Julegavetips 2018

Med bare en uke igjen til julaften tenker jeg at jeg strengt tatt burde vært tidligere ute med dette innlegget. Men det er alltids noen som ikke er i mål med julegavene enda, så jeg kjører på. Jeg fokuserer på krimbøker jeg har lest i år, men vil også komme med noen andre boktips som jeg har hatt glede av i året som har gått. Bøkene er ikke nødvendigvis utgitt i år, så det vil kanskje være mulig å finne noen av bøkene til nedsatt pris også. Les gjerne omtalen mine ved å gå inn på linken under.

Lewistrilogien – Peter May
Lewistrilogien består av bøkene Svarthuset (1) , Lewismannen (2) og Lewisbrikkene (3).
Bøkene har handling fra øya Isle of Lewis i Ytre Hebridene i Skottland. Bøkene er en blanding av oppvekstromaner og krim, og er både spennende og veldig velskrevet.
Lewistrilogien er utgitt på Goliat Forlag i 2017 og 2018.

Slå på ring – Frode Eie Larsen
Frode Eie Larsen skriver bedre og bedre for hver bok, og Slå på ring er ikke noe unntak. Boken er nummer 6 i serien om Eddi Stubb og jeg syns han denne gangen har levert en enda bedre og mer spennende krim enn tidligere.
«Slå på ring» er utgitt på Liv Forlag i 2018.

Død manns tango – Geir Tangen
Død manns tango er bok nummer tre i Tangens trilogi om journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. Boken er veldig underholdende og spenningen er på topp fra første til siste side. Geir Tangen har et levende språk som er en fryd å lese.
«Død manns tango» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Størst av alt – Malin Persson Giolito
En av mine absolutte favoritter av de bøkene jeg har lest i år. Størst av alt er ikke en tradisjonell krim, men heller et rettsaksdrama. Malin Persson Giolito har skrevet en utrolig god og spennende bok. Boken handler om en skoleskyting, og på slutten av boken trillet tårene hos meg.
«Størst av alt» er utgitt på Cappelen Damm i 2017.

Ønsker deg død – Peter James
Peter James tok meg med storm da jeg leste Ønsker deg død tidligere i år. En ekstremt spennende bok, og som jeg skrev på bloggen etter å ha lest den, «Ønsker deg død» er nær sagt en perfekt krim/spenningsroman»
«Ønsker deg død» er utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2018.

La meg være – Clare Mackintosh
Clare Mackintosh har vært en av mine favoritter siden jeg leste hennes første bok for et par år siden. Det er litt skummelt med favoritter, for de kan fort skuffe meg som leser. Men det gjorde ikke Clare Mackintosh med sin La meg være.  Bøkene hennes er frittstående, så her trenger man ikke lese de foregående bøkene for å få med seg hele handlingen.
«La meg være» er utgitt på Cappelen Damm i 2018.

Kinderwhore – Maria Kjos Fonn
Det er ikke mange dagene siden jeg leste Kinderwhore. Dette er en ekstremt sterk og velskrevet bok om omsorgssvikt, overgrep og rus. Det gjør helt forferdelig vondt i hjertet å lese denne, men noen ganger trenger vi å lese om de vonde tingene som skjer i samfunnet vårt også.
«Kinderwhore» er utgitt på Aschehoug Forlag i 2018.

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt
Sånn jeg husker det av Mikael Persbrandt er den eneste selvbiografien på denne lista. Jeg leser ikke veldig mange selvbiografier, men denne måtte jeg ha med meg. Og det angret jeg ikke på etter å ha lest denne. For et liv denne mannen har levd. Både livet hans og selvbiografien er særdeles innholdsrik.
«Sånn jeg husker det» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Tung tids tale – Olaug Nilssen
Tung tids tale handler om en mamma som har en sønn med alvorlig grad av autisme. Det er sterkt å følge en hverdag med kamper mot det offentlige, og hvordan det er å ta seg av et barn med mange ekstra behov.
«Tung tids tale» er utgitt på Det norske samlaget i 2017.

Amuletten-serien – Kazu Kibushi
Amuletten-serien er en fantasy serie som vel egentlig er beregnet for barn fra alderen 8-9 år, men jeg som mamma fikk også glede av disse bøkene. Og min sønn på 9 år har med glede tatt frem disse bøkene for å lese de.  Til nå har det kommet åtte bøker i serien. Og vi har lest de syv første. Bøkene er tegneserie med fine tegninger og lettfattelig språk.
Amuletten serien består av bøkene Steinvokteren (1) Steinvokterens forbannelse (2) Byen bak skyene (3) Det hemmelige rådet (4) Alveprinsen (5) Flukten fra Lucien (6) Ildfuglen (7) og Supernova (8) og er utgitt på Fontini Forlag  mellom 2015 og 2018.

