Eksplodera og Heksefesten -Nina Bay

Nina Bay bor i Sandnes og har en master i helsevitenskap. Hun har skrevet fem barnebøker om heksen Eksplodera. De har jeg skrevet om tidligere, og denne gangen, har jeg tenkt til at min sønn skal stå for selve omtalen. De andre omtalene kan du lese her: Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint, Eksplodera og den grønne steinen som ikke er en stein, Eksplodera og latterkula, Eksplodera og spøkelsesblomstene.

Bøkene er illustrert av Jonas A. Larsen.

Omtale fra forlaget:
Mellom trærne i skogen, bak de høyeste fjell, bor det ei lita heks. Hun heter Eksplodera og er ikke større enn en sommerfugl. Det aller verste hun vet er drager som ler.
I kveld skal Eksplodera ha fest. Dersom alt går etter planen kan hun vinne en forheksende fin premie. Spøkelsesblomstene bruser med fjærene, det syngende sivet øver for full hals, og inn i hagen strømmer alle skogens skapninger. Denne gangen skal jeg imponere Buldrehuldra! tenker Eksplodera. I samme øyeblikk kjenner hun en klump i magen. Hva om hun ikke klarer det?

Den fineste hittil

Det er min snart 10 år gamle sønn som har lest Eksplodera og heksefesten. Dette er hans omtale, så vi kan vel si at han har gjesteblogget på bokbloggen min.

Jeg likte at det var en fest også ble dragen og Eksplodera venner. Og hun skulle til Bloksberg. Det fantes en trollmann, alver og Buldrehuldra.
Jeg syns den var morsom og fin og jeg vil anbefale den til dem som liker lettleste, litt morsomme og veldig fine bøker.
Jeg syns den var finest av Eksploderabøkene hittils.

Hilsen Lucas

Tittel: Eksplodera og heksefesten
Utgitt: 2018
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn
Kilde: Lucas har fått tilsendt fra forfatteren
Format: Innbundet
Antallsider: 69
Terningkast: 6

Reklame

Liten jente forsvunnet – Erling Greftegreff

Erling Greftegreff er en norsk politimann og forfatter. Han debuterte med boken «Trekkfuglene» i 2016, og er nå ute med bok nummer to i serien om Wilhelm Gran og Mia Klev. Min omtale av «Trekkfuglene» kan leses her.

 

Omtale fra forlaget:
Da lille Susanne forsvinner fra barnehagen blir det slått ful alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn. De beskriver en ukjent mann som ga dem sjokolade. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon settes igang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.
Kort tid etter blir en ukjent kvinne funnet drept på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet dukker det opp en forbindelse til Susannes forsvinning som overrasker de erfarne politimennene.
Finnes det et nettverk der ute som systematisk bortfører små barn?

Spenning fra Hønefoss
Jeg likte «Trekkfuglene» veldig godt da den kom i 2016, men jeg ser at Greftegreff har tatt store steg fremover med sin andre krim. Dette er en krim som er godt uttenkt, med mange vrier som jeg ikke så komme da jeg startet på boken. Det er tydelig for meg at Greftegreff vil formidle hvordan politiet jobber, for her får vi høre om jakt på spor som ikke fører frem, i tillegg til de små bitene som får etterforskningen til å gå fremover.
Jeg ser at jeg etterlyser mer kjøtt på beina til flere av karakterene i «Trekkfuglene», men her i andre bok syns jeg karakterene står klarere frem, som f.eks Mia og Frank. Dette er stor forbedring fra den første boken. I tillegg syns jeg det er mer gjennomført, språket er enda bedre enn forrige gang, og jeg har ikke bitt meg merke i særlige korrekturfeil heller. Så dette er bra.
Jeg er enig med de som har kommentert at slutten drar ut litt. Det er mange sider igjen av boken etter at saken er avklart, så her kunne det ha blitt strammet inn en del. Men jeg ser også at forfatteren gjerne vil nøste inn de løse trådene, men kanskje det ikke skulle vært så omstendig?

