Med krigen som skygge – Roger Albrigtsen

Roger Albrigtsen er en norsk forfatter, bosatt i Porsanger, Finnmark. Han har tidligere gitt ut seks bøker, men «Med krigen som skygge» er den første boken jeg har lest av han.

Omtale fra forlaget:
Øynene er blanke. Blikket vandrer. Forfatteren spør ikke mer om hva som hendte. Hva som skapte redselen. Hvordan det var med søvnen, Noe forstår man, annet klarer man aldri å ta inn over seg. Hvordan kan noen som aldri har gjennomlevd dette forstå? Noen sår vil aldri gro. Noen minner slår ned som lyn om nettene. Når dagen kommer kan man endelig fungere på et vis før natten kommer igjen.

Her blir du kjent med 19 menneskers opplevelser fra krigs- og etterkrigstid i Finnmark. Beretningene er åpne, ærlige og sterke. Boken er forfatterens bidrag til historien om et folk der mange med sine sterke rygger ennå bører minnenes bagasje.

 

Savner litt dybde
Med krigen som skygge
er en fin bok som skildrer hvordan det var å komme tilbake til, og vokse opp i Finnmark etter krigen. Vi får møte 19 forskjellige mennesker som forteller sine historier. Jeg skjønner at dette kan være vanskelig for de berørte å snakke om, men jeg føler at noen av historiene blir litt tynne, at forfatteren kunne gått litt mer i dybden da han har intervjuet tidsvitnene han har valgt å fortelle historiene til. I noen av kapitlene skriver også forfatteren at dette tidsvitnet ikke ønsker eller orker å gå nærmere inn på enkelte hendelser, og det er flott at han respekterer dette. Men jeg savner likevel litt mer dybde.
Ellers er boken velskrevet og interessant. Det er ikke mange tidsvitner igjen i landet vårt, så det er flott at Albrigtsen har valgt å skrive ned disse historiene.
Boken er relativt kort med sine 203 sider, der skriftstørrelsen er ganske stor. På slutten av alle kapitlene er det også lagt ved en del bilder, som er interessant å se.
Alt i alt syns jeg dette er en fin bok som gir innblikk i en barndom mange av oss ikke har forutsetninger til å forstå fullt ut.

Tine Sundal har også skrevet en omtale av Med krigen som skygge. Denne omtalen kan leses her.

Tittel: Med krigen som skygge
Undertittel: Barndom i etterkrigstidens Finnmark
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Forlaget Kristiansen
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Tilsendt fra forfatteren
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 4

Reklamer

Tyskerungen av Karin Grødahl

Utgitt på Forglem meg ei forlag i 2016

Full tittel:

Tyskerungen – En histore fra virkeligheten av Karin Grødahl, Barn nr. 110 – Sak nr. 6054

 

Fra baksiden av boken:

Karin Grødahl ble født 2. desember 1943 på en fødeklinikk i Trondheim, forbeholdt fattige piker. Karin er en av Norges rundt 12 000 «tyskerunger». Karins mor fikk ikke lov av foreldrene å beholde datteren sin, og Karin ble plassert på et barnehjem og ikke lenge etter adoptert av et ektepar fra Kristiansund.

 

20160529_011736[1].jpg

Enter a caption

En viktig historie, som burde vært arbeidet mer med. 

Først av alt må jeg bare si at jeg har all mulig respekt for Karin Grødahl som har orket å fortelle sin historie. Hun har vært igjennom så mye vondt at det er vanskelig for en annen å fatte.

Men jeg mener at historien til Karin Grødahl hadde hatt godt av å blitt fortalt med en annen penn. Mye blir usammenhengende og rotete, da det hoppes frem og tilbake i tid. Så en medforfatter hadde nok vært en lur idè. En annen ting jeg syns, er at det virker som om forlaget ikke har hjulpet forfatteren med å bearbeide og jobbe med teksten slik at historien kommer ut til leseren på best mulig måte. Dette syns jeg mange ganger gjentar seg, mange ganger, ikke alltid, i bøker som er levert av forlag som er en del av Forlagshuset i Vestfold. Jeg har lest en del bøker nå fra både Liv Forlag og Lyst Forlag som alle burde hatt en sterkere redaktør. Påfallende oftere enn det man ser fra andre forlag. Håper de kan gjøre noe med dette, da det er synd å lese bøker som kunne vært bra. Idèene har kanskje vært veldig bra, men så har det skortet litt på utførelsen.

