En hund begravet – A.J. Rich

A.J. Rich er et pseudonym, og bak dette pseudonymet står to amerikanske forfattere, Amy Hempel og Jill Ciment. En hund begravet har fått mange gode anmeldelser og er solgt til over tyve land.

 

Sammendrag:
Morgan bor i en leilighet i New York og jobber for tiden med en masteroppgave der hun ser på hva som gjør at enkelte kvinner havner i klørne på psykopater. Hun bor alene sammen med tre hunder hun har adoptert. Foloveden hennes, Bennett bor utenbys, men er stadig på besøk i byen.
En dag hun kommer hjem etter en forelesning, hun har bare vært borte i to timer, finner hun hundene tilgriset av blod og kjæresten drept på soverommet. Han er stygt skadet etter at hunder angrep ham. Morgan låser seg inne på badet og ringer politiet.
Morgan blir lagt inn på psykiatrisk og hundene får dødsdommen.

Når Morgan kommer litt mer til seg selv og hun får høre at politiet ikke klarer å identifisere Bennett, føler hun at noe ikke stemmer. Hun har tidligere fått nøkkel til leiligheten hans, så hun reiser for å finne ut mer av hvem mannen hun hadde fått forlovelsesring av var. Der finner hun at gatenummeret han hadde oppgitt ikke var der, og heller ingen i nabolaget hadde hørt om eller visste hvem Bennett var.

Vel hjemme igjen blir Morgan kontaktet av en kvinne som påstår hun var forlovet med samme mann som Morgan. Mannen var den samme, men navnet var forskjellig. Nå begynner virkelig Morgan å føle seg dum. Hvordan kunne hun, av alle, bli lurt på denne måten?

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Orginal spenning:
Det første jeg vil si noe om her er tittelen på boken. Orginalt heter den The Hand That Feeds You, hvorfor det ble endret til En hund begravet aner jeg ikke. Jeg syns det hadde vært bedre med en direkte oversettelse i tittelen, det blir mer autentisk, og det stemmer mer med innholdet i boken.

Når det er sagt, så syns jeg En hund begravet var en veldig god bok. Forfatterne har kommet med en veldig orginal historie. I tillegg får vi mye god informasjon om psykologi og psykopati og sosiopati. Dette er, etter min mening, veldig interessant. Jeg koste meg veldig mens jeg leste,og jeg syns Rich beskriver psyken til de innvolverte, og spesielt Morgan på en ypperlig måte. Jeg forsto nok sammenhengen på et litt tidligere tidspunkt enn det var tiltenkt, men det var ikke veldig tidlig, så det ødelagte ikke leseropplevelsen for min del.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre.

Tittel: En hund begravet
Orginaltittel: The hand that feeds you
Først utgitt: 2015 i USA
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Bazar Norge/Cappelen Damm
Oversatt av: Anne Fløtaker
Sjanger: Thriller/Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 256
Terningkast: 5

Reklamer

De døde dukkenes sommer – Antonio Hill

Antonio Hill er en spansk oversetter og forfatter. Hill er utdannet innen psykologi, men har vært oversetter i ti år. Nå er han ute med sin første roman i Norge. Debuten hans, De døde dukkenes sommer, solgte 19 000 eksemplarer de første fjorten dagene. Boka er solgt til 17 forskjellige land.

Sammendrag:
Etter å ha vært suspendert en stund for vold i tjenesten er etterforsker Héctor Salgado tilbake i Barcelona. Han får fortsatt ikke, offisielt, komme tilbake på jobb. Men som en tjeneste, skal Salgado etterforske dødsfallet til en tenåring. Dødsfallet ser ut til å være enten en ulykke eller et selvmord, men moren til tenåringen vil ikke slå seg til ro med dette.

Imens Salgado etterforsker tenåringsdødsfallet, skal kollegaen hans, Martina, finne ut hva som skjedde med Doktor Omar, mannen som er mistenkt for menneskehandel, hallikvirksomhet og det som verre er. Mannen er nå forsvunnet, og han er samme mann som Salgado mishandlet.

Bildet hentet fra Cappelendamm.no mitt.

