Rinnans testamente – Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen

Ola Flyum har mellomfag i historie, og filmutdannelse fra Høgskolen i Volda. Han har jobbet som journalist, og har jobbet med en rekke dokumentarfilmer. I tillegg har han skrevet flere bøker om Henry Rinnan.
Stein Slettebak Wangen
er kulturredaktør i Adresseavisen, han har også gitt ut en rekke bøker. 

Omtale fra forlaget:
Dette er historien om Henry Oliver Rinnans siste ord. I årevis jaktet journalister og forfattere på manuset etter mannen som er kalt Norges mest forhatte. Det ble funnet da huset til Odd Sørli, en av våre fremste motstandsmenn under andre verdenskrig, ble tømt. Da Sørlis familie skulle til å kvitte seg med skrivebordet hans, oppdaget de en konvolutt som var gjemt bak en falsk innervegg. Der lå manuset.
Forbløffende nok var det motstandsmannen Odd Sørli og hans bror Kjell som maskinskrev manuset etter Rinnans diktat på Misjonshotellet i Trondheim høsten 1945. De to var egentlig landssviketterforskere, men ble så fascinert av Rinnan at de ville utgi hans memoarer. Brødrene hadde også en annen hensikt: De ville avsløre norske kommunister. Og Rinnan selv hadde god grunn til å fremheve sin omfattende kjennskap til norske kommunister og sovjetiske anliggender i Norge.
Et hauk over hauk-spill mellom fangen og etterforskerne startet. Rinnan kjempet for sitt liv og ettermæle, mens Sørli-brødrene arbeidet for å få stilt den beryktede landssvikeren for retten. Tross Rinnans spektakulære flukt julekvelden 1945 var hans skjebne beseglet. Og det var Odd Sørli som skulle lede eksekusjonspelotongen og gi Rinnan nådeskuddet- med pistolen som er avbildet her. (Bilde på baksiden av boken)

Tung bok
Det var etter at jeg leste Ravnens time av Roar Ræstad jeg fikk lyst til å finne mer ut av hvem Henry Rinnan var. Jeg har hørt om han opp gjennom, men noen inngående kunnskap om mannen som var hatet av «hele Norge» hadde jeg ikke. Nå skal det sies at en god del av det som ble skrevet i Rinnans testamente, er hans egne ord, og jeg har skjønt såpass at han ikke var helt troverdig i alt han fortalte.
Kort fortalt, var Henry Rinnan en norsk angiver som hele krigen arbeidet for tyskerne. Han spionerte, infiltrerte, tystet, torturerte og drepte sine motstandere. Særlig gikk dette ut over kommunister, motstandsfolk og deres familier og forbindelser.
Boken i seg er ganske tung å lese, mye på grunn av tematikken, men også fordi man må være veldig konsentrert når man leser. Det er så mye spionasje, kontraspionasje, doble agenter og negative kilder at det er i blant vanskelig å følge med. Det var mer enn en gang jeg måtte lese et avsnitt om igjen fordi jeg var usikker på hvordan ting hang sammen.
Boken er delt opp i flere deler og så inn i underkapitler, ellers er den skrevet i to forskjellige fonter. Den ene fonten er forfatternes ord, mens den andre fonten er hentet fra manuskriptet de fant i Odd Sørlis skrivebord. Noe er skrevet om slik at det flyter bedre, men ellers er det hentet fra manuskriptet som stammer fra høsten 1945.
Jeg har lært utrolig mye av å lese Rinnans testamente, mest av alt har jeg lært om Rinnan og hans bande, hva de holdt på med under krigen. Men også om hvordan krigen utspant seg i Trondheim disse fem årene. En lærerik, men tung bok var dette. Men jeg anbefaler den om du er interessert i norsk krigshistorie. 

Tittel: Rinnans testamente
Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format:Innbundet
Antall sider: 329 + kilder
Terningkast: 5

Med krigen som skygge – Roger Albrigtsen

Roger Albrigtsen er en norsk forfatter, bosatt i Porsanger, Finnmark. Han har tidligere gitt ut seks bøker, men «Med krigen som skygge» er den første boken jeg har lest av han.

Omtale fra forlaget:
Øynene er blanke. Blikket vandrer. Forfatteren spør ikke mer om hva som hendte. Hva som skapte redselen. Hvordan det var med søvnen, Noe forstår man, annet klarer man aldri å ta inn over seg. Hvordan kan noen som aldri har gjennomlevd dette forstå? Noen sår vil aldri gro. Noen minner slår ned som lyn om nettene. Når dagen kommer kan man endelig fungere på et vis før natten kommer igjen.

Her blir du kjent med 19 menneskers opplevelser fra krigs- og etterkrigstid i Finnmark. Beretningene er åpne, ærlige og sterke. Boken er forfatterens bidrag til historien om et folk der mange med sine sterke rygger ennå bører minnenes bagasje.

 

Savner litt dybde
Med krigen som skygge
er en fin bok som skildrer hvordan det var å komme tilbake til, og vokse opp i Finnmark etter krigen. Vi får møte 19 forskjellige mennesker som forteller sine historier. Jeg skjønner at dette kan være vanskelig for de berørte å snakke om, men jeg føler at noen av historiene blir litt tynne, at forfatteren kunne gått litt mer i dybden da han har intervjuet tidsvitnene han har valgt å fortelle historiene til. I noen av kapitlene skriver også forfatteren at dette tidsvitnet ikke ønsker eller orker å gå nærmere inn på enkelte hendelser, og det er flott at han respekterer dette. Men jeg savner likevel litt mer dybde.
Ellers er boken velskrevet og interessant. Det er ikke mange tidsvitner igjen i landet vårt, så det er flott at Albrigtsen har valgt å skrive ned disse historiene.
Boken er relativt kort med sine 203 sider, der skriftstørrelsen er ganske stor. På slutten av alle kapitlene er det også lagt ved en del bilder, som er interessant å se.
Alt i alt syns jeg dette er en fin bok som gir innblikk i en barndom mange av oss ikke har forutsetninger til å forstå fullt ut.

Tine Sundal har også skrevet en omtale av Med krigen som skygge. Denne omtalen kan leses her.

Tittel: Med krigen som skygge
Undertittel: Barndom i etterkrigstidens Finnmark
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Forlaget Kristiansen
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Tilsendt fra forfatteren
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 4

De kom til oss (Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms) – Inger Selven Watts

Inger Selven Watts er en norsk historiker, skribent og foredragsholder. Hun bidro blandt annet til NRK’s minnemarkering av tvangsevakueringen i 2014.

Omtale fra forlaget: 
Høsten 1944 ble den brente jords taktikk tatt i bruk i Norge. Dermed ble sivilbefolkningen i nord jaget vekk fra sine hjem, og tvangsevakuert til andre deler av landet. De kom til oss forteller historien om dem som ble fordrevet, hva de ble utsatt fr og hva slags mottakelse de fikk der de kom.
Hitlers ordre om tvangsevakueringen ble gitt da andre verdenskrig var på hell og Tyskland var å defensiven. Finnmark og Nord-Troms skulle da brennes og tømmes for alt som kunne være til hjelp for fremrykkende russiske tropper eller også for den norske eksilregjeringen i London. Ordren innebar en fullstendig ødeleggelse av disse nordlige landsdelene, der flere byer allerede var rasert av de alliertes bombing.
Innbyggerne ble tvunget i båter og på tog, der trengsel og mangel på hygiene gjorde ferden uutholdelig. Flere hundre mennesker omkom som følge av evakueringen. Denne boken gir en grundig fremstilling av operasjonen i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som den lar de evakuerte komme til orde med sine erindringer. Den gir også stemme til de mange som deltok i mottaksarbeidet sørpå. Det er en rystende beretning om krigens realiteter på norsk jord.

Grundig dokumentar
Nå er De kom til oss den tredje boken jeg har lest om tvangsevakueringen, ved interesse kan du lese omtalen min av Bare kirken sto igjen og Brent jord her.
De kom til oss er delt inn i tre deler, der første del handler om starten av tvangsevakueringen, andre delen handler mye om mottaksapparatet i Tromsø og Trondheim, mens i del tre får vi lese om hvordan det var å komme til andre steder sørover i landet, og også om de som tok i mot de evakuerte i hjemmene sine.
Har man ikke lest noe om tvangsevakueringen før, så er dette en super bok med mye informasjon. Men for meg som har lest to bøker om temaet før så ble det veldig mye repetisjon. Jeg forventet meg et større fokus på de som åpnet hjemmene sine og tok i mot de tvangsevakuerte, så jeg ble noe skuffet. Men det er kun fordi jeg har lest om temaet før, og de forventningene jeg hadde til boken. Men om man ikke har lest om temaet før, så kan jeg absolutt anbefale denne boken. Veldig interessant, og godt og ryddig oppbygget. Det er gjort et solid stykke arbeid med denne boka, og listen over noter og litteratur forfatteren har gått igjennom for å skrive denne boka er ikke annet enn imponerende.
Så konklusjonen min er som følgende, har du ikke lest noe om temaet før, så vil du ha stort utbytte av og lære mye av å lese denne boka. Men har du lest f.eks Brent jord tidligere, så er det ikke mye nytt å hente fra De kom til oss.

