Galgen – Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter som har skrevet en rekke krimbøker. Noen av disse har litt islandsk mystikk over seg, men i serien om Huldar og Freyja er det god gammeldags krim som gjelder. Jeg har lest og omtalt tre av bøkene hennes tidligere. De omtalene kan du lese her: Løgnen, De Uønskede og DNA.
Galgen er bok nummer fire i serien om Huldar og Freyja, men jeg har kun lest den første av disse tidligere.

.

Omtale fra forlaget:
En ung investor blir funnet død – hengende fra en planke i naturområdet Galgahraun. Når politiet oppdager restene av en papirlapp festet med spiker til brystkassen hans, blir det tydelig at det ikke er snakk om et selvmord.
Politietterforskeren Huldar blir satt på saken og oppsøker den døde mannens luksusleilighet på jakt etter svar. Der er også barnepsykologen Freyja, på oppdrag for å hente en liten gutt. Gutten kan ikke gjøre rede for hvorfor han befinner seg i leiligheten og har tilsynelatende ingen forbindelse til den avdøde – og foreldrene hans er ikke å finne.
Nok en gang blir Freyja og Huldar involvert i samme etterforskning. Deres felles fortid er broket,men de blir nødt til å samarbeide. Hva er sammenhengen mellom drapsofferet, et tidligere ilandskylt kvinnelik og den lille gutten? Og finnes det flere ofte -som ennå kan reddes?

Sigurðardóttir svikter ikke denne gangen heller.
Dette er som nevnt den fjerde boken jeg leser av Yrsa Sigurðardóttir, og igjen liker jeg den veldig godt. Det er noe med hennes beskrivelse av landskapet på Island, de islandske folkene som gjør at jeg liker bøkene til denne forfatteren. Det er god flyt i historien, og den rimer godt når alle trådene skal samles i slutten av boken. Men i en noen avsnitt i slutten av boken, det handler om Freyja, så syns jeg språket er veldig oppramsende, det flyter ikke like lett som det har gjort tidligere i boken. Det virket som hun hadde skrevet ned noen punkter som måtte være med, og ikke fikk helt flyten i det. Dette er selvsagt bare småpirk, for resten av boken var strålende skrevet. Men jeg syns dog det er litt rart at det ikke er gjort noe med i noen av redigeringsjobbene som manuset garantert har vært igjennom.
Jeg kjenner mens jeg leser at jeg tydeligvis har gått glipp av en del godbiter ved å ikke ha lest bok nummer to og tre i serien, så de hullene må jeg nok få fylt før en eventuelt neste bok kommer.
Alt i alt kan jeg virkelig anbefale å lese Galgen. Det er god underholdning fra første til siste side.

Tine og Anita har også skrevet innlegg om Galgen.

Tittel: Galgen
Orginaltittel: Gatið
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Kagge
Oversatt av: Barbro E. Lundberg
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antallsider: 384
Terningkast: 5

Reklame

Den underjordiske jernbanen – Colson Whitehead

Colson Whitehead er en av USAs mest anerkjente forfattere. Han har skrevet flere bestselgerromaner og i 2002 ble han nominert til Pulizer prisen. Med Den underjordiske jernbanen fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd. For denne boken har han fått både Pulitzer prisen og The National Book Award.

 

Forlagets omtale:
Sekstenårige Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia. Hun lever i daglig angst for fornedrelse og brutal avstraffelse, men også med myten om sin mor, Mabel som klarte å flykte. Cora og vennen Caesar bestemmer seg for å forsøke det samme vågestykket. De legger ut på en livsfarlig reise – med den fanatiske slavefangeren Ridgeway i hælene.
Den myteomspunne underjordiske jernbanen – en historisk kjent metafor for den amerikanske slavetidens fluktrute – tar rømlingene nordover fra stat til stat, til nye verdener og nytt håp. Men drømmen om frihet møter sterk motstand, samtidig som Ridgeway og hans blodhunder puster Cora i nakken.

