Min far Pablo Escobar av Juan Pablo Escobar

Forlagets omtale:

Pablo Escobar var verdens største narkobaron og en av verdens mest kjente kriminelle. I denne biografien forteller hans sønn Juan Pablo Escobar den sanne historien om faren, mannen som kunne ty til den mest brutale vold, samtidig som han var en kjærlig og varm familiemann.

Mer enn tjue år etter at sjefen for Medellin-kartellet ble drept, foretar sønnen en reise tilbake til fortiden for å gi oss et uredigert bilde av faren. Han forteller om hvordan det var å vokse opp med Pablo Escobar, om en barndom fylt av ektragavanse og tjenere,livvakter og luksus, men også frykt, vold, krig og flykt fra farens mange fiender. Kontrastene er store for en gutt som spiller dataspill det ene øyeblikket, og må flykte fra attentater og bomber det neste.

Dette er ikke en bok skrevet av en sønn som ønsker å forbedre sin fars omdømme, men derimot en rystende fortelling om hvilke konsekvenser volden fører med seg. Forfatteren gir oss mye ny informasjon om mennesket og forbryteren Pablo Escobar, og nye detaljer om Colombias historie og hendelser knyttet til den latinamerikanske narkotikahandelen.

Heavy saker.

Dette er noe av det verste jeg har lest, altså ikke boken, men historien, biografien til en av de mest brutale kriminelle personene gjennom historien er virkelig tøff lesing. Så ille er den at jeg faktisk har hatt mareritt om natten i den perioden jeg har lest denne. Og det pleier jeg faktisk ikke å ha. Jeg leser mye grusomheter i mine krimbøker jeg, men det er fantasi og påvirker ikke meg på samme måte. Men her har vi den sanne historien om en mann som direkte står bak mer enn 3000 drap. Hvor mange liv han har ødelagt gjennom sin produksjon og distribuering av kokain kan man jo bare spekulere i.

Juan Pablo Escobar er ingen forfatter, tidvis kan det være litt dårlig flyt i historien, det kan være litt tungt å lese. Det er mange navn på personer, myndigheter og grupperinger å holde styr på, det er også noe av grunnen til at det går litt tungt innimellom. Jeg brukte ca en uke på å lese denne boken, noe som er ganske lang tid for meg, men med så mye informasjon og så mye grusomheter må man ha pauser.

Jeg reagerer veldig på hvordan noen kan la barna sine vokse opp i et sånt liv som dette. Morens lave alder når hun ble kjæreste med Pablo Escobar kan vel sikkert forklare noe, og han var vel kanskje ikke en mann man bare tok med seg barna å reiste fra heller kan jeg tenke meg. Dette sier ikke boken noe om, så det savner jeg faktisk. Litt fra morens ståsted.

Jeg syns dette er en meget informativ og god bok som gjør at man skjønner litt mer av Colombias narko-historie. Det er jo dessverre noe av det landet er mest kjent for den dag i dag. Jeg sitter igjen med mye mer kunnskap og en større forståelse for hvordan det ble som det ble.

Anbefales!

Orginaltittel: Pablo Escobar, Mi padre
Norsk Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Biografi
Først utgitt: Colombia 2014
Utgitt i Norge: Våren 2017
Kilde: Via Trøgstad Bibliotek
Antall sider: 456
Terningkast: 5
Lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.

Kjærlighetens førti bud av Elif Shafak

Elif Shafak er en av Tyrkias mest leste forfattere, og har utgitt 15 bøker, hvorav 10 romaner. Shafak bor i London og Istanbul, og skriver på tyrkisk og engelsk. Bøkene hennes er utgitt i over 40 land.

 

Forlagets omtale:
På det urolige 1200-tallet, en tid fylt av religionskrig og maktkamp, møter poeten Rumi sin åndelige veileder, Shams av Tabriz. Møtet forvandler Rumi fra en vellykket, men ulykkelig geistlig til en engasjert mystiker, poet og talsmann for den universelle kjærligheten.
I dagens Massachusetts blir den amerikanske husmoren Ella Rubenstein inspirert av Rumis kjærlighetsbudskap. Det gir henne styrke til å gjennomføre sin egen nødvendige livsendring.
Denne poetiske og fantasifulle romanen er en internasjonal bestselger. Shafak blander øst og vest, fortid og nåtid, og gir oss en overbevisende, dramatisk og frodig beretning om hvordan kjærligheten virker i verden.

