Born to run av Bruce Springsteen

Bruce Springsteen er en mann og artist som mange har et forhold til. I fjor kom han med sin selvbiografi her i Norge, og nå har jeg lest den. Bruce Springsteen er blant annet tatt inn i Rock and Roll Hall of Fame, The songwriters Hall of Fame, han er mottaker av tyve Grammy Awards og en Oscar for Street of Philadelphia.

 

 

I Born To Run blir vi kjent med en gutt som elsket å være hos bestemoren sin, men slet med forholdet til faren sin. At det var moren hans som oppmuntret han i gitarspillingen er ingen overraskelse for de som har fulgt Springsteens karriere, da forholdet til faren var problematisk i store deler av livet.
Vi får være med på slitet med å finne et band som fungerer og opp og nedturene i begynnelsen av karrieren. Det tok sin tid før det endelige gjennombruddet kom med Born To Run, men da slo de til gjengjeld skikkelig.

 

Jeg syns det er vanskelig å skrive skikkelige omtaler av biografier uten å skrive for mye, det er ikke mange biografier jeg har lest heller, men jeg syns at Bruce Springsteen viser sine gode skriver evner også i denne boken. Jeg syns jo generelt at han skriver veldig gode låt-tekster, men her viser han at han også mestrer å skrive lange tekster. Mye av det han skriver er av så god kvalitet at han for min del gjerne kunne skrevet romaner.
At Bruce Springsteen har levd et usedvanlig liv er hevet over enhver tvil, der han starter med ingenting annet enn drømmer, jobber hardt og mye for å skape seg det livet han ønsker, det vil si, skrive, skape og spille musikken sin for alle oss som vil høre på.

Boken anbefales om man er fan eller ikke. De som er blodfans har sikkert skaffet seg boken for lengst.

 

Orginaltittel: Born To Run
Norsk forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Biografi
Utgitt først: USA 2016
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Gave
Format: Hardcover
Antall sider: 528
Terningkast:  5

Min far Pablo Escobar av Juan Pablo Escobar

Forlagets omtale:

Pablo Escobar var verdens største narkobaron og en av verdens mest kjente kriminelle. I denne biografien forteller hans sønn Juan Pablo Escobar den sanne historien om faren, mannen som kunne ty til den mest brutale vold, samtidig som han var en kjærlig og varm familiemann.

Mer enn tjue år etter at sjefen for Medellin-kartellet ble drept, foretar sønnen en reise tilbake til fortiden for å gi oss et uredigert bilde av faren. Han forteller om hvordan det var å vokse opp med Pablo Escobar, om en barndom fylt av ektragavanse og tjenere,livvakter og luksus, men også frykt, vold, krig og flykt fra farens mange fiender. Kontrastene er store for en gutt som spiller dataspill det ene øyeblikket, og må flykte fra attentater og bomber det neste.

Dette er ikke en bok skrevet av en sønn som ønsker å forbedre sin fars omdømme, men derimot en rystende fortelling om hvilke konsekvenser volden fører med seg. Forfatteren gir oss mye ny informasjon om mennesket og forbryteren Pablo Escobar, og nye detaljer om Colombias historie og hendelser knyttet til den latinamerikanske narkotikahandelen.

Heavy saker.

Dette er noe av det verste jeg har lest, altså ikke boken, men historien, biografien til en av de mest brutale kriminelle personene gjennom historien er virkelig tøff lesing. Så ille er den at jeg faktisk har hatt mareritt om natten i den perioden jeg har lest denne. Og det pleier jeg faktisk ikke å ha. Jeg leser mye grusomheter i mine krimbøker jeg, men det er fantasi og påvirker ikke meg på samme måte. Men her har vi den sanne historien om en mann som direkte står bak mer enn 3000 drap. Hvor mange liv han har ødelagt gjennom sin produksjon og distribuering av kokain kan man jo bare spekulere i.

Juan Pablo Escobar er ingen forfatter, tidvis kan det være litt dårlig flyt i historien, det kan være litt tungt å lese. Det er mange navn på personer, myndigheter og grupperinger å holde styr på, det er også noe av grunnen til at det går litt tungt innimellom. Jeg brukte ca en uke på å lese denne boken, noe som er ganske lang tid for meg, men med så mye informasjon og så mye grusomheter må man ha pauser.