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert
En liten novellesamling her på slutten. Kan jeg bli med deg hjem er en utrolig fin novellesamling, der hver og en av novellene traff noe i meg. Dette er ytterst sjelden skjer, da det nesten alltid er noen av novellene i en slik samling som etter min mening er mindre bra. Novellene er nære og såre, med gode karakterer og fint språk.
«Kan jeg bli med deg hjem» er utgitt på Forlaget Oktober i 2016.

 

 

Jeg har hittil i år lest og skrevet om 66 bøker på bloggen, så det er mange gode bøker som ikke kom med på denne listen, men ta gjerne en titt i arkivet for flere omtaler. Jeg kan nevne bokserien «Alene» for barn som er verdt å få med seg. I tillegg er «Alle kan drepe» av Jørgen Brekke, «Krittmannen» av C.J Tudor, «Sekten på Tåkøy» av Mariette Lindstein, «Komme hjem» av Yaa Gyasi, «Likblomsten» av Anne Matte Hancock og»Krokodillevokteren» av Katrine Engberg boktips å ta med seg.

Nå håper jeg det blir mange harde gaver under treet i år.

God Jul!

Hilsen Ann Christin.

 

Reklame

Dette har jeg aldri fortalt til noen – Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn debuterte med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» i 2014. I helgen leste jeg hennes første roman, «Kinderwhore». Den likte jeg så godt at jeg ønsket å lese det hun tidligere hadde skrevet også. Min omtale av «Kinderwhore» kan du lese her.

 

Omtale fra forlaget:
I disse novellene er ingen helt innenfor. Ingen har funnet sin plass og ingen forstår de sosiale kodene det er vanlig å følge. Her møter vi unge mennesker med mye fortid og lite fremtid, som alltid ødelegger for seg selv – eller andre.

Herlig, mørk novellesamling
For en befrielse å lese om folk som er enda mer skrudd enn det man selv er. Her har vi syv forskjellige noveller der alle hovedpersonene er mer eller mindre utenfor. Maria Kjos Fonn skriver veldig rett frem og ærlig om menneskers mørkeste hemmeligheter. Hun klarer å fange leseren inn i disse relativt korte novellene og får meg som leser til å ønske å lese mer. Jeg håper at Maria Kjos Fonn vil fortsette å skrive mer, både noveller og romaner. Hun har et helt egen evne til å skrive gode historier. Jeg gleder meg ihvertfall til fortsettelsen på denne jentas forfatterskap.

Som vanlig syns jeg det er vanskelig å skrive en  skikkelig omtale om en novellesamling. Men det jeg kan si, er at jeg likte denne veldig godt, og vil anbefale denne videre.

Tittel: Dette har jeg aldri fortalt til noen
Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 136
Terningkast: 5

Flukt – En novellesamling

Flukt er en samling noveller utgitt etter at Bokvennen forlag avholdt en novellekonkurranse. Forlaget fikk tilsendt 431 ulike noveller, og det er de 13 novellene juryen kåret som de beste som er utgitt i denne novellesamlingen.

 

Med temaet «flukt» så jeg for meg en rekke noveller som ville berøre meg på forskjellig vis. Mennesker på flukt, være på flukt fra krig, politisk forfølgelse, fra en kjæreste, eller fra seg selv så er det noe sårt over det. Hvis det ikke er sårt og vondt, så vil jeg kalle det noe annet enn flukt. En reise for eksempel.
Jeg tar meg i å undre over nivået på alle de novellene som ikke kom med i denne samlingen når dette er de som var de beste. Av 13 noveller, så er det kanskje tre av de som berører noe i meg. Ellers så syns jeg det blir for svevende. For langt unna temaet «flukt» på en del av de.
Jeg har i den senere tid blitt glad i å lese noveller og novellesamlinger. Men jeg vil fortsatt at de skal berøre meg på et eller annet plan. Det gjør de i liten grad i denne samlingen av noveller. Så mitt råd er å finne en annen samling tekster som har større evne til å berøre.

 

Tittel: Flukt
Utgitt: 2017
Forlag: Bokvennen
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 169
Terningkast: 3

 

 

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert

Marie Aubert er født i 1979 og debuterte i 2016 med novellesamlingen jeg nå skal skrive noen ord om.