 

Nytt bekjentskap
Jeg hadde ingen forventninger overhode da jeg skulle lese De døde dukkenes sommer. Hadde hverken hørt om forfatteren eller boken fra før- og det er egentlig ganske forfriskende. Jeg hadde heller ikke lest noe av en spansk forfatter fra før, så da ble denne boken også en del av Les Verden prosjektet

Jeg slet litt med å komme i gang med boken, men det løsnet raskt. Jeg syns at det var for brå skifter mellom forskjellige scener og personer, så jeg ble litt forvirret i starten. Etterhvert gikk det bedre, jeg ble mer vant med skrivestilen til Hill, og mer kjent med karakterene i boken.
Jeg liker Salgado og de andre etterforskerne, det er Salgado vi blir best kjent med, vi får hele tiden små drypp om han og personligheten hans. Det er nok til å få oss interesserte, men ikke så mye så det overskygger etterforskningsdelene i boken.
De forskjellige delene i boken, både delen med tenåringene og det om Doktor Omar er mørkt. Men Hill klarer balansegangen på en god måte.  Og han holder løsningene, de vi får, tett til brystet frem til siste side.
Boken ender i en cliffhanger, å jeg leder meg stort til nestebok. Héctor Salgado er en av de mest interessante krimheltene jeg har lest om på lenge.

 

Tittel: De døde dukkenes sommer
Orginaltittel: El Verano De Los Jugetes Muertos
Først utgitt: 2011 i Spania
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Bazar Norge (Cappelen Damm)
Oversatt av: Christian Rugstad
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 344
Terningkast: 5

Naboen av Tatiana de Rosnay

Tatiana Rosnay er en fransk-britisk forfatter som har skrevet en rekke bøker på både fransk og engelsk. Hennes mest kjente bok, Sarahs nøkkel er elsket av mange. Jeg var en av de som leste Sarahs nøkkel med stor begeistring.

 

Forlagests omtale:
En ektemann som ofte er bortreist. En jobb som ikke gir henne noe. En hverdag der den ene dagen er lik den andre. Colombe Barou er en kvinne som går i ett med tapetet. Hvordan skulle hun kunne ane hva som venter henne i den sjarmerende leiligheten familien nettopp har flyttet inn i? Naboen i etasjen over har gått til krig mot henne, og det er bare taket som skiller mellom henne og hennes verste fiende. En dag bestemmer Colombe seg for å ta saken i egne hender. Hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten?

 

Tamt og kjedelig
Som så mange andre psykologiske thrillere, så er idèen god, men ved gjennomføringen mangler det mye for at det skulle være vellykket.
De første 150 sidene er så kjedelige at jeg hele tiden vurderer om jeg skal gi opp hele boken, men så er jeg nå en gang skrudd slik sammen at jeg helst vil lese ferdig de bøkene jeg har startet på. Det kan jo hende det tar seg opp etterhvert tenker jeg ofte. Og noen ganger gjør det jo det, og det gjorde nok det denne gangen også, til en viss grad. Men det er fortsatt en veldig kjedelig bok. Man følger som nevnt tobarns moren Colombe i hennes hverdag etter at de har flyttet inn i en ny leilighet. Mannen hennes reiser mye, og hver gang mannen er bortreist, så spiller naboen over musikk på fulle mugger. Det går utover nattesøvnen selvsagt, men det er ingen som tror henne når hun forteller om hva som skjer. Så istedet for å ringe til politiet, som enhver normal person ville ha gjort, tar hun saken i egne hender.
Jeg syns Tatiana de Rosnay mislykkes totalt med denne thrilleren, istedetfor å få sympati med Colombe, så irriterer hun meg grenseløst. Hennes væremåte unnskyldes med oppdragelsen hun fikk når hun var barn, men jeg finner det forsatt merkelig hvordan hun lar seg herse med av et fremmed menneske.
Språket i boken er dessverre heller ikke noe å skryte av, kan ikke huske at det var så dårlig i Sarahs Nøkkel, men der var historien så fengslende at språket ble litt mer uvesentlig.
Så oppsummert er denne boken kjedelig, lite spennende, irriterende hovedperson og dårlig språk. Jeg tror det kan være like greit å finne en annen bok å bruke tiden på.

Orginaltittel: Le Voisin
Oversatt av: Hanne Hay Sætre
Norsk forlag: Bazar forlag/Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Først utgitt: Frankrike 2010
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 236
Terningkast: 2

Spionen av Paulo Coelho

Paulo Coelho er en brasiliansk forfatter som har en rekke utgivelser bak seg. Han slo igjennom med Alkymisten (norsk oversettelse i 1995) i 1988. Etter denne utgivelsen har han utgitt bøker med jevne mellomrom. Jeg har ikke lest noe av han tidligere, jeg fant han når jeg skulle finne en brasiliansk bok til mitt les verden-prosjekt.

