Kommer alltid tilbake – Christina Erikson

Christina Erikson er en svensk forfatter som debuterte med boken «Morsavet» i 2014, og året etter kom oppfølgeren. «Kommer alltid tilbake» er første bok i krimserien om Elias Svensson. Christina Erikson er gift med forfatteren av «Omgitt av idioter», Thomas Erikson.

Omtale fra forlaget:
Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmspolitiet kjemper mot klokka for å felle en voldteksforbryter og drapsmann. Det er en mistenkt som stadig er i politiets søkelys, men Elias klarer ikke å fremskaffe nok bevis for å få ham fengslet.
Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå forbryterens tankesett. Cornelia har egne, personlige erfaringer med psykopater som kan komme til nytte, men som samtidig kan utsette henne for livsfare.
På samme tid som politiet jakter drapsmannen, tar en annen morder loven i egne hender, for å hevne urett i samfunnet. Elias blir presset fra alle hold til å løse sakene før situasjonen kommer helt ut av kontroll.

 

Spennende ny svensk krim
Jeg har ikke lest noen av de to tidligere bøkene til Christina Erikson, jeg vet faktisk ikke om de er utgitt på norsk heller. Men jeg kommer rimelig sikkert til å følge henne på veien videre med politietterforsker Elias Svensson. Jeg likte godt denne krimboka, vi får tidlig vite hvem politiet mistenker å stå bak de grusomme voldtektene og drapene, så spenningen ligger i om de mistenker rett mann, og om de klarer å fange han. I tillegg har vi denne andre morderen som vaker i bakgrunnen, som ingen egentlig skjønner at eksisterer. Jeg likte godt sammensetningen av den litt trauste politimannen, Elias Svensson, og forfatteren Cornelia Lind, som har nok av spøkelser i skapet til å fylle en hel romanserie selv. Jeg håper Erikson har tenkt at hun skal fortsette å dukke opp i etterforskningene i kommende bøker. «Kommer alltid tilbake» er tenkt som første bok i en krimserie om politiets jakt på psykopater.
Boken har vel ikke et strålende språk, men hvem trenger vel det i en krimbok? Det er, når sant skal sies, et fåtall av krimbøker som utmerker seg med glitrende språk. Men for meg, gjør det ingenting. I en krimbok, så er jeg mest opptatt av spenningen, og drivet i fortellingen. I «Kommer alltid tilbake» er det rikelig med spenning og fremdrift, så sidene flyr avgårde. Litt overrasket over slutten ble jeg, og det er en del løse tråder, som jeg håper Erikson kommer tilbake til i de kommende bøkene. Jeg vil gjerne lese mer. 

Tittel: Kommer alltid tilbake
Orginal tittel: Din venn Forseti
Først utgitt: 2018 (Sverige)
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Goliat
Oversatt av: Kristina Quintano
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 393
Terningkast: 5

Reklame

Skjult agenda av Emelie Schepp

Emelie Schepp er en svensk forfatter som kom med sin første krim, Merket for livet, på eget forlag. Siden den gang er bøkene hennes gitt ut i en rekke land. Skjult agenda, er hennes tredje bok om statsadvokaten Jana Berzelius. Jeg har lest begge de foregående bøkene, dog i feil rekkefølge. De omtalene kan du lese her: Merket for livet og Hvite spor. Det anbefales å lese disse i rekkefølge, men det går også å lese de enkeltvis. Som nevnt, så begynte jeg på bok nummer to.

 

Sammendrag:
Philip jobber som ambulansesykepleier og han og partneren hans blir kalt ut på et oppdrag. Vel fremme på adressen finner de en kvinne som er stripset fast i en stol, og hendene mangler. Philip og partneren hans jobber hardt for å redde livet hennes, men blodtapet er stort. Like etter blir nok et offer funnet, også stripset fast. Det hele virker helt absurd. Philip sliter fra før, men nå etter disse hendelsene sliter han enda mer. Han stenger kona ute og vil ikke snakke om det som har skjedd. Han har funnet ut at han kjente til begge ofrene og nå begynner han å bli redd.

