Øyevitnet – Anna Bågstam

Anna Bågstam er en svensk forfatter og jurist. I tillegg til å skrive bøker, jobber hun som jurist i Riksdagen. Hun har tidligere gitt ut boken «Stockholm psycho» i lydbokformat. «Øyevitnet» er hennes debut i bokform og ment som første bok i en krimserie med navnet «MOrdene i Lerviken»

Omtale fra forlaget:
Et fredfullt tettsted med forræderisk natur. Et drap som ryster alle…
Dagen etter at Harriet Vesterberg flytter inn i farens hus, i det idylliske tettstedet Lerviken ved Öresund, blir  en kvinne funnet brutalt drept, med øyelokkene teipet opp, kun et steinkast unna. Plutselig er Lerviken langt fra den idyllen hun husker fra barndommens somre
Med et havarert kjærlighetsforhold bak seg ser Harriet fram til en ny start som etterforsker hos politiet i Skåne.. Men hun forstår raskt at hun ikke er så velkommen på stasjonen som hun hadde ventet, og at ikke alle setter like stor pris på ideene hennes.
Hun bestemmer seg for å gå sin egen vei i etterforskningen, men den leder henne inn på et spor som hun snart desperat angrer på at hun begynte å følge.
Kan morderen være en hun kjenner?

Lettlest spenning
Øyevitnet er en krim i format vi har lest mange ganger før. Ny etterforsker i byen, ikke særlig godt likt av sjefen, så hun går sine egne veier. Vi har lest det før har vi ikke? Men noen ganger så er det helt greit. Alle trenger ikke finne opp kruttet på nytt. Jeg syns boken var både spennende og lettlest. Lenge siden en krimbok har blitt lest i en slik hastighet, så dette var akkurat det jeg trengte nå. Vi følger Harriet som er nyinnflyttet til Lerviken, hennes gamle far bor der, og i tillegg til jobben er Harriet bekymret for faren sin, han har begynt å surre veldig siden sist. Men surrer han egentlig så mye som Harriet tror? Jeg tar meg iblant i å irritere meg litt over Harriet, jeg tror det er meningen man skal like henne bedre enn jeg gjør. Hun setter stadig seg selv og etterforskningen i fare ved å gå egne veier, på tross av at hennes noe mugne og stramme sjef ber henne om noe helt annet. Hvem er det som gjør det den første uka i ny jobb? Jeg vet at jeg ihvertfall ikke hadde gjort det. Men til tross for disse innvendingene liker jeg boken veldig godt. Jeg syns Bågstam skriver med en utrolig god flyt som får sidene til å fly forbi, og det liker jeg godt. Etter en god del bøker i andre sjangere, var det deilig å lese en herlig krim igjen. Saken blir så klart oppklart, men det hang virkelig ikke sammen slik jeg hadde forestilt meg at det gjorde. Og den slutten… jeg bare håper at Anne Bågstam skriver den neste boken fort, for her må jeg bare vite hva som skjer.

Bjørnebok har også skrevet en omtale av Øyevitnet. Den omtalen kan du lese her.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplaret.

Tittel: Øyevitnet
Orginal tittel: Ögonvittnet
Først utgitt: 2018 i Sverige
Utgitt i Norge: 2. januar 2019
Forlag: Panta Forlag
Oversatt av: Lene Stokseth
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar fra forlaget
Format: Pocket
Antall sider: 406
Terningkast: 5

 

Reklame

Les Verden: Nord-Korea: Ni år på flukt fra helvete – Eunsun Kim

Nord-Korea er et land nord på Korea-halvøya. Korea ble delt i nord og sør etter Korea-krigen tidlig på

 

50-tallet. Nord-Korea fikk et kommunistisk styresett med Kim Il Sung som statsleder. Deretter har hans sønn og nå hans sønnesønn tatt over og fortsatt i samme spor.
Befolkningen i Nord-Korea er sterkt undertrykt, og det er stadig hungersnød i landet med 24,5 millioner innbyggere.