 

Tittel: De kom til oss – Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms
Utgitt: 2016
Forlag: Pax Forlag
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 263 + noter, litteraturliste og navneregister
Terningkast: 5

Brent jord 1944-1945 – Asbjørn Jaklin

For litt siden, leste jeg boken Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark. Denne boken gjorde at jeg ønsket mer kunnskap om det som skjedde i Finnmark høsten og vinteren i 44/45. Derfor har jeg nå lest boken Brent jord 1944-1945.

Omtale fra forlaget:
Høsten 1944 beordret Adolf Hitler tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark. Bygninger skulle brennes, infrastruktur skulle raseres, buskap slaktes. 50 000 innbyggere ble tvangsevakuert. 25 000 motsatte seg ordren, ikke alle overlevde vinteren under kummerlige forhold.
Asbjørn Jaklin beskriver de personlige, politiske og militære sidene av tvangsevakueringen. I Brent jord møter leseren blant annet løytnant Alfred Henningsens heroiske kamp mot den tyske overmakten, evakueringssjef Ragnar Hansen, som balanserte mellom nazistenes ordrer og humanitære hensyn, barnehjems-bestyrer Ingertha Horsdal, som flyktet med 22 barn over fjellet, og Ellen Nora, som døde bare 13 år gammel av difteri og måtte ligge i fjøset over vinteren for å kunne begraves.
Hvordan taklet enkeltpersoner de traumatiske hendelsene i ei tid uten krisepsykiatri? Hva var bakgrunnen for at russerne trakk seg frivillig ut av Øst-Finnmark? Og hvordan kunne den ansvarlige tyske offiseren, generaloberst Lothar Rendulic, gå fri under rettsoppgjøret i Nürnberg? I Brent jord gir Asbjørn Jaklin svarene.

Mørk historie
Jeg har i alle år vært interessert i vår krigshistorie, men av en eller annen grunn, så har de store lidelsene som ble påført befolkningen helt nord i landet vårt, vært ukjent for meg. Jeg har hørt uttrykket «Brent jords taktikk» og at det var kun i Finnmark og Nord-Troms det var reelle krigshandlinger, men jeg hadde langt fra noen kunnskap om hva dette innebar. Men det er endret på nå, etter to gode bøker om temaet.
Der Bare kirka sto igjen, for det meste besto av øyenvitne skildringer fra noen få steder i Finnmark, er Brent Jord et mer historisk dokument. Jaklin har gått gjennom en mengde dokumenter, som sivile og militære rapporter fra offentlige arkiver, avisartikler, lokalhistoriske verk, i tillegg til private dokumenter og annen litteratur. Det er en enorm jobb som står bak denne utgivelsen, og jeg syns Jaklin har klart å snekre dette sammen til en veldig interessant og lærerik bok. Vi er gjennom mange enkeltpersoners opplevelser, i tillegg til historiske fakta. Jeg mener at Brent jord er en obligatorisk bok for de som liker å lese om Norges krigshistorie. Jeg ble til tider sjokkert over den mangelen på støtte den norske regjeringen fikk fra de allierte da tyskerne herjet som mest lengst mot nord. Og selv om brutaliteten til de tyske soldatene ikke overrasket meg, er det likevel vondt å lese om alt den lidelsen de påførte befolkningen. Boka er ryddig oppbygget, og med store mengder noter, kilder og annen statistikk for dem som ønsker å dykke mer ned i materien.

Tittel: Brent Jord 1944-1945  Heltene. Ofrene. De skyldige
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 380 + noter, kilder, register osv.
Terningkast: 6

 

Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark – Marion Palmer

Marion Palmer er en norsk forfatter, født i Hammerfest og bosatt i Kvalsund, Finnmark. Hun debuterte med diktsamlingen Alle pikene løper til vinduet i 1995.