Statsadvokat Jana Berzelius kobles på saken sammen med politiet. De ser også et mønster ganske raskt. Men hvem er det som står bak disse skremmende drapene? De jobber mot klokka, de er redd de bare har sett begynnelsen. Mens Jana jobber med saken, sliter hun med spøkelser fra fortiden. Danilo har nemlig rømt fra sykehuset, og han gjør det som trengs for å holde seg i skjul.

 

Herlig svensk krim
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg har vært veldig begeistret for Emelie Schepps tidligere bøker. Jeg syns Jana Berzelius er en interessant karakter, det samme med Henrik og Mia som jobber som etterforskere i politiet. I det hele tatt syns jeg persongalleriet Schepp har skap er veldig bra. Det er en gjeng normale mennesker med normale liv ved siden av politijobben. Ja bortsett fra Berzelius selv da. Hun har jo hatt en meget spesiell barndom og hun er enda ikke i mål med å finne ut hele sannheten om hvem hun er og hva hun har vært med på. Nettopp den gåten får lite plass i denne boken, men det er greit nok. Det er nok av andre ting som skjer.
Jeg syns Schepp skriver godt, det er god flyt og dialogene føles veldig naturlige.  Det eneste jeg kan sette fingeren på er at jeg plukket drapsmannen litt tidlig. Tror ikke det var så mye som avslørte vedkommede egentlig, men jeg hadde lenge følelsen av at det kunne være den personen. Det hadde vært morsomt å høre om de som leser bloggen min og leser boken om de også gjettet rett tidlig. Så legg gjerne igjen en kommentar her eller på facebook. Men ikke skriv hvem da. Det er ikke så morsomt for andre om hele gåten er løst på forhånd.

Jeg likte boken veldig godt, så den anbefales, som de andre, på det varmeste. God lesing!

 

 

Orginaltittel: Prio Ett
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2016
Utgitt i Norge: Juli 2017
Kilde: Kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 378
Terningkast: 5

Visning pågår av Sofie Sarenbrant

Sofie Sarenbrant er en svensk forfatter som har hatt stor fremgang de siste årene. Visning pågår er solgt til 10 land og har solgt i mer enn 1 million eksemplarer. I Sverige har hun gitt ut 7 bøker, mens Visning pågår er den første av hennes bøker som er utgitt på norsk, mens den er bok nummer tre i serien om Emma Skjöld.

Forlagets omtale:
Morgenen etter at familien Göransson har visning i idylliske Bromma i Stockholm, finner den seks år gamle Astrid pappaen sin brutalt drept i gjesterommet. Ingenting tyder på innbrudd, og drapsvåpenet er en av familiens egne kjøkkenkniver. Kan noen ha gjemt seg i huset etter visningen? Det eneste som kan tyde på det, er at Astrid påstår at en fremmed klappet henne på kinnet i løpet av natten.

Kriminalinspektør Emma Skjöld får saken. Hun tror at den avdødes kone kan stå bak drapet, og flere avsløringer forsterker mistanken hennes. Men da flere drap rammer familier som har vsning i det ellers fredelige boligområdet, snus alle teorier på hodet. Hva er det egentlig som foregår? Og hva er koblingen mellom ofrene?

God forteller
Sofie Sarenbrant er en helt ny forfatter her hjemme, i Sverige har hun jo som nevnt utgitt syv krimbøker der Visning pågår er den tredje i rekken. Siden det er den tredje boken om Emma Skjöld, så er det naturlig nok en del som har skjedd tidligere som vi som lesere ikke vet noe om. Men det skjer ofte at jeg hopper midt inne i en serie jeg ikke har lest noe av tidligere og det er sjeldent et problem. Så lenge forfatteren gir nok info for nye lesere, men ikke gjentar seg for mye for å irritere de som har lest tidligere bøker. Sarenbrant klarer ihvertfall det første, om hun er for gjentagende i forhold til tidligere bøker vet jeg jo selvsagt ikke.