Eunsun Kim er en Nord-Koreansk kvinne som sammen med moren og søsteren flyktet fra hungersnøden som 12 åring. De hadde sett faren bukke under for hungersnøden og det var ikke mat å oppdrive noen steder, og alle hadde det likt som dem. De bestemmer seg for å flykte til Kina. Det er strengt forbudt å krysse grensen fra Nord-Korea til en av nabolandene, men Eunsun og familien hennes føler at de ikke har noe annet valg. Boken handler om hva som skjedde med de tre på de 9 årene fra da de flyktet fra Nord-Korea for første gang og til de var trygt fremme i Sør-Korea ni år senere.

Nord-Korea
Nord-Korea er jo et land som svært få har vært i og sett hvordan det står til. De som kommer til landet får jo kun se hvordan eliten har det, og de har det ihvertfall materielt bra. Men få får se hvordan størstedelen av befolkningen har det.
I Eunsun Kims bok får vi et lite innblikk i hvordan det er for barn og voksne i dette lukkede landet. Det er vondt å lese om desperasjonen og sulten de opplever.
Det å komme over grensen til Kina er svært farefullt da grensene er bevoktet av bevæpnede vakter, men i Kina er det heller ikke trygt for flyktninger fra Nord-Korea.
Boken i seg selv er ikke spesielt velskrevet, den har et enkelt språk, men det flyter lett likevel. Der det fins koreanske ord i teksten får vi som lesere en fin forklaring på hva det betyr. Det er ikke for språkopplevelsen man leser en bok som dette, det er for å få et innblikk i menneskeskjebner vi ikke kan forestille en gang.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre, men vær forberedt på sterke skildringer.

Andre bloggere om Nord-Korea – Ni år på flukt: Beathes bokhjerte, Pias Kulturkrok og Betraktninger.

 

Tittel: Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete
Orginal titttel: Coree Du Nord
Først utgitt: 2012
Utgitt i Norge: 2013
Forlag: Pantagruel
Oversatt av: Mette Gudevold
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 225
Terningkast: 5

 

Min ønskeliste i år

For noen dager siden skrev jeg en liste over bøker dere lesere kan ønske dere til jul. Eller også tips om bøker som er fine å kjøpe til krimelskeren. I dag har jeg funnet frem en liste bøker som jeg ønsker meg selv. Dette er da selvfølgelig bøker jeg ikke har lest selv, men som jeg gjerne ser ligge under juletreet vårt på julaften.

 

Bildet er fra plantasjen.no

Djevelen i den hvite byen av Erik Larson, utgitt på Font Forlag 

Forlagets omtale:

Djevelen i den hvite byen er en skrekkelig og altoppslukkende true crime om USAs første kjente seriemorder! Året er 1893. Chicago har fått æren av å arrangere den prestisjefylte verdensutstillingen. Ambisjonen er å overgå Paris, som fire år tidligere slo verden med undring og begeistring, ikke minst takket være Gustave Eiffelstårn. En gruppe unge, ambisiøse arkitekter og ingeniører klarer å bygge «den hvite byen» på rekordtid, og 28 millioner besøkende får smake CornFlakes, kjøpe glidelås, se levende film og kjøre pariserhjul for første gang.

Mange av de besøkende er unge kvinner som søker lykken i storbyen, og flere av dem tar inn på «World’s Fair Hotel». Det blir det siste de gjør. For i skyggen av verdensutstillingen har hotelleieren, den sjarmerende og utspekulerte legen H.H. Holmes, innredet lydtette rom, gasskamre og kremasjonsovner som gjør det mulig for ham å torturere, henrette og skjule mer enn 200 ofre. Djevelen i den hvite byen er den altoppslukende fortellingen om det nesten umulige prosjektet med å stable en verdensutstilling på beina, men også den neglebitende beretningen om jakten på USAs første massemorder.

