Ingen til bords av Lene Lauritsen Kjølner

Lene Lauritsen Kjølner debuterte i 2014 med den første boken om privatdetektiven Olivia Henriksen. For debutboken, Høyt henger de, fikk hun Maurits Hansen-prisen Nytt Blod. Jeg har ikke lest de to første bøkene hennes, men jeg leste bok nummer tre, Dakota Rød i fjor sommer. Omtalen av den boken kan du lese her.

Forlagets omtale:
Det lå et menneske i bunnen av reservoaret, men hakkespetten hadde mistet interessen for lenge siden – selv om mennesket også hadde et hode farget i rødt.

Da et lik dukker opp på  utendørsscenen til lokalteateret i Tønsberg blir privatetterforsker Olivia Henriksen som alltid svært nysgjerrig. Hun akter imidlertid  ikke å røre saken. Absolutt ikke. Tvert imot sverger hun på å holde seg unna for ikke å skape vansker for politikjæresten Torstein Krohn.
Heldigvis har hun nok annet å fokusere på – en fortvilet ektemann frykter at kona er utro, og Olivia tråkker med sedvanlig pågangsmot ut i spaningsarbeidet for å forsøke å finne den hemmelige elskeren. Raskt viser det seg dessverre at hennes sak har noen fellespunkter med drapssaken, og det blir etterhvert vanskelig å forklare Torstein hvorfor hun stadig blander seg inn i hans etterforskning.

Lettlest sommerbok:
Som nevnt så har jeg ikke lest de to første bøkene om Olivia Henriksen, de bøkene fikk hun mye ros for, men de to neste bøkene kanskje har fått en litt mer lunken mottakelse.
Det er ikke gnistrende forfatterskap vi snakker om her, men heller lett underholdning som alle kan like. Jeg har hatt en fin stund med Ingen til bords. Det er en perfekt bok til en lat sommerdag på standa eller i hagen.
Jeg er litt usikker på hva meningen med den hakkespetten er, det kommer ikke klart frem i boken. Enten så har jeg oversett hele poenget, eller så var det kanskje ikke noe poeng i det hele tatt? Isåfall, burde den kanskje vært utelatt?
Det står under her at boken har 299 sider.. det stemmer ikke helt. Det er mange blanke sider mellom her. Tipper det tilsammen er en per førtitre kapitler, så den er i realiteten en god del kortere. Ser denne tendensen i flere bøker, og skjønner ikke poenget. Er det for at boken skal virke lengre? Det er etter min mening bortkastet bruk av ressurser. Ha heller en mer naturlig overgang mellom kapitlene. Ingen vits i å ha opptill nesten to blanke sider mellom hvert kapitell. Nå avsporet jeg litt her. Har jo ikke så mye med boken å gjøre i seg, mer et spørsmål om forlagets bruk av papirressurser.
Over til boken igjen. Det er lett å like Olivia Henriksen og de andre karakterene i Ingen til bords. Og det hele er ganske så idyllisk med handling fra et sommerlig Tønsberg. Kjølner bygger opp handlingen godt, men det er ikke store overraskelser hverken i drapssaken eller utroskapssaken. Svarene sier seg litt for tidlig selv, så for meg er det ikke veldig spennende. Men som sagt en koselig sommerbok.

 

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Ingen til bords
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim (kose-krim)
Utgitt: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 299
Terningkast: 4

Reklame

Dakota Rød av Lene Lauritsen Kjølner

Utgitt på Vigmostad & Bjørke i mai 2016.

 

Bilde fra vg.no

Lene Lauritsen Kjølner kommer fra Tønsberg, og med Dakota Rød har hun utgitt sin tredje krimroman. Hun har tidligere gitt ut Høyt Henger De (2014) og Hvorfor Spurte De Ikke Evensen? (2015) Alle hennes tre utgitte bøker handler om privatdetektiven Olivia Henriksen. Dakota Rød er mitt første møte  med forfatteren.

 

Olivia skal straks reise hjem fra ferie i Sør-Frankrike da hun blir tipset om en sak som har skjedd hjemme. Byggmester Birger Bergersen ble funnet drept med en spikerpistol da flyet han var med i landet på flyplassen. Bergersen hadde vært med på en tur sammen med andre byggmestre og håndverkere da drapet skjedde. Politiet etterforsket selvsagt saken, men det er ikke alle som stoler på at politiet skal klare å løse saken. Derfor får Olivia i oppdrag i å finne ut hvem som kan ha motiv til å ta livet av Bergersen. Hun finner raskt ut at Bergersen var en mann mange hadde et torn i siden til, så løse dette, er ikke lett. Når det da heller ikke, overraskende nok, ikke er noen som har sett eller hørt noe, kan det i teorien være hvem som helst som var ombord i flyet på dette tidspunktet.

 

Lett sommerunderholdning.

Jeg har som nevnt over, ikke lest noe av Lene Lauritsen Kjølner tidligere, så jeg hadde ingen forventninger om hva jeg skulle vente meg. Men jeg har jo fått med meg at det er mange som liker bøkene hennes.
Olivia Henriksen er en fargerik og artig dame, og jeg kjenner at jeg liker henne. Men jeg syns forsåvidt at mordgåten kommer litt i bakgrunn fordi det skjer så mye annet i livet hennes. Det er mye fokus på huskjøp og kjærester, og det er forsåvidt greit det, men jeg kunne gjerne sett at mordgåten var i fokus og at alle de andre tingene kom mer i bakgrunnen. Mulig det er fordi Kjølner har klart å lage et så levende persongalleri av både Olivia og folkene rundt henne, at man blir mer interessert i det selv også? Jeg er jo mest vant til mer hardbarket krim enn dette her. Det  blir enda mer rosenrødt enn Viveca Stens Sandham-bøker. Men for all del, jeg ble underholdt, men særlig spennende var det ikke.

 

 

Andre bokbloggere som har blogget om denne utgivelsen er: Beathes Bokhjerte , I Bokhylla og Med Bok og Paljett.

 

 

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: https://www.facebook.com/mineboker/?ref=aymt_homepage_panel

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80