Alt i alt er dette en helt topp norsk krim, med et spennende og finurlig plott. Jeg gleder meg til neste gang jeg får lese om Wilhelm, Mia og Satan. Jeg lurer på om jeg må stjele det navnet om det skulle bli en hund på meg etterhvert.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar av boken.

Tittel: Liten jente forsvunnet
Utgitt: oktober 2018
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 491
Terningkast: 5

 

 

Eksplodera og spøkelsesblomstene – Nina Bay

Nina Bay er en norsk barnebokforfatter. Hun har tidligere gitt ut tre bøker i samme serie. Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint, Eksplodera og den grønne steinen som ikke er en stein, Eksplodera og latterkula. Alle bøkene, også denne er illustrert av Jonas A. Larsen.

Omtale fra forlaget:
Mellom trærne i skogen, bak de høysete fjell, bor et ei lita heks. Hun heter Eksplodera, og er ikke stort større enn en sommerfugl. Om kveldene og nettene øver hun seg på magiske triks og tryllekunster. Rett som det er hender det at hun blir forstyrret av det mest irriterende hun vet: Dragelatter!

Eksplodera er nå så lei av latteren at hun har pønsket ut en plan for å bli kvitt den. For å lykkes, trenger hun hjelp av spøkelsesblomstene. Eksplodera har trent dem til å bli store og nifse. De kan skremme bort skumle krek med hylene sine, men kan de også skremme bort dragen?

Trengs mer bearbeiding
Dette er den fjerde boken om den vesle heksa, og  med det så ønsker jeg meg litt mer helhet i utgivelsen. Jeg syns det er for mange elementer i historien som ikke blir fortalt skikkelig. Kunne ikke forfatteren ha fokusert mest på de spøkelsesblomstene og hvordan de kunne skremme dragen? Istedet får vi en heks som også går på date, og som lager mat.
Siden det er bok nummer fire, så blir jeg mer kravstor i forhold til historiefortellingen.
Sønnen min på 8 år likte nok historien bedre enn meg. Han lo godt flere ganger. Det gjorde ikke jeg. Det er gjenkjennelig fra de andre bøkene, nesten litt for mye repetering etter min mening.
Jeg vet at barn liker gjentakelser, men her blir det litt for mye iforhold til de tidligere bøkene. Dette pekte også sønnen min på. Det blir mye likt.
Men det som trekker mest ned i denne boken er, etter min mening, den manglende helheten i historien. Så det håper jeg forfatteren og redaktøren hennes jobber mer med ved eventuelle senere utgivelser.

Vi har jo,både jeg og sønnen min blitt veldig glade i denne lille heksa. Han syns boka var veldig bra, og veldig morsom. Jeg ble egentlig mer skuffet. Siden jeg egentlig liker denne heksa og hennes univers så godt, så ønsket jeg meg mer enn det jeg fikk fra denne boken dessverre.

Sønnen min sier han gir denne boken et terningkast 6. Han er veldig raus med 6’erne sine. Så snill er nok ikke mora hans.

 

Tittel: Eksplodera og spøkelsesblomstene
Først utgitt: Høsten 2017
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn (4-8 år ca)
Kilde: Lesereksemplar, tilsent fra forfatter
Format: Hardcover
Antall sider: 56
Terningkast: 3

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli er en norsk forfatter, forlegger, oversetter, selger og frilans journalist/fotograf. Hun jobber til daglig i Forlagshusene i Vestfold. Hun debuterer som krimforfatter med Lille Linerle.