 

Attentatet av Eirik Jensen, utgitt på Kagge Forlag

Forlagets omtale:

Nyetablerte kriminelle miljøer i Norge er villige til å gå lenger enn før i jakten på profitt. En russisk gangster må rømme fra Moskva etter et mislykket attentat mot en konkurrerende mafiafamilie. Han bosetter seg i Norge og jobber i det stille for å oppnå gudfarstatus i Oslos underverden.
Et spektakulært anslag mot en pengetransport fra Gardermoen forvandler E6 til en brennende krigssone. Ranerne etterlater både drepte og sårede før de forsvinner.
Sjur Holt og Avsnittet for spesielle operasjoner står uten spor og opplever et enormt press både utenfra og innenfra. Når landets justisminister blir skutt, strammes skruen om Holt og hans nærmeste seg enda litt til. Holt vikles inn i et spill som utfordrer både moral, etikk og lojalitet overfor egen arbeidsplass.

«Attentatet» er en hardkokt spenningsroman og beskriver utradisjonelle politimetoder i møte med et fremvoksende internasjonalt og svært brutalt miljø.

 

Mine brødre av Adel Khari Farouq, utgitt på Aschehoug Forlag.

Forlagets omtale:

Romanen er lagt til tidsrommet før og i etterkant av terrorangrepet i Paris. Vi følger en vanlig ungdom fra Oslos østkant, som går på den ene skuffelsen etter den andre. Han kjenner seg utenfor alt, og det er først når han opptas i et muslimsk brorskap at han endelig føler seg hjemme og akseptert.

 

En blodig reise gjennom en væpnet verden av Iain Overton, utgitt på Font Forlag.

Forlagets omtale:

Noen steder er det lettere å skaffe et skytevåpen enn et glass rent vann. Noen steder er det lov å ta med seg skjulte skytevåpen inn i skoler. Noen steder er det flere våpen enn mennesker til å skyte med dem.

Det finnes nesten én milliard skytevåpen rundt om på kloden i dag – flere enn noen gang før. Tolv milliarder kuler blir produsert hvert år, nesten to kuler for hvert menneske i verden. Og så mange som 500 000 mennesker blir drept av dem hvert år. Skytevåpnenes påvirkning er vidtrekkende og ofte vanskelig å få øye på. Og den angår ikke bare de som dør, de sårede, selvmorderne og de sørgende. Den angår oss alle.

En væpnet verden tar deg med på en sjokkerende og oppsiktsvekkende reise. Fra Cape Town til Nord-Irland, Honduras og Utøya, fra våpenmesser i USA og dype skoger i Papua Ny-Guinea til Mosambik og Liberia, Somalia, Israel, Island og Pakistan. Fra massegraver og skytebaner til auksjonshus og direktørkontorer. Iain Overton oppsøker menneskene som berøres av skytevåpen – gjengmedlemmer i Latin-Amerika, våpenprodusenter i Tyrkia, blødende ofre og sørgende pårørende, barnesoldater, massemordere og lobbyister. I denne uhyggelige beretningen om skytevåpnenes virkelighet avdekker han den grufulle sannheten om kreftene som styrer og – altfor ofte – tar livet av oss.

 

På innsiden: Historien om mitt politiliv av Eirik Jensen, utgitt på Kagge Forlag.

Omtale fra forlaget:

Eirik Jensen var i en årrekke en av politiets mest betrodde medarbeidere. Han var utradisjonell og frittalende, og i løpet av sine over tretti år i tjenesten tilegnet han seg betydelig kunnskap om hva som må gjøres for å forebygge kriminalitet.

I På innsiden inviteres leseren inn i politiets arbeid. Jensen har gått i bresjen for den såkalte dialogmodellen, der man foregriper kriminalitet ved å snakke med motparten.

Han har gått i dialog med blant annet A-gjengen, B-gjengen, Young Guns, Hells Angels og Bandidos. Tanken er å behandle folk som mennesker, ikke som kriminelle. Så lenge de ikke trår over grensene som loven setter. Slik etablerte han et enormt kontaktnett. Kollegaer omtalte ham som en som var på jobb 24 timer i døgnet. Så smalt det.

 

Tusen dager i fangenskap av Frank Storm Johansen, utgitt på Gyldendal Folag.

Forlagets omtale:

En personlig, rørende og dramatisk tidsvitneskildring.

