Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre er en norsk forfatter som debuterte med boken Stryk meg over håret i 2012. Boken handler om en voksen kvinne som lider av bulimi. I 2015 kom boken Kledd Naken, det er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Den handler om voldtekt, og hvordan det påvirker offeret og de rundt henne. Matre jobber som lærer på ungdomsskoletrinnet ved siden av skrivingen. Etter at Kledd Naken ble gitt ut på et lite forlag høsten 2015, ble hun signert av Gyldendal som ga ut Kledd Naken i pocket i 2016. Skinnet bedrar er Agnes Lovise Matres første krimbok.

 

Forlagets omtale:
Det er varm sommer ved den blikkstille Hardangerfjorden, Folgefonna lyser hvit i det fjerne, morellene er i ferd med å modnes. En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham.

Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.

Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og lensmann Bengt Alvsaker må utsette ferien – den ferieuka han skulle bruke på å møte sin egen sønn for første gang. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.

 

Tok fra meg nattesøvnen.
Jeg er nesten tom for ord når jeg skal skrive om denne boken, boken som jeg satt lenge etter egentlig sengetid for å lese ferdig i går. Boken som ga meg hjertevondt og som ikke ville la hjernen hvile etter at siste linje var lest. Det er selvsagt siste del av boken som er mest intens, det er det jo i de fleste bøker, og særlig kanskje da i krimbøker. Men dette røsket skikkelig i sjela.

Men for å ta for meg karakterene i boken først, Bengt Alvsaker, lensmann, en skikkelig tafatt fyr når det kommer til mellom-menneskelige forhold. Jeg har til tider lyst til å riste skikkelig i han, få han til å gjøre det som er rett. Han trøbler veldig med forholdet til sønnen, han skyver stadig det han burde gjort for folk lenger forran seg. Men i lensmannsjobben er han en trygg leder.
Susanne Hauso er også en person med sammensatt personlighet, mye fra tidlig i livet som rir henne fortsatt. Jeg finner det merkelig at hun ikke ber om hjelp til det som skjer rundt henne som person, og at hun opererer på den måten hun gjør.
Lars Staupe er en skikkelig likandes fyr, han har jeg stor sans for, men vi har ikke kommet skikkelig under huden på han enda, men det kommer kanskje etterhvert.
Så har vi vesle Ina som har det så skrekkelig vanskelig hjemme, som bare vil at noen skal se hva det er som foregår, men sier ingenting selv. Jeg har så vondt av henne gjennom hele boken, og jeg får vondt i hjertet av å tenke på hvor mange Ina’er det fins der ute i Norge, i verden. Nydelig beskrevet av Matre, men å, så vondt å lese om.

Det er det som er med bøkene til Matre, hun skriver om det som skjer rundt oss hele tiden, her er det ikke seriedrapsmenn og ting som bare skjer på film. Det er nært, og det er vanskelig, og vi trenger påminnelser som dette. Det fins så mange Ina’er der ute som trenger at noen åpner øynene og ser hva de går gjennom hver eneste dag.

Vi kommer ikke utenom Matres kjærlighet til bygda Øystese, det er tydelig gjennom hennes beskrivelser av naturen, fjorden, fjellene rundt at dette er noe hun setter stor pris på. Jeg får virkelig lyst til å ta meg en tur til den vakre bygda etter å ha lest hennes beskrivelser av stedet. Så håper jeg at den gangen jeg kommer meg dit at Alvsaker kan ha ferien sin i fred og at det ikke skjer noe vondt mens jeg er der.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg et lesereksemplar, det har vært en stor leseropplevelse.

Tittel: Skinnet bedrar
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: 26.mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: 6

Tørst av Jo Nesbø

Jo Nesbø er kjent for de fleste. Han var vokalist i Di Derre før han i 1997 debuterte som forfatter. Siden den gang har han gitt ut en rekke bøker. Barnebøkene om Doktor Proktor bøkene om Harry Hole er de han er mest kjent for. Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere og bøkene hans er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk. Tørst er bok nummer 11 i serien om Harry Hole.