 

Les Verden: Tyrkia
Det er alltid spennende å lese nye forfattere, og enda mer spennende å lese bøker fra land man normalt ikke leser så mye fra. Jeg har ikke fullstendig oversikt over alle bøkene jeg har lest så langt i mitt liv, men jeg tror ikke jeg har lest noe fra Tyrkia tidligere.
Dette er en roman med mye filosofi og mye historie i seg. Jeg vil tippe at ca 80% av bokens handling foregår midt på 1200-tallet, resten handler om nåtiden og Ella Rubenstein. Men selv om jeg lite historien til Rumi og Shams av Tabriz, så skulle jeg gjerne ha lest mer om Ella og hvordan Rumi påvirket henne og hennes liv. Man blir lite kjent med en av hovedpersonene når man har bare 20% av boken på å bli kjent.
I bokens deler som har handling fra 1200-tallet, får vi samme historie fra forskjellige synspunkter. Det veksler mellom Rumi, Shams, en prostituert, en dranker, sønnene til Rumi osv. Man får mye god historiekunnskap gjennom denne historien, og jeg kjenner igjen mye fra historiebøkene.

Jeg hadde noen veldig hyggelige timer mens jeg leste Kjærlighetens førti bud, men jeg syns den mangler noe for å nå helt opp. Jeg skulle gjerne sett at de forskjellige delene, fortid og nåtid var litt jevnere fordelt.

Jeg må bare si at jeg syns omslaget på boken er helt nydelig. Ikke ofte jeg får bøker som har et så fint omslag.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: The Forty Rules of Love
Norsk Forlag: Font Forlag
Sjanger: Roman
Først utgitt: USA i 2010
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 433
Terningkast: 4
Lest i forbindelse med mitt Les Verden prosjekt.

 

Spionen av Paulo Coelho

Paulo Coelho er en brasiliansk forfatter som har en rekke utgivelser bak seg. Han slo igjennom med Alkymisten (norsk oversettelse i 1995) i 1988. Etter denne utgivelsen har han utgitt bøker med jevne mellomrom. Jeg har ikke lest noe av han tidligere, jeg fant han når jeg skulle finne en brasiliansk bok til mitt les verden-prosjekt.

Forlagets omtale:
Fra forfatteren av Alkymisten.

Hennes eneste forbrytelse var å være en fri og selvstendig kvinne.

Da Mata Hari kom til Paris, hadde hun bare det hun sto og gikk i. Snart ble hun feiret som den mest elegante kvinnen i byen. En danser som sjokkerte og gledet de rikeste og mektigste menn. Men da mistenksomheten som gjennomsyrte et krigsherjet land tok overhånd, kom Mata Haris livsstil i søkelyset. I 1917 ble hun anholdt på hotellrommet sitt på Champs-Èlysèes og anklaget for spionasje.
Gjennom Mata Haris siste brev forteller Spionen den uforglemmelige historien om en kvinne som brøt tidens konvensjoner og betalte dyrt for det. «Jeg vet ikke om man i fremtiden kommer til å minnes meg, men jeg håper man i så fall ikke vil oppfatte meg som et offer, men som en som var modig i all sin ferd og uten frykt betalte prisen som måtte betales.»

Interessant historie.
Boken begynner med Mata Haris siste timer før hun blir henrettet med gevær og pistolskudd, så det er ikke noen overraskelse for noen hvordan historien ender. Boken er skrevet i brevform, der Mata Hari skriver ned sin historie for at datteren hennes skal kunne lese hva som har skjedd når hun er gammel nok, men ofte går fortellerstilen vekk ifra sin opprinnelige form og går mer over i romanform enn brev før det plutselig vender tilbake til brevform igjen. Det blir litt rotete, men jeg sliter samtidig ikke med å følge historien. Med sine 190 sider er den veldig rask å lese og jeg skulle ønske at boken var mer detaljert, men det har den nok ikke ment å være heller. Coelho selv skriver i sin kommentar at boken ikke er ment å være en biografi, og at det er andre bøker som egner seg mer til det formålet.
Historien om Mata Hari er veldig interessant og spennende, da hun lever et liv andre kvinner fordømte, samtidig som mange av de parisiske mennene oppvaktet henne og sørget for at hun kunne leve et ekstragavant liv.
Selv om Spionen fremstår som en noe lett utgave av Mata Haris historie, så har den ihvertfall vekket min nysgjerrighet om kvinnen, og uansett så sitter jeg igjen med mer kunnskap om denne historiske personen enn det jeg hadde da jeg startet å lese.

Andre bloggere om Spionen: Tine sin blogg og Elise Cathrin.

