Ingen til bords av Lene Lauritsen Kjølner

Lene Lauritsen Kjølner debuterte i 2014 med den første boken om privatdetektiven Olivia Henriksen. For debutboken, Høyt henger de, fikk hun Maurits Hansen-prisen Nytt Blod. Jeg har ikke lest de to første bøkene hennes, men jeg leste bok nummer tre, Dakota Rød i fjor sommer. Omtalen av den boken kan du lese her.

Forlagets omtale:
Det lå et menneske i bunnen av reservoaret, men hakkespetten hadde mistet interessen for lenge siden – selv om mennesket også hadde et hode farget i rødt.

Da et lik dukker opp på  utendørsscenen til lokalteateret i Tønsberg blir privatetterforsker Olivia Henriksen som alltid svært nysgjerrig. Hun akter imidlertid  ikke å røre saken. Absolutt ikke. Tvert imot sverger hun på å holde seg unna for ikke å skape vansker for politikjæresten Torstein Krohn.
Heldigvis har hun nok annet å fokusere på – en fortvilet ektemann frykter at kona er utro, og Olivia tråkker med sedvanlig pågangsmot ut i spaningsarbeidet for å forsøke å finne den hemmelige elskeren. Raskt viser det seg dessverre at hennes sak har noen fellespunkter med drapssaken, og det blir etterhvert vanskelig å forklare Torstein hvorfor hun stadig blander seg inn i hans etterforskning.

Lettlest sommerbok:
Som nevnt så har jeg ikke lest de to første bøkene om Olivia Henriksen, de bøkene fikk hun mye ros for, men de to neste bøkene kanskje har fått en litt mer lunken mottakelse.
Det er ikke gnistrende forfatterskap vi snakker om her, men heller lett underholdning som alle kan like. Jeg har hatt en fin stund med Ingen til bords. Det er en perfekt bok til en lat sommerdag på standa eller i hagen.
Jeg er litt usikker på hva meningen med den hakkespetten er, det kommer ikke klart frem i boken. Enten så har jeg oversett hele poenget, eller så var det kanskje ikke noe poeng i det hele tatt? Isåfall, burde den kanskje vært utelatt?
Det står under her at boken har 299 sider.. det stemmer ikke helt. Det er mange blanke sider mellom her. Tipper det tilsammen er en per førtitre kapitler, så den er i realiteten en god del kortere. Ser denne tendensen i flere bøker, og skjønner ikke poenget. Er det for at boken skal virke lengre? Det er etter min mening bortkastet bruk av ressurser. Ha heller en mer naturlig overgang mellom kapitlene. Ingen vits i å ha opptill nesten to blanke sider mellom hvert kapitell. Nå avsporet jeg litt her. Har jo ikke så mye med boken å gjøre i seg, mer et spørsmål om forlagets bruk av papirressurser.
Over til boken igjen. Det er lett å like Olivia Henriksen og de andre karakterene i Ingen til bords. Og det hele er ganske så idyllisk med handling fra et sommerlig Tønsberg. Kjølner bygger opp handlingen godt, men det er ikke store overraskelser hverken i drapssaken eller utroskapssaken. Svarene sier seg litt for tidlig selv, så for meg er det ikke veldig spennende. Men som sagt en koselig sommerbok.

 

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Ingen til bords
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim (kose-krim)
Utgitt: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 299
Terningkast: 4

Reklame

To komma åtte sekunder av Jan Mehlum

Utgitt på Gyldendal Forlag høsten 2016.

 

Bildet fra forfatterforeningen.no

Jan Mehlum er en forfatter jeg har blitt svært glad i og jeg blir bestandig glad når han kommer med ny bok om Tønsberg-advokaten Svend Foyn. To komma åtte sekunder er Mehlums sekstende bok i serien, og jeg har lest en del av de. De anmeldelsene finner du her: Et hardt slag, En rettferdig dom og En god sak. Jeg har også lest andre bøker tidligere som ikke er skrevet om på bloggen.

 

Svend Foyn blir oppsøkt av en gammel kjæreste han ikke har sett på flere år. Hun er journalist og arbeider med en sak. Hun er ikke spesielt meddelsom om hva denne saken handler om, men hun trenger Foyns hjelp. Hun skal møte en informant i København, men trenger et vitne som kan være med henne.

Foyn har som vanlig vanskeligheter med å si nei til kvinner, og særlig da kvinner som han tidligere har brydd seg veldig mye om. Han går med på å møte henne i København.