Moren til Mari har fått seg en ny kjæreste. Han heter Petter, men Mari liker han ikke. Uansett hva Petter gjør for å vinne henne over, så stritter den 7 år gamle jenta imot. Hun drømmer hele tiden om at pappaen hennes skal komme tilbake. Hun har ikke snakket med han på to år, men hun fortsetter å vente.
En dag da Petter er på besøk, blir Mari sendt ut for å leke. Mamma og Petter vil ha litt tid for seg selv. Mens hun leker på stranden kommer det en mann roende i båten sin. Han kaller henne lille Linerle, akkurat som mamma. Han sier han er pappaen hennes. Sammen ror de avgårde, vekk fra den lille hytta de bor i. Han vil gjerne vise henne kattungene sine. Vel fremme i huset i skogen, lokker han henne ned i kjelleren for å se på kattungene. Kattungene er der, men de er døde. Da starter marerittet for Mari. Hun savner mammaen sin og gråter masse, men pappa sier at hun skal slutte å gråte. Mamma vil ikke ha henne lenger, så da er det vel bra at han reddet henne?

Samtidig starter leteaksjonen etter Mari. Det blir satt igang manngard, dykkere og helikoptersøk uten resultat. Petter er en stor støtte for Maris mor i tiden fremover. Hele hennes verden har rast sammen. Hvor er Mari? Har hun falt i vannet som alle tror? Eller er hun der ute et sted? Alene og redd?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

 

Glitrende debut som krimforfatter.

Jeg er alltid litt nervøs når jeg begynner å lese en bok av en debutant. Selv om forfatteren har flere ungdomsbøker bak seg, så debuterer hun her med en krim. Jeg har lest mye krim opp gjennom, og jeg ser at en del debutanter faller gjennom, men det er ikke saken her. Bjerkli har skrevet en skremmende, vond og velskrevet krimbok. Jeg er egentlig ikke noe glad i denne klisjeen, men boken var totalt umulig å legge fra seg. Man blir så opptatt av å finne ut av hva som skjer videre med både Mari og moren hennes. Det blir på en måte to parallelle historier, der man får følge Maris hverdag i det lille kjellerrommet, og hvordan det er å leve etter at ens barn er borte. I tillegg får Maris mor en god del andre utfordringer som jeg ikke skal røpe her, som gjør at man får stor sympati for henne.

Det er lenge mellom hver gang en bok berører meg på denne måten, og som mor så fikk jeg bare lyst til å klemme på og forvisse meg om at barnet var i sikkerhet. Det er sterkt og vondt å lese om, for selv så grusomt det er det man leser i Lille Linerle, så vet man jo at dette skjer med barn over hele verden.

Denne boken anbefales på det aller varmeste fra meg. Og her kan du lese om andre som mener det samme:

Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

Tusen takk til forlaget for tilsendt lesereksemplar.

Tittel: Lille Linerle
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 383
Terningkast: 6

På overflaten flyter vannliljene av Frode Eie Larsen

Frode Eie Larsen er en norsk forfatter bosatt i Larvik. Ved siden av forfatterskapet arbeider han som markedsansvarlig hos Liv Forlag. På overflaten flyter vannliljene er Larsens sjette krimroman om Eddi Stubb. Jegvhar tidligere lest og anmeldt de to siste bøkene her på bloggen. Du skal lide og Englefjær.

 

Treneren til Larvik Håndballag er savnet og ingen kan gjøre rede for hvor han kan være. Hunden hans stikker av fra de som skal passe på den to ganger, og begge gangene løper hunden rett opp til et tjern. Etter den andre gangen, tar Eddi Stubb en avgjørelse om å søke etter eieren i tjernet. De finner mannen på bunnen.

Nesten samtidig blir en kvinne funnet død langs Farriselva. Kvinnen har vært savnet siden vinteren. Hva har skjedd med henne?

Og hvordan havnet Håkon Helstad, treneren,  i bunnen av tjernet? Eddi Stubb er ikke helt i form, men han og teamet bretter likevel opp ermene og gyver løs på oppgavene. Sporene og indisiene peker raskt mot en mann, men kan det være han som står bak begge dødsfallene? Hva skulle motivet isåfall være?

