En siste løgn – Mary Kubica

Mary Kubika er en amerikansk forfatter som hadde stor suksess med debutromanen sin, Good girl. Hun er nå ute med sin fjerde roman, denne også en psykologisk thriller. Kubica bor sammen med familien sin i Chicago.

Forlagets omtale:
Claras liv faller sammen da mannen dør i en bilulykke. Datteren Maisie overlevde. Hun kom faktisk fra det uten skader. Først tror alle at det var en ulykke, men da Maisie får kraftige mareritt, begynner Clara å lure på hva som egentlig skjedde. Nedbrutt av sorg og besatt av tanken på at dette ikke var en ulykke, bestemmer Clara seg for å avdekke sannheten. Finnes det noen som ønsket Nick død?

Leseren følger en historie som veksler mellom Clara i nåtid og Nick i månedene før han døde. Spenningsmesteren Mary Kubica utforsker de mørkeste sidene av et sinn pint av sorg, og viser leserne hvorfor visse hemmeligheter ikke bør se dagens lys.

Mye uklart
Jeg har ikke lest noe av Kubica tidligere, så jeg hadde ikke noen forventninger til denne boken i det hele tatt. Men jeg må si at jeg ikke er overbevist. Jeg syns hele historien er ganske tynn. Jeg skal jo gjerne ikke avsløre handlingen i boken, så det blir litt vanskelig for meg å forklare hvorfor jeg syns den er tynn uten å røpe for mye.
Boken er til tider litt spennende, for man vil gjerne vite hva som skjer. Sympatien med Clara, enken, går i bølgedaler. Til tider syns jeg veldig synd på henne, det er nok kjempetøft å miste mannen sin, og i tillegg når det bare er dager siden hun fødte en baby. Men det er nettopp noe av det som gjør at man mister sympatien for henne i blant er hennes vanskjødsel av ungene oppe i alt dette. Både babyen og fireåringen går for lut og kaldt vann i ukesvis. De blir satt igjen i bilen i tide og utide, dette midt på sommeren, og det er vist veldig varmt. Jeg skjønner at hun er lei seg, men midt oppe i sorgen burde hun også hatt sterkere morsinstinkt.
Slutten på boken er bare delvis oppklarende, det er flere av tingene som har fått stor plass i boka som ikke får en skikkelig avslutning. Men til tross for alt dette, så er det noe som får meg til å lese videre, jeg vil vite hva som har skjedd. Men jeg er redd det ikke blir en topp anbefaling fra meg denne gangen.

Tittel: En siste løgn
Orginaltittel: Every last lie
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Oversatt av: Mona Berge
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 346
Terningkast: 4

 

Reklamer

En sang for de døde av Stuart MacBride

Stuart MacBride er en skotsk forfatter. Han ble født i Dunbarton og bor i dag i nordøstre Skottland sammen med sin kone. En sang for de døde er den andre boken i serien om Ash Henderson. Den første ble utgitt på norsk i 2015. En sang for de døde er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Forlagets omtale:
Det har gått åtte år siden en brutal drapsmann skremte opp hele befolkningen i Oldcastle. Fire kvinner ble kidnappet, lemlestet og etterlatt for å dø – alle med magene oppskåret og sydd igjen med plastdokker inni. Senere, uten noen forklaring, stoppet drapene brått.

Kriminaletterforsker Ash Henderson ledet etterforskningen den gangen. I løpet av årene som har gått, har familien hans blitt splittet, karrieren har falt i grus og en av  byens mest hensynsløse forbrytere har sørget for at han trolig må tilbringe resten av livet i fengsel, Men da enda en kvinne blir funnet med en fokke i magen får Ash endelig en sjanse til å bli fri igjen. En sjanse til å ta hevn.

