Ingen til bords av Lene Lauritsen Kjølner

Lene Lauritsen Kjølner debuterte i 2014 med den første boken om privatdetektiven Olivia Henriksen. For debutboken, Høyt henger de, fikk hun Maurits Hansen-prisen Nytt Blod. Jeg har ikke lest de to første bøkene hennes, men jeg leste bok nummer tre, Dakota Rød i fjor sommer. Omtalen av den boken kan du lese her.

Forlagets omtale:
Det lå et menneske i bunnen av reservoaret, men hakkespetten hadde mistet interessen for lenge siden – selv om mennesket også hadde et hode farget i rødt.

Da et lik dukker opp på  utendørsscenen til lokalteateret i Tønsberg blir privatetterforsker Olivia Henriksen som alltid svært nysgjerrig. Hun akter imidlertid  ikke å røre saken. Absolutt ikke. Tvert imot sverger hun på å holde seg unna for ikke å skape vansker for politikjæresten Torstein Krohn.
Heldigvis har hun nok annet å fokusere på – en fortvilet ektemann frykter at kona er utro, og Olivia tråkker med sedvanlig pågangsmot ut i spaningsarbeidet for å forsøke å finne den hemmelige elskeren. Raskt viser det seg dessverre at hennes sak har noen fellespunkter med drapssaken, og det blir etterhvert vanskelig å forklare Torstein hvorfor hun stadig blander seg inn i hans etterforskning.

Lettlest sommerbok:
Som nevnt så har jeg ikke lest de to første bøkene om Olivia Henriksen, de bøkene fikk hun mye ros for, men de to neste bøkene kanskje har fått en litt mer lunken mottakelse.
Det er ikke gnistrende forfatterskap vi snakker om her, men heller lett underholdning som alle kan like. Jeg har hatt en fin stund med Ingen til bords. Det er en perfekt bok til en lat sommerdag på standa eller i hagen.
Jeg er litt usikker på hva meningen med den hakkespetten er, det kommer ikke klart frem i boken. Enten så har jeg oversett hele poenget, eller så var det kanskje ikke noe poeng i det hele tatt? Isåfall, burde den kanskje vært utelatt?
Det står under her at boken har 299 sider.. det stemmer ikke helt. Det er mange blanke sider mellom her. Tipper det tilsammen er en per førtitre kapitler, så den er i realiteten en god del kortere. Ser denne tendensen i flere bøker, og skjønner ikke poenget. Er det for at boken skal virke lengre? Det er etter min mening bortkastet bruk av ressurser. Ha heller en mer naturlig overgang mellom kapitlene. Ingen vits i å ha opptill nesten to blanke sider mellom hvert kapitell. Nå avsporet jeg litt her. Har jo ikke så mye med boken å gjøre i seg, mer et spørsmål om forlagets bruk av papirressurser.
Over til boken igjen. Det er lett å like Olivia Henriksen og de andre karakterene i Ingen til bords. Og det hele er ganske så idyllisk med handling fra et sommerlig Tønsberg. Kjølner bygger opp handlingen godt, men det er ikke store overraskelser hverken i drapssaken eller utroskapssaken. Svarene sier seg litt for tidlig selv, så for meg er det ikke veldig spennende. Men som sagt en koselig sommerbok.

 

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Ingen til bords
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim (kose-krim)
Utgitt: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 299
Terningkast: 4

Forliset av Frode Granhus

Frode Granhus er en norsk forfatter som er nominert til både Riverton- og Bokhandlerprisen. Han debuterte med Hevneren i 2003, men slo ikke skikkelig gjennom før han utga Malstrømmen i 2010. Etter dette har han gitt ut tre andre bøker om Rino Carlsen før han i år er ute med Forliset. Dette er første gang jeg har lest noe av Granhus.

Forlagets omtale
De fleste holder seg innendørs i sprengkulda som har festet grepet om Lofoten, men det vakre lyset lokker en fotograf ut i isødet. På en av turene oppdager han en tønne som stikker opp av isen. En tønne med et makabert innhold.