I København dukker ikke informanten opp på det hotellrommet de har avtalt å møtes på, så Foyn går ned i resepsjonen for å se etter henne. Men der er det helt stille, ikke et menneske å se. Da han kommer opp på hotellrommet, er det tomt. Vinduet står åpent, og 15 etasjer nedenfor ligger hans journalistvenninne.

Det danske politiet er usikre på om Foyn har dyttet henne ut av vinduet eller om hun har tatt selvmord. Foyn selv vet jo selv at han ikke står bak dødsfallet, og han har heller ikke tro på at hun har hoppet frivillig. Og da hennes far hyrer Foyn for å finne ut av hva som virkelig har skjedd, har han ikke noe annet valg enn å starte sin egen etterforskning.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Jeg syns det kan være vanskelig å være objektiv når det er en forfatter jeg har lest mye av før og som jeg har likt godt. Man har jo store forventninger, samtidig vet man jo ofte hva man får når det kommer til en så erfaren forfatter som Jan Mehlum. Allikevel, så om jeg føler at forfatteren har bommet skikkelig, så hadde jeg jo selvsagt sagt ifra om det.

Jeg har stor sans for Svend Foyn, han virker som en fin fyr. Og St. Bernhardshunden hans, Hulda, er en karakter i seg.

Jeg syns ikke denne boken skiller seg så mye fra de foregående bøkene til Mehlum, det er såkaldt «snill krim» uten altfor mye ekle detaljer. Men det at det er en snill krim vil ikke si at den ikke er spennende, for det er den så absolutt. En annen ting jeg liker godt ved denne, og de fleste andre bøkene til Mehlum, er at det er veldig troverdige krimhistorier. Jeg har f.eks vanskelig for å svelge etterforskere som kun etterforsker seriedrapsmenn. De er det i virkeligheten ikke så altfor mange av, og selv der de fins, så får politiet andre drapssaker oftere enn de opplever seriedrap.

Som dere sikkert skjønner så liker jeg denne boken godt og anbefaler den, i likhet med resten av Mehlums bøker, gjerne videre.

Andre bloggere som har skrevet om To komma åtte sekunder er Bjørnebok. Hans anmeldelse finner du her.

Takk til forlaget for lesereksemplar.

 

 

.

Dakota Rød av Lene Lauritsen Kjølner

Utgitt på Vigmostad & Bjørke i mai 2016.

 

Bilde fra vg.no

Lene Lauritsen Kjølner kommer fra Tønsberg, og med Dakota Rød har hun utgitt sin tredje krimroman. Hun har tidligere gitt ut Høyt Henger De (2014) og Hvorfor Spurte De Ikke Evensen? (2015) Alle hennes tre utgitte bøker handler om privatdetektiven Olivia Henriksen. Dakota Rød er mitt første møte  med forfatteren.

 

Olivia skal straks reise hjem fra ferie i Sør-Frankrike da hun blir tipset om en sak som har skjedd hjemme. Byggmester Birger Bergersen ble funnet drept med en spikerpistol da flyet han var med i landet på flyplassen. Bergersen hadde vært med på en tur sammen med andre byggmestre og håndverkere da drapet skjedde. Politiet etterforsket selvsagt saken, men det er ikke alle som stoler på at politiet skal klare å løse saken. Derfor får Olivia i oppdrag i å finne ut hvem som kan ha motiv til å ta livet av Bergersen. Hun finner raskt ut at Bergersen var en mann mange hadde et torn i siden til, så løse dette, er ikke lett. Når det da heller ikke, overraskende nok, ikke er noen som har sett eller hørt noe, kan det i teorien være hvem som helst som var ombord i flyet på dette tidspunktet.

 

Lett sommerunderholdning.

Jeg har som nevnt over, ikke lest noe av Lene Lauritsen Kjølner tidligere, så jeg hadde ingen forventninger om hva jeg skulle vente meg. Men jeg har jo fått med meg at det er mange som liker bøkene hennes.
Olivia Henriksen er en fargerik og artig dame, og jeg kjenner at jeg liker henne. Men jeg syns forsåvidt at mordgåten kommer litt i bakgrunn fordi det skjer så mye annet i livet hennes. Det er mye fokus på huskjøp og kjærester, og det er forsåvidt greit det, men jeg kunne gjerne sett at mordgåten var i fokus og at alle de andre tingene kom mer i bakgrunnen. Mulig det er fordi Kjølner har klart å lage et så levende persongalleri av både Olivia og folkene rundt henne, at man blir mer interessert i det selv også? Jeg er jo mest vant til mer hardbarket krim enn dette her. Det  blir enda mer rosenrødt enn Viveca Stens Sandham-bøker. Men for all del, jeg ble underholdt, men særlig spennende var det ikke.