Mørk, men veldig god bok.
Normalt leser jeg ikke andre omtaler av en bok før etter at jeg har lest boken selv, men noen ganger er det nesten umulig å la være. Her har vi en bok som er roset opp i skyene av internasjonal og norsk presse. Den har mottatt den høythengende Pulitzer prisen. Men samtidig har den fått blandet kritikk fra bokbloggere og andre lesere. Så jeg hadde ikke de aller høyeste forventningene til Den underjordiske jernbanen. Og det var kanskje bra, for forventninger er en skummel ting. Er det en god bok man han har skyhøye forventninger til, så blir man kanskje skuffet likevel, fordi den ikke var like bra som forventningene.
Jeg likte denne boken veldig godt. Jeg ser det er påpekt at den er bra i første halvdel, for så å bli kjedelig. Jeg ser hvorfor man kan mene det. Det er et ganske høyt tempo i første del av boken, for så å få et temposkifte. Men jeg syns fortsatt det er veldig bra og en spennende historie Whitehead skriver.

Den underjordiske jernbanen er delt opp i tolv deler, der man får lese om forskjellige etapper på reisen til Cora, eller fra synspunktet til andre mennesker som er en del av Coras flukt på et vis. Det er mye vondt og brutalt som blir beskrevet i denne boken, men hvordan kan man skrive en bok om dette mørke kapittelet av USAs historie uten? Det slavene måtte tåle av vold og fornedrelse er så grusomt å lese om at man til tider får mest lyst til å legge vekk boken for en stund, men så gjør man det ikke likevel fordi historien er så god.

Jeg syns Whitehead har fortjent alt skryt og all anerkjennelse han har fått for denne boken. Det er en veldig god bok om en del av historien vi ikke bør glemme. Anbefales på det sterkeste.

 

 

Andre bloggere om boken:
Tine sin blogg
Beathes bokhjerte
Bokhjørnet

Tusen takk til forlaget for at dere sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Den underjordiske jernbanen
Orginaltittel: The underground railroad
Oversatt av: Knut Johansen
Norsk forlag: Kagge
Først utgitt: USA 2016
Utgitt i Norge: 2017
Sjanger: Skjønlitterær roman
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 345
Terningkast: 5

Løgnen av Yrsa Sigurðardóttir

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter med stor suksess her i Norge og også andre steder. Sigurðardóttirs bøker har en annen dimensjon enn det man er vant til fra skandinaviske krimforfattere. Jeg syns hun har en helt egen nerve og måte å bygge opp spenning på.
Jeg har tidligere lest og skrevet om bøkene De Uønskede og DNA fra Sigurðardóttir.

Sammendrag:
Fire mennesker drar ut på et øde fyr ute på en klippe i Atlanterhavet. Den eneste måten å komme dit på er med helikopter. De fire skal opprinnelig være der et døgn for å reparere noe på fyret og gjøre klar for restaurering av helikopterplattformen der ute. De får beskjed om at de må belage seg på å være der lenger, det er problemer med helikopteret som skulle hentet dem, og ingen kan si noe om når de kan bli hentet. Samtidig, blåser det opp, og det virker som ikke alt er som det skal med enkelte i reisefølget.
Noen dager tidligere, kommer en familie hjem fra ferie i USA etter at de har byttelånt hus med et amerikansk par. Når de kommer hjem får de ikke kontakt med det amerikanske paret, og mannen i huset stusser over at ting ikke stemmer helt. Da han ser på overvåkningsvideo fra hytta paret også har disponert mens de har vært på Island, blir han helt sikker på at noe har skjedd.
Nina, en politikvinne som er litt på kant med kollegaene, sørger over ektemannen som ligger i koma etter at han prøvde å ta livet av seg. Hun skjønner ikke hva som kan ha fått mannen til å ende livet sitt på denne måten. Da hun blir satt til å rydde kjelleren på politihuset, kommer hun over et gammelt opptak som viser at mannen hennes ble avhørt i forbindelse med et selvmord tretti år tidligere. Selvmordet er gjort på samme måte, på samme sted som selvmordsforsøket til mannen hennes. Men hvor er resten av materialet fra etterforskningen? Nina kan ikke finne det, og sjefen hennes er veldig vag når hun spør han om saken.

 

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Ikke blogget noe i august. Jeg har vært på ferie med sønnen, så da ble tiden brukt på han istedet for å lese. Men nå er vi hjemme igjen med kamerater og skolestart rett rundt hjørnet, så da blir det mer tid til lesing igjen.