Jeg syns Sarenbrant klarer å fange tiden vi lever i nå på en veldig fin måte, med utfordringer i samliv i henhold til at mange sitter med nesa stadig lenger og lenger ned i telefonen og de sosiale medier vi finner der. Hun skriver med god flyt og boken er lett å lese. Jeg vil stadig lese mer og mer om hva det er som virkelig skjer. Jeg tror lenge jeg vet hvem som står bak det grufulle drapet, men helt til sist, på de to siste sidene får jeg vite at jeg tar grundig feil. Jeg blir virkelig overrasket over den vendingen boken tar, men samtidig blir jeg veldig skuffet over at boken slutter på denne måten. Mer enn det kan jeg jo ikke si, da avslører jeg jo hele greia og ødelegger for de som vil lese boken.

Jeg liker boken veldig godt, men jeg syns ikke boken skiller seg veldig ut blant mange andre krimutgivelser. Det er en bok man koser seg med i nuet, men som nok ikke setter seg i minnet så lenge etter at den er ferdiglest. Men for all del, det er en fin krimbok å kose seg med ute i solen eller i sofakroken.

 

Takk til forlaget som har sendt meg forhåndseksemplar.

Orginaltittel: Visning pågår
Norsk forlag: Korall Forlag (Cappelen Damm)
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2014
Utgitt i Norge: Februar 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 350
Terningkast: 4

Offer uten ansikt av Stefan Ahnhem

Utgitt på Aschehoug Forlag i 2015.

Orginaltittel: Offer utan ansikte (2014)

 

Stefan Ahnhem har jobbet som manusforfatter for film og tv i over 20 år. Han debuterte i 2014 med Offer uten ansikt. Han har senere gitt ut Den niende graven, og kommer i disse dager med den tredje boken om Fabian Risk.

 

Fabian Risk flytter med familien sin tilbake til Helsingborg etter mange år i Stockholmspolitiet. Han skal etter planen ha noen ferieuker før han etter planen skal begynne på jobb i Helsingborgpolitiet over sommeren. Men det var før en gammel klassekamerat av Fabian blir funnet brutalt drept. På liket, finner politiet et klassebilde med kryss over offerets ansikt. Fabians nye sjef kaller han inn da det er veldig lite etterforskere i byen midt i ferien. Fabian, som er mer enn klar for nye arbeidsoppgaver, stiller seg til rådighet. Men ganske snart oppdager de at drapsmannen ikke nøyer seg med et offer. Neste er offer, han også en gammel klassekamerat av Fabian.
Hvordan passer han egentlig inn i denne saken? Som etterforsker, mulig offer eller kan det være han som står bak alt dette? Det startet jo på samme tid som Fabian Risk flyttet tilbake til hjembyen. Er dette tilfeldig, eller ligger det mer bak?

 

Spennende, men litt i overkant.

La meg først si, Stefan Ahnhem kan skrive, og kan kan komponere gode historier, men i Offer uten ansikt blir det kanskje i overkant litt mye av veldig mye. For det første, så er boken i overkant lang, med sine over 600 sider, så kunne den med fordel vært noe kortere. Jeg har ikke noe i mot lange bøker jeg, men noen ganger, så bør forfattere lære å begrense seg. Fabian Risk, som er hovedpersonen i boken, er i overkant synsk og trekker slutninger ingen andre på etterforskerteamet er i nærheten av. Teamet er også i og for seg litt i overkant tafatte. Særlig når de ser hvor mange ofre det blir. Jeg håper og tror at et etterforskningsteam hadde vært mye større og mer motiverte dersom dette hadde skjedd i virkeligheten.  Og så er drapsmannen litt i overkant smart og skruppelløs. Skruppelløse er vel de fleste seriedrapsmenn vil jeg tro, jeg kjenner ikke så mange. Og han, drapsmannen altså, har i overkant mye midler. Hans storoffensiv mot gamle klassekamerater må jo ha kostet store summer.

