Julegavetips 2018

Med bare en uke igjen til julaften tenker jeg at jeg strengt tatt burde vært tidligere ute med dette innlegget. Men det er alltids noen som ikke er i mål med julegavene enda, så jeg kjører på. Jeg fokuserer på krimbøker jeg har lest i år, men vil også komme med noen andre boktips som jeg har hatt glede av i året som har gått. Bøkene er ikke nødvendigvis utgitt i år, så det vil kanskje være mulig å finne noen av bøkene til nedsatt pris også. Les gjerne omtalen mine ved å gå inn på linken under.

Lewistrilogien – Peter May
Lewistrilogien består av bøkene Svarthuset (1) , Lewismannen (2) og Lewisbrikkene (3).
Bøkene har handling fra øya Isle of Lewis i Ytre Hebridene i Skottland. Bøkene er en blanding av oppvekstromaner og krim, og er både spennende og veldig velskrevet.
Lewistrilogien er utgitt på Goliat Forlag i 2017 og 2018.

Slå på ring – Frode Eie Larsen
Frode Eie Larsen skriver bedre og bedre for hver bok, og Slå på ring er ikke noe unntak. Boken er nummer 6 i serien om Eddi Stubb og jeg syns han denne gangen har levert en enda bedre og mer spennende krim enn tidligere.
«Slå på ring» er utgitt på Liv Forlag i 2018.

Død manns tango – Geir Tangen
Død manns tango er bok nummer tre i Tangens trilogi om journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. Boken er veldig underholdende og spenningen er på topp fra første til siste side. Geir Tangen har et levende språk som er en fryd å lese.
«Død manns tango» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Størst av alt – Malin Persson Giolito
En av mine absolutte favoritter av de bøkene jeg har lest i år. Størst av alt er ikke en tradisjonell krim, men heller et rettsaksdrama. Malin Persson Giolito har skrevet en utrolig god og spennende bok. Boken handler om en skoleskyting, og på slutten av boken trillet tårene hos meg.
«Størst av alt» er utgitt på Cappelen Damm i 2017.

Ønsker deg død – Peter James
Peter James tok meg med storm da jeg leste Ønsker deg død tidligere i år. En ekstremt spennende bok, og som jeg skrev på bloggen etter å ha lest den, «Ønsker deg død» er nær sagt en perfekt krim/spenningsroman»
«Ønsker deg død» er utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2018.

La meg være – Clare Mackintosh
Clare Mackintosh har vært en av mine favoritter siden jeg leste hennes første bok for et par år siden. Det er litt skummelt med favoritter, for de kan fort skuffe meg som leser. Men det gjorde ikke Clare Mackintosh med sin La meg være.  Bøkene hennes er frittstående, så her trenger man ikke lese de foregående bøkene for å få med seg hele handlingen.
«La meg være» er utgitt på Cappelen Damm i 2018.

Kinderwhore – Maria Kjos Fonn
Det er ikke mange dagene siden jeg leste Kinderwhore. Dette er en ekstremt sterk og velskrevet bok om omsorgssvikt, overgrep og rus. Det gjør helt forferdelig vondt i hjertet å lese denne, men noen ganger trenger vi å lese om de vonde tingene som skjer i samfunnet vårt også.
«Kinderwhore» er utgitt på Aschehoug Forlag i 2018.

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt
Sånn jeg husker det av Mikael Persbrandt er den eneste selvbiografien på denne lista. Jeg leser ikke veldig mange selvbiografier, men denne måtte jeg ha med meg. Og det angret jeg ikke på etter å ha lest denne. For et liv denne mannen har levd. Både livet hans og selvbiografien er særdeles innholdsrik.
«Sånn jeg husker det» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Tung tids tale – Olaug Nilssen
Tung tids tale handler om en mamma som har en sønn med alvorlig grad av autisme. Det er sterkt å følge en hverdag med kamper mot det offentlige, og hvordan det er å ta seg av et barn med mange ekstra behov.
«Tung tids tale» er utgitt på Det norske samlaget i 2017.

Amuletten-serien – Kazu Kibushi
Amuletten-serien er en fantasy serie som vel egentlig er beregnet for barn fra alderen 8-9 år, men jeg som mamma fikk også glede av disse bøkene. Og min sønn på 9 år har med glede tatt frem disse bøkene for å lese de.  Til nå har det kommet åtte bøker i serien. Og vi har lest de syv første. Bøkene er tegneserie med fine tegninger og lettfattelig språk.
Amuletten serien består av bøkene Steinvokteren (1) Steinvokterens forbannelse (2) Byen bak skyene (3) Det hemmelige rådet (4) Alveprinsen (5) Flukten fra Lucien (6) Ildfuglen (7) og Supernova (8) og er utgitt på Fontini Forlag  mellom 2015 og 2018.

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert
En liten novellesamling her på slutten. Kan jeg bli med deg hjem er en utrolig fin novellesamling, der hver og en av novellene traff noe i meg. Dette er ytterst sjelden skjer, da det nesten alltid er noen av novellene i en slik samling som etter min mening er mindre bra. Novellene er nære og såre, med gode karakterer og fint språk.
«Kan jeg bli med deg hjem» er utgitt på Forlaget Oktober i 2016.