Jeg reagerer veldig på hvordan noen kan la barna sine vokse opp i et sånt liv som dette. Morens lave alder når hun ble kjæreste med Pablo Escobar kan vel sikkert forklare noe, og han var vel kanskje ikke en mann man bare tok med seg barna å reiste fra heller kan jeg tenke meg. Dette sier ikke boken noe om, så det savner jeg faktisk. Litt fra morens ståsted.

Jeg syns dette er en meget informativ og god bok som gjør at man skjønner litt mer av Colombias narko-historie. Det er jo dessverre noe av det landet er mest kjent for den dag i dag. Jeg sitter igjen med mye mer kunnskap og en større forståelse for hvordan det ble som det ble.

Anbefales!

Orginaltittel: Pablo Escobar, Mi padre
Norsk Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Biografi
Først utgitt: Colombia 2014
Utgitt i Norge: Våren 2017
Kilde: Via Trøgstad Bibliotek
Antall sider: 456
Terningkast: 5
Lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.

Spionen av Paulo Coelho

Paulo Coelho er en brasiliansk forfatter som har en rekke utgivelser bak seg. Han slo igjennom med Alkymisten (norsk oversettelse i 1995) i 1988. Etter denne utgivelsen har han utgitt bøker med jevne mellomrom. Jeg har ikke lest noe av han tidligere, jeg fant han når jeg skulle finne en brasiliansk bok til mitt les verden-prosjekt.

Forlagets omtale:
Fra forfatteren av Alkymisten.

Hennes eneste forbrytelse var å være en fri og selvstendig kvinne.

Da Mata Hari kom til Paris, hadde hun bare det hun sto og gikk i. Snart ble hun feiret som den mest elegante kvinnen i byen. En danser som sjokkerte og gledet de rikeste og mektigste menn. Men da mistenksomheten som gjennomsyrte et krigsherjet land tok overhånd, kom Mata Haris livsstil i søkelyset. I 1917 ble hun anholdt på hotellrommet sitt på Champs-Èlysèes og anklaget for spionasje.
Gjennom Mata Haris siste brev forteller Spionen den uforglemmelige historien om en kvinne som brøt tidens konvensjoner og betalte dyrt for det. «Jeg vet ikke om man i fremtiden kommer til å minnes meg, men jeg håper man i så fall ikke vil oppfatte meg som et offer, men som en som var modig i all sin ferd og uten frykt betalte prisen som måtte betales.»

Interessant historie.
Boken begynner med Mata Haris siste timer før hun blir henrettet med gevær og pistolskudd, så det er ikke noen overraskelse for noen hvordan historien ender. Boken er skrevet i brevform, der Mata Hari skriver ned sin historie for at datteren hennes skal kunne lese hva som har skjedd når hun er gammel nok, men ofte går fortellerstilen vekk ifra sin opprinnelige form og går mer over i romanform enn brev før det plutselig vender tilbake til brevform igjen. Det blir litt rotete, men jeg sliter samtidig ikke med å følge historien. Med sine 190 sider er den veldig rask å lese og jeg skulle ønske at boken var mer detaljert, men det har den nok ikke ment å være heller. Coelho selv skriver i sin kommentar at boken ikke er ment å være en biografi, og at det er andre bøker som egner seg mer til det formålet.
Historien om Mata Hari er veldig interessant og spennende, da hun lever et liv andre kvinner fordømte, samtidig som mange av de parisiske mennene oppvaktet henne og sørget for at hun kunne leve et ekstragavant liv.
Selv om Spionen fremstår som en noe lett utgave av Mata Haris historie, så har den ihvertfall vekket min nysgjerrighet om kvinnen, og uansett så sitter jeg igjen med mer kunnskap om denne historiske personen enn det jeg hadde da jeg startet å lese.

Andre bloggere om Spionen: Tine sin blogg og Elise Cathrin.

