De døde dukkenes sommer – Antonio Hill

Antonio Hill er en spansk oversetter og forfatter. Hill er utdannet innen psykologi, men har vært oversetter i ti år. Nå er han ute med sin første roman i Norge. Debuten hans, De døde dukkenes sommer, solgte 19 000 eksemplarer de første fjorten dagene. Boka er solgt til 17 forskjellige land.

Sammendrag:
Etter å ha vært suspendert en stund for vold i tjenesten er etterforsker Héctor Salgado tilbake i Barcelona. Han får fortsatt ikke, offisielt, komme tilbake på jobb. Men som en tjeneste, skal Salgado etterforske dødsfallet til en tenåring. Dødsfallet ser ut til å være enten en ulykke eller et selvmord, men moren til tenåringen vil ikke slå seg til ro med dette.

Imens Salgado etterforsker tenåringsdødsfallet, skal kollegaen hans, Martina, finne ut hva som skjedde med Doktor Omar, mannen som er mistenkt for menneskehandel, hallikvirksomhet og det som verre er. Mannen er nå forsvunnet, og han er samme mann som Salgado mishandlet.

Bildet hentet fra Cappelendamm.no mitt.

 

Nytt bekjentskap
Jeg hadde ingen forventninger overhode da jeg skulle lese De døde dukkenes sommer. Hadde hverken hørt om forfatteren eller boken fra før- og det er egentlig ganske forfriskende. Jeg hadde heller ikke lest noe av en spansk forfatter fra før, så da ble denne boken også en del av Les Verden prosjektet

Jeg slet litt med å komme i gang med boken, men det løsnet raskt. Jeg syns at det var for brå skifter mellom forskjellige scener og personer, så jeg ble litt forvirret i starten. Etterhvert gikk det bedre, jeg ble mer vant med skrivestilen til Hill, og mer kjent med karakterene i boken.
Jeg liker Salgado og de andre etterforskerne, det er Salgado vi blir best kjent med, vi får hele tiden små drypp om han og personligheten hans. Det er nok til å få oss interesserte, men ikke så mye så det overskygger etterforskningsdelene i boken.
De forskjellige delene i boken, både delen med tenåringene og det om Doktor Omar er mørkt. Men Hill klarer balansegangen på en god måte.  Og han holder løsningene, de vi får, tett til brystet frem til siste side.
Boken ender i en cliffhanger, å jeg leder meg stort til nestebok. Héctor Salgado er en av de mest interessante krimheltene jeg har lest om på lenge.

 

Tittel: De døde dukkenes sommer
Orginaltittel: El Verano De Los Jugetes Muertos
Først utgitt: 2011 i Spania
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Bazar Norge (Cappelen Damm)
Oversatt av: Christian Rugstad
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 344
Terningkast: 5

Reklamer

Bro, bro brille av M.J Arlidge

Orginaltittel: Pop Goes The Weasel

Første gang gitt ut på Vigmostad & Bjørke forlag i 2015.

goodreads
Bildet er fra goodreads.com

M.J Arlidge er en britisk krim-forfatter som skriver om politietterforsker Helen Grace i Southampton. Tidligere har han gitt ut boken Elle Melle (Eeny Meeny) Min vurdering av den boken kan du lese her.

 

 

 

Liket av en religiøs familiemann blir funnet i Southamptons horestrøk, han er ille tiltredt og ikke lenge etter blir en pakke levert hjem til familien hans. I pakken ligger et menneskehjerte.

Kun dager senere, blir nok en mann funnet med de samme skadene og i det samme området. Helen Grace ser et mønster og setter alle kluter til for å stoppe denne morderen.
Media, men den lite sjarmerende Emilia Garanita i spissen, kaster seg over saken og gjør hva som helst for å få informasjon de kan bruke.

Mye av det samme0 (2)

For ikke lenge siden, leste jeg debutboken til M.J. Arlidge, Elle Melle, og ble sånn passe imponert. Det var virkelig ikke værst til å være en debut. Så for noen dager siden, begynte jeg på neste bok i serien om etterforskeren Helen Grace.

Denne gange blir jeg mindre imponert. Det er ikke mye nytt å finne i denne andre boken. Javisst, drapene er ikke like, men motivet og gjerningsmannsprofilen er ganske så lik. Det er ikke samme gjerningsperson, da morderen i den første boken ble drept av Helen. Men ellers kan det virke som om Arlidge har funnet seg en stereotypisk gjerningsperson, der bakgrunnen er nesten den samme. Så dette ble heller kjedelig. Selve plottet kan være interessant i seg selv, horekunder som blir drept mens de er ute for å kjøpe sex. Og det kunne ha vært interessant med samme gjerningsperson også, om man ikke hadde lest den første boken. Jeg ser ofte i diskusjoner om krimbøker der hvor man følger en hovedperson gjennom en serie, at «alle» anbefaler å begynne på begynnelsen av serien. Jeg er ikke alltid enig i at det er nødvendig. Og med denne boken så bekrefter det at noen ganger, kan det faktisk være dumt å ha lest fra begynnelsen.

En annen ting jeg reagerer på med denne boken, er tittelen. Den gir ingen mening. Nå kan ikke jeg teksten til Pop Goes The Weasel, som er orginaltittelen på boken, så jeg vet ikke om det er dårlig tittel eller dårlig oversettelse som gjør det. De aller fleste boktitler gir en viss mening, men her er det ingen mening over hode.

