøve og vi ser krigens herjinger, da gjennom å se i hvilken tilstand mennene kommer tilbake i etter å ha vært ute på oppdrag andre steder i Stillehavet.

Jeg syns Huset på Stranden er en rørende bok, og sjelevenner, kjærlighet, vennskap og tid som kanskje ikke leger alle sår, men klarer å skjule dem under overflaten ettersom tiden går.

Et blått sjal av Bly av Kjell Erling Bardal

Utgitt første gang i 2014. Boken jeg har lest er et anmeldereksemplar, tilsent fra forlaget.

Kjell Erik Bardal er fra Alstadhaug i Nordland. Et blått sjal av bly er hans første roman.

Erling har bodd mange år i Oslo, men i år er han på sommerferie i barndomshjemmet i 20150630_112208[1]Nordland. Sammen med broren Kasper går de inn i en sommer de aldri har sett maken til. En gruppe tyskere er på jakt etter noen figurer av rav som forsvant ned i havdypet da fangebåten Riegel ble bombet av britene under andre verdenskrig.

Rav er et meget verdifullt materiale, og tyskerne gjør hva som helst for å få tak i dette.

Et blått sjal av bly er en veldig annerledes krimbok. Antiheltene er med, som de bør, og handlingen er bygget opp på en veldig bra måte. Men det er språket i boken som skiller seg veldig fra andre bøker jeg har lest i det siste. Bardal skriver veldig lyrisk uten at det blir for dumt. Det er ikke all lyrisk beskrivelse som kan passe like godt i en krimroman, men Bardal klarer å balansere dette på en veldig fin måte. Jeg kan jo finne et sitat fra boken som beskriver hva jeg mener:

I skråningen mot veien bøyer langstilkede praktvalmuer seg mot bakken. Det er som de fryktsomt venter på de første vindkastene. De virker sårbare og skjøre som livet selv.

Boken runder av med en relativt eksplosiv finale, og selv om det kanskje ikke er veldig realistisk, så fungerer det veldig fint allikevel.
Jeg vil si at boken absolutt er verdt å lese!

Skuggasund av Arnaldur Indriðason

Første gang utgitt i 2013,

Første gang utgitt i Norge i 2015. Boken er et anmeldereksemplar, tilsendt fra forlaget.

Orginaltittel: Skuggasund

Den islandske forfatteren Arnaldur Indriðason har tidligere utgitt 11 romaner på norsk, men dette er den første boken jeg

Bildet fra cappelendamm.no
Bildet fra cappelendamm.no

har lest av han.

En gammel mann, tilsynelatende uten noe annet nettverk enn naboen, blir funnet kvalt i sin egen seng. Politiet er uten ledetråder, men den pensjonerte politimannen Konráð bestemmer seg for å undersøke saken nærmere. I leiligheten finner han tre avisutklipp fra 1944, om et drap på en ung kvinne.

Parallelt leser vi historien om politietterforsker Flóvent og Thorson som er i det amerikanske militærpolitiet. De etterforsker drapet på den ungen piken Rósamund som ble funnet kvalt ved nasjonalteateret i Reykjavik. Vi hører om drap, familiehemmeligheter, overtro, løgn og svik.

Jeg syns Indiðason skriver godt og bygger opp karakterene etterhvert, starten på boken er kanskje litt treg, men man kommer godt inn i begge de parallelle historiene.
Jeg syns det er spennende å lese om Island, og fremfor alt Reykjavik, under den andre verdenskrig. Det er en del av krigshistorien som jeg har lest og hørt veldig lite om tidligere.

20150616_193139[1]
Begge historiene virker autentiske, og jeg liker godt hvordan de ble fortalt, og til slutt ble flettet sammen.

Det jeg ikke er like fornøyd med er mangelen på spenning, det er en liten periode i boken jeg opplever spenning, men bortsett fra det, syns jeg det er lite spennende. Og det var relativt tidlig at jeg skjønte hvordan dette ville ende.

Boken er vel verdt å lese, men ikke hvis det man er på jakt etter intens spenning.