Orginaltittel: A espiä
Norsk forlag: Bazar
Sjanger: Historisk litteratur
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 190
Terningkast: 5
Lest i forbindelse med mitt Les Verden-prosjekt

Huset ved moskeen av Kader Abdolah

Kader Abdolah er født i Iran, men flyktet fra hjemlandet i 1985, og i 1988 kom han til Nederland der han raskt lærte seg språket. Siden den gang har han skrevet flere bøker på nederlandsk der Huset ved moskeen regnes som hans hovedverk.

 

Forlagets omtale:
I åtte hundre år, generasjon etter generasjon, har Âqa Djâns familie hatt en sentral posisjon i den iranske byen Sandjân. Like lenge har moskeens åndelige leder kommet fra deres familie. Imamen As-sâberi er en viktig mann, men hans fetter Âqa Djân er like viktig: Som teppehandler eier han basarens eldste forretningslokale og har hundre mann ansatt. Basaren er byens viktigste økonomiske knutepunkt, og Âqa Djân er både leder for moskeen og basaren. Huset ved moskeen, et hus med 35 rom, er en bikube full av bestemødre, barn, kjøpmenn og halvguder. Her er historiene om kjærlighet og svik, om kvinner med slør og kvinner med nylonstrømper, om bomber, penger og forbud. Dette fargerike familieeposet rommer Irans dramatiske historie, historien om den islamske tradisjon og om det moderne Iran, historien om fundamentalisme og oppbrudd fra fundamentalisme.

Les Verden: Iran
I mitt Les Verden-prosjekt, så har jeg nå kommet til Iran. Dette er et land vi hører relativt mye om i media, så det var interessant for meg å lese en bok skrevet av en Irans forfatter.
Vi følger i Huset ved moskeen Âqa Djân og familien hans i dagliglivet ved moskeen og basaren. Boken begynner mange år før revolusjonen i 1979, der det var et mye friere samfunn, særlig for kvinner, enn etter revolusjonen og de fikk religiøse ledere og sharialover.
Jeg får stor sans for Âqa Djân og hans kone, de virker som varme og gjennomført gode mennesker som vil det beste for enkeltmennesker og samfunnet rundt dem. Det er Âqa Djân som kan sies å være hovedpersonen i denne vakre, men og til tider vonde boken. Men vi får også høre mye om fettere, bestemødre, nieser og alle de andre som lever i huset ved moskeen. Det kan til tider være litt vanskelig å skille de forskjellige personene fra hverandre og hva slag relasjoner de har til hverandre, men gudskjelov så fine det et lite persongalleri først i boken som jeg har brukt flittig.
Jeg syns jeg lærte mye om Iran og også om det hverdagslige Islam. Jeg lærte nok enda mer i og med at jeg ofte googlet personer og hendelser som kommer frem i boken.

Jeg er veldig glad for at jeg har lest denne boken, den har gitt meg mye. Så takk til den som tipset meg om denne.

 

Orginaltittel: Het huis van de moskee
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Roman
Først utgitt: Nederland 2005
Utgitt i Norge: 2007
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 368
Terningkast: 5
Les Verden; Iran

Anne Franks Dagbok

De aller fleste har hørt om Anne Frank. Dette er ei heller den første gangen jeg har lest hennes dagbok, jeg leste den for første gang da jeg gikk på ungdomsskolen, og nå, over 20 år senere var det på tide å lese den igjen.

 

Anne Frank ble født i Frankfurt 12. juni 1929. Til hennes tretten årsdag fikk hun en tom dagbok av faren sin. Det er i denne hun har skrevet ned dagboknotater fra tiden de var i dekning. Frank familien flyttet fra Tyskland til Nederland da Anne var fire år gammel. Det var ikke lenge etter Annes trettenårsdag at situasjonen for jøder i Nederland ble så ille at familien gikk i dekning sammen med en annen familie. De hadde medhjelpere utenfra slik at de fikk matleveranser mens de var i dekning. De fikk aldri mer være ute i frisk luft før de ble funnet av tyskvennlige soldater høsten 1944. Da ble de alle sammen deportert til forskjellige konsentrasjonsleire. Den eneste som overlevde var Otto Frank, Annes far. Det er han som etter fredstid sørget for at Annes dagbok ble utgitt, og han brukte resten av sitt liv på å forvalte arven etter Anne.