Omtale fra forlaget:
Kirka var den eneste bygningen som sto igjen i Kvalsund etter tyskernes herjinger under andre verdenskrig. Denne lille bygda i Finnmark ble åsted for et drama der livet aldri ble det samme.
I Norge var det først og fremst Finnmark som ble rammet av krigshandlingene. Antallet tyske soldater var enormt sammenlignet med den norske befolkningen. Og evakueringen og den brente jords taktikk satte sine spor i hver eneste familie.
Gjennom personlige beretninger gir Bare kirka sto igjen et sterkt innblikk i folks opplever av krigen i de små bygdene i Kvalsund kommune. Små og store øyeblikk er klippet sammen til en medrivende fortelling. Dette er historie fortalt nedenfra – her kommer hverdagsmennesket til orde, og det hun har å si, berører oss dypt.

Viktig krigshistorie
Det er mange ting som rører seg i meg etter at jeg har lest Bare kirka sto igjen. Det gjør vondt langt inni hjertet mitt for alt det finnmarkingene og de fra Nord-Troms som opplevde, særlig i siste del av krigen og tiden etterpå. Det gjør meg vondt at denne delen av historien er så lite kjent. Hvem har ikke hørt om Gutta på skauen? Sabotasjeaksjonene på Vemork? Jeg tror det er mange flere av oss nordmenn som har lært om dette enn om evakueringen og den brente jords taktikk som ble utført av tyskerne i Finnmark og Nord-Troms.
Jeg har alltid vært interessert i vår krigshistorie, og jeg har hørt om hendelsene lengst nord i landet vårt. Men ikke på særlig utførlig vis. Jeg har ihvertfall lært masse nytt ved å lese Marion Palmers bok, og jeg er glad for at min kunnskap har økt. Men det er skammelig at ikke denne delen av vår historie har fått mer plass i historiebøkene.
I Bare kirken sto igjen får vi lese historiene til mange mennesker som bodde i Kvalsund og områdene rundt både før, under og etter krigen. Fortellingene er delt opp i korte avsnitt etter hvem som forteller, og er skrevet på Finnmark dialekt. Det var litt vanskelig i starten, ikke at det var vanskelig å forstå, men det var litt tungt og langsomt å lese. Det er også gode forklaringer på ukjente ord bak i boka. Men etterhvert, så var det ingen problemer med lesingen og det fløyt lett. Til tross for at det er drøye historier å fordøye, så var det stadig jeg både smilte og lo av kommentarene til de som forteller. Det er tydelig at flere av de hadde beholdt humoren opp gjennom årene. Men selv med humoren, så er det mye trist lesing. Tenk at i Kvalsund, og også i Hammerfest og Alta, sto det ikke igjen et eneste bolighus etter at tyskerne var ferdig. Absolutt alt var brent opp eller sprengt i lufta. Tenk så mange minner og så mye historie som er blitt borte på grunn av dette. Jeg kunne helt klart skrevet en hel avhandling om hva jeg tenker og føler rundt både boka og disse hendelsene, men jeg tror jeg heller vil råde deg til å lese boken selv. Ikke la deg skremme av dialektspråket. Det er virkelig ikke et problem bare man kommer inn i det, og mer enn verdt den lille ekstra innsatsen. Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg brukte tid på å lese denne boka, den ga meg mye ny kunnskap og innsikt i vår historie og andre menneskers skjebner.

Tittel: Bare kirka sto igjen – Fortellinger fra krigen i Finnmark
Utgitt: 2010
Forlag: Spartacus
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Kjøpt på bibliotekutsalg
Format: Innbundet
Antall sider: 337 + bilder
Terningkast: 6

Den norske slavehandelen – Anders Totland

Anders Totland er en norsk barne- og ungdomsforfatter med flere utgivelser bak seg. Den norske slavehandelen er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen.

Omtale fra forlaget:

Du har kanskje høyrt om slavehandelen og tenkt at det var slikt dei dreiv med i USA i gamle dagar.

Men visste du at det også var nordmenn som deltok, både på skipa, på slaveforta i Afrika og i koloniane på andre sida av havet?

Det er ei historie om sjukdom og dld, opprør og straff. Men òg om ei ny verd med nye sjansar for den som visste å spela korta sine rett.

Informativ og fint illustrert

Jeg kan med en gang si at jeg ikke har lest denne for sønnen min, enda. Men det kommer jeg nok helt sikkert til å gjøre.