Orginaltittel: A espiä
Norsk forlag: Bazar
Sjanger: Historisk litteratur
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 190
Terningkast: 5
Lest i forbindelse med mitt Les Verden-prosjekt

Mitt hemmelige liv av Caitlyn Jenner

Caitlyn Jenner er en amerikansk foredragsholder og TV-personlighet. Hun ble først kjent som Bruce Jenner da han vant OL-gull i ti-kamp i 1976. I de senere år og for min generasjon er han vært mest kjent som far og stefar i realityserien Keeping up with the Kardashians. I 2015 avslørte han i et stort intervju at han har slitt med kjønsidentitetsforstyrrelse helt siden han var en liten gutt. Et par måneder etter intervjuet sto han frem som kvinne, og tok da navnet Caitlyn Marie Jenner.

Forlagets omtale:
Bruce Jenner er tikampkjempen som vant OL og ble hele USAs favoritt. Den perfekte sportsmann, et maskulint forbilde. Det ingen visste var at han i smug kledde seg i kvinneklær og ønsket å leve som kvinne.

31 år senere; Bruce Jenner blir enda mer berømt som pappaen i reality-serien «Keeping Up with the Kardashians». Når kameraene slåes av tyvlåner Bruce klær og sminke fra døtrene og sin kone Kris.

Nå er Caitlyn Jenner verdensberømt, den mest profilerte personen som har skiftet kjønn fra mann til kvinne

I denne boken forteller hun for første gang hele sannheten om sin hemmelige livsreise og du får et overraskende og avslørende innsyn bak fasaden til verdens mest berømte familie.

 

 

En sterk fortelling om et skjult liv.
Det er en viktig bok Caitlyn Jenner har skrevet sammen med Buzz Bissinger. Den er viktig for oss som samfunn og oss som enkeltmennesker, vi trenger å få høre om hvordan det kan være å ha kjønnsidentitetsforstyrrelser. Vi trenger å øke vår forståelse for andre som ikke har det slik som oss selv. Men først og fremst tror jeg denne boken er viktig for de som kjenner dette på kroppen fra barndommen av. At en så profilert person som Caitlyn Jenner forteller om hvordan hun har hatt det gjennom oppvekst og hele sitt voksne liv tror jeg kan hjelpe andre i samme situasjon.

Det er mye varme og humor i denne boken, måtte trekke på smilebåndene da hun for eksempel var redd hun skulle bli seende ut som Mickael Jackson etter operasjonen hun hadde i ansiktet like før hun sto frem som kvinne. Men mellom de varme øyeblikkene i denne selvbiografien får vi også lese om mye sorg og smerte. Hvordan hun hele tiden var redd for å bli avslørt før hun var klar for å vise seg som kvinne selv. Hvordan det skulle berøre hennes barn og øvrig familie og nære om det kom frem at Bruce Jenner likte å kle seg som en kvinne.

Det er overraskende lite Kardashian i boken, noe er det selvfølgelig, siden de har bodd under samme tak i 23 år. Men jeg syns det er lite sladder og det er bra. Jeg liker at boken i hovedsak fokuserer på hvordan det hemmelige livet med kjønnsidentitetsforstyrrelser egentlig har vært. Det er det som er viktig å dele med verden, det er det som vi alle kan lære noe av. Jeg håper at denne boken kan bidra til å gjøre det lettere for de guttene, jentene, kvinnene og mennene som sliter med det samme.

Anbefales!

Tusen takk til forlaget som sendte meg et lesereksemplar.

Orginaltittel: The secrets of my life
Norsk forlag: Juritzen Forlag
Sjanger: Selvbiografi
Først utgitt: Utgitt over hele verden 25/4-17
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 303
Terningkast: 5

Anne Franks Dagbok

De aller fleste har hørt om Anne Frank. Dette er ei heller den første gangen jeg har lest hennes dagbok, jeg leste den for første gang da jeg gikk på ungdomsskolen, og nå, over 20 år senere var det på tide å lese den igjen.

