Sovende hunder – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter som debuterte i 2014 med nettopp «Sovende hunder». Det er den første boken i serien om Gabriel Navarseth, som er politietterforsker i Trondheimspolitiet under andre verdenskrig. Etter Sovende hunder har han kommet med to bøker til, der jeg har lest den siste, «Ravnens time«.

Omtale fra forlaget:
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimpolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett av flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser.

Litt lite driv.
Jeg likte den tredje boken i serien veldig bra, så bra at jeg ønsket å lese to første bøkene også. Nå var tiden inne, og jeg liker fortsatt det jeg leser. Men det blir en god del dødtid, mange perioder med lite fremdrift i saken og få spenningstopper. Til tross for at det er litt lite spennende for min smak, så liker jeg også mellompartiene der lite skjer. Jeg får stort innblikk i hvordan det var å jobbe som politi under krigens dager, og hverdagslivet til befolkningen generelt. Det er tydelig for meg at Ræstad kan sin historie og klarer å formidle det på en utmerket måte. Så håper jeg da at det er hakket mer driv og spenning i bok nummer to som skal leses snart.

Artemisisas verden og Reading Randi har også blogget om denne boken.

 

Tittel: Sovende hunder
Utgitt: 2014
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 420
Terningkast: 4

Reklamer

Rinnans testamente – Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen

Ola Flyum har mellomfag i historie, og filmutdannelse fra Høgskolen i Volda. Han har jobbet som journalist, og har jobbet med en rekke dokumentarfilmer. I tillegg har han skrevet flere bøker om Henry Rinnan.
Stein Slettebak Wangen
er kulturredaktør i Adresseavisen, han har også gitt ut en rekke bøker. 

Omtale fra forlaget:
Dette er historien om Henry Oliver Rinnans siste ord. I årevis jaktet journalister og forfattere på manuset etter mannen som er kalt Norges mest forhatte. Det ble funnet da huset til Odd Sørli, en av våre fremste motstandsmenn under andre verdenskrig, ble tømt. Da Sørlis familie skulle til å kvitte seg med skrivebordet hans, oppdaget de en konvolutt som var gjemt bak en falsk innervegg. Der lå manuset.
Forbløffende nok var det motstandsmannen Odd Sørli og hans bror Kjell som maskinskrev manuset etter Rinnans diktat på Misjonshotellet i Trondheim høsten 1945. De to var egentlig landssviketterforskere, men ble så fascinert av Rinnan at de ville utgi hans memoarer. Brødrene hadde også en annen hensikt: De ville avsløre norske kommunister. Og Rinnan selv hadde god grunn til å fremheve sin omfattende kjennskap til norske kommunister og sovjetiske anliggender i Norge.
Et hauk over hauk-spill mellom fangen og etterforskerne startet. Rinnan kjempet for sitt liv og ettermæle, mens Sørli-brødrene arbeidet for å få stilt den beryktede landssvikeren for retten. Tross Rinnans spektakulære flukt julekvelden 1945 var hans skjebne beseglet. Og det var Odd Sørli som skulle lede eksekusjonspelotongen og gi Rinnan nådeskuddet- med pistolen som er avbildet her. (Bilde på baksiden av boken)

Tung bok
Det var etter at jeg leste Ravnens time av Roar Ræstad jeg fikk lyst til å finne mer ut av hvem Henry Rinnan var. Jeg har hørt om han opp gjennom, men noen inngående kunnskap om mannen som var hatet av «hele Norge» hadde jeg ikke. Nå skal det sies at en god del av det som ble skrevet i Rinnans testamente, er hans egne ord, og jeg har skjønt såpass at han ikke var helt troverdig i alt han fortalte.
Kort fortalt, var Henry Rinnan en norsk angiver som hele krigen arbeidet for tyskerne. Han spionerte, infiltrerte, tystet, torturerte og drepte sine motstandere. Særlig gikk dette ut over kommunister, motstandsfolk og deres familier og forbindelser.
Boken i seg er ganske tung å lese, mye på grunn av tematikken, men også fordi man må være veldig konsentrert når man leser. Det er så mye spionasje, kontraspionasje, doble agenter og negative kilder at det er i blant vanskelig å følge med. Det var mer enn en gang jeg måtte lese et avsnitt om igjen fordi jeg var usikker på hvordan ting hang sammen.
Boken er delt opp i flere deler og så inn i underkapitler, ellers er den skrevet i to forskjellige fonter. Den ene fonten er forfatternes ord, mens den andre fonten er hentet fra manuskriptet de fant i Odd Sørlis skrivebord. Noe er skrevet om slik at det flyter bedre, men ellers er det hentet fra manuskriptet som stammer fra høsten 1945.
Jeg har lært utrolig mye av å lese Rinnans testamente, mest av alt har jeg lært om Rinnan og hans bande, hva de holdt på med under krigen. Men også om hvordan krigen utspant seg i Trondheim disse fem årene. En lærerik, men tung bok var dette. Men jeg anbefaler den om du er interessert i norsk krigshistorie. 