Helt orginal krim
Jeg syns det er ganske vanskelig å komme inn i denne boka. Dialogene er rotete og det er mange karakterer å holde styr på, så jeg bruker relativt mye tid på å lese avsnitt om igjen fordi jeg ikke forsto sammenhengen eller at jeg ble usikker på hvem de forskjellige karakterene var. Da blir det lite flyt i historien og tungvint å lese. Dette kom seg litt etterhvert, men syns fortsatt det kunne vært mer flyt. Mulig det hadde vært noe bedre om jeg hadde lest den første boken i serien først, men personlig syns jeg ikke at man skulle måtte lese foregående bøker for å ha glede av en bok. Det er mange andre forfattere som mestrer det på en mye bedre måte. Jeg har ikke tall på hvor mange krimserier jeg har begynt midt i. Det er mange, og mange flere enn de jeg har lest fra begynnelsen.
Bortsett fra det syns jeg En sang for de døde er en helt grei krimbok. Det er mye grusomheter her, men det er jeg vant med og ikke noe jeg plages med, men det er ikke de store overraskelsene her heller. Når man leser såpass mye krim som meg, så skal det litt til for å overraske meg, og det klarer ikke Stuart MacBride heller. Avsløringen var ikke sjokkerende, jeg hadde faktisk tenkt tanken lenge før det ble avslørt, men helt sikker var jeg ikke.

Jeg håper MecBride rydder litt opp i dialogen og snører handlingen litt tettere sammen slik at det blir mer flyt og fart i handlingen til neste bok. Da kan det hende jeg får lyst til å lese den også.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: A song for the dying
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Sjanger: Krim
Først utgitt: Storbritannia 2014
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 479
Terningkast: 3

 

Drapene i Hudviksvall – Løpegutten av Gabriella Ullberg Westin

Gabriella Ullberg Westin er en svenske forfatter som tidligere har skrevet boken Ensomme sjeler. Det var hennes første i serien om Drapene i Hudviksvall. Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsansvarlig i et av Sveriges største telekom selskaper. Westin er gift med en politimann og bor i dag i Stockholm. Dette er den første boken jeg leser av Westin.

 

Dagen etter studenten, blir tenåringsjenta Tindra funnet knivstukket og drept på et utsiktspunkt i Hudviksvall. Alle ledige politistyrker blir tilkalt til åstedet. Johan Rokka har blandede følelser for dette stedet. Det var nettopp her hans kjæreste forsvant fra for 22 år siden. Siden har ingen sett henne. Mye med saken minner om da Fanny forsvant, så han har vanskelig med å fokusere.
På jakten etter drapsmannen møter Rokka på personer fra fortiden som han gjerne skulle unngått.

 

lopegutten-gabriella-ullberg-westin

 

Uorginalt plott

Denne boken har jeg på følelsen av at jeg har lest før.. i en bedre utgave. Det er mye å sette fingeren på i denne boken.
Plottet i seg er så uorginalt, virker som forfatteren har tatt deler av forskjellige bøker og satt de sammen til en.
Jeg er ikke en stor fan av grove sex-scener i krimbøker. Vil jeg lese erotikk, så leser jeg heller 50 shades eller lignende. Hvis det er viktig for handlingen at karakterene har sex, så er det mange andre måter å skrive om det på uten å bruke så grove skildringer.
Det sies at det er en drapsetterforskning. men jeg har aldri lest en krimbok der drapsetterforskerne driver med så lite etterforskning. I tillegg til dette, så har de en sjef som er med opptatt av sjekke-apper på telefonen sin enn å høre på sine ansatte. Veldig lite troverdig etter min mening. Hun er særdeles irriterende. Resten av karakterene i boken, er flate og livløse. Man blir ikke kjent med de på en måte at man bryr seg om hva som skjer med de.

Denne boken ga meg veldig lite, men den er kanskje bedre å lese for noen som ikke har lest så mye krim før? Men jeg ville nok anbefale å lese noe annet. Det fins så mye krim av en mye høyere kvalitet enn dette her.  Jeg leste dog ut hele boken, mest fordi jeg er verdens mest nysgjerrige menneske, så jeg måtte se hva som skjedde. Jeg hadde rett i mine antagelser om hva som skjedde med Fanny. Hvem som sto bak drapet på Tindra klarte jeg også å gjette, men jeg var ikke helt på nett med motivet.

Takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Orginaltittel: Springpojken
Norsk Forlag: Vigmostad og Bjørke/Harper Collins Nordic
Utgitt første gang: 2016 (Sverige)
Utgitt i Norge: 02.02.2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 368
Terningkast: 2