Som jeg nevner over, så syns jeg Yrsa Sigurðardóttir har en helt egen måte å bygge spenning på. Hun spiller litt på det mystiske, men i denne boken som de andre jeg har lest holder hun seg godt innenfor det troverdige. Jeg er ikke noe fan av uforklarlige ting i krimbøker, det syns jeg helst bør være forbehold skrekk, og fantasy.
I Løgnen begynner vi med avslutningen for å bygge spenning, men det ødelegger ikke for det som kommer senere. Jeg syns alle de tre delene er spennende i seg, så når de blir flettet sammen, så blir det enda mer nervepirrende. Noen ganger tar jeg meg selv i å ville hoppe over kapitler fordi det er så spennende med f.eks den familien som kommer hjem fra tur. Det er stadige spenningstopper som gjør at man gjerne vil lese videre.
Det eneste jeg har å kritisere for i denne boken er avslutningen. Jeg skulle gjerne sett at Sigurðardóttir hadde brukt 30-50 sider til for å gi oss en skikkelig avslutning.

 

Andre bloggere om boken: Tine sin blogg og Lukten av trykksverte.

 

Orginaltittel: Lygi
Norsk forlag: Kagge
Sjanger: Krim
Først utgitt: Island 2013
Utgitt i Norge: 2015
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 396
Terningkast: 5

To søstre av Åsne Seierstad

Åsne Seierstad er en norsk journalist og sakprosaforfatter. Hun har i mange år arbeidet med å dekke krigsnyheter for blant andre NRK og Arbeiderbladet. Seierstad er mest kjent for sine bøker Bokhandleren i Kabul og En av oss. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, blant andre Bokhandlerprisen i 2002 og Brageprisen for nettopp To søstre i 2016. Dette er mitt første bekjentskap med Seierstens bøker selv om jeg selvsagt har hørt om hennes forfatterskap tidligere.

 

Fra baksiden av boken:
En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden kommer sjokkmeldingen: De er på vei til Syria. På jakt etter døtrene tar faren seg inn i det borgerkrigsherjede landet, en reise som skal føre ham inn i områder kontrollert av Den islamske staten (IS).
Dette er bare starten. I To søstre går Åsne Seierstad, den bestselgende og kritikerroste forfatteren av Bokhandleren i Kabul og En av oss, løs på et av de viktigste og mest kompliserte spørsmål i vår tid. Hvorfor radikaliseres muslimsk ungdom oppvokst i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til Kalifatet? Hvem er Ayan og Leila?
Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både historien om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag.

Utrolig lærerik og skremmende.

Seierstad beskriver selv hvilke arbeidsmetoder hun har brukt under arbeidet med denne boken i forordet til boken. De største kildene til informasjon er uten tvil foreldrene til Ayan og Leila,men også broren, venninner, tidligere lærere, klassekamerater og andre som har kjent jentene har bidratt til boken. Det er en enorm mengde med informasjon forfatteren har sortert og sjekket kildene til for å få på plass denne boken. Jentene selv har ikke ønsket, eller fått lov, å bidra med sin historie.
Jeg har lært ekstremt mye av denne boken, både om krigen i Syria, IS, islam, og radikalisering. For historien til disse to jentene handler jo også om borgerkrigen i Syria, og jeg har fått større forståelse for hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å gjøre noe med situasjonen.

Språket forfatteren bruker i boken er annerledes enn det jeg er vant med å lese i andre skjønnlitterære bøker, det er mer rett på. Jeg bruker litt tid til å venne meg til det, men så fort jeg har gjort det så flyter det greit. Jeg har brukt relativt lang tid på å lese denne boken, det har ikke vært fordi den ikke har vært bra, men det er så mye informasjon og så mye grusomheter, som man vet er sann, at det må porsjoneres litt. Jeg kan lese om de mest bestialske ting i krimbøker for eksempel uten at det gjør meg noen ting. Fordi jeg vet det er fiksjon. Det er mye verre å lese om hendelser som har skjedd og som fortsatt skjer.

Å si at jeg koste meg med To søstre er vel langt fra sannheten, men det er lenge siden jeg har lest en så interessant bok som jeg også har fått viktig lærdom fra. Terningkastet mitt nederst sier vel sitt, men jeg anbefaler virkelig denne boken videre til alle som ikke har lest den enda.

Andre som har blogget om To søstre: Artemisias verden og Reading Randi.