Med det sagt, så syns jeg Stefan Ahnhem har skrevet en meget spennende og nervepirrende bok. Man blir stadig overrasket over hva som skjer, og med flere spenningstopper gjennom boken, som er veldig nødvendig om man skal orke å lese en så lang bok, så driver historien videre i ganske så raskt tempo.

Jeg har hørt så mye positivt om Stefan Ahnhems bøker, så jeg hadde veldig høye forventninger til boken. Jeg ble nok litt skuffet, men det er absolutt godkjent til å være en debut, og jeg vil garantert lese mer om Fabian Risk senere.

 

Andre som har blogget om Offer uten ansikt: Rita Leser og Bokbloggeir.

 

Kaninjegeren av Lars Kepler

Utgitt på Cappelen Damm høsten 2016.

Orginaltittel: Kaninjägaren

Ekteparet bak pseudonymet Lars Kepler.
FOTO: foto Kristin Svorte

Lars Kepler er pseudonymet det svenske forfatterparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril skriver under. De har tidligere skrevet fem bøker om den

finske etterforskeren Joona Linna. Jeg har skrevet om Sandmannen og Stalker tidligere, der spesielt Stalker var en favoritt. Mellom Stalker og Kaninjegeren, har forfatterparet også skrevet boken Playground, som er i en annen sjanger enn bøkene om Joona Linna.

 

Sveriges utenriksminister blir brutalt drept da han har en ung prostituert hjemme hos seg. Spesialenhenten hos politiet rykker ut, samler bevis og rydder opp etter det som har skjedd. Da nyheten om hans død blir sluppet i nyhetene, blir det sagt at utenriksministeren døde på grunn av sykdom.
Joona Linna har sittet to år på Kumla da ha blir tatt med i et hemmelig møte. Politiet og landets ledere ønsker at Joona Linna skal hjelpe dem med å finne morderen da de står uten spor.

De finner snart ut at dette ikke dreier seg om kun et enkelt drap, de leter etter en «Spee-killer», en de kaller Kaninjegeren.

Samtidig som alt dette skjer, skal kjendiskokken, og alkoholikeren Rex Müller ha ansvaret for sin tenåringssønn for første gang. Det blir ikke helt som han har tenkt seg, da han, pga episoder gjort i fylla, plutselig står i begivenhetenes sentrum.

 

Jeg skal være den første til å si det, jeg hadde ekstremt store forhåpninger til denne boken, da Stalker var den av de aller beste bøkene jeg leste i hele 2015. Så å innfri mine forhåpninger ville være nesten umulig. Og de har ikke klart det helt heller. Jeg syns ikke Kaninjegeren når helt opp, men med det sagt, så er Kaninjegeren en veldig spennende bok. Og jeg syns det var veldig morsomt å lese om Joona Linna igjen.

Det var lite plass til privatliv i denne boken i motsetning til mange andre krimbøker. Der man får et innblikk i livet til etterforskerene utenfor jobben. Det var veldig lite av det her syns jeg, så nye lesere vil nok føle at de ikke blir særlig godt kjent med Joona Linna og Saga Bauer. Men det er klart det er en bok på over 500 sider, så noe må vike så ikke boken skal bli uendelig lang.

En vi blir godt kjent med er Rex Müller, så godt kjent at man bryr seg veldig om hva som skjer med han og sønnen.

Nå skal ikke jeg avsløre så mye av handlingen her, men jeg kan si at år du har kommet halvveis i boken, så bør du ha tid til å lese resten i et strekk. For selv om det er blitt en klisje, så klarer man faktisk ikke å legge fra seg boken i siste halvdel. Det blir intenst og veldig spennende.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er: Bjørnebok, Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

 

 

Svar hvis du hører meg av Ninni Schulman

Utgitt på Cappelen Damm i 2014

Orginaltittel: Svara om du hör mig

 

 

Ninni Schulman er en svensk forfatter som tidligere har jobbet som journalist. Svar hvis du hører meg er bok nummer tre i serien om journalisten Magdalena Hansson og politiet i den lille Värmlandske bygda Hagfors. Jeg har lest de to første bøkene, men også bok nummer fire som ble utgitt i Norge i 2016. Anmeldelsene finner du her (kronologisk etter når de er utgitt): Jenta med snø i håret, Gutten som sluttet å gråte og Vår egen lille hemmelighet.