Fra baksideteksten:
Vi hadde vært ute og drukket øl. Det var jeg som hadde invitert. Jeg ble fullere enn ham, og selv om han sa han ikke ville ha kjæreste, holdt jeg ham fast utenfor Teddy’s og klinte med ham til han ga opp og tok meg med hjem.

En sekstenåring lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente.
I de ni novellene i denne boka er det kort vei fra lengsel til skamløshet og videre til overtramp.. Det handler om mennesker i oppbrudd -fra vennskap, ekteskap og kjæresteforhold. Alle gjør ting de skammer seg over, og alle klamrer seg til forestillingen om at det finnes noe som er større enn det de forlater.

 

For en herlig debut
Dette var en utrolig fin novellesamling. Hver og en av novellene traff noe i meg. Det var så nært og så sårt. Menneskene er hverdagslige, men blir levende beskrevet og dialogene flyter lett. Det er ikke lett å velge ut favoritter når jeg liker alle så godt, men om jeg må velge så vil jeg si at jeg syns Storebror og Carla er hakket bedre enn resten, men som nevnt så var hele samlingen utrolig bra. Jeg leser ikke veldig mange novellesamlinger, men noen har det blitt. Det som jeg har lagt merke til ved de jeg har lest tidligere er at nivået på novellene gjerne blir litt ujevnt, men slik var det ikke her. Jeg anbefaler gjerne denne novellesamlingen videre, og jeg må si at jeg håper Marie Aubert har fortsatt å skrive slik at det snart blir utgitt noe mer fra henne.

Andre bloggere som var litt tidligere ute til å skrive om Kan jeg bli med deg hjem er Beathesbokhjerte, Artemisias verden og Tine sin blogg.

 

 

Tittel: Kan jeg bli med deg hjem
Utgitt: 2016
Forlag: Forlaget Oktober
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 117
Terningkast: 6

 

 

 

Om og menn av Tor Martin Leines Nordaas

Tor Martin Leines Nordaas er en norsk forfatter som er bosatt i Mosjøen. Tidligere har han gitt ut en novellesamling, to romaner og en kortprosa sammen med Stig-Ove Sivertsen. Jeg leste Fire dager hos farmor like etter at jeg begynte å blogge i 2015, og var ikke i tvil da jeg fikk spørsmål om jeg ønsket å lese hans nye novellesamling Om og menn.

 

Fra forlaget:
Edvard gruer seg til elgen ligger død, men er trygg på Arnljot.

Frits og Harald vet at den siste kaffekoppen nærmer seg.

Erlend vantrives i Syden og sender e-post til Benjamin på sykehuset.

Fredrik håper at Anniken unner ham varmen Kristin gir.

En pappa skriver adventskalender til guttungen i magen.

Og hos Jon er det stille.

I sin femte bok forteller Tor Martin Leines Nordaas om mannfolk og vennskap, fra det mest distanserte til det sårt nære og brått nakne. Dette er boka han måtte skrive til mannen han måtte møte.

 

 

Hjertevarm og fin novellesamling.

Jeg har fulgt Tor Marin Leines Nordaas på facebook siden 2015 og lest mange av hans funderinger og skråblikk på livet og samfunnet, så jeg var nok litt forberedt på hva jeg ville få lese i denne novellesamlingen. Men for de som ikke er kjent med det han skriver, så kan jeg fortelle at han har så mange fine tekster, noen av dem er rettet mot sønnen hans, andre mot samfunnet generelt. Og han har en måte å se på livet på som gjør at man nesten blir litt salig innimellom. Slik er det også i Om og menn. Det er ikke alt som faller like godt i smak, men jeg satt og flirte litt av Frits og Harald som sitter på kafè, jeg får sorg og varme i hjertet av Fredrik som har mistet sin Anniken, men som søker trøst hos Kristin. Adventskalenderen ga meg tårer i øynene. Det er varmt, nært, sårt og humoristisk.  Stort mer enn dette kan man vel kanskje ikke forvente seg av en bok på 124 sider?
Jeg håper Nordaas får flere lesere med denne novellesamlingen, jeg anbefaler den ihvertfall varmt videre.

 

Tittel: Om og menn
Forlag: Fair Forlag
Sjanger: Noveller
Utgitt: September 2017
Kilde: Lesereksemplar tilsendt fra forfatteren.
Format:Hardcover
Antall sider: 124
Terningkast: 5

Etter skjelvet av Haruki Murakami

Haruki Murakami er en velkjent japansk forfatter som har mange bøker oversatt til norsk. Han debuterte som romanforfatter i 1979 og har i tillegg skrevet en rekke noveller og essays. Murakami jobber også som oversetter hvor han oversetter store engelske forfattere til japansk.