 

Forlagets omtale:
HARRY HOLE ER TILBAKE
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i  psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

 

Litt for blodig
Da var det endelig min tur til å få lest Tørst. Siden jeg ikke har en avtale med Nesbøs forlag, så måtte jeg pent stille meg i bibliotek-kø som alle andre. Derfor tok det litt tid før jeg fikk lest den. Men det er klart, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er enig med alle anmelderne som sier at dette er en god bok, for det er det virkelig. Den er spennende så det holder. Og det er en fornøyelse å få lese om en lykkelig Harry Hole, så lenge det varer. Det jeg har å utsette på denne boken er at den kanskje er litt vel blodig. Jeg er en leser som tåler veldig mye, og jeg har lest mange bøker med drøyt innhold, men her syns jeg det var over the top. Så dette er absolutt ikke for sarte sjeler. «Alle» vet jo at Nesbøs bøker om Harry Hole kan være veldig beskrivende og for å si det rett ut, ekle. Og det tåler jeg, for det meste. Men her var det litt for mye selv for meg.

Med det sagt, så har Nesbø skrevet en skremmende og spennende roman om vår alles kjære anti-helt.  Det fins mange gode norske krimforfattere, forfattere jeg blir superglad for at kommer med nye bøker. Men Nesbø er og blir i en klasse for seg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at Nesbø er et hakk høyere opp enn de andre gode forfatterne. Mulig det er humoren som ligger gjemt i historien? Det er forunderlig at mens man blir kvalm av det man leser, samtidig humrer litt for seg selv fordi det kommer en morsom kommentar eller en komisk hendelse.

Han klarer ikke helt  å ikke rote det til for seg selv denne gangen heller, men dette er det friskeste jeg har lest Hole har vært gjennom nå eleve bøker.Og de er her alle sammen, de vi elsker og de vi elsker å hate. Rakel, Oleg, Gunnar Hagen, Mikael Bellman og Truls Berntsen.
Jeg håper ikke Hole legger etterforskingshatten på hylla for godt nå heller, og med det siste avsnittet i boka, så skal vi ikke se helt bort ifra et det blir et gjensyn om ikke altfor lenge.
Til tross for at jeg syns denne boken var i overkant blodig, så vil jeg anbefale denne. Men husk å ha en skål med salte kjeks ved siden av deg mens du leser. Fint med noe som kan dempe på kvalmen.

Andre bloggere om Tørst: Bokbloggeir, Bjørnebok, Tine sin blogg, Grokro’s verden og Reading Randi

Tittel: Tørst
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim
Utgitt: Våren 2017
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 527
Terningkast: 5

 

Forliset av Frode Granhus

Frode Granhus er en norsk forfatter som er nominert til både Riverton- og Bokhandlerprisen. Han debuterte med Hevneren i 2003, men slo ikke skikkelig gjennom før han utga Malstrømmen i 2010. Etter dette har han gitt ut tre andre bøker om Rino Carlsen før han i år er ute med Forliset. Dette er første gang jeg har lest noe av Granhus.

Forlagets omtale
De fleste holder seg innendørs i sprengkulda som har festet grepet om Lofoten, men det vakre lyset lokker en fotograf ut i isødet. På en av turene oppdager han en tønne som stikker opp av isen. En tønne med et makabert innhold.

Rino Carlsen får etterhvert mistanke om at tønnefunnet har sammenheng med et forlis som rystet det lille kystsamfunnet for flere år siden. Et forlis som krevde flere ofre.

På den isolerte institusjonen Tennholmen vokser spenningen for hver dag, og det kan virke som enkelte av beboerne vet mer om saken enn de vil innrømme.

Spennende bekjentskap

Jeg har hatt litt lesetørke den siste tiden, jeg har riktignok lest en bok til siden sist jeg blogget, men har ikke funnet riktig flyten i lesingen før i går igjen, så nå håper jeg det varer.

Det er ikke Forliset sin skyld at det har gått litt trått med meg i det siste, for boken har virkelig god flyt. Det er alltid spennende å lese forfattere som har fått mye skryt og oppmerksomhet for bøkene sine, og man selv ikke har fått lest noe av forfatteren enda. Men jeg kan si det slik at jeg ikke ble skuffet.
Granhus skriver så levende om naturen, kulden og folkene i det lille kystsamfunnet at man blir veldig revet med. Jeg vet ikke om det har sammenheng, men gjennom hele boken blir det beskrevet en sprengkulde uten like, og hva har jeg gjort i dag? Jo, jeg har frosset hele dagen.