Tittel: Rinnans testamente
Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format:Innbundet
Antall sider: 329 + kilder
Terningkast: 5

Ravnens time – Roar Ræstad

Roar Ræstad er en norsk forfatter og historiker. Han debuterte i 2014 med den første boken om Gabriel Navarseth, Sovende hunder, som han ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Senere har han også gitt ut Elven. Ravnens time er tredje bok i serien om Gabriel Navarseth, og er min første leseropplevelse med denne forfatteren.

Omtale fra forlaget:
JULI 1943. Det er høysommer i Trondheim da en tysk marineoffiser og hans unge NS-kjæreste blir funnet brutalt drept. Tyskerne er allerede hevntørste etter luftangrepet mot byen to dager tidligere, og nå må noen unngjelde. Statspoliti-betjent Gabriel Navarseth lever farlig der han sjongler etterforskningen mellom norsk politi og Gestapo. Samtidig som han fortsetter sitt arbeid for motstandsbevegelsen, driver norske angivere med sitt dødelige dobbeltspill. Hvem kan man stole på i en slik tid?

Gabriels tidligere flamme dukker opp i byen, og sommervarmen blir nesten uutholdelig.

Dette likte jeg
De av dere som har fulgt bloggen min i det siste, har sikkert fått med dere at jeg er ganske så interessert i krigshistorie, så denne boken var midt i blinken for meg. Dette er riktig nok fiksjon, men jeg syns Ræstad fanger tiden på en autentisk måte, jeg ser for meg Navarseth og de andre i 40-talls klær, der de sykler og spankulerer rundt i Trondheim. Det eneste jeg har å utsette på boken og dens handling er at det er veldig mange personer å holde styr på, så det blir litt forvirrende til tider. Men jeg klarer å henge med likevel. Boken er spennende, tidsriktig og velskrevet. Jeg må nok se å få lest de to første bøkene i serien før det eventuelt kommer en bok nummer fire.
Nå har jeg også bestilt meg Rinnans testamente på biblioteket, for jeg kjenner jeg trenger enda mer kunnskap om hva som skjedde i Trondheim under krigen. Selv om krim er mest underholdning for meg, så liker jeg bøker der jeg blir nysgjerrig på de faktiske hendelsene, og det ble jeg til de grader med denne boken.
Som du skjønner, så anbefaler jeg Ravnens time helhjertet videre til deg som leser bloggen.

Tittel: Ravnens time
Utgitt: 2018
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Historisk krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 413
Terningkast: 5

Alle kan drepe – Jørgen Brekke

Jørgen Brekke er en norsk krimforfatter. Han er lektorutdannet og bodde i Trondheim i studieårene. Etter studiene flyttet han tilbake til sin hjemby Horten. I 2011 debuterte han som forfatter, og allerede før han ble utgitt i Norge, ble rettighetene til boken solgt til flere land. Brekke er nå ute med sin niende roman, hvor to av tidligere utgivelser er ungdomsromaner. Jeg leste min første Brekke-krim i fjor, og jeg kan si at Avgrunnsblikk fristet til mer lesing.

 

Sammendrag:
Da Andrea Harran kommer hjem fra lesesirkelen hun er medlem av oppdager hun at mannen hennes ligger drept på kjøkkengulvet. Øynene hans er stukket ut. Politiet blir koblet inn, og Singsaker som ble far samme kveld som drapet skjedde, klarer ikke å holde seg unna. Han vil være med på saken bare til Anna og Felicia kommer hjem fra sykehuset. Men saken utvikler seg i en annen retning enn noen av de hadde kunnet forestille seg.