Fra baksiden:
I seks noveller lodder Haruki Murakami rystelser og uro under overflaten i det moderne Japan. Jordskjelvet i Kobe i 1995 er omdreiningspunktet. Vi møter ganske alminnelige mennesker i deres hverdag. Ingen er direkte rammet av det store skjelvet, men alle er på uforklarlig vis berørt. Virkningen er helt ulik for hver enkelt, men felles er at noe nytt settes i gang. Her er en kime til handling, en spore til renselse eller oppgjør med en selv.

Den jordskjelvsikre byen var en illusjon; man kunne ikke kjøpe seg bort fra naturkreftene. Det usårbare livet var en dårlig drøm.

Igjen viser Haruki Murakami, Japans store forfatter, hvilken fin historieforteller han er.

Virkelig god historieforteller

Dette er første gang jeg leser japansk litteratur, og da selvsagt første gangen jeg leser noe av Murakami. Det som slår meg er at han er en veldig god historieforteller. I alle disse novellene så blir man tatt av handlingen. Jeg likte alle novellene veldig godt, og jeg syns de beskriver et hverdagsliv på en god måte uten at det er kjedelig. Den eneste jeg ikke ble så begeistret for er den om Froskern. Leser du denne novellesamlingen, så vil du forstå hvorfor.
Jeg har valgt ut et par sitater her som jeg har lyst til å dele:

Det eneste han ba om her i verden, var å kunne ta imot ballen. Og Gud svarte på bønnene hans med å gi ham en kjempepenis. Snakk om byttehandel.
Alle Guds barn danser s. 59

 

«Det er et spørsmål om å ha baller, noe jeg selv – og det beklager jeg sterkt – ikke er i besittelse av. Hahaha!» Froskern slo opp en høy latter. Det var ikke bare baller Froskern manglet. Han hadde heller ingen tenner.
Froskern redder Tokyo s 93

Nå ser det kanskje ut som det handler mye om peniser og baller, men det gjør det virkelig ikke. Det er faktisk tilfeldig at de to sitatene jeg valgte handlet om det. Men jeg syns de var morsomme og beskrivende på hvordan Murakami skriver.
Det eneste jeg har å sette fingeren på med denne novellesamlingen er slutten på enkelte av novellene. De bråslutter på et litt unaturlig vis, og jeg skulle gjerne ha sett en mer forklarende slutt. Det andre jeg har som er negativt er hele novellen Froskern redder Tokyo. Jeg syns virkelig ikke den passer inn med resten av novellene. Den virker helt malplassert.

Med det sagt så likte jeg skrivestilen til Murakami veldig godt, og jeg regner med at dette ikke blir det siste jeg har lest av ham.

 

Orginaltittel: Kami no kodomotachi wa mina odoru
Norsk forlag: Pax
Sjanger: Noveller
Utgitt først: 2000 i Japan
Utgitt i Norge: 2002
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 128
Terningkast: 4

Etter skjelvet inngår i mitt Les verden prosjekt.

Jeg vet hva du driver med av Jakob Arvola

Jakob Arvola er en norsk journalist og forfatter. Han er født i Finnmark og oppvokst i Trøndelag. Han har tidligere utgitt novellesamlingen Det går ikke over (2014).
Jeg vet hva du driver med er mitt første bekjentskap med forfatteren.

 

Omtale bak på boken:

En ung jente forsøker å finne ut hva som skjedde da søsteren ble borte.
En annen rammes av oljekrisen og søker trøst i en papegøye som sier de rette tingene på feil sted.
Under fasaden til en mannlig barnehageansatt bor et frådende raseri.
En desillusjonert nostalgiker søker ly i sør, blant gamle menn.
En organist har storslagne drømmer.

Jeg vet hva du driver med er en novellesamling lagt til Norge etter krigen, særlig til det kalde og harde kjølevannet av to katastrofer: 22. jul 2011 og flyktningkatastrofen i Middelhavet i 2015.

Jeg har aldri frivillig lest særlig med noveller. Det har blitt noen få novellesamlinger det siste året, men før det, så har jeg kun hatt negative tanker om noveller. Det var noe påtvungent fra skolens side. Dette tror jeg kan gjelde for mange av oss. At vi forbinder noveller med noe negativt. Men nå, som jeg har blitt voksen, og gjort noen spede forsøk på å lese noveller, så syns jeg de har et ufortjent dårlig rykte.
Noveller er egentlig noe som passer for alle. Er man en person som ikke leser noe særlig, så er noveller perfekt. Det er korte, avsluttende historier.