Her er det masse historie som jeg visste urovekkende lite om, så for meg så var det veldig lærerikt. Jeg kan ikke huske å ha hørt om denne delen av vår historie i historietimene på skolen.

Jeg syns Anders Totland skriver enkelt og rett frem om en mørk del av historien, men samtidig veldig informativt.

Boken passer ikke for de yngste barna, men vil tro at den passer fra de er ca 8 år gamle. Litt ut fra modenhet og hvor interessert de er i historie og «gamle dager.»

Tittel: Den norske slavehandelen
Utgitt:2018
Forlag: Gyldendal
Sjanger: barn/historie/fakta
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 63
Terningkast: 5

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt

Boken er skrevet av Carl-Johan Vallgren. Vallgren er en kritikerrost og prisbelønt svensk forfatter. 

De aller fleste kjenner til Mikael Persbrandt, de aller fleste som den arrogante og mannsjåvinistiske politimannen Gunvald Larsson i Beck filmene. Men Persbrandt er så mye mer. Han startet sin kunstneriske karriere som kunstmaler, etter det var han innom dansen før han fikk en statistrolle på Dramaten, det klassiske teateret i Stockholm. Og det var der han for første gang følte seg hjemme. Senere har han hatt utallige roller både i forskjellige teateroppsetninger og i svenske og utenlandske filmer.

Jeg har bodd flere år i Sverige, så jeg har fått med meg perioder med mye avis skriverier om Persbrandt. Noe har det også vært skrevet i norsk media, men ikke på langt nær så mye som det svenske kvelds-aviser har skrevet. I boken forteller han om da en journalist sto i hagen hans sent på kvelden, eller at de fulgte etter han i bil, beleiret hjemmet hans og trakasserte hans kjære. Mikael Persbrandt har i ærlighetens navn gitt avisene mye å skrive om i alle årene med den ville livsstilen han førte.

Livet til Mikael Persbrandt har vært en berg- og dalbane uten like. I lange perioder har han vært nykter og prøvd så godt han har klart å være en god kjæreste, venn og pappa, men gang på gang har han ramlet utpå skråplanet, og lengre og lengre utpå for hver gang. Det har vært destruktivt og det skulle en skikkelig nedtur før han endelig fikk den hjelpen han trengte. Han fremstår nå som en harmonisk og tilstedeværende mann som nå har et fint liv sammen med sin samboer og tre sønner og en bonusdatter.

Det er ikke mange selvbiografier jeg har lest, men av de jeg har lest så er dette helt klart den mest ærlige og rystende historien om et liv jeg har lest. Jeg satt med klumpen i halsen og tårer i øynene ved flere anledninger og jeg klarte ikke slutte å lese. Det jeg angrer på er at jeg ikke hørte denne på lydbok med Persbrandt selv som oppleser. Det vil jeg tro at hadde forsterket boken ytterligere, men jeg så ikke det før jeg var langt uti boken selv at den også fantes som svensk lydbok. Men men.. kanskje en annen gang.

Som dere skjønner så anbefaler jeg denne boken videre, man får et sjeldent innblikk i en spesiell manns liv.

Tittel: Sånn jeg husker det
Orginaltittel: Så som jag minns det
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 464 (inkludert register og bilder)
Terningkast: 6

Ikke si at du er redd – Guiseppe Catozzella

Guiseppe Catozzella er en italiensk forfatter, journalist og forlagsredaktør. Han har tidligere skrevet boken

Alveare om Ndrangheta-mafiaen i Milano. Ikke si at du er redd er hans gjennombruddsroman, og skal filmatiseres. Etter at han skrev denne boken er han utnevnt til Goodwill ambasadør for Somalia for FNs flyktningprogram UNHCR.

Forlagets omtale: 
En ung somalisk jentes kamp for frihet og retten til å kunne løpe. En sann historie som gir stemme til en av de mest brennende problemstillingene som preger Europa og verden i dag.

Samia vokser opp i Mogadishu i Somalia. Det er krig i landet, og den fundamentalistiske gruppen al-Shabab er i ferd med å vokse seg sterk. Men Samia vil bare en ting: Hun vil løpe. Hun vil løpe for å vinne, hun vil løpe for landet sitt og friheten – og ingen ting kan stoppe henne. Med hjelp av vennen Ali, som tar på seg jobben som trener, vinner hun snart alt av løp hun deltar i, og kommer stadig nærmere målet: Å delta i OL i Beijing i 2008, og deretter OL i London i 2012. Men når al-Shabab tar over makten, blir selv det å trene nesten umulig. Samia kan bare løpe etter mørkets frembrudd, kledd i heldekkende burka. Krigen rykker stadig nærmere familien og alt hun bryr seg om. Kan hun bli værende i hjemlandet hun elsker, eller er også hun nødt til å legge ut på Reisen, for å nå friheten i Europa?