 

En tidlig morgen i oktober, samler et jaktlag seg litt utenfor Hagfors for å jakte elg. Det blir etter en stund skutt en elg, men ikke lang tid etterpå løsner det enda et skudd. Et skudd ingen vil vedkjenne seg. Da de samles til lunsj etter det første drevet, oppdager de etter en stund at det er noen som mangler. En av de som satt på post, Pär og hans tenåringsdatter har ikke kommet tilbake. De går for å lete etter dem, og finner Pär skutt på posten de satt. Datteren hans finner de ikke.

Politiet tilkalles, og alle på jaktlaget avhøres og alle våpen blir samlet inn. Også Petra Wilander er en av de mistenkte, og kan selvfølgelig ikke lede etterforskningen av sitt eget jaktlag.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

Etter at jeg har lest alle de fire bøkene til Ninni Schulman nå i høst, så kommer det vel ikke som noen overraskelse for mine lesere at jeg liker disse bøkene fra Hagfors i Värmland. Det jeg syns Ninni Schulman er aller best på er å beskrive «vanlige» folks liv. Det er mye man kjenner seg igjen i, som småbarnsmor, usikker kjæreste, alenemor med dårlig samvittighet for at hun har for mye å gjøre. Jeg liker så godt at de er så menneskelige alle karakterene i Schulmans bøker. Det er som hun skriver om en nabo eller ei venninne. Man blir godt kjent med alle sammen uten at det tar fokuset vekk fra saken. Det skjer nok litt mer i Hagfors enn i andre svenske småsteder, men det ville vært kjedelige bøker ellers. Men det som skjer er ikke så langt unna det som kan skje i et hvilket som helst nabolag. Det er mennesker og ikke seriemordermonstere som står bak. Jeg vil også si at dette er såkalt snill krim, det er det menneskelige som er i fokus og ikke blod-dryppende detaljer fra åstedene, så denne krimserien passer for alle som liker mysterier.

 

Andre som har skrevet om Svar hvis du hører meg er Rita leser og Med bok og paljett.

Boken er lånt på mitt lokale bibliotek.

 

Merket for livet av Emelie Schepp

Utgitt på Gyldendal Forlag i 2015

Orginaltittel: Märkta för livet

 

 

Emelie Schepp er en svensk forfatter som debuterte i 2013 i Sverige med denne boken. Hun er en av få forfattere som har klart mesterstykket å få suksess ved å gi ut bok på eget forlag. Jeg leste tidligere i år oppfølgeren til Merket for livet, Hvite spor. Den anmeldelsen kan du lese her. Dette er første bok i serien om statsadvokaten Jana Berzelius.

 

 

Fra baksiden av boken:

Sommeren 1991 våkner den ni år gamle Jana Berzelius opp på et sykehus. Hun husker ikke hvem hun er, eller hvor hun kommer fra.

Tjueen år senere er Jana en vellykket jurist og arbeider som statsadvokat. Sammen med politiet skal hun etterforske drapet på avdelingslederen for Migrasjonsverket, Hans Julén. På drapsstedet finner de få spor, kun et par fingeravtrykk som er så små at de må tilhøre et barn.

Etterforskningen tar en uventet vending da det dukker opp et nytt lik, denne gangen en ung gutt. Når Jana graver i guttens historie, dukker det opp minner fra hennes egen barndom, og hun husker stadig mer.

Da det viser seg at hennes egen fortid har en forbindelse til mordene hun etterforsker, står hele hennes eksistens på spill. Hun må ikke bare finne en hensynsløs morder, men også svaret på hvem hun selv er.