Dette er en ekstremt viktig bok, som jeg håper blir lest av alle fremtidens skoleelever. Den er helt unik i og med at det er førstehåndsskildringer fra en jødisk jente under andre verdenskrig. Det er en vond bok å lese fordi man vet hva utfallet ble til slutt, men samtidig så er det viktig å minne oss selv på hva som kan skje med verden dersom slike tanker som Nazi-Tyskland sto for får fotfeste igjen. Jeg hadde stort utbytte av boken da jeg leste den i 15-års alderen, men jeg syns den er enda sterkere nå som jeg har blitt voksen. Man har et helt annet perspektiv på livet, og er ikke like navlebeskuende når man har passert 30, som da man var tenåring.
Jeg skal ikke skrive så veldig mye mer om denne boken nå, men jeg tror jeg kunne skrevet en hel avhandling om dagboken og tiden den ble skrevet i. Men jeg håper at jeg med dette blogginnlegget kan minne folk på at de kanskje burde lese denne igjen, eller om de ikke har lest den, at de faktisk bør lese den nå.

 

 

 

Orginaltittel: Het Achterhuis
Norsk Forlag: Aschehoug
Sjanger: Selvbiografi
Først utgitt: 1947 i Nederland
Utgitt i Norge: 1952
Kilde: Biblioteket
Terningkast: 5
(Føles litt feil å kaste terning på denne boken, men gjør det likevel)

Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes

Gunhild Haugnes er opprinnelig fra Orkanger i Sør-Trøndelag, men bor nå i Rykkin i Bærum. Hun er utdannet innen økonomi, markedsføring og journalistikk. I 2013 debuterte hun med Døtre av Norge. Kvinnen ved jordas kant er hennes andre roman og mitt første bekjentskap med hennes forfatterskap. Boken er første del i en planlagt bokserie.

 

Fra baksiden av boken:

Frøydis Eiriksdatter er en av vikingtidens mest markante kvinneskikkelser. Hun lever et barskt liv mellom steile fjell og veldige breer innerst i en grønnlandsk fjord. Frøydis dyrker Frøya, Tor, Odin og de andre norrøne gudene. Hun må gifte seg med den litt veike storbonden Torvard, men det er andre menn som får blodet hennes til å bruse – og hennes barn har ulike fedre.
Frøydis hegner om sin frihet, følger sine lyster og er like stri sim sin far, Eirik Raude. Hun følger sin halvbror Leiv Eirikssons fotspor og leder to eventyrlige seilaser til Vinland. Kjærlighet, kvinnekamp og mektig historie. Dette er en fortelling som sitter lenge i.

 

kvinnen-ved-jordas-kant-gunhild-haugnes

Spennende fra vikingetiden.

Jeg har hatt Kvinnen ved jordas kant stående i bokhylla i «en evighet», men nå var det virkelig tiden for å lese denne boken om en av vikingtidens store kvinner. Jeg har alltid mange bøker stående i bokhylla mi, men leser ikke bøkene g\før jeg føler for å lese de. Derfor er det noen bøker som må vente lenger enn andre for å bli lest. Men de blir nok alle lest til rett tid for å få en ordentlig vurdering. Tvangslesing fungerer ikke for meg.

Så nå var det altså denne sin tur. Jeg er jo ganske opptatt av vikingtiden og syns den tiden er spennende å lese og lære om. Sammen med sønnen min var jeg blandt annet på to vikingfestivaler i fjor sommer. Jeg håper vi har mulighet til å dra på minst en i år også. Så over til boken.

Vi følger livet til Frøydis Eiriksdatter fra hun kommer til Island som frilledatter i år 985, 2 år gammel, til hun dør i år 1080. Det er mye spennende historie i boken, det virker troverdig det forfatteren skriver, og hun skriver selv i etterordet at hun har brukt en historieprofessor og kjente sagaer om de store skikkelsene fra vikingetiden for å få det riktig. Men selvsagt er mye av romanen diktet opp.
Jeg syns Gunhild Haugnes skriver godt slik at jeg som leser blir drevet frem av historien. Boken er lettlest selv om det er mye historie mellom de to permene. Boken gir meg et større innblikk i vikingetiden og jeg ble underholdt på veien.
Forfatteren er også god på å beskrive både folk, bosted og naturen rundt. Man blir først og fremst kjent med Frøydis og hennes måte å se verden på, men jeg føler også at de andre karakterene i boken blir levende fremstilt.

Andre som har blogget om boken: I bokhylla og Edge of a world

Tusen takk til forlaget som sendte meg forhåndseksemplar.

 

 

Titttel: Kvinnen ved jordas kant
Forlag: Juritzen Forlag
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Sider: 318
Terningkast: 5