 
Tittel: To søstre
Forlag: Kagge
Sjanger: Dokumentar
Utgivelsesår: 2016
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 491
Terningkast: 6

Den tredje søsteren av Terje Bjøranger

Terje Bjøranger er utdannet jurist og jobber som politijurist hos Kripos. Han har tidligere arbeidet i flere år for UDI, og da med saker som omhandler tvangsekteskap og æresrelatert vold. Den tredje søsteren er hans debutbok, men han kommer i disse dager med sin andre bok, Barcode som er utgitt på Cappelen Damm.

 

17 år gamle Nadia treffer ved en ren tilfeldighet den 1 år eldre Emil ved at hun smugrøyker etter jobb. Snart blir disse møtene dagens eller ukens høydepunkt. De blir kjærester, men kan aldri vise seg sammen ute i byen. Nadia er pakistansk og har en veldig kontrollerende familie. Men takket være den mer liberale arbeidsgiveren hennes, som selvsagt er en venn av familien, får de møtt hverandre relativt ofte likevel. Et år går, og det unge paret er like forelsket, men Nadia ser ingen fremtid for forholdet deres. Hun vet hva som er ventet av henne. Emil får skoleplass i New York og de har avtalt å møtes på deres sted på morgenen før flyet til New York skal gå. Men Nadia dukker ikke opp. Emil ringer og ringer, men får ikke svar, heller ikke på de utallige meldingene han sender får han noe respons på.
Det Emil ikke vet er at hjemme hos Nadia skjedde det en stor tragedie kvelden før. Mens hun og de to søstrene var hjemme sent på kvelden, kom det en mann inn i leiligheten deres, og drepte begge de to søstrene til Nadia. Nadia selv klarer å gjemme seg og blir ikke funnet før politiet er på plass dagen etter.

 

Skremmende virkelighet for mange jenter.

Denne boken krøp under huden min, hvis jeg ikke leste så tok jeg meg stadig å tenke på handlingen i boken, og som krimleser så er det ikke ofte det skjer.  Det skal sies at det ikke er briljant språk, og også enkelte avsnitt som ikke henger helt på greip. Som f.eks.: «Det var ikke sol den dagen, så det var ikke så mange mennesker ute. …. Hun fikk solen i øynene…» Dette er ting som forlaget burde ha tatt tak i under språkvask f.eks. Men alt i alt sitter jeg igjen med en veldig positiv leseropplevelse, der historien til disse unge menneskene er i fokus. Jeg føler boken starter som en kjærlighetsroman, utviker seg til en kriminalroman for så å skikkelig krype inn i leseren, særlig på slutten, men også før det. Jeg bryr meg virkelig om hva som skjer med Nadia og Emil, noe av grunnen er at man vet jo at det er mange jenter både i Norge og andre steder i verden som dette skjer med hele tiden. At Terje Bjøranger har jobbet tett på denne problematikken er tydelig. Han skriver veldig troverdig om et vanskelig tema.

 

Tusen takk til forfatteren selv for tilsendt lesereksemplar.

 
Forlag: Kagge Forlag
Utgitt i Norge: 2010
Sider: 423
Kilde: Lesereksemplar
Sjanger: Krim
Terningkast: 5

Attentatet av Eirik Jensen og Thomas Winje Øijord

Utgitt på Kagge Forlag i 2016.

 

Mye kan nok skrives om Eirik Jensen i disse dager, men jeg skal være kortfattet. Jensen har vært en av Norges mest kjente politimenn. Han har jobbet med informanter, gjengkriminalitet, MC-gjenger, narkotika, listen er lang. Tidlig i 2014, ble Jensen arrestert og siktet for grov korrupsjon og for å ha bidratt til å smugle inn store mengder hasj til Norge. Han satt varetektsfengslet i 100 dager før han slapp ut. Han skrev da en bok om sitt liv i politiet, som jeg for kort tid siden anmeldte her på bloggen. Innlegget om På Innsiden – Historien om mitt politiliv, kan du lese her.

Thomas Winje Øijord er en forfatter som har skrevet flere faktabøker for barn. Er i år aktuell med barneboken Hva skal du bli? Skrev også På Innsiden – Historien om mitt politiliv sammen med Eirik Jensen.

 

 

En pengetransport blir brutalt ranet på E6 og modusen er langt fra det politiet i Norge er vant med fra tidligere. Sjur Holt og hans politifolk i Spesielle Operasjoner blir satt på saken sammen med Voldsavsnittet og nesten resten av Oslo politiet. En politimann er drept, og en er alvorlig såret. Så alle er veldig på, og skal løse saken. En av ranerne blir drept mens resten klarer å flykte. Den drepte ransmannen er helt ukjent for det norske politiet.

Politiet oppsøker alle kjente ranere for å sjekke alibi, men èn etter èn blir de sjekket ut av saken. Hva er dette for en gjeng? Sjur oppsøker sine informanter, men de er ikke særlig snakkesalige i begynnelsen, men med politimetoder som strengt tatt er utenfor instruks, får Holt noe å jobbe mer med. Men det er mange biter som mangler.

Hvem er det som står bak ranet som får Nokas-gjengen til å virke som en gjeng skolegutter?

 

Røft og virkelig?

Det første jeg reagerer på, er hvordan Sjur Holt egentlig er Eirik Jensen. Både hvordan han beskrives utseendemessig og hvordan han opptrer virker som det på mange felt er Jensen som blir beskrevet. Og det merker jeg veldig når jeg skriver denne anmeldelsen også. Jeg får veldig lyst til å kalle Holt for Jensen. De kunne godt ha valgt en politimann som var litt mer ulik forfatteren og hans politiliv.

En annen ting jeg reagerer litt på i denne boken er at det ofte blir litt for polititeknisk. Er ikke spesielt interessant å lese flere sider med kommunikasjon om passerende biler under spaning. De sekvensene der kunne med fordel vært gjort kortere for å holde flyten oppe.

Men ellers syns jeg de har klart å skrive en spennende bok med mye troverdighet og noe overdrivelser. Men hvilken krimbok har ikke med litt overdrevne sekvenser?
Man blir godt kjent med teamet til Holt, og særlig de som arbeider tettest på ham. Det er ikke plass til mye privatliv i denne actionfylte boka, men noen drypp fra Holts fortid er det plass til. Kanskje det blir en bok nummer to med litt større plass til dette?

 

Boken har jeg lånt på mitt lokale bibliotek som alltid er hjelpsomme med å finne bøker, fjernlåne eller bestille det man etterspør.

 

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er Tine sin blogg og Den kriminelle bokverden.

 

På Innsiden – Historien om mitt politiliv av Eirik Jensen

Utgitt på Kagge Forlag i 2015.

Boken er skrevet i samarbeid med  Thomas Winje Øijord.

 

Veldig mange vet hvem Eirik Jensen er, men jeg skal prøve meg på en kort oppsummering.
Eirik Jensen er en av Norges mest profilerte politimenn, han har vært ofte i media, og han har hatt mange store saker. Han har jobbet opp mot gjenger, MC-gjenger, torpedoer og mange av landets aller verste kriminelle. Jensen har hatt stor suksess med noe han kaller dialogmodellen. Han har rett og slett snakket med de kriminelle og klart å skape relasjoner og dempet konflikter i flere av Oslos hardeste miljøer.
Men så, i februar 2014, blir han selv arrestert. Han fikk ikke vite hvorfor, og satt i flere dager på glattcelle. Etter 100 dager i varetekt, ble han sluppet ut i påvente av rettssaken. Den startet i dag, 9. januar 2017. Han er tiltalt for grov korrupsjon og å ha bidratt med å få smuglet inn 13,9 kg hasj til Norge. Rettssaken skal pågå frem til sommeren.

 

Boken i seg er ikke noe stort litterært kunstverk. Det er med små virkemidler Jensen beskriver sine år i politiet. Jeg hadde nok forventet meg litt saftigere historier fra den kanten, men det er klart han har jo fortsatt taushetsplikt, så å gå inn på så mange enkeltsaker har han kanskje ikke hatt mulighet til. Men noe kommer jo frem, da selvfølgelig anonymisert.
Jensen bruker mye tid på å fremheve sine metoder og seg selv som politimann. Han har ofte gått sine egne veier, og dermed hatt flere konflikter med sine ledere. Mye av det er beskrevet i boken.

Det jeg kan savne litt i boken, er at Jensen ser saker fra andre sider enn sin egen. Det blir veldig mye «det vi gjør er best, og det er det som fungerer» Det har det nok også gjort, men jeg antar at hans politiliv har vært mer nyansert enn som så.

Jeg begynte på denne boken på lørdag, helt uvitende om at saken skulle starte i retten i dag, men det var jo et heldig sammentreff. Jeg har nok hørt det, men så innsatt i saken har jeg ikke vært at det avgjorde hvilken bok jeg skulle begynne på.

Alt i alt syns jeg Jensen har skrevet en spennende bok. Det er ikke ofte vi får slikt innblikk i hvordan politiet jobber, selv om jeg dog gjerne skulle sett at den var noe mer nyansert.

Om Jensen er skyldig etter tiltalen? Har ingen anelse. Magefølelsen sa nei før jeg leste boken, den sier fortsatt nei. Men hva vet vel jeg? Blir spennende å følge saken fremover.

Min ønskeliste i år

For noen dager siden skrev jeg en liste over bøker dere lesere kan ønske dere til jul. Eller også tips om bøker som er fine å kjøpe til krimelskeren. I dag har jeg funnet frem en liste bøker som jeg ønsker meg selv. Dette er da selvfølgelig bøker jeg ikke har lest selv, men som jeg gjerne ser ligge under juletreet vårt på julaften.

 

Bildet er fra plantasjen.no

Djevelen i den hvite byen av Erik Larson, utgitt på Font Forlag 

Forlagets omtale:

Djevelen i den hvite byen er en skrekkelig og altoppslukkende true crime om USAs første kjente seriemorder! Året er 1893. Chicago har fått æren av å arrangere den prestisjefylte verdensutstillingen. Ambisjonen er å overgå Paris, som fire år tidligere slo verden med undring og begeistring, ikke minst takket være Gustave Eiffelstårn. En gruppe unge, ambisiøse arkitekter og ingeniører klarer å bygge «den hvite byen» på rekordtid, og 28 millioner besøkende får smake CornFlakes, kjøpe glidelås, se levende film og kjøre pariserhjul for første gang.

Mange av de besøkende er unge kvinner som søker lykken i storbyen, og flere av dem tar inn på «World’s Fair Hotel». Det blir det siste de gjør. For i skyggen av verdensutstillingen har hotelleieren, den sjarmerende og utspekulerte legen H.H. Holmes, innredet lydtette rom, gasskamre og kremasjonsovner som gjør det mulig for ham å torturere, henrette og skjule mer enn 200 ofre. Djevelen i den hvite byen er den altoppslukende fortellingen om det nesten umulige prosjektet med å stable en verdensutstilling på beina, men også den neglebitende beretningen om jakten på USAs første massemorder.

 

Attentatet av Eirik Jensen, utgitt på Kagge Forlag

Forlagets omtale:

Nyetablerte kriminelle miljøer i Norge er villige til å gå lenger enn før i jakten på profitt. En russisk gangster må rømme fra Moskva etter et mislykket attentat mot en konkurrerende mafiafamilie. Han bosetter seg i Norge og jobber i det stille for å oppnå gudfarstatus i Oslos underverden.
Et spektakulært anslag mot en pengetransport fra Gardermoen forvandler E6 til en brennende krigssone. Ranerne etterlater både drepte og sårede før de forsvinner.
Sjur Holt og Avsnittet for spesielle operasjoner står uten spor og opplever et enormt press både utenfra og innenfra. Når landets justisminister blir skutt, strammes skruen om Holt og hans nærmeste seg enda litt til. Holt vikles inn i et spill som utfordrer både moral, etikk og lojalitet overfor egen arbeidsplass.

«Attentatet» er en hardkokt spenningsroman og beskriver utradisjonelle politimetoder i møte med et fremvoksende internasjonalt og svært brutalt miljø.

 

Mine brødre av Adel Khari Farouq, utgitt på Aschehoug Forlag.

Forlagets omtale:

Romanen er lagt til tidsrommet før og i etterkant av terrorangrepet i Paris. Vi følger en vanlig ungdom fra Oslos østkant, som går på den ene skuffelsen etter den andre. Han kjenner seg utenfor alt, og det er først når han opptas i et muslimsk brorskap at han endelig føler seg hjemme og akseptert.

 

En blodig reise gjennom en væpnet verden av Iain Overton, utgitt på Font Forlag.

Forlagets omtale:

Noen steder er det lettere å skaffe et skytevåpen enn et glass rent vann. Noen steder er det lov å ta med seg skjulte skytevåpen inn i skoler. Noen steder er det flere våpen enn mennesker til å skyte med dem.

Det finnes nesten én milliard skytevåpen rundt om på kloden i dag – flere enn noen gang før. Tolv milliarder kuler blir produsert hvert år, nesten to kuler for hvert menneske i verden. Og så mange som 500 000 mennesker blir drept av dem hvert år. Skytevåpnenes påvirkning er vidtrekkende og ofte vanskelig å få øye på. Og den angår ikke bare de som dør, de sårede, selvmorderne og de sørgende. Den angår oss alle.

En væpnet verden tar deg med på en sjokkerende og oppsiktsvekkende reise. Fra Cape Town til Nord-Irland, Honduras og Utøya, fra våpenmesser i USA og dype skoger i Papua Ny-Guinea til Mosambik og Liberia, Somalia, Israel, Island og Pakistan. Fra massegraver og skytebaner til auksjonshus og direktørkontorer. Iain Overton oppsøker menneskene som berøres av skytevåpen – gjengmedlemmer i Latin-Amerika, våpenprodusenter i Tyrkia, blødende ofre og sørgende pårørende, barnesoldater, massemordere og lobbyister. I denne uhyggelige beretningen om skytevåpnenes virkelighet avdekker han den grufulle sannheten om kreftene som styrer og – altfor ofte – tar livet av oss.

 

På innsiden: Historien om mitt politiliv av Eirik Jensen, utgitt på Kagge Forlag.

Omtale fra forlaget:

Eirik Jensen var i en årrekke en av politiets mest betrodde medarbeidere. Han var utradisjonell og frittalende, og i løpet av sine over tretti år i tjenesten tilegnet han seg betydelig kunnskap om hva som må gjøres for å forebygge kriminalitet.

I På innsiden inviteres leseren inn i politiets arbeid. Jensen har gått i bresjen for den såkalte dialogmodellen, der man foregriper kriminalitet ved å snakke med motparten.

Han har gått i dialog med blant annet A-gjengen, B-gjengen, Young Guns, Hells Angels og Bandidos. Tanken er å behandle folk som mennesker, ikke som kriminelle. Så lenge de ikke trår over grensene som loven setter. Slik etablerte han et enormt kontaktnett. Kollegaer omtalte ham som en som var på jobb 24 timer i døgnet. Så smalt det.

 

Tusen dager i fangenskap av Frank Storm Johansen, utgitt på Gyldendal Folag.

Forlagets omtale:

En personlig, rørende og dramatisk tidsvitneskildring.

Frank Storm Johansen arbeidet som jernbanetelegrafist på Trofors stasjon da han i januar 1942 kom inn i det lokale motstandsarbeidet på Helgeland. Den 10. september samme år ble han pågrepet av tysk sikkerhetspoliti i forbindelse med den såkalte Majavass-saken. I Trondheim satt forloveden Ruth og krysset fingrene for at han skulle slippe ut til bryllupet ni dager senere. Slik skulle det ikke gå. Frank Storm Johansen levde i nazistenes fangenskap frem til krigens slutt, først i Falstad fangeleir i Levanger og senere i Sachsenhausen.
Boken består av hovedpersonens egen beretning, slik han skrev den ned i perioden 1945-1986, samt av brev og fotografier. Det unike kildematerialet gjør Tusen dager i fangenskap til en personlig, rørende og dramatisk tidsvitneskildring.

 

Den niende graven av Stefan Ahnhem, utgitt på Aschehoug Forlag.

Omtale fra forlaget:

I et vinterkaldt Stockholm har Sveriges justisminister forsvunnet sporløst på den korte veien mellom riksdagen og en ventende bil. Omtrent samtidig blir konen til en kjent dansk tv-personlighet funnet drept i luksusvillaen nord for København.

Den niende graven er en intrikat konstruert thriller der Stefan Ahnhem forteller hva som fikk politietterforsker Fabian Risk til å forlate Stockholm og flytte tilbake til Helsingborg. Fabian og den danske etterforskeren Dunja Hougaards spor krysser hverandre i et iskaldt Skandinavia der de dras stadig dypere inn i en konspirasjon som viser seg å være verre enn noen av dem hadde kunnet forestille seg. De tvinges til å konfrontere demonene som lurer i menneskenaturens aller mørkeste gjemmer.

Den niende graven er den andre, frittstående boken om Fabian Risk. Det er en intrikat komponert roman som utspiller seg et halvt år før Offer uten ansikt.

 

Alt lyset vi ikke ser av Anthony Doerr, utgitt på Pantagruel Forlag.

Omtale fra forlaget:

En blind fransk jente en foreldreløs tysk gutt. Begge kjemper for å overleve. Et skjebnemøte i det okkuperte Frankrike der to liv endres for alltid..

Marie-Laure bor med faren i Paris nær det naturhistoriske museet, hvor han er låsemester for museets tusener av låser. Når Marie-Laure blir blind som seksåring, bygger pappa en perfekt miniatyr av nabolaget så hun kan memorere det med hendene og finne veien hjem på egenhånd.

Når hun er tolv år, okkuperer nazistene Paris. Hun og pappa flykter til festningsbyen St. Malo ved kysten, til et familiemedlem. Med seg bærer de en hemmelighet: En juvel som kanskje er museets mest verdifulle edelsten. Har de fått utlevert den ekte steinen eller bare en av flere kopier? Den ekte steinen har en urgammel spådom over seg. Og hensynløse nazister jakter på den.

I en gruveby i Tyskland vokser foreldreløse Werner opp på barnehjem. Hans tekniske begavelse skaffer ham innpass i Hitlers brutale ungdomsorganisasjonen. Werner blir sendt ut på oppdrag for å spore og knuse motstandsfolk på kryss og tvers i Europa.

Sjokkert over krigens og nazistenes brutalitet, ender han i St. Malo, hvor hans skjebne flettes sammen med Marie-Laure.

Med sitt lyrisk vakre språk, har Anthony Doerr skrevet en vidunderlig, fengslende og uforglemmelig historie om en blind jente og en foreldreløs gutt midt under krigens herjinger.

 

Det er mye forskjellig på listen min, men det de har til felles er krim, krig og politisaker, både virkelige historier, og også historier som tidligere bare har eksistert i hodet til forfatteren. Jeg kunne ha laget en enda lengre liste, da jeg så og si ønsker meg alt som blir utgitt av krim og spenningslitteratur. Men noen ganger må man begrense seg.
Er det noen av mine blogglesere som har lest bøkene på listen? Er det noen jeg burde ta bort? Er det noen som er spesielt gode, så jeg burde ønske meg de litt ekstra mye? En ting er ihvertfall sikkert, og det er at jeg ønsker meg harde pakker under juletreet i år også.

 

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

På dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

DNA av Yrsa SIGURÐARDÓTTIR

Utgitt på Kagge Forlag januar 2016. Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk forfatter som har skrevet en rekke krimbøker. Hun blir oversatt til mer enn 30 språk. DNA er første bok i en ny serie.

Jeg har tidligere anmeldt «De Uønskede» av Yrsa Sigurdardóttir her på bloggen. En meget spennende bok. Anmeldelsen kan du lese her.

 

En ung familiemor blir funnet drept hjemme i sin egen seng. Ektemannen er på reise i utlandet, og er så langt utenfor mistanke. Det eneste vitnet er parets syv år gamle datter.
Men hun har ikke sett nok til å identifisere en gjerningsmann. Kun noen dager senere, blir en annen kvinne funnet drept.

De to kvinnene har ingenting til felles, annet enn at de har blitt drept på en grusom måte, og det er flere likhetstrekk mellom drapene. Politiet står uten spor.

Huldar er den som har fått ansvaret for etterforskningen. Det er hans første sak som etterforskningsleder, og føler på et stort press for å løse den.

Alle går rundt på tå hev da de er redde drapsmannen skal slå til for tredje gang.

 

—

Jeg kan jo si det med en gang: Jeg ble lurt. Skikkelig rundlurt til og med. Jeg var helt sikker på at jeg viste hvem gjerningspersonen var, men den gang ei.

Det er ikke mange forfattere som klarer å lage en slik guffen stemning i bøkene sine som det Yrsa Sigurdardóttir kan. Man sitter nesten som på nåler gjennom hele boken. Det er ikke det at hele boken er en slags spenningstopp, men det er følelsen i boken. Det hun ikke beskriver med ord som får meg til å grøsse på ryggen.

Det er da i tillegg nok av spenningstopper gjennom boken slik at leseren blir drevet fremover i handlingen.
I tillegg leverer Sigurdardóttir et spennende persongalleri. Jeg er sikker på at det ikke er siste gang vi får lese om den usikre Huldar og at han vil være en viktig del av den nye serien som DNA er starten på.

Det er bare å glede seg!

 

Tine sin blogg har også blogget om DNA av Yrsa Sigurdardóttir. Hennes anmeldelse finner du her.