Reagerer også på blurbene på utsiden av boken. «Arlidge kommer til å bli like stor som Jo Nesbø» står det blandt annet. Etter min mening, så må Arlidge heve seg betraktelig før han i det hele tatt kan tåle en sammenligning med Nesbø. Men det er min mening.

Så konklusjonen min her blir, om du ikke har lest Elle Melle, så kan du nok få utbytte av denne boken, men hvis du har lest den, kan du like gjerne hoppe over denne.

Andre bokbloggere som har skrevet om denne boken: BokbloggBerit og RitaLeser.

Ser at de ikke har helt de samme oppfatningene som meg selv.

Boken har jeg vært så heldig å vinne i en Facebook konkurranse fra forlaget. Så tusen takk!

 

 

Fortielsen av Jørgen Jæger

Utgis på Juritzen Forlag den 26. mai 2016.

wpid-0050569141b31ed3a9a328c9b7e741c2.jpg

Jørgen Jæger har nå skrevet sin niende bok om den tidligere politietterforskeren Ole Vik og Cecilie Hope. Jeg leste i fjor Monster, og jeg elsket den. Jørgen Jæger hadde skrevet en meget god krimroman. Den anmeldelsen kan du lese her. For Monster ble han også nominert til bokhandlerprisen.
Jæger innrømmer at han har jobbet dag og natt i hele høst for å bli ferdig med Fortielsen så fort som mulig. Og boken er virkelig blitt levert i rekordfart. Mens Monster var lansert 3. september i fjor, er fortsettelsen klar mindre enn 9 måneder senere.

 

De som har lest Monster, husker kanskje at boken sluttet med at Cecilie ikke fikk tak i sin samboer og begynte å bli veldig bekymret.

Der sluttet Monster.

Fortielsen starter med at Cecilie Hopen er på vei til Drammen. Bernhard er blitt funnet død i Drammenselven, konklusjonen til Drammenspolitiet er at han har tatt sitt eget liv. Dette får ikke Cecilie til å stemme med den Bernhard hun kjente. Han var ikke suicidal. En annen ting hun reagerer på er at hun ikke offisielt har blitt informert om dødsfallet. Som samboer så er man den nærmeste pårørende. Men Cecilie fikk vite om dødsfallet av Ole Vik, som ikke lenger jobber i politiet.

På politistasjonen i Drammen får hun svar på noen av spørsmålene sine. Bernhard var gift med en annen kvinne, Rehana. Politiet mistenker han for å ha inngått proformaekteskap med en tyrkisk kvinne og har vært etterforsket for dette. Cecile er naturligvis i sjokk over å finne ut dette om hennes samboer over flere år, men vil gjerne se han om det er mulig.

I kapellet kommer neste sjokk. Den døde mannen som Rehana har identifisert som Bernhard Ro, er i virkeligheten en annen, helt ukjent mann.

Ole Vik kommer til Drammen for å støtte sin nære venn og tidligere kollega, men på hotellet kommer han til å legge merke til noe som ser ut til å være prostituerte, og en som kan være hallik. Vik kontakter resepsjonen for å gi beskjed om det han har sett, og de ringer etter resepsjonssjefen. Men før han kommer til hotellet, får Ole Vik et lite hyggelig møte med den storvokste halliken.

Og det er ikke siste gang deres veier møtes.

Hva er det som skjer i Drammen?

44c73635b73462beca32126786a8aca7d71dea83330bf7e66ff27db7.jpeg

Igjen et viktig samfunnstema i Jørgen Jægers bok. 

I forrige bok handlet det om kvinner og barn som levde på skjult adresse etter å ha rømt fra voldelige menn. I Fortielsen handler det om menneskesmugling og menneskehandel. Viktige temaer begge to, og jeg er så glad for at det er en forfatter som skriver om slike vanskelige temaer.

Jeg mottok boken i posten i går, og nå et drøyt døgn senere er den ferdig. Dessverre får jeg nesten si, da jeg likte den veldig godt. Som i forrige bok, er det spenning fra begynnelse til slutt, med alle opp og nedturene vi følger Cecilie Hopen gjennom. Ole Vik er den stødige bautaen vi kjenner fra tidligere. I tillegg syns jeg vi blir godt kjent med både Kripos etterforsker Petter Engh og Johnny Johansen hos Drammens politiet.

Et annet element vi finner i denne boken er hvordan arbeidssituasjonen på Drammen Politistasjon er, der  er de lite villige til å innrømme feil, og vil gjerne gå sine egne veier fremfor å høre på utenforstående. Det er ganske interessant å følge hva som skjer internt i politiet også, ikke bare etterforskningen.

Jeg er imponert over at Jæger har fått til denne omfattende boken på så kort tid. Jeg antar at det er en del research og undersøkelser som skal til for å klare å skildre denne verdenen av kriminalitet som dessverre er rundt oss på alle kanter, men som vi i det daglige kun kanskje ser konturene av. I tillegg til godt research arbeid, så syns jeg han skriver veldig godt. Det er flyt og det er spenning i massevis. MEN om jeg skal sette fingeren på en ting, så er det at jeg ganske tidlig hadde en følelse av hvem sjefen var, og jeg hadde rett. Det skulle gjerne ha vært mer overraskende syns jeg. Men en super bok som anbefales til alle som liker litt dybde i krimbøkene også!

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.