Bortenfor stjernene – Lori Nelson Spielman

Lori Nelson Spielman er en amerikansk forfatter som hadde stor suksess med debutromanen sin, En liste for livet. Boken er oversatt til et trettitalls språk, og har ligget på bestselger lister i flere land. Bortenfor stjernene er mitt første bekjentskap med hennes bøker.

Sammendrag:
Alenemoren Erika lever akkurat det livet hun drømmer om, hun jobber i et velrenomert eiendomsselskap i New York, døtrene hennes trives på college, og hun jobber målbevisst mot drømmen om å bli en av New Yorks topp femti meglere.
Den dagen døtrene skal tilbake til college etter ferien, skal egentlig Erika kjøre dem, men en viktig kunde får henne til å prioritere annerledes. Hun får døtrene til å ta toget istedet. Det skjer en togulykke, der den ene datteren omkommer. Erika sliter med skyldfølelse og begraver seg i arbeidet, samtidig som hun skyver den andre datteren fra seg.
Erika begynner å få mystiske e-poster, med sitater hentet fra sitatboken hun ga til døtrene. Sitater som  er hentet fra Erikas mor og bestemor. Kan det være at Kristen er i live likevel? Hvem andre kan det være som sender disse sitatene til henne? Erika begynner å lete etter datteren, men er hun forberedt på det hun vil finne?

Grei underholdning
Bortenfor stjernene er en søt bok om sorg, og det å finne seg selv etter omrystende hendelser. Boken er lettlest, og kan minne litt om Sarah Jios bøker, så den er absolutt verdt å få med seg om du liker bøkene hennes. Boken er som sagt lettlest, men den mangler etter min mening dybde. Jeg blir ikke berørt av historien på et dypere plan, som jeg hadde håpet jeg ville bli. Det er grei underholdning, men ikke så mye mer enn det. Men noen ganger er det nok også, at man bare koser seg med en bok mens man leser den. En slik bok er dette. Lettlest, søt, men noe grunn historie, men grei underholdning.

 

Tittel: Bortenfor stjernene
Orginal tittel: Quote Me
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Kaja Rindal Bakkejord
Sjanger: Roman
Kilde: Forhåndseksemplar
Format: Pocket
Antall sider: 334
Terningkast: 4

Reklame

Svartstilla – Susanne Skogstad

Susanne Skogstad vokste opp i Eid i Nordfjord, men bor nå i Oslo. Hun går på manuslinja på Westerdals. Svartstilla er hennes debutroman.

Omtale fra forlaget:
I SVARTSTILLA har den unge forfattaren valt den gamle kvinna sitt perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og lengsel etter å høyre til. Gjennom hennar sorg får lesaren innblikk i ei sterk forteljing om den stilla som oppstår når eit liv brått tek slutt.
Skarpt og presist teiknar forfattaren opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan krevje.
Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, som tek opp store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva han kostar.

Noe av det såreste jeg har lest.
Boka handler som nevnt om en kvinne som sitter fast i sorgen etter at mannen hun har levd store deler av livet sitt med. Hvordan en ung kvinne, godt under tretti år klarer å skrive så troverdig om en slik fase av livet er meg en stor gåte. Tårene trillet for denne stakkars gamle damen flere ganger. Det var så sårt, og så ekte at det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Nydelig, vondt og sårt på en gang. Jeg har aldri lest noe lignende. Og jeg har nesten ikke ord til å beskrive følelsene jeg sitter igjen med etter å ha lest boka.
Dette er en debutroman, tenk å skrive som dette i den aller første boken hun har gitt ut. Fortsetter Susanne Skogstad på denne måten, vil hun bli en stor, norsk forfatter. Jeg gleder meg ihvertfall veldig til å se hva som kommer etter denne sterke debutromanen.
Boken anbefales på det varmeste.

Andre bloggere som har skrevet om Svartstilla: Tine, Beathe, Eli og Elise Cathrin.

Tittel:  Svartstilla
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Gloria Forlag
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 155
Terningkast: 6

En siste løgn – Mary Kubica

Mary Kubika er en amerikansk forfatter som hadde stor suksess med debutromanen sin, Good girl. Hun er nå ute med sin fjerde roman, denne også en psykologisk thriller. Kubica bor sammen med familien sin i Chicago.

Forlagets omtale:
Claras liv faller sammen da mannen dør i en bilulykke. Datteren Maisie overlevde. Hun kom faktisk fra det uten skader. Først tror alle at det var en ulykke, men da Maisie får kraftige mareritt, begynner Clara å lure på hva som egentlig skjedde. Nedbrutt av sorg og besatt av tanken på at dette ikke var en ulykke, bestemmer Clara seg for å avdekke sannheten. Finnes det noen som ønsket Nick død?

Leseren følger en historie som veksler mellom Clara i nåtid og Nick i månedene før han døde. Spenningsmesteren Mary Kubica utforsker de mørkeste sidene av et sinn pint av sorg, og viser leserne hvorfor visse hemmeligheter ikke bør se dagens lys.

