Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

På dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Reklame

Giljotin av Carl Christian Laugen

Giljotin er første gang utgitt i 2015 på Lyst Forlag. Forlaget har sendt meg et lesereksemplar.

 

Carl Christian Laugen har tidligere gitt ut to diktsamlinger før han  nå har byttet sjanger. Giljotin er hans første krim-bok.

 

Cornelius Ramm jobber som utreder i et forsikringsselskap. Det er han og kollegaen som rykker ut for å undersøke dersom det er mistanke om forsikringssvindel.

En forsommer dag får de to kollegaene to oppdrag. Det ene er et nedbrent hus og det andre er en utbrent bil. Det tar ikke lang tid før Cornelius oppdager at både huset og bilen tilhører hans beste venn Stefan.

Stefan jobber som hacker og har kommet over forferdelige ting i sitt siste oppdrag, og nå er noen ekstremt redd for at dette skal komme ut. Store krefter blir satt i sving for å stanse Stefan.

Cornelius og sin tidligere politikollega kommer stadig opp i farlige situasjoner, og de skjønner at de er på jakt etter noen med store ressurser.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når jeg skal beskrive denne boken.

Jeg syns ikke Laugen lykkes veldig godt med denne krimromanen. Det kan virke som han gaper over litt for mye på en gang. Det er veldig mye som skjer, men han går ikke inn i hendelsene slik at de virker troverdig. Dessuten syns jeg det blir litt for Hollywood-actionfilm-aktig.

Det er også mange rare avgjørelser og tanker fra personene i boken. Det virker lite sannsynlig at en kriminaletterforsker lar være å rapportere om at hun har skutt og drept en person før dagen etter at det har skjedd for eksempel. Eller at en vekter ønsker sine «15 minutes of fame» ved å hjelpe noen i nød. Særlig med tanke på alle hendelsene rundt om i byen som garantert ikke har gått denne vekteren forbi.

Språkmessig er heller ikke boken noen slager, det er mange plumpe beskrivelser og forsøkene på å være vittig lykkes ikke heller.

Istedetfor å glede meg over en bok, som jo er målet mitt når jeg leser skjønlitteratur, tar jeg meg ofte i å irritere meg over måten ting blir beskrevet eller hvordan karakterene i boken fremstår eller tenker.

Nei, jeg vil påstå at å lese denne boken, bare er bortkastet tid. Det fins mange andre bøker som det er verdt å bruke tiden sin på.

Vaktmannen av Jeanette Stenberg

Lanseres i dag 17.06.2015

Boken jeg har lest er et anmeldereksemplar, tilsendt fra forlaget.

Jeanette Stenbergs debutroman lanseres i dag, 17.06.2015 og jeg har vært så heldig å få lese den.

Politiførstebetjent Maya Strøm er tilbake på jobb ved Holmestrand Politistasjon etter sommerferien. Hverdagen er tilbake med et brak, da et ektepar blir funnet drept på bestialsk vis og Maja og hennes partner Lars Simonsen blir satt på saken. Det blir en travel ettersommer da disse drapene ikke er de eneste de må oppklare. 

Vaktmannen er en bok som vil fenge både ungdom og voksne.

Forlaget

Jeg er enig, den fenger på en måte selv om den har et mye enklere språk enn jeg er vant med, dette gjør at boken leses på en veldig kort stund. Men om målgruppen er ungdom og de som ikke leser så mye, så er jeg med. For meg blir det litt vel enkelt og jeg ønsker at en bok skal vare litt mer enn noen få timer.

Plottet i seg selv syns jeg er spennende, men det kunne godt vært utviklet litt mer, med litt flere potensielle gjerningsmenn. Men jeg personlig er glad i litt grums fra religiøse miljøer, så dette likte jeg godt. Jeg plukket gjerningsmannen ganske tidlig, men er usikker på om en person som ikke har lest like mye krim ville gjort det samme?

Alt i alt en helt grei bok fra en debutant, men for ei som leser mer enn gjennomsnittet, så ble det litt tynt.