Rino Carlsen får etterhvert mistanke om at tønnefunnet har sammenheng med et forlis som rystet det lille kystsamfunnet for flere år siden. Et forlis som krevde flere ofre.

På den isolerte institusjonen Tennholmen vokser spenningen for hver dag, og det kan virke som enkelte av beboerne vet mer om saken enn de vil innrømme.

Spennende bekjentskap

Jeg har hatt litt lesetørke den siste tiden, jeg har riktignok lest en bok til siden sist jeg blogget, men har ikke funnet riktig flyten i lesingen før i går igjen, så nå håper jeg det varer.

Det er ikke Forliset sin skyld at det har gått litt trått med meg i det siste, for boken har virkelig god flyt. Det er alltid spennende å lese forfattere som har fått mye skryt og oppmerksomhet for bøkene sine, og man selv ikke har fått lest noe av forfatteren enda. Men jeg kan si det slik at jeg ikke ble skuffet.
Granhus skriver så levende om naturen, kulden og folkene i det lille kystsamfunnet at man blir veldig revet med. Jeg vet ikke om det har sammenheng, men gjennom hele boken blir det beskrevet en sprengkulde uten like, og hva har jeg gjort i dag? Jo, jeg har frosset hele dagen.

Når det kommer til plottet, så er det ganske finurlig, men jeg skulle ønske at jeg ble mer overrasket mot slutten av boken. Jeg hadde forstått sammenhengen, minus en liten detalj, i ganske god tid før jeg lukket boken etter siste side. Jeg liker at man holder kortene til brystet nesten helt til siste side når jeg leser krim. Det syns jeg ikke Granhus fikset helt her. Så det kunne med fordel vært litt annerledes. Når det er sagt, så hadde jeg mange fine timer sammen med Rino Carlsen, som forøvrig virker som en skikkelig fin fyr.
Anbefaler gjerne boken videre, men husk å sett på deg ullsokker og ullgenser mens du leser.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Ta gjerne en titt innom noen andre bokbloggere dersom du vil lese flere omtaler av Forliset. Tine, Bjørn og Berit har også skrevet litt om boken.

 

Tittel: Forliset
Forlag: Vigmostad & Bjørke AS
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 314
Terningkast: 4

Sekten av Michael Katz Krefeld

Mikael Katz Krefeld er en dansk forfatter som er født og oppvokst i København, Han har skrevet manus til flere danske TV-suksesser. Han har solgt over 150 000 bøker i Danmark og er utgitt i 19 land.

 

Forlagets omtale:
Ravn får en tilsynelatende lettløst sak i fanget da han hyres inn av den velstående direktøren Ferdinand Mesmer for å finne hans forsvunne sønn Jakob. For ti år siden grunnla Jakob Mesmer den skandalerammede sekten «Guds utvalgte».

Så kommer det frem at Ferdinand Mesmer allerede har hatt en privat etterforsker på saken. Vedkommende ga opp arbeidet under mystiske omstendigheter. Ravn skjønner at denne saken dreier seg om noe langt mer enn en forsvunnet person.

Ravn klarer å lokalisere Jakob og hans siste disipler på et øde sted som er nærmere helvetet enn det paradiset Jakob har lovet menigheten. En fryktelig hemmelighet i Ferdinand og Jakobs felles fortid avdekkes. Den får katastrofale følger for alle som befinner seg i nærheten.

 

Forrykende slutt
Sekten begynner litt forsiktig, jeg syns det tar lang tid før handlingen tar seg opp, så han mister nok en del av de leserne som kun gir boken 50-100 sider før de eventuelt gir opp boken. Men med den avslutningen det er på denne boken, er det absolutt verdt å lese resten.
Boken har korte kapitler, så selv om handlingen ikke er så stor i begynnelsen av boken, så er det likevel et godt driv i teksten.
Sekten er bok nummer tre i serien om privatetterforskeren Thomas «Ravn» Ravnsholdt. Man får noe informasjon om livet til Ravn tidligere, blant annet om drapet på Ravns samboer tre år tidligere. Ellers er det lite vi blir kjent med karakterene. Det er stort sett Ravn og hunden Mølle som er sammen, men Ravn har også noen venner som dukker opp med jevne mellomrom. Disse blir som bipersoner å regne, men det virker som interessante karakterer om forfatteren velger å utvikle de litt mer.