 

Anne Frank ble født i Frankfurt 12. juni 1929. Til hennes tretten årsdag fikk hun en tom dagbok av faren sin. Det er i denne hun har skrevet ned dagboknotater fra tiden de var i dekning. Frank familien flyttet fra Tyskland til Nederland da Anne var fire år gammel. Det var ikke lenge etter Annes trettenårsdag at situasjonen for jøder i Nederland ble så ille at familien gikk i dekning sammen med en annen familie. De hadde medhjelpere utenfra slik at de fikk matleveranser mens de var i dekning. De fikk aldri mer være ute i frisk luft før de ble funnet av tyskvennlige soldater høsten 1944. Da ble de alle sammen deportert til forskjellige konsentrasjonsleire. Den eneste som overlevde var Otto Frank, Annes far. Det er han som etter fredstid sørget for at Annes dagbok ble utgitt, og han brukte resten av sitt liv på å forvalte arven etter Anne.

Dette er en ekstremt viktig bok, som jeg håper blir lest av alle fremtidens skoleelever. Den er helt unik i og med at det er førstehåndsskildringer fra en jødisk jente under andre verdenskrig. Det er en vond bok å lese fordi man vet hva utfallet ble til slutt, men samtidig så er det viktig å minne oss selv på hva som kan skje med verden dersom slike tanker som Nazi-Tyskland sto for får fotfeste igjen. Jeg hadde stort utbytte av boken da jeg leste den i 15-års alderen, men jeg syns den er enda sterkere nå som jeg har blitt voksen. Man har et helt annet perspektiv på livet, og er ikke like navlebeskuende når man har passert 30, som da man var tenåring.
Jeg skal ikke skrive så veldig mye mer om denne boken nå, men jeg tror jeg kunne skrevet en hel avhandling om dagboken og tiden den ble skrevet i. Men jeg håper at jeg med dette blogginnlegget kan minne folk på at de kanskje burde lese denne igjen, eller om de ikke har lest den, at de faktisk bør lese den nå.

 

 

 

Orginaltittel: Het Achterhuis
Norsk Forlag: Aschehoug
Sjanger: Selvbiografi
Først utgitt: 1947 i Nederland
Utgitt i Norge: 1952
Kilde: Biblioteket
Terningkast: 5
(Føles litt feil å kaste terning på denne boken, men gjør det likevel)

To søstre av Åsne Seierstad

Åsne Seierstad er en norsk journalist og sakprosaforfatter. Hun har i mange år arbeidet med å dekke krigsnyheter for blant andre NRK og Arbeiderbladet. Seierstad er mest kjent for sine bøker Bokhandleren i Kabul og En av oss. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, blant andre Bokhandlerprisen i 2002 og Brageprisen for nettopp To søstre i 2016. Dette er mitt første bekjentskap med Seierstens bøker selv om jeg selvsagt har hørt om hennes forfatterskap tidligere.

 

Fra baksiden av boken:
En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden kommer sjokkmeldingen: De er på vei til Syria. På jakt etter døtrene tar faren seg inn i det borgerkrigsherjede landet, en reise som skal føre ham inn i områder kontrollert av Den islamske staten (IS).
Dette er bare starten. I To søstre går Åsne Seierstad, den bestselgende og kritikerroste forfatteren av Bokhandleren i Kabul og En av oss, løs på et av de viktigste og mest kompliserte spørsmål i vår tid. Hvorfor radikaliseres muslimsk ungdom oppvokst i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til Kalifatet? Hvem er Ayan og Leila?
Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både historien om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag.

Utrolig lærerik og skremmende.

Seierstad beskriver selv hvilke arbeidsmetoder hun har brukt under arbeidet med denne boken i forordet til boken. De største kildene til informasjon er uten tvil foreldrene til Ayan og Leila,men også broren, venninner, tidligere lærere, klassekamerater og andre som har kjent jentene har bidratt til boken. Det er en enorm mengde med informasjon forfatteren har sortert og sjekket kildene til for å få på plass denne boken. Jentene selv har ikke ønsket, eller fått lov, å bidra med sin historie.
Jeg har lært ekstremt mye av denne boken, både om krigen i Syria, IS, islam, og radikalisering. For historien til disse to jentene handler jo også om borgerkrigen i Syria, og jeg har fått større forståelse for hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å gjøre noe med situasjonen.

