Trekkfuglene av Erling Greftegreff

Utgitt på Liv Forlag oktober 2016

 
Erling Greftegreff kommer egentlig fra Stavanger. Han har i mange år jobbet som etterforsker for politiet. Nå er han politioverbetjent i Hønefoss med ansvar for etterforskning av økonomiske straffesaker. Med Trekkfuglene debuterer Greftegreff som forfatter.

 

 

En kald natt i oktober blir to menn drept, den ene på Hønefoss og den andre på Jevnaker. Det ene drapsåstedet er rent, en proff har vært på stedet og drept den eldre mannen. Det andre åstedet er kaotisk, med fotspor og andre spor overlat. Selv om drapene på de to eldre mennene er utført på samme måte og på samme natt, er det klart for etterforskerne at det må være to forskjellige drapsmenn.

På et asylmottak blir en sørafrikansk mann påtruffet med blod over hele seg, men han er ikke skadet. Han blir tatt inn av politiet, men han vil ikke forklare seg om hva han har gjort.

På en bro rett utenfor Jevnaker kommer politiet over en bil stående midt på broen. Sjåføren er ute av bilen. De ser ingen andre før en mann plutselig hopper ut av bilen og over rekkverket på broen. Ned i det kalde vannet. De søker etter mannen, men finner ingen.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

Det er alltid med stor usikkerhet jeg starter på en bok av en debutant. Og særlig når den er utgitt på et mindre forlag. Jeg har mange ganger lest debutanter som burde tatt mange flere runder med manus sammen med forlaget før det burde vært gitt ut. Dette har gitt seg utspill i lite troverdige karakterer, dårlig språkvask, litt tynne historier. Men da jeg begynte å lese Trekkfuglene, merket jeg fort at her er ihvertfall en debutant som kan skrive. Jeg syns språket flyter godt og jeg kjenner at jeg koser meg med historien. Noen overganger burde vært klarere og litt mer korrekturlesing burde det og vært.

Wilhelm Gran som er hovedetterforsker i saken er en spennende type som jeg syns vi blir godt kjent med, og hunden hans Satan er en god menneskekjenner. Men de andre karakterene som er en stor del av handlingen har kanskje litt lite kjøtt på bena. Vi blir for eksempel ikke så godt kjent med Frank og Mia. Men dette er kanskje noe å jobbe videre med til en eventuell andre bok?

Selve plottet er friskt og annerledes, dette likte jeg. Selv om vi tidlig vet hvem som har utført drapene, så vet vi ingenting om motiv og hva disse gjerningsmennene har til felles.

Som sagt så koste jeg meg veldig med denne boken. At det er noe å «sette fingeren på» hos en debutant er ikke så merkelig. Men jeg syns dette er en god debut, og jeg håper det etterhvert kommer flere bøker om Wilhelm, Mia og hunden Satan.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksmplar.