Knokkelsamleren – Fiona Cummins

Fiona Cummins har tidligere jobbet som jounalist for Daily Mirror, og har vunnet priser for arbeidet sitt. Knokkelsamleren (Rattle) er hennes debut som forfatter.

Omtale fra forlaget:
Knokkelsamleren planlegger godt. Han lever to liv. I det ene er han akkurat som alle andre i nabolaget, men i det andre tar han vare på og utvider slektens makabre museum av skjeletter og menneskebein.
Forfedrenes besettelse har blitt hans, og tiden er kommet da han skal skaffe nye, sjeldne eksemplarer til den unike samlingen. Jakten på unge mennesker med deformerte kroppsdeler er i gang.
De to barna, Jakey Frith og Clara Foyle, har noe til felles. De har begge medfødte skjelettsykdommer, og Knokkelsamleren trenger dem til samlingen sin.
I Londons Blackheath oppstår en intens katt- og mus-lek mellom Knokkelsamleren, Jakeys far og den desperate kriminalbetjenten Etta Fitzroy som etterforsker en serie bortføringer der hun langsomt nærmer seg den nådeløse gjerningsmannen.

I sin krimdebut utforsker Fiona Cummins det mørket som finnes i oss alle, kampen mellom lys og skygge, forsoning og hevn.
Boken gir leseren et glimt inn i tankene til en skremmende psykopat. Det er også en historie om å holde fast ved håpet selv når det ser ut til at alt håp er ute.

Faller ikke helt i smak.
Fiona Cummins skriver en spennende krim, det er ikke det. Men det er noe med denne boken som ikke klarer å fange meg skikkelig. Jeg klarer ikke sette fingeren på akkurat hva det er heller. Jeg har lest andre usannsynlige seriemorder-krim tidligere som jeg har svelget rått. En ting som ikke hjelper på leseropplevelsen, er en del skrivefeil. Skrivefeil som lett skulle vært luket ut i korrekturen. Men det er ikke det alene som gjør at jeg sitter igjen med en litt sånn «meh-følelse» etter at boken er ferdiglest.
Boken er spennende, og jeg vil gjerne lese videre selv om jeg ikke blir oppslukt i historien. Jeg vil jo gjerne få vite hvordan det går med disse stakkars barna som er bortført av Knokkelsamleren. Og jeg får stor sympati for foreldrene til barna, der syns jeg Cummins viser et stort talent på å beskrive sorgen, håpet og fortvilelsen til disse foreldrene. Hun viser oss også hvordan de samme hendelsene får folk til å reagere forskjellig. Min jakt på hva som skjedde med barna ender dessverre i et stort anti klimaks da boken ender i en cliffhanger. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese neste bok i serien, for selv om denne ikke falt helt i smak, for det er ingen tvil om at Cummins har en historie hun vil fortelle. Og de aller fleste forfatterne jeg har lest tidligere hever seg fra debutboken sin. Så da håper jeg det også gjelder for Cummins.

 

Tittel: Knokkelsamleren
Orginaltittel: Rattle
Førstutgitt: 2017
UtgittiNorge: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Innbundet
Antallsider: 430
Terningkast: 4

Tusen takk til Goliat forlag som har sendt meg lesereksemplar.

Reklame

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli er en norsk forfatter, forlegger, oversetter, selger og frilans journalist/fotograf. Hun jobber til daglig i Forlagshusene i Vestfold. Hun debuterer som krimforfatter med Lille Linerle.

Moren til Mari har fått seg en ny kjæreste. Han heter Petter, men Mari liker han ikke. Uansett hva Petter gjør for å vinne henne over, så stritter den 7 år gamle jenta imot. Hun drømmer hele tiden om at pappaen hennes skal komme tilbake. Hun har ikke snakket med han på to år, men hun fortsetter å vente.
En dag da Petter er på besøk, blir Mari sendt ut for å leke. Mamma og Petter vil ha litt tid for seg selv. Mens hun leker på stranden kommer det en mann roende i båten sin. Han kaller henne lille Linerle, akkurat som mamma. Han sier han er pappaen hennes. Sammen ror de avgårde, vekk fra den lille hytta de bor i. Han vil gjerne vise henne kattungene sine. Vel fremme i huset i skogen, lokker han henne ned i kjelleren for å se på kattungene. Kattungene er der, men de er døde. Da starter marerittet for Mari. Hun savner mammaen sin og gråter masse, men pappa sier at hun skal slutte å gråte. Mamma vil ikke ha henne lenger, så da er det vel bra at han reddet henne?

Samtidig starter leteaksjonen etter Mari. Det blir satt igang manngard, dykkere og helikoptersøk uten resultat. Petter er en stor støtte for Maris mor i tiden fremover. Hele hennes verden har rast sammen. Hvor er Mari? Har hun falt i vannet som alle tror? Eller er hun der ute et sted? Alene og redd?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

 

Glitrende debut som krimforfatter.

Jeg er alltid litt nervøs når jeg begynner å lese en bok av en debutant. Selv om forfatteren har flere ungdomsbøker bak seg, så debuterer hun her med en krim. Jeg har lest mye krim opp gjennom, og jeg ser at en del debutanter faller gjennom, men det er ikke saken her. Bjerkli har skrevet en skremmende, vond og velskrevet krimbok. Jeg er egentlig ikke noe glad i denne klisjeen, men boken var totalt umulig å legge fra seg. Man blir så opptatt av å finne ut av hva som skjer videre med både Mari og moren hennes. Det blir på en måte to parallelle historier, der man får følge Maris hverdag i det lille kjellerrommet, og hvordan det er å leve etter at ens barn er borte. I tillegg får Maris mor en god del andre utfordringer som jeg ikke skal røpe her, som gjør at man får stor sympati for henne.

Det er lenge mellom hver gang en bok berører meg på denne måten, og som mor så fikk jeg bare lyst til å klemme på og forvisse meg om at barnet var i sikkerhet. Det er sterkt og vondt å lese om, for selv så grusomt det er det man leser i Lille Linerle, så vet man jo at dette skjer med barn over hele verden.

Denne boken anbefales på det aller varmeste fra meg. Og her kan du lese om andre som mener det samme:

Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

Tusen takk til forlaget for tilsendt lesereksemplar.

Tittel: Lille Linerle
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 383
Terningkast: 6