Norrtälje 1992: En gjeng unge mennesker flytter inn på Åttan for å sommerjobbe på et aldershjem i byen. Fem av disse unge blir raskt knyttet sammen, og de henger med hverandre hele sommeren. Særlig kretser de rundt den spesielle Selma. Hun sier at hun skriver på en roman der hun hevder at innen sommeren er over, kommer en av de andre til å drepe henne.

Det er slik det skal gjøres!
For en artig og spennende krim dette var. Jeg hadde virkelig noen fine timer med denne boken. Jeg liker godt når det er små glimt av humor i bøkene jeg leser. Ikke sånn krampehumor der det kommer vittighet på vittighet side etter side. Da kan det faktisk ødelegge hele leseropplevelsen min. Men små drypp med humor strødd utover i boken liker jeg godt. Her i Alle kan drepe er det akkurat passe doser. Sidene bare flyr forbi når jeg leser og det er et godt tegn. Her syns jeg Brekke har kommet opp med et interessant persongalleri. Særlig delen med de fem unge i 1992 likte jeg godt å lese om.
Gjennom boken veksler det mellom synspunktene til forskjellige karakterer i boken. Det er Singsaker, Selma, Siri, drapsofferet, og flere andre synsvinkler blir presentert på en oversiktlig og god måte. Her er det spenning og driv fra ende til annen. Og også veldig morsomt alle linkene til bokbransjen og Rivertonklubben.
Det er slik som dette man skal gjøre det om man skriver krim.

 

Jeg anbefaler gjerne denne boken på det varmeste. Jeg må forøvrig se til å få lest de andre bøkene i serien, men det er som dem sier. «Så mange bøker, men så lite tid..» Men håper at jeg får det til om ikke så altfor lenge.

Andre bloggere om Alle kan drepe:
Bjørn, Tine, Anita, Anne Lise ,  Åslaug,

 

Tittel: Alle kan drepe
Utgis: 4. april 2018
Forlag: Juritzen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Pocket
Antall sider: 365
Terningkast: 5

Tusen takk til forlaget som sendte meg boka.

 

Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke

Jørgen Brekke er snart ute med sin syvende bok, og det er mitt første bekjentskap men hans bøker. Brekke er lektorutdannet og har jobbet som frilansjournalist ved siden av jobb i omsorgssektoren. I dag er han forfatter på heltid. Han debuterte i 2011, og før hans første bok ble utgitt, ble boken solgt til utlandet. Han er i dag utgitt i 17 forskjellige land. Avgrunnsblikk blir utgitt 18. mai. 2017.

Forlagets omtale:

Femundsmarka 2016: Odd Singsaker og Felicia Stone drar på tur til en øde utleiehytte. Der henger det et lik fra taket. Singsaker gjenkjenner den avdøde som enken etter et drapsoffer i en gammel sak.

Trondheim 1997: En jente på elleve år forgifter sin egen far med sovepiller og kommer unna med drapet. Det eneste stedet hun deler sin mørke hemmelighet er i dagboken Skyggenes bok.

Trondheim 2009: Den unge studenten og wicca-utøveren Fredrikke Nilsen våkner på et blodig teppe i en villa på Singssaker med en kniv i hånden. I sengen på et av soverommene ligger veilederen hennes, professor Bjørn Sauvage, stukket til døde.

Odd Singsaker er tilbake i en fortelling om besettelse, ritualer, frigjøring og bedrag – en jakt på skygger der Singsaker selv får føle på sin egen dødelighet,


For en fantasi

Herlighet for en bok sier jeg. Dette var herlig lesing. Selv om jeg ikke kjenner til Odd Singsaker fra før, så ble jeg skikkelig underholdt mens jeg leste denne boken. Timene fløy avgårde mens jeg leste, og plutselig var det midt på natten. Da hadde jeg bare fem sider igjen, så de måtte så klart leses ferdig de også. Men jeg tok meg ikke tid til å blogge da.
For en fantasi Jørgen Brekke sitter med, som klarer å komme på et slikt plott. Jeg er imponert, og må rydde plass i lesehaugen til å få lest de resterende bøkene om Odd Singsaker. For dette likte jeg.
Jørgen Brekke har klart å skrive en pageturner av en krimbok som har alt: gode, troverdige karakterer, mystikk, gamle saker, spenning og godt språk.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg forhåndseksemplar.