 

 

Roligere, men bedre krim.

Som nevnt tidligere, så har jeg lest de to siste bøkene til Frode Eie Larsen. De har absolutt vært verdt å lese, men har ikke nådd helt til topps etter min mening. Begge bøkene fikk terningkast 4 av meg. Men denne gangen er det annerledes. På overflaten flyter vannliljene er en bedre bok på mange måter. Den har tidvis et særdeles vakkert språk, skulle tro han har blitt inspirert av sin kone, som skriver billedlig vakkert. Larsen har skrevet bra tidligere også, men noen steder kjenner jeg nesten igjen konas måte å skrive på. Uansett er det herlig å lese bøker med så vakkert språk.

Selve plottet er ikke så komplisert, og det trenger det ikke være heller. Jeg tok plotter ganske tidlig, men skjønte ikke hvem som sto bak før forfatteren ønsket at jeg skulle vite det.

Boken er ganske lugn, litt langsom. Det er ikke en heseblesende krim vi snakker om her, men man får hele tiden lyst til å lese videre. Ellers ingen groteske skildringer av drapsmåter eller åsteder, det vet jeg mange lesere setter pris på.

Dette er virkelig en bok jeg har kost meg veldig med. Anbefales!

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Ta gjerne en titt på hva Bokbloggeir sier om den samme boken.

 

Utgitt:2017

Forlag: Liv Forlag

Sider: 368

Kilde: Lesereksemplar fra forlaget.

Terningkast: 5

Eksplodera og latterkula av Nina Bay

Gitt ut på LIV Forlag november 2016.

Illustratør: Jonas A. Larsen

Det er sønnen min på 7 år som er så heldig å få tilsendt bøkene om Eksplodera. Vi har lest og skrevet om de to første bøkene tidligere. Anmeldelsen av bok nummer en finner du her. Bok nummer to finner du omtale om her. 

 

Eksplodera er ei heks som er mye sint, og det verste hun vet er dragelatter. Derfor har hun funnet ut en strålende idè, hun skal fange dragelatteren og trylle den inn i en smaragd. Da slipper hun for evig å høre den grusomme lyden. Men ting går ikke helt etter Eksploderas plan.

 

7 åringen min har vært stor fan av bøkene om Eksplodera fra første bok, og han ble ikke skuffet denne gangen heller. Han digger humoren i bøkene og ler godt hver gang vi leser dem. I Eksplodera og latterkula, så er det en litt lengre og mer omfattende historie enn det har vært tidligere. Men jeg vil fortsatt si at bøkene passer godt til barn fra 4-8 år ca. Det er ikke sikkert at de yngste får med seg all humoren, men jeg er sikker på at de vil like historien allikevel. Vi koste oss masse sammen mens vi leste boken. Boken er igjen illustrert av den talentfulle Jonas A. Larsen. Med fargerike og morsomme tegninger blir boka ekstra fin.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Lyset i snøen av Heidi Hjorteland

Utgitt på Liv Forlag i dag 15. November 2016.

 

Heidi Hjorteland er en journalist og forfatter. Hun har siden 2014 arbeidet som frilansjournalist, tidligere arbeidet hun for Stavanger Aftenblad. Tidligere har Hjorteland gitt ut novellesamlingen Vranglås og Romanen Utstøytt. Lyset i snøen er det første jeg har lest av forfatteren.

 

Fra baksiden av boken:

Mange av menneska i denne novellesamlinga lever skuggeliv i utkanten av tilværet, kor det er lite kjærleik og merksemd å få, men dei ber alle på draumen om at noko fantastisk skal skje.

I boka møter lesaren attgløymer av begge kjønn, journalistpakk og andre slitarar.

 

God lesing fra ende til annen.

Jeg skulle nok kanskje ha skrevet anmeldelsen min på nynorsk da boka er skrevet på nynorsk, men jeg tror det er best for alle parter at jeg skriver det jeg er best på.