Frank Storm Johansen arbeidet som jernbanetelegrafist på Trofors stasjon da han i januar 1942 kom inn i det lokale motstandsarbeidet på Helgeland. Den 10. september samme år ble han pågrepet av tysk sikkerhetspoliti i forbindelse med den såkalte Majavass-saken. I Trondheim satt forloveden Ruth og krysset fingrene for at han skulle slippe ut til bryllupet ni dager senere. Slik skulle det ikke gå. Frank Storm Johansen levde i nazistenes fangenskap frem til krigens slutt, først i Falstad fangeleir i Levanger og senere i Sachsenhausen.
Boken består av hovedpersonens egen beretning, slik han skrev den ned i perioden 1945-1986, samt av brev og fotografier. Det unike kildematerialet gjør Tusen dager i fangenskap til en personlig, rørende og dramatisk tidsvitneskildring.

 

Den niende graven av Stefan Ahnhem, utgitt på Aschehoug Forlag.

Omtale fra forlaget:

I et vinterkaldt Stockholm har Sveriges justisminister forsvunnet sporløst på den korte veien mellom riksdagen og en ventende bil. Omtrent samtidig blir konen til en kjent dansk tv-personlighet funnet drept i luksusvillaen nord for København.

Den niende graven er en intrikat konstruert thriller der Stefan Ahnhem forteller hva som fikk politietterforsker Fabian Risk til å forlate Stockholm og flytte tilbake til Helsingborg. Fabian og den danske etterforskeren Dunja Hougaards spor krysser hverandre i et iskaldt Skandinavia der de dras stadig dypere inn i en konspirasjon som viser seg å være verre enn noen av dem hadde kunnet forestille seg. De tvinges til å konfrontere demonene som lurer i menneskenaturens aller mørkeste gjemmer.

Den niende graven er den andre, frittstående boken om Fabian Risk. Det er en intrikat komponert roman som utspiller seg et halvt år før Offer uten ansikt.

 

Alt lyset vi ikke ser av Anthony Doerr, utgitt på Pantagruel Forlag.

Omtale fra forlaget:

En blind fransk jente en foreldreløs tysk gutt. Begge kjemper for å overleve. Et skjebnemøte i det okkuperte Frankrike der to liv endres for alltid..

Marie-Laure bor med faren i Paris nær det naturhistoriske museet, hvor han er låsemester for museets tusener av låser. Når Marie-Laure blir blind som seksåring, bygger pappa en perfekt miniatyr av nabolaget så hun kan memorere det med hendene og finne veien hjem på egenhånd.

Når hun er tolv år, okkuperer nazistene Paris. Hun og pappa flykter til festningsbyen St. Malo ved kysten, til et familiemedlem. Med seg bærer de en hemmelighet: En juvel som kanskje er museets mest verdifulle edelsten. Har de fått utlevert den ekte steinen eller bare en av flere kopier? Den ekte steinen har en urgammel spådom over seg. Og hensynløse nazister jakter på den.

I en gruveby i Tyskland vokser foreldreløse Werner opp på barnehjem. Hans tekniske begavelse skaffer ham innpass i Hitlers brutale ungdomsorganisasjonen. Werner blir sendt ut på oppdrag for å spore og knuse motstandsfolk på kryss og tvers i Europa.

Sjokkert over krigens og nazistenes brutalitet, ender han i St. Malo, hvor hans skjebne flettes sammen med Marie-Laure.

Med sitt lyrisk vakre språk, har Anthony Doerr skrevet en vidunderlig, fengslende og uforglemmelig historie om en blind jente og en foreldreløs gutt midt under krigens herjinger.

 

Det er mye forskjellig på listen min, men det de har til felles er krim, krig og politisaker, både virkelige historier, og også historier som tidligere bare har eksistert i hodet til forfatteren. Jeg kunne ha laget en enda lengre liste, da jeg så og si ønsker meg alt som blir utgitt av krim og spenningslitteratur. Men noen ganger må man begrense seg.
Er det noen av mine blogglesere som har lest bøkene på listen? Er det noen jeg burde ta bort? Er det noen som er spesielt gode, så jeg burde ønske meg de litt ekstra mye? En ting er ihvertfall sikkert, og det er at jeg ønsker meg harde pakker under juletreet i år også.

 

Bare en ond handling av Elizabeth George

Utgitt på Pantagruel Forlag i 2015.