Andre bloggere om Avgrunnsblikk: Bjørnebok, Den kriminelle bokverdenen, Med bok og paljett, og Artemisias verden

Forlag: Juritzen Forlag
Sjanger: Krim
Utgis: 18.05.17
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 267
Terningkast: 5

 

Storebror av O.A. Skaanes-Røed

Gitt ut på eget forlag, Re-View Publishing, i 2015.

Boken er tilsent fra forfatteren selv.

Odd Arve Skaanes-Røed er fra Klæbu utenfor Trondheim. Han har i flere år jobbet som pastor og innenfor det private næringsliv. Storebror er hans debut som forfatter. Boken er gitt ut på Re-View Publishing, et forlag han driver sammen med kona Marit Helen.

 

7932c86396317672706502d2074200c03f0fc357d8a6686a3fbb584dFor to år siden, mistet Wiggo samboeren sin til det politiet har konkludert med er selvmord. Men Wiggo selv har aldri slått seg til ro med at hun har valgt å forlate livet på egen hånd. Så etter nok en kveld med alt for mye å drikke, tar han kontakt med journalisten Katrine Falck-Larsen. Han vil gjerne betale henne for å prøve å undersøke mer om hva som hendte den gangen for to år siden.
Wiggo vil gi Katrine godt betalt, og hun må innrømme at hun også blir nysgjerrig. Ikke lenge etter skjer det flere dødsfall i nærheten av Wiggo, så politiet er på sakene. Kommer Katrine til å klare å finne ut av mer enn det politiet har gjort? Har samboeren til Wiggo tatt selvmord, eller er det noen som har hjulpet henne? Spørsmålene er mange, og det er mange løse tråder som tilsynelatende ikke henger sammen.

Spennende debutant.

Jeg syns Odd Arve Skaanes-Røed har skrevet er relativt bra krim. Det er bra jobbet til å være debutant, på eget forlag. Men jeg har også lest andre debutanter, på eget forlag, som har klart å få til en bedre bok. Det er en del å jobbe med frem mot en eventuell neste utgivelse. Men det jeg syns er bra er blant annet design på omslaget. Det ser veldig bra og profesjonelt ut. Det ser ut som de har brukt en del penger på å få omslag til å se bra ut. Og det er bra. Det er jo det første man ser når man titter på boken, og kan avgjøre om man har lyst til å lese eller ikke.

For det andre, så syns jeg vi blir veldig godt kjent med Wiggo og Katrine. De blir levende fremstilt, med både svake og sterke sider. Når det er sagt, så syns jeg kanskje Wiggo blir litt i overkant stakkarslig og syns litt vel synd på seg selv, men det er min mening. Han blir jo ihvertfall levende fremstilt.

Ting som ikke er så bra, er at det noen ganger, og spesielt på slutten, så går det litt for fort i svingene. Man hopper litt fort fra et tema til et annet. Uten å gå litt dypere inn i handlingen. Slutten syns jeg er direkte dårlig. Det kan virke som at forfatteren har bestemt seg for å skrive et visst antall sider, og når han har nærmet seg dette sideantallet, så har han måtte skynde seg å skrive slutten. Det er ikke sikkert det er slik det henger sammen, men for  meg så virker det sånn. Så avklaringen i boken, kunne med fordel blitt dratt ut over litt flere sider.

Litt korrekturfeil er det også i boken, som kanskje kunne vært luket bort med et forlag i ryggen? Når datoene hopper fra søndag 5. januar, til mandag 7. januar samme år, så blir det slurv. Slike feil tar seg ikke godt ut.

Men alt i alt, så mener jeg at Odd Arve Skaanes-Røed har et potensiale til å bli en forfatter vi kan regne med. Blir spennende å se hvordan han har utviklet seg i en eventuelt neste bok.

Tusen takk for lesereksemplar.