Det tar nesten halve boken før handlingen tar seg opp og det blir litt spennende, det er i hovedgrunn det som gjør at Sekten ikke får høyere terningkast.
Sekten har et veldig spennende tema, det er ikke så ofte man hører om så ekstreme sekter som «Guds utvalgte» her i denne delen av verden, men historien viser jo at det skjer fra tid til annen, og da helst i USA. Men hvordan en person kan klare å hjernevaske så mange mennesker er for meg veldig skremmende og interessant.

Boken er absolutt verdt å lese, men jeg kunne ønsket meg litt mer spenning i begynnelsen slik at man fikk en mer iver etter å lese.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Orginaltittel: Sekten
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2015 (Danmark)
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 382
Terningkast: 4

Drapene i Hudviksvall – Løpegutten av Gabriella Ullberg Westin

Gabriella Ullberg Westin er en svenske forfatter som tidligere har skrevet boken Ensomme sjeler. Det var hennes første i serien om Drapene i Hudviksvall. Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsansvarlig i et av Sveriges største telekom selskaper. Westin er gift med en politimann og bor i dag i Stockholm. Dette er den første boken jeg leser av Westin.

 

Dagen etter studenten, blir tenåringsjenta Tindra funnet knivstukket og drept på et utsiktspunkt i Hudviksvall. Alle ledige politistyrker blir tilkalt til åstedet. Johan Rokka har blandede følelser for dette stedet. Det var nettopp her hans kjæreste forsvant fra for 22 år siden. Siden har ingen sett henne. Mye med saken minner om da Fanny forsvant, så han har vanskelig med å fokusere.
På jakten etter drapsmannen møter Rokka på personer fra fortiden som han gjerne skulle unngått.

 

lopegutten-gabriella-ullberg-westin

 

Uorginalt plott

Denne boken har jeg på følelsen av at jeg har lest før.. i en bedre utgave. Det er mye å sette fingeren på i denne boken.
Plottet i seg er så uorginalt, virker som forfatteren har tatt deler av forskjellige bøker og satt de sammen til en.
Jeg er ikke en stor fan av grove sex-scener i krimbøker. Vil jeg lese erotikk, så leser jeg heller 50 shades eller lignende. Hvis det er viktig for handlingen at karakterene har sex, så er det mange andre måter å skrive om det på uten å bruke så grove skildringer.
Det sies at det er en drapsetterforskning. men jeg har aldri lest en krimbok der drapsetterforskerne driver med så lite etterforskning. I tillegg til dette, så har de en sjef som er med opptatt av sjekke-apper på telefonen sin enn å høre på sine ansatte. Veldig lite troverdig etter min mening. Hun er særdeles irriterende. Resten av karakterene i boken, er flate og livløse. Man blir ikke kjent med de på en måte at man bryr seg om hva som skjer med de.

Denne boken ga meg veldig lite, men den er kanskje bedre å lese for noen som ikke har lest så mye krim før? Men jeg ville nok anbefale å lese noe annet. Det fins så mye krim av en mye høyere kvalitet enn dette her.  Jeg leste dog ut hele boken, mest fordi jeg er verdens mest nysgjerrige menneske, så jeg måtte se hva som skjedde. Jeg hadde rett i mine antagelser om hva som skjedde med Fanny. Hvem som sto bak drapet på Tindra klarte jeg også å gjette, men jeg var ikke helt på nett med motivet.

Takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Orginaltittel: Springpojken
Norsk Forlag: Vigmostad og Bjørke/Harper Collins Nordic
Utgitt første gang: 2016 (Sverige)
Utgitt i Norge: 02.02.2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 368
Terningkast: 2