Adoptivmoren til Karin Grødahl blir viet mesteparten av sidene i boken, og det er ikke rart. For det kan se ut til at det er hun som er skyld i det meste av Karins smerter fra oppvekst og i voksenlivet. Men kan man skylde det på at Karin er en såkalt «tyskerunge»? Moren fremstår ikke akkurat som den mest sympatiske personen ovenfor noen andre hun har møtt på sin vei gjennom livet. Så det at Karin har tysk far, virker det som for meg, at ikke har så veldig stor betydning for hvordan moren har behandlet henne. Det har kanskje gjort det noe verre, men jeg tror Karins adoptivmor hadde mishandlet et hvilket som helst barn som hun hadde fått omsorgen for. Helt uavhengig av hva slags bakgrunn de biologiske foreldrene hadde. Dette er det inntrykket jeg har av adoptivmoren etter å ha lest boken.

Ellers er det få historier som beskriver hvordan det er å vokse opp som «tyskerunge». Noen er det, men det ser gudskjelov ut som at Karin har hatt mange gode venninner opp gjennom oppveksten, som må ha hjulpet på ensomhetsfølelsen.

Jeg syns det er trist at en bok som skulle inneholde en så viktig historie om hvordan «tyskerunger» hadde det mens de vokste opp i etterkrigstidens Norge ikke har klart å beskrive dette. Det boken beskriver er alvorlig barnemishandling, både fysisk og psykisk, som ingen har tatt tak i. Barnemishandling er også et viktig tema, som fortjener all den oppmerksomheten den kan få.

 

 

 

Det Ene Fra Det Andre av Philip Kerr

Orginaltittel: The One from The Other

Første gang utgitt i 2006, utgitt i Norge først i 2015 på Pegasus Forlag.

 

Philip Kerr er en britisk forfatter som har skrevet mer enn 15 kriminalromaner og flere barnebøker. Det Ene fra Det Andre er oppfølgeren til den svært populære Berlin Noir triologien. Triologien har blandt annet fått terningkast seks fra Berlinske Tidene.

Jeg har ikke lest noe av Philip Kerr tidligere, så dette ble et svært fornøyelig bekjentskap.

b0f2a351e4f00264037b393da77823009ebddcf81ffb9e1b5788621b

 

I etterkrigens Tyskland er det veldig kaotisk. Krigsforbrytere er på jakt etter nye identiteter og planlegger å flykte fra Tyskland. De allierte styrkene og en del jøder jakter på krigsforbryterne.

Den tidligere politimannen Bernhard Günther prøver å drive et hotell han har arvet, men det er lite turisme i Tyskland. Fattigdommen er stor, og de få som reiser, reiser ikke til Tyskland. Han bestemmer seg for å selge hotellet og heller starte opp som privatetterforsker. Da kan han i det minste bruke de erfaringene han har fra politiyrket.

En av de første klientene han får er en ung kvinne som leter etter ektemannen sin. Han var en krigsforbryter, men kvinnen har ikke hørt fra han siden 1946. Det hun ønsker fra Günther, er en bekreftelse på at han er død. Hun vil gjerne gifte seg igjen, men som katolikk er det kun mulig dersom ektemannen er død. Gjennom etterforskningen av denne mannen, kommer Günther opp en rekke farlige situasjoner. Det er vanskelig å skille venner fra fiender, og om folk er de dem utgir seg for å være.

 

For en bok

Jeg har brukt litt tid på å komme gjennom denne boken, men det er ikke fordi den er dårlig, langt ifra. Men det er en del sterke skildringer fra krigens dager, som kanskje ikke er klippet rett ut fra historiebøkene, men vi vet jo at lignende grusomheter har skjedd. Boken er også veldig annerledes enn det jeg pleier å lese, da det stort sett går i krim fra nåtiden. Men denne historiske krimen er noe av det beste jeg har lest i år.

Philip Kerr har et veldig godt språk, og selv om deler av boken har vært dyster, så har andre deler vært spekket med humor. Gullkornene har kommet som perler på en snor. Blandt annet:

Hun betraktet meg med et mistenksomt, hissig blikk, hvilket ikke var så lite frekt tatt i betraktning at hun lignet den bruden som Frankensteins monster ville latt stå igjen ved alteret.

Det er mye mørk humor og jeg digger det.

Jeg skriver ofte «anbefales til de som liker en god krim», men denne gangen endrer jeg det til:

Anbefales til alle som liker en god bok.

Tusen takk til Pegasus Forlag som har gitt lesereksemplar.

Andre som har skrevet om Det Ene fra Det Andre er Bokofilia