For å begynne å snakke om denne spesifikke novellesamlingen som jeg nå har lest, så vil jeg ikke si så veldig mye. Å skrive en oppsummering som jeg gjør med bøkene jeg leser vil ødelegge mye av leseropplevelsene til de som velger å lese novellene etter at jeg har skrevet om de.
Men det jeg kan si, er at jeg ble personlig berørt av mange av de. Novellene beskriver et mørke i personer eller i samfunnet som er tungt å ta inn over seg. De novellene som gjorde størst inntrykk på meg, var de som omhandlet netthat. I en av novellene, har forfatteren skrevet ned sitater hentet fra nettet. Selv om vi stadig leser lignende kommentarer, så syns jeg det var tøft å lese de etter hverandre på den måten.
Ellers humret jeg over papegøyen som sa de rette tingene, men på feil sted. Det ble virkelig helt feil, og humret av den svarte humoren. Men selv om det er humor der, så det en veldig trist historie.

Det summerer egentlig opp ganske mye i denne novellesamlingen, dystert, men med en god dose humor.

Andre bloggere som har skrevet om Jeg vet hva du driver med er Artemisias Verden, Elikkens bokhylle og Leserommet.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Noveller/Samtid
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 194
Terningkast: 5

Lyset i snøen av Heidi Hjorteland

Utgitt på Liv Forlag i dag 15. November 2016.

 

Heidi Hjorteland er en journalist og forfatter. Hun har siden 2014 arbeidet som frilansjournalist, tidligere arbeidet hun for Stavanger Aftenblad. Tidligere har Hjorteland gitt ut novellesamlingen Vranglås og Romanen Utstøytt. Lyset i snøen er det første jeg har lest av forfatteren.

 

Fra baksiden av boken:

Mange av menneska i denne novellesamlinga lever skuggeliv i utkanten av tilværet, kor det er lite kjærleik og merksemd å få, men dei ber alle på draumen om at noko fantastisk skal skje.

I boka møter lesaren attgløymer av begge kjønn, journalistpakk og andre slitarar.

 

God lesing fra ende til annen.

Jeg skulle nok kanskje ha skrevet anmeldelsen min på nynorsk da boka er skrevet på nynorsk, men jeg tror det er best for alle parter at jeg skriver det jeg er best på.

Om noen for et par år siden hadde sagt til meg at jeg skulle sitte å lese novellesamling på nynorsk en sen søndagskveld… og like det… hadde jeg trodd de var helt skrullete. Men det gjør jeg altså.. og jeg koser meg med det!

Jeg skal ikke late som jeg er en person med god greie på hverken nynorsk eller novellesamlinger, for det er jeg virkelig ikke. Jeg kunne ikke fordra nynorsk da jeg gikk på skolen, ikke var jeg særlig interessert i analyse av forskjellige tekster heller. Men det jeg vet, er at interessen min for tekster har utviklet seg mye de siste årene. Og Lyset i snøen hadde ikke blitt så bra om den hadde vært skrevet på bokmål, det er jeg sikker på. Og det at jeg ikke er vant med å lese nynorsk, glemte jeg bort ganske så fort. Jeg har nok brukt noe lengre tid på å lese enn jeg ville gjort om den var på bokmål, men det er vel anvendt tid.
Gjennomgangstema i denne novellesamlingen er ensomhet, men også drømmer. Det har til tider vært vondt å lese om den ensomheten jeg jo vet at mange sitter med, men Heidi Hjorteland skriver så vakkert så jeg har ikke kunne gjort annet enn å kose meg med denne.

Anbefales til alle som liker god litteratur.

En god natts søvn av Jan-Erik Vik

Novellesamling, utgitt på Commentum forlag i 2016.

 

Jan-Erik Vik har skrevet en rekke noveller som er utgitt både i Norge, Sverige og Danmark.. Han har tidligere utgitt novellesamlingene Siste Timen, Kikkeren og Femte Etasje.
En God Natts Søvn er han første rene kriminalnovellesamling.

 

Å anmelde novellesamlinger er ikke noe jeg har gjort før. Litt vanskelig å skrive en oppsummering her, for da avslører jeg jo alt.

Men Vik har skrevet 23 finurlige krimnoveller, der man ofte har litt åpne avslutninger som leseren må tenke selv.

Jeg må si at jeg spesielt Bestemors arv. Det var en lur gammel dame der.

 

Jeg vil anbefale denne novellesamlingen til alle de som liker en krimgåte med en twist. Og kanskje også de som ikke leser så mye. Da det er korte, fine historier.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.