Forlagets omtale:
Fra forfatteren av Alkymisten.

Hennes eneste forbrytelse var å være en fri og selvstendig kvinne.

Da Mata Hari kom til Paris, hadde hun bare det hun sto og gikk i. Snart ble hun feiret som den mest elegante kvinnen i byen. En danser som sjokkerte og gledet de rikeste og mektigste menn. Men da mistenksomheten som gjennomsyrte et krigsherjet land tok overhånd, kom Mata Haris livsstil i søkelyset. I 1917 ble hun anholdt på hotellrommet sitt på Champs-Èlysèes og anklaget for spionasje.
Gjennom Mata Haris siste brev forteller Spionen den uforglemmelige historien om en kvinne som brøt tidens konvensjoner og betalte dyrt for det. «Jeg vet ikke om man i fremtiden kommer til å minnes meg, men jeg håper man i så fall ikke vil oppfatte meg som et offer, men som en som var modig i all sin ferd og uten frykt betalte prisen som måtte betales.»

Interessant historie.
Boken begynner med Mata Haris siste timer før hun blir henrettet med gevær og pistolskudd, så det er ikke noen overraskelse for noen hvordan historien ender. Boken er skrevet i brevform, der Mata Hari skriver ned sin historie for at datteren hennes skal kunne lese hva som har skjedd når hun er gammel nok, men ofte går fortellerstilen vekk ifra sin opprinnelige form og går mer over i romanform enn brev før det plutselig vender tilbake til brevform igjen. Det blir litt rotete, men jeg sliter samtidig ikke med å følge historien. Med sine 190 sider er den veldig rask å lese og jeg skulle ønske at boken var mer detaljert, men det har den nok ikke ment å være heller. Coelho selv skriver i sin kommentar at boken ikke er ment å være en biografi, og at det er andre bøker som egner seg mer til det formålet.
Historien om Mata Hari er veldig interessant og spennende, da hun lever et liv andre kvinner fordømte, samtidig som mange av de parisiske mennene oppvaktet henne og sørget for at hun kunne leve et ekstragavant liv.
Selv om Spionen fremstår som en noe lett utgave av Mata Haris historie, så har den ihvertfall vekket min nysgjerrighet om kvinnen, og uansett så sitter jeg igjen med mer kunnskap om denne historiske personen enn det jeg hadde da jeg startet å lese.

Andre bloggere om Spionen: Tine sin blogg og Elise Cathrin.

Orginaltittel: A espiä
Norsk forlag: Bazar
Sjanger: Historisk litteratur
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 190
Terningkast: 5
Lest i forbindelse med mitt Les Verden-prosjekt

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

IMG_20160309_133554[1].jpgPå dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.IMG_20150603_185955[1]

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Der regnet faller av Catherine Chanter

Utgis i april på Bazar Forlag
Orginaltittel: The Well

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee Ruth og Mark selger boligen sin i London, og bosetter seg på Kilden, et vakkert lite gårdsbruk som oppfyller alle deres ønsker og drømmer.
Det spesielle med Kilden, er at selv om det er langvarig tørke, flere år, så regner det nesten  hver natt på Kilden. Og avlingene er frodige, og alle dyr har det som plommen i egget.
Det at Kilden ikke opplever den samme tørken som resten av England, får både naboer og resten av landsbyen til å legge Ruth og Mark for hat, og vil ikke ha noe med dem å gjøre.
Isolasjonen fra resten av verden tærer på forholdet til Mark og Ruth, men motvillig, lar de en gruppe kvinner flytte inn på eiendommen. De bor for seg selv i campingvogner et stykke unna hovedhuset på gården.

På samme tid, har en gruppe omstreifere slått leir et annet sted på eiendommen, denne gruppen består blandt annet av datteren deres Angie, og barnebarnet Lucien. Etter en stund reiser gruppen videre, men det blir avtalt at  Lucien skal bli boende hos Mark og Ruth en periode.
Kvinnene i campingvognene har opprettet en alternativ sekt, der de tilber Rosen. Og Ruth blir dratt lenger og lenger inn i sekten.