Merket for livet er Emelie Schepps første bok i serien om Jana Berzelius.

Boken har allerede solgt over 65 000 eksemplarer i Sverige.

 

Spennende start

Jeg har siden jeg leste Hvite spor tidligere i år vært nysgjerrig på hva som hadde skjedd med Jana Berzelius. Noen drypp kom jo i den andre boken i serien, men ikke nok til å få et klart bilde. Så da jeg var innom biblioteket forrige uke, så var det en selvfølge at jeg skulle låne denne.

Emelie Schepp tar oss med inn i en brutal verden i debutboken sin. Det er mange scener i boken som ikke er for sarte sjeler. Noen av de var så ille at jeg nesten ble kvalm.

Vi blir godt kjent med barndommen til Jana, og får forklaringer på hvorfor hun er så «kald» som hun er. Denne dama viser ikke mange følelser. Men det er ikke så rart når hun har vært gjennom den barndommen hun hadde. Den voksne Jana blir vi derimot ikke så godt kjent med, hun slipper hverken folk i boken eller oss lesere innpå seg. Og det er nok slik Schepp har planlagt det. Hun har klart å lage en helt ny type hovedperson i  Jana. Maken til henne har ikke den nordiske krimverdnen sett maken til, det er jeg sikker på.

Jeg har fått svar på mange av de spørsmålene jeg har hatt, og gleder meg stort til bok nummer tre blir utgitt på norsk

Andre bloggere som har skrevet om Merket for livet er: Leserommet, Heartart og Tine sin blogg.

Mitt ekesmplar er lånt hos Trøgstad Bibliotek.

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Første gang utgitt i Norge i 2015 på Gyldendal Forlag.

Orginaltittel: Lejontämjaren

 

Bilde fra gyldendal.no Foto: Bingo Rimèr

 

Camilla Läckberg har skrevet åtte tidligere bøker om forfatter Erica Falck og politimannen Patrik Hedström. Bøkene hennes er utgitt i mer enn 50 land og er solgt i mer enn 15 millioner eksemplarer verden over. I tillegg til krimbøkene har hun skrevet flere barnebøker om Super-Charlie. Hun har også gitt ut kokebøker.

Jeg har tidligere kun lest en bok av Läckberg, Tyskerungen, den leste jeg lenge før jeg startet bloggen, så den har jeg ingen anmeldelse av her. Men jeg husker at jeg syns den var veldig bra. Så den anbefales.

 

Flere jenter har blitt borte i det sørvestlige Sverige, en av dem er 15 år gamle Victoria. Hun dukker opp en iskald kveld i januar, ikke langt fra der hun ble sett sist for fire måneder siden. Plutselig står hun bare der, midt i veien og blir påkjørt av en som kommer kjørende på den glatte veien. Det viser seg at Victoria har blitt utsatt for store grusomheter. Hun overlever ikke skadene hun ble påført, så Patrik Hedström og kollegaene hans etterforsker nå et dødsfall i tillegg til kidnappingen. De samarbeider tett med andre politidistrikt for å ta den som har utført disse bestialske handlingene.

Erica Falck jobber med en ny bok, der en kvinne sitter innelåst for drapet på sin mann for mange år siden. Erica prøver så godt hun kan å få kvinnen i tale, men hun vil ikke snakke om fortiden og hva som skjedde den skjebnesvangre dagen for alle disse årene sine.
Erica føler på seg at ikke alt er som det ser ut til i denne saken, og graver dypt for å finne sannheten. Hva kan ha skjedd mellom fire vegger i Skrekkens Hus?

Her har vi nok en gang en stålende krim!
Jeg føler virkelig at jeg blir kjent med karakterene selv om jeg ikke har lest noe særlig om dem fra før. Det er morsomt å lese om sjefen Bertil Mellberg. Hva han får seg til å si og gjøre er veldig morsomt syns jeg. Og jeg tror de fleste av oss kjenner typen fra perioder i vårt eget liv også. Det er koselig å lese om forholdet mellom Erica og Patrik. Og alle de andre som har større eller mindre roller i boken.
Men mest av alt er det en fryd å lese en krimbok som er så godt gjennomført. Plottet er grusomt, deler av det er ikke kjempeorginalt, mens andre deler av det er nytt for meg.

