Storebror av O.A. Skaanes-Røed

Gitt ut på eget forlag, Re-View Publishing, i 2015.

Boken er tilsent fra forfatteren selv.

Odd Arve Skaanes-Røed er fra Klæbu utenfor Trondheim. Han har i flere år jobbet som pastor og innenfor det private næringsliv. Storebror er hans debut som forfatter. Boken er gitt ut på Re-View Publishing, et forlag han driver sammen med kona Marit Helen.

 

For to år siden, mistet Wiggo samboeren sin til det politiet har konkludert med er selvmord. Men Wiggo selv har aldri slått seg til ro med at hun har valgt å forlate livet på egen hånd. Så etter nok en kveld med alt for mye å drikke, tar han kontakt med journalisten Katrine Falck-Larsen. Han vil gjerne betale henne for å prøve å undersøke mer om hva som hendte den gangen for to år siden.
Wiggo vil gi Katrine godt betalt, og hun må innrømme at hun også blir nysgjerrig. Ikke lenge etter skjer det flere dødsfall i nærheten av Wiggo, så politiet er på sakene. Kommer Katrine til å klare å finne ut av mer enn det politiet har gjort? Har samboeren til Wiggo tatt selvmord, eller er det noen som har hjulpet henne? Spørsmålene er mange, og det er mange løse tråder som tilsynelatende ikke henger sammen.

Spennende debutant.

Jeg syns Odd Arve Skaanes-Røed har skrevet er relativt bra krim. Det er bra jobbet til å være debutant, på eget forlag. Men jeg har også lest andre debutanter, på eget forlag, som har klart å få til en bedre bok. Det er en del å jobbe med frem mot en eventuell neste utgivelse. Men det jeg syns er bra er blant annet design på omslaget. Det ser veldig bra og profesjonelt ut. Det ser ut som de har brukt en del penger på å få omslag til å se bra ut. Og det er bra. Det er jo det første man ser når man titter på boken, og kan avgjøre om man har lyst til å lese eller ikke.

For det andre, så syns jeg vi blir veldig godt kjent med Wiggo og Katrine. De blir levende fremstilt, med både svake og sterke sider. Når det er sagt, så syns jeg kanskje Wiggo blir litt i overkant stakkarslig og syns litt vel synd på seg selv, men det er min mening. Han blir jo ihvertfall levende fremstilt.

Ting som ikke er så bra, er at det noen ganger, og spesielt på slutten, så går det litt for fort i svingene. Man hopper litt fort fra et tema til et annet. Uten å gå litt dypere inn i handlingen. Slutten syns jeg er direkte dårlig. Det kan virke som at forfatteren har bestemt seg for å skrive et visst antall sider, og når han har nærmet seg dette sideantallet, så har han måtte skynde seg å skrive slutten. Det er ikke sikkert det er slik det henger sammen, men for  meg så virker det sånn. Så avklaringen i boken, kunne med fordel blitt dratt ut over litt flere sider.

Litt korrekturfeil er det også i boken, som kanskje kunne vært luket bort med et forlag i ryggen? Når datoene hopper fra søndag 5. januar, til mandag 7. januar samme år, så blir det slurv. Slike feil tar seg ikke godt ut.

Men alt i alt, så mener jeg at Odd Arve Skaanes-Røed har et potensiale til å bli en forfatter vi kan regne med. Blir spennende å se hvordan han har utviklet seg i en eventuelt neste bok.

Tusen takk for lesereksemplar.

 

 

 

 

 

Reklame

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

På dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Merket av M.H. Skaanes-Røed

Utgitt for første gang på Re-View Publishing høsten 2015. Takk til forlaget for lesereksemplar.

Marit Helen Skaanes-Røed er utdannet innen coaching, ledelse og sosiologi. Sammen med mannen Odd Arve, driver hun forlaget Re-View Publishing. Merket er hennes første roman og er altså utgitt på eget forlag. Boken er også første bok i en planlagt serie om psykologen Sarai Calmer.

En kvinne blir funnet død nedenfor et leilighetskompleks, og da politiet kommer til stedet, oppdager de en annen bevisstløs kvinne i leiligheten den første kvinnen hoppet fra. Begge kvinnene er kledd i identiske blå kjoler. På samme sted blir det også funnet en drept mann.

Begge kvinnene har store mengder heroin i blodet, mens den døde kvinnen også er forgiftet av det svært giftige stoffet Thallium.
Politietterforsker Ravn Vangen er på saken og får hjelp av psykologen Sarai Calmer. Hun har i lengre tid, fått tilsendt bilder av kvinner i identiske blå kjoler.

Det første som slår meg når jeg mottar denne boken, som jeg ser er utgitt på eget forlag, er hvor bra den ser ut. Design og alt er veldig gjennomført og proft. Her er det blitt gjort en skikkelig jobb, og det syns. Har ofte inntrykk av at små forlag og eller de som gir ut på eget forlag svikter litt på dette området. Slik er det ikke her.

Dette er som nevnt Marit Helen Skaanes-Røeds første bok, og det merkes. Jeg syns boken er rotete oppbygd. Det er vanskelig å finne tråden i boken. Og litt forvirret blir jeg av historien til jentene i Bangladesh. Den blir aldri riktig flettet inn i hovedplottet.

Når det er sagt, så syns jeg forfatteren har hatt en veldig god idè til plottet. Menneskehandel er dessverre alltid like aktuelt, og jeg syns hun belyser dette på en god måte.

En annen ting jeg syns at ikke passet inn i boken er alt snakk om knulling. For det første så syns jeg det ordet er helt forferdelig. Og det passer liksom aldri inn. Jeg tenker at enten får man skrive en kriminalroman, eller så får man skrive en «kioskroman» med alt det medfører. Jeg syns ihvertfall ikke det passer inn i denne boken.

Persongalleriet kan være spennende, men siden dette er første bok i en tiltenkt serie, så syns jeg at man burde bli enda mer kjent med hovedkarakterene. De blir ikke helt levende, og man får lite bakgrunnsinformasjon om dem.

Men alt i alt, skriver Fru Skaanes-Røed en spennende bok, og det er potensiale til å bli enda bedre.