Når det kommer til plottet, så er det ganske finurlig, men jeg skulle ønske at jeg ble mer overrasket mot slutten av boken. Jeg hadde forstått sammenhengen, minus en liten detalj, i ganske god tid før jeg lukket boken etter siste side. Jeg liker at man holder kortene til brystet nesten helt til siste side når jeg leser krim. Det syns jeg ikke Granhus fikset helt her. Så det kunne med fordel vært litt annerledes. Når det er sagt, så hadde jeg mange fine timer sammen med Rino Carlsen, som forøvrig virker som en skikkelig fin fyr.
Anbefaler gjerne boken videre, men husk å sett på deg ullsokker og ullgenser mens du leser.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Ta gjerne en titt innom noen andre bokbloggere dersom du vil lese flere omtaler av Forliset. Tine, Bjørn og Berit har også skrevet litt om boken.

 

Tittel: Forliset
Forlag: Vigmostad & Bjørke AS
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 314
Terningkast: 4

Stemmen av Jørgen Jæger

Utgitt på Juritzen forlag i 2012 og er bok nummer seks i serien om Cecilie Hopen og Ole Vik.

 

wpid-0050569141b31ed3a9a328c9b7e741c2.jpgJørgen Jæger har etablert seg som en av de mest leste krimforfatterne i Norge. Han siste utgivelse Fortielsen har nå ligget på bestselgerlistene siden utgivelsen. Jeg selv oppdaget Mr. Jæger som forfatter da han ga ut Monster i fjor. En av de mest spennende krimbøkene jeg leste i hele fjor. Fortielsen var nesten like god. Så nå har jeg begynt på tidligere utgivelser, men her hadde ikke biblioteket de tidligste utgivelsene inne, så da ble det Stemmen denne gang.

 

Fra baksiden av boken:

En biljakt i Fjellberghavn ender i katastrofe, og lensmann Ole Vik blir livstruende skadet. Hans kollega Cecilie Hopen blir kidnappet av de som forårsaket ulykken, og halvt bevisstløs blir hun vitne til et dobbeltdrap. Hun våkner på et sykehus i Drammen, uten å ane hvordan hun har kommet dit. Cecilie har delvis hukommelsestap. Det eneste hun husker om morderen, er hans uhyggelige stemme.

Snart skjer flere dødsfall i byen. Politiet mistenker at mannen de kaller Stemmen, eliminerer vitner – men vitner til hva? Og mens Cecilie selv kommer i ildlinjen, forbereder politiet seg på vakthold i forbindelse med en kontroversiell nobelprisutdeling. Cecilie aner en forbindelse.

Bli med Cecilie på jakten etter…Stemmen.

 

Stemmen - Jæger

 

Stemmen åpner med et brak, og fortsetter med spenning gjennom hele boken.

Det begynner med at en bil nekter å stoppe for kontroll i nabobygda og politiet i Fjellberghavn blir bedt om å stoppe bilen. Bilen nekter fortsatt å stoppe og kjører rett på lensmann Ole Vik. Han blir kastet opp i luften og faller til bakken med et brak. Cecilie tar den ene politibilen for å ta opp jakten på bildesperadoen.

Uten å vite hvordan det står til med sin avholdte kollega prøver hun å finne ut hvor bilen har forsvunnet.

 

Fra starten av boken, til den avsluttes etter over 500 sider, er det mange spenningstopper. Jeg for min del syns det var mest spennende med den voldtekstforbryteren som er med som jeg ikke har nevnt tidligere. Han er dog en biperson, men en som klarer å gjøre meg både forbannet og frustrert. Men det er dobbeltdrapet og jakten på Stemmen som er hovedhandligen i boken.

Vi følger Cecilie tett i denne boken, og blir godt kjent med flere av hennes sider. Ole Vik derimot er ikke en stor del av handlingen denne gang.

Siden jeg har lest de foreløbig to siste bøkene om Cecilie Hopen, så vet jeg jo også en del om hva som skjer med hovedpersonene videre, men til tross for dette, så var det en veldig spennende bok.

Gleder meg til å lese de resterende bøkene fra Jørgen Jæger. Det er mange biter jeg fortsatt mangler.