Orginaltittel: Just One Evil Act

 

Elizabeth George er en amerikansk forfatter. Bare En Ond Handling er den siste boken i en serie om Thomas Lynley og Barbara Havers. George har også skrevet en del frittstående krimbøker.

 

Naboen til Barbara Havers er knust, hans av og på kjæreste, har tatt med seg datteren deres og han vet ikke hvor noen av de befinner seg. Han har ikke foreldreretten til barnet selv om hun har bodd hos faren sin hele tiden, selv når moren ikke har bodd der. Men nå som de er forsvunnet, har han ingen rettigheter, og politiet gjør ingenting da dette ikke er en forsvinning i lovens forstand.

Men noen måneder senere, så forsvinner jenta på ordentlig. Hun er på marked sammen med morens italienske kjæreste da hun blir borte uten spor.

Avbrutt bok

Jeg har ikke lest hele denne boken, faktisk så leste jeg bare til side 143. Da var jeg lei av å oversette all italiensken i boken. Så sånn sett har jeg ikke så mye å si om boken. Det er godt mulig den er bra, om man klarer å overse alt på italiensk, eller om man faktisk kan italiensk da. Det hadde så klart vært det letteste. Når jeg leser en bok som er oversatt fra engelsk til norsk, så forventer jeg at boken er på norsk også. Det hender stadig at et og annet ord er på et annet språk, men da er det som regel engelsk, og det kan jeg jo. Jeg brukte mer tid på Google Transate enn på å lese i boken, og det gidder jeg faktisk ikke bruke tid på. Er nok av andre uleste bøker der ute.

Men det er en ting jeg bare må si, som jeg reagerer veldig på. Det er godt mulig dette temaet blir belyst iløpet av de 600 sidene som gjensto.
Men at en far blir så til de grader ødelagt da hans ene datter forsvinner (moren har tatt med seg barnet til ukjent sted) MEN han ikke har noen problemer med å forlate de to eldste barna for å starte et forhold er for meg helt og totalt ubegripelig. Han hadde ikke kontakt med barna på mange år. Hvordan kan man elske et barn mye mer enn de andre to? Det virker som om forfatteren ønsker at vi som leser skal ha sympati med denne faren, men det får jeg absolutt ikke. Ikke når han behandler de eldste barna slik.

Men som sagt, så har jo ikke jeg lest hele boken. Så det kan jo være at det kommer frem mer om dette temaet etterhvert. Men jeg kjenner jeg blir ganske så provosert av dette.

 

Men nok om det. Kan du italiensk, eller om du ikke bryr deg om at du ikke forstår alt som er skrevet, så kan det godt være dette er en bra bok, den har fått veldig blandede tilbakemeldinger på bokelsere.no og på goodreads.com. Så det er mange som liker den, men det er også mange som ikke liker den i det hele tatt.

Takk til Pantagruel for lesereksemplar. Denne falt dessverre ikke i smak, men man kan ikke treffe på alt heller.

 

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

På dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Ektemannens hemmelighet av Liane Moriarty

Orginaltittel: The Husbands Secret

Første gang utgitt i Norge: 2014

Boken er gitt som anmeldereksemplar av Pantagruel Forlag

Liane Moriarty er født i Sidney, Australia. Hun har utgitt seks bøker for voksne i tillegg til mange barnebøker. Ektemannens hemmelighet gikk rett inn som nummer en på New York Times bestselgerliste.

Da Cecilia Fitzpatrick skal opp på loftet for å hente noe, snubler hun over et brev fra ektemannen.  Utenpå står det:
Til min kone, Cecilia Fitzpatrivk
Åpnes ved min død.
Hun nevner brevet for mannen sin, som er på forretningsreise i USA, på telefonen. Det ender med at han kommer hjem fra reisen sin flere dager tidligere enn planlagt.
Det at mannen hennes kommer hjem tidligere fra USA gjør henne ekstra nysgjerrig på hva brevet kan inneholde. Sent på kvelden åpner hun brevet, og brevet inneholder hemmeligheter som når man har lest dem, kan man ikke glemme dem.