Om noen for et par år siden hadde sagt til meg at jeg skulle sitte å lese novellesamling på nynorsk en sen søndagskveld… og like det… hadde jeg trodd de var helt skrullete. Men det gjør jeg altså.. og jeg koser meg med det!

Jeg skal ikke late som jeg er en person med god greie på hverken nynorsk eller novellesamlinger, for det er jeg virkelig ikke. Jeg kunne ikke fordra nynorsk da jeg gikk på skolen, ikke var jeg særlig interessert i analyse av forskjellige tekster heller. Men det jeg vet, er at interessen min for tekster har utviklet seg mye de siste årene. Og Lyset i snøen hadde ikke blitt så bra om den hadde vært skrevet på bokmål, det er jeg sikker på. Og det at jeg ikke er vant med å lese nynorsk, glemte jeg bort ganske så fort. Jeg har nok brukt noe lengre tid på å lese enn jeg ville gjort om den var på bokmål, men det er vel anvendt tid.
Gjennomgangstema i denne novellesamlingen er ensomhet, men også drømmer. Det har til tider vært vondt å lese om den ensomheten jeg jo vet at mange sitter med, men Heidi Hjorteland skriver så vakkert så jeg har ikke kunne gjort annet enn å kose meg med denne.

Anbefales til alle som liker god litteratur.

Far og Sachsenhausen av Karin Kinge Lindboe

Utgitt på Liv Forlag våren 2016

 

 

Karin Kinge Lindboe debuterte som forfatter i 1992 med boken Mormors Hjerte. Hun har siden skrevet over 20 bøker for barn og unge. Far og Sachsenhausen er hennes første bok for voksne.

 

 

Far og Sachsenhausen er en bok om Lindboes far, Steff Kinge og hans tid i Sachsenhausen under andre verdenskrig. Det er en bok der man blir kjent med fangene i konsentrasjonsleirenes hverdag. Det er mye grusomt som skjer, dette preger selvsagt mennene i leieren på mange plan. Det handler om sykdom og dødsfall, men også om kameratskap, humor og overlevelse.

Jeg syns Lindboe beskriver farens opplevelser på en bra måte, det er ikke mye sentimentalitet, men allikevel setter det igang mange følelser i den som leser. Vi kjenner jo alle historien, men det blir nærmere i denne boken. Det er vondt å lese, men historien er så viktig.

I starten på boken forteller forfatteren om sin barndom, og hvordan hun trodde farens opphold på Sachsenhausen var da hun var liten. Hun hørte kun om de gode historiene og samholdet mellom gutta da hun var liten. Så hun var stolt over at faren hennes hadde vært med på noe så spennende. Det var først senere, da hun ble voksen at hun fikk den hele og fulle sannhet om hvordan årene i Sachsenhausen hadde vært. Og med tillatelse fra sin far har hun nå skrevet ned historien.

Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å lese nettopp denne boken. Jeg er sikker på at den vil sitte i meg lenge, og jeg anbefaler den varmt videre.

Andre bloggere som har skrevet om Far og Sachsenhausen er Tine sin blogg, Artemisias Verden og Beathes Bokhjerte.

Boken er lest på ebokbib via Trøgstad Bibliotek.

 

 

Trekkfuglene av Erling Greftegreff

Utgitt på Liv Forlag oktober 2016

 
Erling Greftegreff kommer egentlig fra Stavanger. Han har i mange år jobbet som etterforsker for politiet. Nå er han politioverbetjent i Hønefoss med ansvar for etterforskning av økonomiske straffesaker. Med Trekkfuglene debuterer Greftegreff som forfatter.

 

 

En kald natt i oktober blir to menn drept, den ene på Hønefoss og den andre på Jevnaker. Det ene drapsåstedet er rent, en proff har vært på stedet og drept den eldre mannen. Det andre åstedet er kaotisk, med fotspor og andre spor overlat. Selv om drapene på de to eldre mennene er utført på samme måte og på samme natt, er det klart for etterforskerne at det må være to forskjellige drapsmenn.