I denne sterke og gripende dokumentarromanen får vi historien om Samia Yusuf Omar, OL-håpet fra Somalia som deltok i Olympiaden i Beijing, for så å miste livet som båtflyktning mellom Afrika og Italia før OL i London i 2012. Det er samtidig historien om hvordan drømmen om et liv i frihet og verdighet driver hundretusenvis av mennesker til å risikere livet på flukt til Europa hvert år.

Sterk, og dessverre fortsatt aktuell historie.
Dette er noe av det sterkeste jeg har lest på lang tid. Historien til Samia blir fortalt fra Samias ståsted, og vi blir kjent med henne og hennes sterke bånd til familien allerede som barn. Hele veien skinner hennes livsglede og lysten til å løpe, å gjøre noe positivt for hjemlandet sitt gjennom.
Jeg syns Catozzella klarer å fortelle Samias fortelling på en god måte, og vi blir kjent med henne på flere plan. Det er søsteren til Samia som har fortalt hennes historie. Det er reisen til Europa som gjør aller størst inntrykk på meg. Hvordan flyktningene blir stuet sammen som dyr, nesten uten mat og vann. Hvordan kyniske og barbariske menneskesmuglere lurer dem, og hele tiden skal ha mer penger for at de kan fortsette reisen. Hvordan de etter hver etappe på reisen blir plassert i fengsler til de har klart å komme med flere penger. Det gjør meg vondt langt inni sjelen å lese om dette. Hvor onde kan mennesker egentlig bli?
Det er ingen hemmelighet hvordan reisen ender for Samia, etter månedsvis  med ekstreme påkjenninger drukner hun like ved grensen til Italia. Så nær målet, men likevel så langt unna.
Jeg har hatt sterk sympati for flykninger tidligere også, og sympatien min har ikke blitt mindre etter å ha lest Samias historie.

Jeg fant denne videoen til minne om Samia Yusuf Omar på youtube:

 

Anita har også blogget om denne boken. Hennes omtale kan du lese her.

Tittel: Ikke si at du er redd
Orginaltittel: Non dirmi che hai paura
Først utgitt: 2014 (Italia)
Utgitt i Norge: 2015
Forlag: Pax Forlag
Oversatt av: Astrid Nordang
Sjanger: Virkelighetsroman
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 248
Terningkast: 6

Boken er lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.

 

Les Verden: Nord-Korea: Ni år på flukt fra helvete – Eunsun Kim

Nord-Korea er et land nord på Korea-halvøya. Korea ble delt i nord og sør etter Korea-krigen tidlig på

 

50-tallet. Nord-Korea fikk et kommunistisk styresett med Kim Il Sung som statsleder. Deretter har hans sønn og nå hans sønnesønn tatt over og fortsatt i samme spor.
Befolkningen i Nord-Korea er sterkt undertrykt, og det er stadig hungersnød i landet med 24,5 millioner innbyggere.

Eunsun Kim er en Nord-Koreansk kvinne som sammen med moren og søsteren flyktet fra hungersnøden som 12 åring. De hadde sett faren bukke under for hungersnøden og det var ikke mat å oppdrive noen steder, og alle hadde det likt som dem. De bestemmer seg for å flykte til Kina. Det er strengt forbudt å krysse grensen fra Nord-Korea til en av nabolandene, men Eunsun og familien hennes føler at de ikke har noe annet valg. Boken handler om hva som skjedde med de tre på de 9 årene fra da de flyktet fra Nord-Korea for første gang og til de var trygt fremme i Sør-Korea ni år senere.