Ektemannens hemmelighet begynner litt tregt, men tar seg veldig opp. Det er veldig interessant å følge Cecilia Fitzpatrick og hennes reaksjonsmønster før hun har lest brevet og etterpå.  Hun blir veldig preget av hemmeligheten og hva denne gjør med hennes familie.
I ektemannens hemmelighet møter vi også Tess, som får vite at hennes ektemann og hennes, forhenværende fete, kusine har forelsket seg i hverandre rett forran øynene hennes. Tess tar med seg sønnen Liam på besøk hjem til moren sin i Sidney for å la ektemannen og kusinen ha affæren sin i fred.
Selv om det er interessant og vittig nok å følge Tess og hennes historie, er forbindelsen hennes til hovedhistorien veldig tynn. Jeg ville enten ha kuttet ut hele storyen hennes, eller flettet den bedre inn i hovedstoryen i boken.
Som sagt så tar boken seg veldig godt opp etterhvert og den blir vanskelig å legge fra seg.  Man blir veldig nysgjerrig på hva som skjer videre.
Anbefales!

Denne bokanmeldelsen ble skrevet fra mobil pga manglende internett.

Publisert med WordPress for Android

Manualen av Shane Kuhn

For noen dager siden mottok jeg en bokpakke fra Pantagruel Forlag, og da jeg skulle velge hvilken bok jeg skulle begynne med var det et sitat som fanget oppmerksomheten min.

Manualen omtales som boka som får Pulp Fiction til å  minne om en Disney-film, og Quentin Tarantino er definitivt ikke langt unna. Med sin svarte humor, er denne boka ulik det meste annet.

Dagbladet

Det er klart man blir nysgjerrig når man leser noe slikt på forsiden av en bok, så da ble det Manualen som ble første krim bok fra Pantagruel Forlag.

Bildet fra Pantagruel.no

At Shane Kuhn har en karriere som både regissør og produsent fra både underholdnings- og reklamebransjen kommer ikke som noen overraskelse når man leser boken.

I boken møter vi 25 år gamle John Lago, han skal snart pensjonere seg fra jobben sin som leiemorder. Boken er skrevet som en manual som Lago vil etterlate seg når han er ferdig i jobben. For å forklare hva det hele dreier seg om, har han valgt å fortelle om det siste oppdraget. 

I begynnelsen av boken, syns jeg den er veldig bra, den har mye god og svart humor, og jeg ler mange ganger. Fortellermåten er litt uvant, men kjapp,så jeg får godt driv mens jeg leser.

John Lago er rekrutert av allerede som 12 åring. Bob henter han ut av en ungdomsanstalt og trener han opp til å bli en kald og effektiv leiemorder. Lago har allerede levd et kaotisk liv etter at moren ble skutt og drept mens han enda lå i magen hennes. Faren har ingen noen gang sett. Mange forskjellige fosterfamilier har han også vært innom innen han er 12 år gammel.

Jeg opplever ikke at det er «synd» på hovedpersonen eller at vi skal føle medynk med han, men det med barndommen hans er mer poenger som blir belyst senere i boken.

Utover i boken, syns jeg den blir mer og mer lik en «typisk Hollywood» action film aktig til at jeg blir helt solgt. Det er mange usannsynligheter som jeg ikke helt klarer å svelge.

Til slutt sitter jeg igjen med en del spørsmål, som gjør at jeg kommer til å lese oppfølgerboken når den kommer.

«Dagen da fargestiftene streiket» av Drew Daywalt

Orginaltittel: The Day the Crayons Quit

Illustrasjoner: Oliver Jeffers

Oversetter: Nikola Hoff Almenning

Boken er mottatt som anmeldereksempkar fra forlaget.

En dag da Duncan skulle hente fargestiftene sine, fant han en bunke brev med navnet hans på.

Brevene er fra fargestiftene, som alle har forskjellig grunn til å streike.

Gulfargen og oransjefargen krangler om hvem av dem som er den virkelige fargen på sola, og den rosa er lei av å aldri bli brukt.

Anbefales av 6 åringen

Jeg leste denne boken for 6 åringen min i dag, og vi var enige om at det var en morsom bok. Aller morsomst var det å lese om ferskenfargen. Anbefales!