 

 

Andre bokbloggere som har blogget om denne utgivelsen er: Beathes Bokhjerte , I Bokhylla og Med Bok og Paljett.

 

 

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: https://www.facebook.com/mineboker/?ref=aymt_homepage_panel

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

 

 

Giljotin av Carl Christian Laugen

Giljotin er første gang utgitt i 2015 på Lyst Forlag. Forlaget har sendt meg et lesereksemplar.

 

Carl Christian Laugen har tidligere gitt ut to diktsamlinger før han  nå har byttet sjanger. Giljotin er hans første krim-bok.

 

Cornelius Ramm jobber som utreder i et forsikringsselskap. Det er han og kollegaen som rykker ut for å undersøke dersom det er mistanke om forsikringssvindel.

En forsommer dag får de to kollegaene to oppdrag. Det ene er et nedbrent hus og det andre er en utbrent bil. Det tar ikke lang tid før Cornelius oppdager at både huset og bilen tilhører hans beste venn Stefan.

Stefan jobber som hacker og har kommet over forferdelige ting i sitt siste oppdrag, og nå er noen ekstremt redd for at dette skal komme ut. Store krefter blir satt i sving for å stanse Stefan.

Cornelius og sin tidligere politikollega kommer stadig opp i farlige situasjoner, og de skjønner at de er på jakt etter noen med store ressurser.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når jeg skal beskrive denne boken.

Jeg syns ikke Laugen lykkes veldig godt med denne krimromanen. Det kan virke som han gaper over litt for mye på en gang. Det er veldig mye som skjer, men han går ikke inn i hendelsene slik at de virker troverdig. Dessuten syns jeg det blir litt for Hollywood-actionfilm-aktig.

Det er også mange rare avgjørelser og tanker fra personene i boken. Det virker lite sannsynlig at en kriminaletterforsker lar være å rapportere om at hun har skutt og drept en person før dagen etter at det har skjedd for eksempel. Eller at en vekter ønsker sine «15 minutes of fame» ved å hjelpe noen i nød. Særlig med tanke på alle hendelsene rundt om i byen som garantert ikke har gått denne vekteren forbi.

Språkmessig er heller ikke boken noen slager, det er mange plumpe beskrivelser og forsøkene på å være vittig lykkes ikke heller.

Istedetfor å glede meg over en bok, som jo er målet mitt når jeg leser skjønlitteratur, tar jeg meg ofte i å irritere meg over måten ting blir beskrevet eller hvordan karakterene i boken fremstår eller tenker.

Nei, jeg vil påstå at å lese denne boken, bare er bortkastet tid. Det fins mange andre bøker som det er verdt å bruke tiden sin på.

Et hardt slag av Jan Mehlum

Utgis på Gyldendal forlag 2. oktober.

Bildet fra forfatterforeningen.no

Mehlum har med Et hardt slag skrevet sin femtende krimroman om småby advokaten Svend Foyn. Jeg er stor fan av Mehlum og har lest flere av bøkene hans. Jeg har tidligere skrevet om En God Sak og En rettferdig Dom på bloggen.

Foyns datter Mari studerer i Berlin, og nå har kjæresten hennes forsvunnet. Hun kommer hjem til Tønsberg for å få hjelp av pappa Svend Foyn.

det er et gledelig gjensyn med både Svend, Mari, Hulda og Wilhelm Mørk.

Under 17. mai feiringen i Tønsberg, blir den kjente feministen og tidligere politiadvokaten Astrid Wilson skutt og drept midt i folkemengden på torget. Politiet gjør det de kan for å stenge alle utfartsveier ut fra byen, men gjerningspersonen klarer uansett å komme seg unna.

Hele Norge og særlig Tønsberg er på tuppa etter attentatet, og til slutt blir en kar arrestert. Han ber om at Foyn tar saken hans, men han nekter og ber han få en bedre advokat. Dette er starten på en lang rekke hendelser som fører Foyn til både Berlin, Spania og Buenos Aires hvor han prøver å finne ut av det som skjer rundt hans datter, og også for å hjelpe en gammel venn.