Mye uklart
Jeg har ikke lest noe av Kubica tidligere, så jeg hadde ikke noen forventninger til denne boken i det hele tatt. Men jeg må si at jeg ikke er overbevist. Jeg syns hele historien er ganske tynn. Jeg skal jo gjerne ikke avsløre handlingen i boken, så det blir litt vanskelig for meg å forklare hvorfor jeg syns den er tynn uten å røpe for mye.
Boken er til tider litt spennende, for man vil gjerne vite hva som skjer. Sympatien med Clara, enken, går i bølgedaler. Til tider syns jeg veldig synd på henne, det er nok kjempetøft å miste mannen sin, og i tillegg når det bare er dager siden hun fødte en baby. Men det er nettopp noe av det som gjør at man mister sympatien for henne i blant er hennes vanskjødsel av ungene oppe i alt dette. Både babyen og fireåringen går for lut og kaldt vann i ukesvis. De blir satt igjen i bilen i tide og utide, dette midt på sommeren, og det er vist veldig varmt. Jeg skjønner at hun er lei seg, men midt oppe i sorgen burde hun også hatt sterkere morsinstinkt.
Slutten på boken er bare delvis oppklarende, det er flere av tingene som har fått stor plass i boka som ikke får en skikkelig avslutning. Men til tross for alt dette, så er det noe som får meg til å lese videre, jeg vil vite hva som har skjedd. Men jeg er redd det ikke blir en topp anbefaling fra meg denne gangen.

Tittel: En siste løgn
Orginaltittel: Every last lie
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Oversatt av: Mona Berge
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 346
Terningkast: 4

 

Ren poesi – diverse forfattere

Ren Poesi er en instagramkonto som deler dikt fra kjente og ukjente diktere, utgitte og uutgitte dikt. I boken Ren Poesi får vi 108 dikt, skrevet av 69 ulike poeter. Det er dikt som er både vakre, triste, kloke og morsomme.

 

Det begynner å bli en stund siden jeg begynte å følge @renpoesi på Instagram. Der eieren av kontoen jevnlig deler dikt av forskjellige poeter. Derfor er det mange av diktene jeg har lest fra før, men jeg tenker at gode eller fine dikt gjerne kan leses mer enn en gang.
At noen klarer å romme så mye i så få ord som noen av disse poetene gjør er for meg helt utrolig. Mange av diktene er så vakre at de treffer meg i hjertet, andre er så såre at jeg får vondt i magen.
Jeg har alltid tenkt at poesi var noe høytsvevende som ikke snakket til meg i det hele tatt. At dikt var noe som måtte tolkes for å forstå det, at det du leste betydde noe helt annet enn det som var skrevet. I Ren Poesi føler jeg ingenting av det, mulig noen av diktene egentlig betyr noe annet, noe mer enn det som står skrevet, men de aller fleste er rett frem og tydelige i sin betydning.
Jeg tror at den diktanalysen man hadde på skolen har ødelagt mer enn den har hjulpet folk flest til å sette pris på dikt. Ren Poesi kan endre folks oppfatning av hva dikt kan gi dem.
Jeg har ihvertfall hatt fine stunder hvor jeg har lest i diktsamlingen og jeg er sikker på at jeg kommer til å lese de andre bøkene i serien.

Tittel: Ren Poesi
Utgitt: 2015
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 128
Terningkast: 5

En mann alene av Christopher Isherwood

Gitt ut i Norge på Bokvennen i 2014.

Orginaltittel: A single man

Utgitt for første gang i 1964.

 

Christopher Isherwood ble født i England i 1904, men bodde mange år både i Tyskland og USA, da han døde i 1986, bodde han i California. Han debuterte som forfatter i 1928 med romanen All the Conspirators, og utga senere mange romaner, tre selvbiografiske bøker i tillegg til en rekke noveller, dikt, skuespill og oversettelser. Isherwood er kanskje mest kjent på grunn av musikalen og filmen Cabaret der handlingen er inspirert av to av hans bøker.
Boken A single man ble filmatisert i 2009 med Colin Firth i hovedrollen.

 

Fra baksiden av boken:

USA, 1962. Universitetsproffesor George Falconer er en homofil, middelaldrende engelskmann som underviser i litteratur på et universitet i Sør-California. det er omtrent ett år siden samboeren hans, Jim, omkom i en trafikkulykke. George er i dyp sorg og kjemper seg gjennom hverdagen. Gjennom møter med andre mennesker, som venninnen Charlotte og studenten Kenny, begynner han likevel å tro at det er mulig å leve videre. Men hva om dette er den siste dagen i Georges liv?

Isherwood er kjent for å beskrive tidsånden med skarpt blikk og penn. I En mann alene befinner vi oss i overgangstid: den kommende borgerrettskampen, det sosiale opprøret, kvinnefrigjøringen og den seksuelle revolusjonene ligger enda i kim, men Isherwood foregriper minoritetsgruppenes kommende krav om like rettigheter og utviklingen som skal finne sted utover 1960- og 70-tallet. Han avslører slående moderne holdninger og en humanistisk betinget livsanskuelse.

Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg fra tid til annen leser annet enn krim, dette er en av de anledningene. Jeg var så heldig å vinne en konkurranse på Instagramprofilen til @SolumBokvennen før jul, og noen dager etter, dukket En mann alene opp i postkassen min.

En mann alene er en helt annerledes bok enn det jeg normalt leser. Det skjer ikke så mye. Men nå skal jeg tenke på at boken er skrevet for mer enn 50 år siden. Boken handler litt om homokamp, mer om sorg og enda mer om overlevelse. Som beskrevet på baksiden av boken, så er George en veldig ensom mann som sliter med å komme seg gjennom dagene etter at samboeren Jim døde nesten et år tidligere.
Nå levde ikke jeg på 60-tallet, men jeg føler veldig at Isherwood beskriver tiden på en korrekt måte. Veldig uvant for meg, et barn av 80-tallet, å lese ordet «neger» flere ganger. I disse dager er jo det helt uhørt å bruke det ordet, men på 60-tallet var jo det helt normalt. Og også det at han ikke kan leve ut sin sorg i det offentlige, da Jim og han selv ikke var et offisielt par. Hadde det kommet ut at George var homofil, ville han trolig ha mistet både jobben og sitt eget rykte.
Jeg likte boken om George veldig godt, man blir godt kjent med 60-tallet og den totalt annerledes verden man levde i da. Tenk så mye enklere det er når man kan være den man er helt åpent, og særlig få sørge over de som ikke er her mer uten å måtte skjule hvilken relasjon man hadde til vedkommede.

 

Tulleruska har også skrevet om En mann alene, det innlegget kan du lese her.

 

Et helt halvt år av Jojo Moyes

Utgitt på Bastionen forlag i 2013.

Orginaltittel: Me Before You

 

Jojo Moyes er en britisk forfatter som er utdannet journalist og har arbeidet for både Sunday Morning Post og The Independent.

I 2002 debuterte hun som forfatter med romanen Sheltering Rain, og har siden jobbet fulltid som forfatter og har skrevet over ti romaner. Hun har vært utgitt i flere land og oversatt til flere språk, men det var først da hun ga ut Me Before You (Et helt halvt år) som hun ble en verdenskjent forfatter. Hun har siden utgitt enda noen bestselgere som Den ene + en og Etter deg.

 

 

Louisa Clark er fornøyd med livet hun lever i den lille byen hun bor i sammen med foreldrene, bestefaren, søsteren og nevøen sin. Hun trive godt med jobben hun har på den lokale kafèen og hun er ganske fornøyd med kjæresten gjennom syv år, Patrick, selv om hun nok ikke elsker han så høyt som hun burde. Men så mister Louisa jobben på kafèen, eieren har bestemt seg for å legge ned driften. På arbeidsformidlingen er det få jobber å velge i, men hun forsøker flere av dem uten å lykkes. Men så blir det utlyst en stilling som personlig assistent til en ryggmargskadet mann. Med sin ukuelige optismisme og gode humør, blir Louisa ansatt for et halvt år.

Mannen Louisa skal være assistent for er 35 årige Will Traynor, en mann som virkelig levde livet til det fulle helt til han ble påkjørt av en motorsykkel for to år siden. Will har et forferdelig humør og gjør livet vanskelig for Louisa.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

Jeg er sikker på at jeg er en av de siste kvinnene i Norge til å lese Et helt halvt år, så slik sett, så er det kanskje ikke så mye vits i å skrive denne anmeldelsen. Men jeg velger å skrive litt om boken likevel. Jeg så filmen da den gikk på kino, så selve storyen hadde jeg jo sett fra før, men jeg likte filmen så godt at jeg ville lese boken også. Det har bare vært så mange andre bøker jeg skulle ha lest først. Den leselisten er jeg forsåvidt ikke ferdig med, og det blir jeg vel aldri heller når jeg tenker meg om.

Boken blir jo ikke så spennende når man vet utfallet, og jeg må si at jeg syns de som lagde filmen har vært veldig tro mot boken. Ofte klarer jo ikke filmen å fange essensen i boken den er basert på, men det syns jeg her.
Jeg syns Jojo Moyes skriver veldig godt, hun klarer å beskrive personene på en slik måte at man føler man blir kjent med de. Man blir berørt av det de går igjennom og humoren er herlig sarkastisk. Jeg kjenner det er vanskelig å anmelde boken når jeg også har sett filmen, men jeg likte de godt begge to, og jeg skjønner veldig godt hvorfor denne boken har blitt så populær.

Så om det skulle være noen igjen i dette landet, eller om det er noen fra andre land som leser bloggen, som ikke har lest denne boken, så anbefaler jeg den på det varmeste. Uansett om du har sett filmen eller ikke. Når sant skal sies, så fikk jeg veldig lyst til å se filmen igjen nå snart.

 

Tusen takk til naboen for lånet av boken 🙂