 

En morgen Ruth våkner, er ikke Lucien på rommet sitt, og er ei heller å finne noe annet sted på gården. Han blir til slutt funnet, druknet i et tjern like ved gården.

Spesiell bok

Det kan synes spesielt at jeg skriver at Lucien blir funnet drept, men dette er ikke en hemmelighet gjennom boken.
Boken veksler mellom å fortelle hvordan Ruth har det i husarrest, hun er nemlig den de mistenker står bak Luciens dødsfall. Og så fortelles historien om hva som skjedde fra da de flyttet inn på gården.

Jeg syns dette er en meget spesiell bok. Jeg ble fortalt fra forlaget at dette skulle være en psykologisk spenningsroman, men jeg må innrømme at jeg ikke syns den er særlig spennende. Forfatteren klarer ikke å formidle spenningen som egentlig skulle vært der.
Men på en annen side er det en interessant bok som forteller oss mye om hvordan vi kan reagere og akseptere visse sannheter dersom man blir isolert fra resten av samfunnet.
Jeg tror jo ikke at Ruth hadde godtatt alt fra sekten dersom hun hadde andre mennesker å drøfte livets vanskeligheter med.
Alt i alt syns jeg dette var en fin bok, men jeg savner mer spenning.

 

Tusen takk til forlaget som har gitt lesereksemplar.

 

Dobbeltliv av SJ Watson

Utgitt i Norge 15. januar 2016 på Bazar Forlag.

Orginaltittel: Second Life, Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen

SJ Watson er en engelsk forfatter som nå har kommet med sin andre thriller. Watson hadde stor suksess med sin debutroman Før Jeg Sovner (Before I go to sleep) og mottok en rekke priser for den. Jeg har ikke lest Før Jeg Sovner, så jeg hadde ikke noen forventninger til den nye boken.

dobeltiv_fan_6954

 

Julie lever et stille og rolig liv sammen med mannen Hugh og adoptivsønnen Connor i London. Men det gode livet blir brutt da Julies søster, og Connors biologiske mor, blir funnet drept i en bakgate i Paris.
Julie blir nummen av sorgen, men klarer ikke å sørge på en skikkelig måte. Så etter noen uker, reiser hun til Paris for å treffe  Anna, romvenninnen til søsteren. Der i Paris klarer endelig Julie å gråte over tapet av søsteren sin og hun og Anna kommer hverandre nærme i disse dagene. Det kommer frem at Kate var i kontakt med forskjellige menn på nettet i tiden før hun ble drept, og i samarbeid med Anna, lager hun seg en profil på et av nettstedene Kate brukte til å treffe menn.

Julie blir ganske snart kontaktet av en mann ved navn Lukas. Og de to starter en nettflørt. Julie sier til seg selv at han kan vite noe om drapet på søsteren, og at det er derfor hun til slutt går med på å treffe han.

Lukas og Julie innleder et seksuelt forhold som raskt går over styr. På samme tid føler Julie at hun blir holdt under oppsikt av fremmede.

Er Lukas den han utgir seg for å være? Og vet han noe om drapet på Kate? Julie surrer seg inn i et nett av løgner som hun vanskelig kan komme seg ut av. Og hun har ingen andre enn Anna å vende seg mot når ting blir virkelig skummelt.

Som sagt så hadde jeg ingen forventninger til denne boken før jeg startet å lese den, og det tror jeg er en god ting. Man kan lett bli skuffet om forventningene er veldig høye.

Med det sagt, så syns jeg boken begynner ganske tregt, den fremstår mer som en roman enn som en thriller, men etterhvert som Julie snor seg inn i løgnenes nett, og andre hendelser, som jeg ikke kan gå inn på, skjer, så blir det mer spennende.

Hovedpersonen fremstår som lite smart og ganske så irriterende. Jeg tror ikke det er et menneske i hele verden som ville tatt de valgene hun tar, med de erfaringene hun har. Utroskap skjer hele tiden, men det er andre valg hun tar som, for meg, er helt uforståelige.

Alt i alt har Watson skrevet en spennende thriller selv om han gjerne skulle gitt hovedpersonen mer sympatiske trekk og litt mer mellom øra.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Om du er nysgjerrig på hva andre mener om denne boken, så har Tine sin blogg skrevet et innlegg for bare et par dager siden.