På et asylmottak blir en sørafrikansk mann påtruffet med blod over hele seg, men han er ikke skadet. Han blir tatt inn av politiet, men han vil ikke forklare seg om hva han har gjort.

På en bro rett utenfor Jevnaker kommer politiet over en bil stående midt på broen. Sjåføren er ute av bilen. De ser ingen andre før en mann plutselig hopper ut av bilen og over rekkverket på broen. Ned i det kalde vannet. De søker etter mannen, men finner ingen.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

Det er alltid med stor usikkerhet jeg starter på en bok av en debutant. Og særlig når den er utgitt på et mindre forlag. Jeg har mange ganger lest debutanter som burde tatt mange flere runder med manus sammen med forlaget før det burde vært gitt ut. Dette har gitt seg utspill i lite troverdige karakterer, dårlig språkvask, litt tynne historier. Men da jeg begynte å lese Trekkfuglene, merket jeg fort at her er ihvertfall en debutant som kan skrive. Jeg syns språket flyter godt og jeg kjenner at jeg koser meg med historien. Noen overganger burde vært klarere og litt mer korrekturlesing burde det og vært.

Wilhelm Gran som er hovedetterforsker i saken er en spennende type som jeg syns vi blir godt kjent med, og hunden hans Satan er en god menneskekjenner. Men de andre karakterene som er en stor del av handlingen har kanskje litt lite kjøtt på bena. Vi blir for eksempel ikke så godt kjent med Frank og Mia. Men dette er kanskje noe å jobbe videre med til en eventuell andre bok?

Selve plottet er friskt og annerledes, dette likte jeg. Selv om vi tidlig vet hvem som har utført drapene, så vet vi ingenting om motiv og hva disse gjerningsmennene har til felles.

Som sagt så koste jeg meg veldig med denne boken. At det er noe å «sette fingeren på» hos en debutant er ikke så merkelig. Men jeg syns dette er en god debut, og jeg håper det etterhvert kommer flere bøker om Wilhelm, Mia og hunden Satan.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksmplar.

Eksplodera – og den grønne steinen som ikke er en stein av Nina Bay

Utgitt på Liv Forlag mai 2016.

Illustratør: Jonas A. Larsen

 

Vi har tidligere lest og skrevet om Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint. Og den kan du lese om her.

Fra baksiden av boken:

Mellom trærne i skogen bak de høyeste fjell bor det ei lita heks. Hun heter Eksplodera og er så liten som en sommerfugl. Det verste hun vet er drager som ler. Når hun hører dragelatter blir hun så sint at hun nesten eksploderer. Da kan du høre at hun summer.

Bzzz Bzzz…

En tidlig morgen går hun ut i den magiske hagen for å gi blomstene vann. På vei tilbake til huset får hun øye på en stor grønn stein…

 

Dette er andre bok i serien om den lille heksa.

I bøkene om Eksplodera har forfatteren invitert oss inn i et univers ulikt alle andre, Ingenting er helt som vi er blitt fortalt. I tillegg til lettfattelige historier om ei heks vi blir glad i, er bøkene krydret med små stikk av humor, som både de som leser og de som blir lest for vil like.

 

I dag fikk vi en pakke i posten fra Liv Forlag, og da sønnen min kom hjem fra SFO og fikk se hva det var ble han stålende fornøyd. Og da særlig for at den nye boken om Eksplodera hadde kommet. Han tok med seg boken til sofaen og ville lese med en gang.

Dette sier litt om hvor mye han likte den første boken om den sinte, men morsomme heksa.

Denne boken var minst like bra som den første og får tommel opp fra 7 åringen og meg som mamma.

Anbefales!

Tusen takk til Liv Forlag for lesereksemplar!

 

Hilsen Ann Christin og Lucas