Nord-Korea
Nord-Korea er jo et land som svært få har vært i og sett hvordan det står til. De som kommer til landet får jo kun se hvordan eliten har det, og de har det ihvertfall materielt bra. Men få får se hvordan størstedelen av befolkningen har det.
I Eunsun Kims bok får vi et lite innblikk i hvordan det er for barn og voksne i dette lukkede landet. Det er vondt å lese om desperasjonen og sulten de opplever.
Det å komme over grensen til Kina er svært farefullt da grensene er bevoktet av bevæpnede vakter, men i Kina er det heller ikke trygt for flyktninger fra Nord-Korea.
Boken i seg selv er ikke spesielt velskrevet, den har et enkelt språk, men det flyter lett likevel. Der det fins koreanske ord i teksten får vi som lesere en fin forklaring på hva det betyr. Det er ikke for språkopplevelsen man leser en bok som dette, det er for å få et innblikk i menneskeskjebner vi ikke kan forestille en gang.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre, men vær forberedt på sterke skildringer.

Andre bloggere om Nord-Korea – Ni år på flukt: Beathes bokhjerte, Pias Kulturkrok og Betraktninger.

 

Tittel: Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete
Orginal titttel: Coree Du Nord
Først utgitt: 2012
Utgitt i Norge: 2013
Forlag: Pantagruel
Oversatt av: Mette Gudevold
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 225
Terningkast: 5

 

«Da Tina ble drept» skrevet av Erlend Frafjord

Forlagets omtale:
Erlend Frafjord arbeidet som journalist i Stavanger Aftenblad da dette drapet rystet Norge, og fulgte saken fra dag til dag. Han skrev om politiets etterforskning mens den pågikk, og har aldri klart å få drapet helt ut av tankene. I årevis har han samlet biter i puslespillet. Hvem drepte Tina? Hva hendte i hennes siste timer i live? Hva var kjærestens rolle? Hvem var de to mennene som sto ved en BMW og sa «Ta det rolig, hun er godt gjemt»?

Frafjord har kartlagt og intervjuet sakens sentrale aktører, og gått gjennom over 8000 sider saksdokumenter. Våren 2017 ble han intervjuet av politiets Cold Case-team om sitt kjennskap til saken. Han har som eneste journalist kommet i kontakt med noen av politiets mest aktuelle kandidater.

I denne boken kommer vi nærmere inn på Tina og hennes mulige drapsmenn enn noen andre tidligere har gjort.

Grundig gjennomgang:
Jeg var 20 år den høsten Tina først ble meldt savnet og etter en snau måned ble funnet drept. Jeg var vokst opp og bodde på en helt annen kant av landet, men jeg identifiserte meg selv med henne, vi var på samme alder, og det som skjedde med henne gikk inn på meg. Og det at saken ikke har fått noen avklaring selv etter 17 år er utrolig trist. Trist for hennes nære. Og det at det kanskje går en drapsmann der ute som ikke er stilt til ansvar for det han har gjort er langt fra greit. Det kan jo være, at den personen som står bak drapet selv er død på dette tidspunktet. Jeg håper nesten det, men for familiens del ønsker jeg at politiet kommer til bunns i saken, uansett om gjerningspersonene er død eller ei.

Jeg har som mange andre nordmenn fulgt saken gjennom media de gangene det har blitt skrevet noe nytt om saken, men bortsett fra det, så har ikke jeg noen ytterligere kjennskap til saken. Boken fremstår som veldig grundig og uten agenda. Frafjord belyser flere kandidater som kan stå bak drapet og forklarer hvorfor muligheten til at de kan stå bak er der. I tillegg har Frafjord sett på politiets arbeid både mens Tina Jørgensen kun var savnet og også da de etterforsket et drap.

Mye kan sies om politiets arbeid, og det gjør også Frafjord. Han setter fingeren på flere punkter som kanskje kunne ha ført til at denne saken hadde blitt oppklart for mange år siden.

Da Tina ble drept er min første kriminaldokumentar, og jeg syns til tider det er skikkelig tøft å lese om, så jeg har måtte ta meg flere pauser underveis. Jeg har ganske hard hud når det kommer til drap som kun har foregått i forfatterens eget hode, men dette blir noe helt annet å lese. Det gjør meg regelrett vondt.

En skremmende bok som det er umulig å legge fra seg uberørt.

Boken anbefales til de som er interessert i virkelige drapsgåter generelt og drapet på Tina Jørgensen spesielt.

Min dypeste medfølelse til Tinas mor, bror, svigerinne og tantebarn. Dere har hatt tøffe år bak dere, og jeg håper at dere en dag får svarene dere alle lurer på.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Da Tina ble drept
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Kriminaldokumentar
Utgitt: September 2017
Format: Hardcover
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: (Føles helt feil med terningkast i en sånn bok, men den er veldig interessant og verdt å lese)