—

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i Jan Mehlum og hans romaner om Svend Foyn. Og Et Hardt Slag er ikke noe unntak.
Det skjer store saker i den siste romanen om Tønsberg-advokaten. Maris kjæreste forsvinner, det er et attentat i Tønsberg på selveste 17. mai, og flere andre skremmende hendelser rundt både Svend og hans datter Mari. Jeg kan jo selvfølgelig ikke fortelle så mye om det, for vil jo ikke ødelegge spenningen for andre som vil lese boken. Men det jeg kan si, er at det er et gledelig gjensyn med både Svend, Mari, Hulda og Wilhelm Mørk.

Anbefales!!

Takk til Gyldendal for lesereksemplar.

Englefjær av Frode Eie Larsen

Boken blir utgitt i disse dager.
Min utgave er gitt som lesereksemplar fra forlaget.

Frode Eie Larsen har på kort tid utmerket seg som en krimforfatter å regne med. Englefjær er hans femte kriminalroman og jeg har tidligere anmeldt boken Du Skal Lide. Anmeldelsen finner du her.

På Rekkevik sykehjem blir Borgny Larsen  funnet død i sengen sin, ikke noe uvanlig i det, det uvanlige er den hvite fjæren Eddi Stubb finner i munnen hennes. En englefjær tenker han. Like etter blir er spedbarn funnet død i kuvøsen sin på Tønsberg Sykehus, også han med en fjær i munnen.

Gud hjelpe, så mye styr de laget.
For noen døde mennesker.
Og en fjær.

Eddi og resten av etterforskningsgruppen jobber for harde livet for å finne den som står bak dødsfallene. Men de har få spor å gå etter, så arbeidet går sakte.
På lørdagen er åtte år gamle Emma på vei hjem fra en venninne, men hun kommer aldri hjem. Hvor har det blitt av henne? Er hun kidnappet? Og har eventuelt kidnappingen noe med de andre dødsfallene å gjøre?

I Englefjær får vi innblikk i en syk og skader sjel. Mellom flere kapitler får vi tankene til en person som har opplevd vonde ting som har skadet personen for alltid.
Vi følger igjen etterforsker Eddi Stubb og hans kamp mot klokken og redselen for at det skal dukke opp flere døde mennesker med en fjær i munnen.
Jeg syns Frode Eie Larsen skriver hakket vassere i Englefjær enn han gjorde i sin forrige bok, Du Skal Lide. Men jeg savner litt mer etterforkningsteknikk. Vi følger jo Fredriksen og hans analyser av fjærene blandt annet. Men særlig i forsvinningssaken til jentungen syns jeg etterforskningen ble for tynt beskrevet.
Men ellers er det en spennende bok med driv som gjorde det vanskelig å avslutte lesingen for å gå å legge seg. Jeg skulle for øvrig ønsket at jeg kunne sittet med spørsmålet om hvem som sto bak disse drapene litt lenger. Det var litt for mye bok igjen når jeg skjønte hvem gjerningspersonen var.

Tusen takk til Liv Forlag for lesereksemplaret.

En god sak av Jan Mehlum

Første gang utgitt i 2012

Jeg har tidligere lest fire bøker om Tønsberg advokaten Svend Foyn, og har likt disse bøkene godt. Mehlum har hittil gitt ut 14 bøker om Foyn og hans evne til å stadig rote seg inn i begivenhetenes sentrum. 

I En God Sak treffer vi to kvinner som er ute etter hevn, vi har et gigantisk bygningsprosjekt på Fornebu, investorer som ikke har helt rent mel i posen, og har en amerikansk mann og hans niese som er på jakt etter raske penger. Og midt i denne smørja, finner vi advokat Svend Foyn.

Han har på bakgrunn som forsvarer, begynt å nøste opp i en del uventede dødsfall, og vil oppleve mer spenning enn han gjerne kunne tenkt seg.

Bøkene til Jan Mehlum er lettlest krim uten nærgående detaljer om blod, gørr og dødsfallene. Jeg personlig kunne gjerne hatt litt mer detaljer, men jeg vet at det er mange som setter pris på bland annet det i disse bøkene.
Jeg har blitt veldig glad i bøkene om Svend Foyn, så jeg vil nok lese de bøkene jeg ikke har lest også, bare jeg får tid.
Anbefales som god sommerlektyre!