Språket forfatteren bruker i boken er annerledes enn det jeg er vant med å lese i andre skjønnlitterære bøker, det er mer rett på. Jeg bruker litt tid til å venne meg til det, men så fort jeg har gjort det så flyter det greit. Jeg har brukt relativt lang tid på å lese denne boken, det har ikke vært fordi den ikke har vært bra, men det er så mye informasjon og så mye grusomheter, som man vet er sann, at det må porsjoneres litt. Jeg kan lese om de mest bestialske ting i krimbøker for eksempel uten at det gjør meg noen ting. Fordi jeg vet det er fiksjon. Det er mye verre å lese om hendelser som har skjedd og som fortsatt skjer.

Å si at jeg koste meg med To søstre er vel langt fra sannheten, men det er lenge siden jeg har lest en så interessant bok som jeg også har fått viktig lærdom fra. Terningkastet mitt nederst sier vel sitt, men jeg anbefaler virkelig denne boken videre til alle som ikke har lest den enda.

Andre som har blogget om To søstre: Artemisias verden og Reading Randi.

 
Tittel: To søstre
Forlag: Kagge
Sjanger: Dokumentar
Utgivelsesår: 2016
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 491
Terningkast: 6

På Innsiden – Historien om mitt politiliv av Eirik Jensen

Utgitt på Kagge Forlag i 2015.

Boken er skrevet i samarbeid med  Thomas Winje Øijord.

 

Veldig mange vet hvem Eirik Jensen er, men jeg skal prøve meg på en kort oppsummering.
Eirik Jensen er en av Norges mest profilerte politimenn, han har vært ofte i media, og han har hatt mange store saker. Han har jobbet opp mot gjenger, MC-gjenger, torpedoer og mange av landets aller verste kriminelle. Jensen har hatt stor suksess med noe han kaller dialogmodellen. Han har rett og slett snakket med de kriminelle og klart å skape relasjoner og dempet konflikter i flere av Oslos hardeste miljøer.
Men så, i februar 2014, blir han selv arrestert. Han fikk ikke vite hvorfor, og satt i flere dager på glattcelle. Etter 100 dager i varetekt, ble han sluppet ut i påvente av rettssaken. Den startet i dag, 9. januar 2017. Han er tiltalt for grov korrupsjon og å ha bidratt med å få smuglet inn 13,9 kg hasj til Norge. Rettssaken skal pågå frem til sommeren.

 

9788248913283

Boken i seg er ikke noe stort litterært kunstverk. Det er med små virkemidler Jensen beskriver sine år i politiet. Jeg hadde nok forventet meg litt saftigere historier fra den kanten, men det er klart han har jo fortsatt taushetsplikt, så å gå inn på så mange enkeltsaker har han kanskje ikke hatt mulighet til. Men noe kommer jo frem, da selvfølgelig anonymisert.
Jensen bruker mye tid på å fremheve sine metoder og seg selv som politimann. Han har ofte gått sine egne veier, og dermed hatt flere konflikter med sine ledere. Mye av det er beskrevet i boken.

Det jeg kan savne litt i boken, er at Jensen ser saker fra andre sider enn sin egen. Det blir veldig mye «det vi gjør er best, og det er det som fungerer» Det har det nok også gjort, men jeg antar at hans politiliv har vært mer nyansert enn som så.

Jeg begynte på denne boken på lørdag, helt uvitende om at saken skulle starte i retten i dag, men det var jo et heldig sammentreff. Jeg har nok hørt det, men så innsatt i saken har jeg ikke vært at det avgjorde hvilken bok jeg skulle begynne på.

Alt i alt syns jeg Jensen har skrevet en spennende bok. Det er ikke ofte vi får slikt innblikk i hvordan politiet jobber, selv om jeg dog gjerne skulle sett at den var noe mer nyansert.

Om Jensen er skyldig etter tiltalen? Har ingen anelse. Magefølelsen sa nei før jeg leste boken, den sier fortsatt nei. Men hva vet vel jeg? Blir spennende å følge saken fremover.