 

 

Jeg har hittil i år lest og skrevet om 66 bøker på bloggen, så det er mange gode bøker som ikke kom med på denne listen, men ta gjerne en titt i arkivet for flere omtaler. Jeg kan nevne bokserien «Alene» for barn som er verdt å få med seg. I tillegg er «Alle kan drepe» av Jørgen Brekke, «Krittmannen» av C.J Tudor, «Sekten på Tåkøy» av Mariette Lindstein, «Komme hjem» av Yaa Gyasi, «Likblomsten» av Anne Matte Hancock og»Krokodillevokteren» av Katrine Engberg boktips å ta med seg.

Nå håper jeg det blir mange harde gaver under treet i år.

God Jul!

Hilsen Ann Christin.

 

Reklame

La meg være – Clare Mackintosh

Clare Mackintosh er en britisk forfatter som tidligere jobbet som politi. I 2011 bestemte hun seg for å slutte i politiet og bli forfatter på heltid. Hun debuterte med Jeg lar deg gå, før hun i fjor lanserte Jeg ser deg. Begge disse er bøker jeg har likt veldig godt, så da La meg være dumpet ned i postkassen min forrige uke, tok det ikke lang tid før jeg begynte å lese denne tredje boken.

Politiet sier det var selvmord.

Anna sier det var mord. Begge tar feil.

 

Sammendrag:
På ettårsdagen til morens selvmord mottar Anne et gratulasjonskort der det står: «Selvmord? Tro om igjen.» Anna som har slitt med å godta at foreldrene hennes valgte å ta livet av seg med kort tids mellomrom, går straks til politiet med kortet. Overbevist om at moren ble drept, og at gjerningspersonen nå leker med henne. Hun kan ikke se noen tegn på at foreldrene, som levde et komfortabelt liv og i et lykkelig ekteskap skulle gå til det skrittet å avslutte sine egne liv. De ville ikke ha gjort dette mot henne.
Murray er en tidligere politietterforsker som er gått av med pensjon i politiet, men jobber som sivilt ansatt på den lokale politistasjonen. Det er han som tar imot Anna den dagen hun kommer til politistasjonen med gratulasjonskortet. Han syns veldig synd på Anna, og syns det hele er merkelig, så han bestemmer seg for å se litt på saken selv. Han vet godt at etterforskningsavdelingen ikke kommer til å se noe mer på saken hvis det ikke er flere nye ledetråder.

Strålende igjen av Mackintosh
De av dere som har fulgt bloggen min en stund, vet kanskje at jeg er stor fan av bøkene til Clare Mackintosh. Det var nesten kjærlighet ved første blikk da jeg leste hennes Jeg lar deg gå for ca to år siden. Og siden den gang har min begeistring bare økt. Det som gjør Clare Mackintosh så spesiell, er at bøkene hennes ligner ikke på hverandre i det hele tatt. Karakterene er forskjellig, temaene er forskjellig. Det eneste som kan minne om hverandre er kanskje forsidene? Jeg føler at veldig mange spenningsforfattere finner opp et persongalleri, også holder de seg til det i 10-15-20 bøker. Og mange ganger fungerer det veldig fint, men samtidig er det veldig befriende med noen som finner opp kruttet gang på gang.
Så over til denne boken. La meg være.

Anna har nettopp blitt mamma da hun mottar dette gratulasjonskortet. Hun sørger over tapet av foreldrene sine samtidig som hun og kjæresten nettopp har skapt et nytt liv. Hun er i en veldig sårbar situasjon og frustrasjonen, sorgen og tvilen er til å ta å føle på. Mark, kjæresten, som hun faktisk møtte da hun var pasient og han terapauten hun gikk til for å få hjelp til å handskes med tapet og sorgen.
Den første delen av La meg være er ganske stillferdig, det skjer noen ekle ting, men ellers er det ikke mye fysisk som skjer. Men vi får følge tankene, sorgprossessen, diskusjonene til Anna og Mark, og det er nok. Det flyter godt fremover, språket er godt, og Mackintosh klarer å vekke min nysgjerrighet, og å holde på den.
Så, nesten halvveis, kommer vi til et vendepunkt, og jeg setter cola’n i halsen og tenker. «Hvorfor i alle dager har hun avslørt dette nå? Det er jo mer en halve boka igjen.» Men hun har jo selvfølgelig flere ess i ermet, og jeg blir lurt enda noen ganger til før jeg har lest ut boken.

Som en liten bonus i denne boken, får vi lese om Murray og hans kone Sarah. Sarah lider av borderline personlighetsforstyrrelse og er ofte innlagt på institusjon. Mange ganger fordi hun ønsker det selv da det er der hun føler seg tryggest. Jeg blir helt varm i hjertet av å lese historien til disse to, og ønsker meg nesten en egen bok om dette søte paret. Gleden er stor da det bakerst i boken er et bonuskapittel om Murray og Sarah fra da han er ferdig utdannet politi.

Jeg anbefaler La meg være på det sterkeste.

Tittel: La meg være
Orginal tittel: Let me lie
Først utgitt: 2018
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Ulrik Farestad
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereks.
Format: Hardcover
Antall sider: 414
Terningkast: 5