Jeg klarer aldri å slutte å undre meg over hvordan krimforfattere klarer å pønske ut slike grusomme plott. Men det må jo til for å få til gode og skremmende bøker.

Denne boken ble lest i et jafs, så man kan trygt si at den fenget fra første side. Språket fløt lett og det var en fryd å lese.

Det eneste jeg vil pirke på, er at baksideteksten ikke stemmer helt med det som står inne i boken. På baksiden står det nemlig at Victoria dør på stedet for påkjørselen, og i boken dør hun av skadene etter at hun er kommet til sykehuset. Dette er flisespikkeri, men jeg syns at den som har skrevet baksideteksten burde være nøyaktig.

Denne boken plukket jeg ut da jeg var så heldig å vinne gavekort hos Gyldendal på deres Instagramkonto. Den har ligget her en god stund nå, og jeg har gledet meg veldig til å lese den. Så moro at den innfridde forventningene.

 

Andre bloggere som har lest og skrevet om Løvetemmeren før meg er blandt andre: Betraktninger-tanker om bøker, Tine sin blogg, Bjørnebok og Born to be a reader

I maktens skygge av Viveca Sten

Utgitt av Cappelen Damm i 2016. I Maktens Skygge er bok nummer syv i Sandhamn-serien.

Orginaltittel: I maktens skugga.

 

Viveca Sten kommer her med sin syvende bok i serien om politimannen Thomas Andreasson og barndomsvenninnen hans Nora Linde som bor på Sandhamn i den svenske skjærgården utenfor Stockholm. Med over tre millioner bøker er hun godt kjent både i Sverige og Norge.

Selv har jeg lest to av hennes tidligere bøker, men det var før jeg startet denne bloggen, så jeg har ikke skrevet om dem.

 

Risikokapitalisten Carsten Jonsson har kjøpt seg tomt på Sandhamn, og bygger et stort og luksuriøst sommerhus. Flere av naboene, og kommunen har forsøkt å stoppe de storstilte byggeplanene, men som ellers i livet, får Carsten Jonsson det som han vil.

Men flere ganger i byggeprosessen, er det skjedd underlige ting. Dekk har blitt skåret opp, vinduer er knust. Og alt topper seg like etter at de har flyttet inn, og barnepiken finner en død måke på trappen, med en lite hyggelig beskjed ved siden av.

Carsten lar seg dog ikke rikke, han har bestemt at de skal feriere der, og har invitert hele øya til en stor innvielsesfest.

Dagen etter våkner hele øya opp til at et hus er brent ned til grunnen.
Skjer alt dette kun fordi Carsten Jonsson med familie ikke er velkommen på øya, eller er det andre ting som er skyld i alt dette?

 

 

I kjent stil, tar det litt lang tid før spenningen inntreffer i Sandhamn bøkene. I første delen av boken blir vi godt kjent med både herr og fru Jonsson, i tillegg til familiens barnepike.
Ellers har Thomas Andreasson mange tanker denne sommeren. Han har vært i politiet i nesten 20 år, og et jobbtilbud i det private frister. Så det går med litt tid til å lese om dette også.

Men selv om det tar lang tid før det snører seg til, syns ikke jeg det gjør noe. Viveca Sten skriver så levende om den øya hun helt tydelig er veldig glad i selv, og menneskene i hennes Sandhamn-univers at sidene bare flyr forbi. Boken er veldig lettlest, og er egentlig ganske koselig- til vi kommer til de negative hendelsene. Jeg liker boken veldig godt, og jeg har planer om å lese de av bøkene hennes jeg ikke har leste enda. En gang jeg får tid.

For selv om boken ikke er spennende fra første side, så drar det seg veldig til mot slutten, hvor vi får en meget dramatisk avslutning.