Faen ta skjebnen av John Green

John Green er en av verdens mest anerkjente ungdomsbokforfattere. Han har skrevet en rekke bøker, vunnet flere priser og har fast plass på bestselgerlistene.

 

Hazel er en 16 år gammel jente som lever med uhelbredelig kreft. En dag overtaler moren hennes til å gå på en støttegruppe for ungdom med kreft. Hun har gått der tidligere, men den siste tiden har hun holdt seg mer hjemme. Denne kvelden kommer en ny gutt til støttegruppen og han og Hazel finner tonen umiddelbart. De blir nære venner som utveksler historier og forteller hverandre om bøker og filmer de liker. Spesielt er det èn bok som får betydning for paret, den diskuterer de om igjen og om igjen. De prøver til og med å få kontakt med forfatteren, men han svarer ikke på henvendelsene deres.
Hazel og Augustus kommer nærmere hverandre ettersom tiden går. Og forholdet dem imellom flyter over i mer enn vennskap.

Sterkt om sykdom

Jeg var faktisk på kino og så denne filmen da den ble vist, og jeg likte filmen veldig godt. Så det er en glede for meg nå, når jeg har lest boken at filmen har vært veldig tro mot sin orginale historie. Det har egentlig ikke falt meg inn å lese John Greens bøker tidligere, siden de er ungdomsbøker, men jeg ser jo at det kan jeg gjerne gjøre.
Jeg elsker den unike historien om vennskapet og kjærligheten mellom Hazel og Augustus. De er to helt spesielle ungdommer begge to, og de passer virkelig godt sammen. Men det er veldig sterkt å lese om det de må gjennom av behandlinger og sykehusinnleggelser.
Det er vanskelig for meg å se helt hvor godt man faktisk blir kjent med Hazel og Augustus, da jeg ser skuespillerne som spilte dem foran meg når jeg leser. Så selv om jeg elsker denne boken veldig mye, så tror jeg den ville vært enda bedre og enda sterkere om jeg ikke hadde sett filmen fra før.

 

Vil anbefale denne boken til alle, både ungdom og voksne. Jeg tror man vil få mye ut av å lese denne uansett hvilken alder man er i.

 

Orginaltittel: The Fault In Our Stars
Norsk Forlag: Gyldendal
Sjanger: Ungdomsroman
Først utgitt: 2012 i USA
Utgitt i Norge: 2013
Kilde: Lånt
Antall sider: 331
Terningkast: 6

Kjærlighetens førti bud av Elif Shafak

Elif Shafak er en av Tyrkias mest leste forfattere, og har utgitt 15 bøker, hvorav 10 romaner. Shafak bor i London og Istanbul, og skriver på tyrkisk og engelsk. Bøkene hennes er utgitt i over 40 land.

 

Forlagets omtale:
På det urolige 1200-tallet, en tid fylt av religionskrig og maktkamp, møter poeten Rumi sin åndelige veileder, Shams av Tabriz. Møtet forvandler Rumi fra en vellykket, men ulykkelig geistlig til en engasjert mystiker, poet og talsmann for den universelle kjærligheten.
I dagens Massachusetts blir den amerikanske husmoren Ella Rubenstein inspirert av Rumis kjærlighetsbudskap. Det gir henne styrke til å gjennomføre sin egen nødvendige livsendring.
Denne poetiske og fantasifulle romanen er en internasjonal bestselger. Shafak blander øst og vest, fortid og nåtid, og gir oss en overbevisende, dramatisk og frodig beretning om hvordan kjærligheten virker i verden.

 

Les Verden: Tyrkia
Det er alltid spennende å lese nye forfattere, og enda mer spennende å lese bøker fra land man normalt ikke leser så mye fra. Jeg har ikke fullstendig oversikt over alle bøkene jeg har lest så langt i mitt liv, men jeg tror ikke jeg har lest noe fra Tyrkia tidligere.
Dette er en roman med mye filosofi og mye historie i seg. Jeg vil tippe at ca 80% av bokens handling foregår midt på 1200-tallet, resten handler om nåtiden og Ella Rubenstein. Men selv om jeg lite historien til Rumi og Shams av Tabriz, så skulle jeg gjerne ha lest mer om Ella og hvordan Rumi påvirket henne og hennes liv. Man blir lite kjent med en av hovedpersonene når man har bare 20% av boken på å bli kjent.
I bokens deler som har handling fra 1200-tallet, får vi samme historie fra forskjellige synspunkter. Det veksler mellom Rumi, Shams, en prostituert, en dranker, sønnene til Rumi osv. Man får mye god historiekunnskap gjennom denne historien, og jeg kjenner igjen mye fra historiebøkene.

Jeg hadde noen veldig hyggelige timer mens jeg leste Kjærlighetens førti bud, men jeg syns den mangler noe for å nå helt opp. Jeg skulle gjerne sett at de forskjellige delene, fortid og nåtid var litt jevnere fordelt.

Jeg må bare si at jeg syns omslaget på boken er helt nydelig. Ikke ofte jeg får bøker som har et så fint omslag.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: The Forty Rules of Love
Norsk Forlag: Font Forlag
Sjanger: Roman
Først utgitt: USA i 2010
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 433
Terningkast: 4
Lest i forbindelse med mitt Les Verden prosjekt.

 

Huset ved moskeen av Kader Abdolah

Kader Abdolah er født i Iran, men flyktet fra hjemlandet i 1985, og i 1988 kom han til Nederland der han raskt lærte seg språket. Siden den gang har han skrevet flere bøker på nederlandsk der Huset ved moskeen regnes som hans hovedverk.

 

Forlagets omtale:
I åtte hundre år, generasjon etter generasjon, har Âqa Djâns familie hatt en sentral posisjon i den iranske byen Sandjân. Like lenge har moskeens åndelige leder kommet fra deres familie. Imamen As-sâberi er en viktig mann, men hans fetter Âqa Djân er like viktig: Som teppehandler eier han basarens eldste forretningslokale og har hundre mann ansatt. Basaren er byens viktigste økonomiske knutepunkt, og Âqa Djân er både leder for moskeen og basaren. Huset ved moskeen, et hus med 35 rom, er en bikube full av bestemødre, barn, kjøpmenn og halvguder. Her er historiene om kjærlighet og svik, om kvinner med slør og kvinner med nylonstrømper, om bomber, penger og forbud. Dette fargerike familieeposet rommer Irans dramatiske historie, historien om den islamske tradisjon og om det moderne Iran, historien om fundamentalisme og oppbrudd fra fundamentalisme.

Les Verden: Iran
I mitt Les Verden-prosjekt, så har jeg nå kommet til Iran. Dette er et land vi hører relativt mye om i media, så det var interessant for meg å lese en bok skrevet av en Irans forfatter.
Vi følger i Huset ved moskeen Âqa Djân og familien hans i dagliglivet ved moskeen og basaren. Boken begynner mange år før revolusjonen i 1979, der det var et mye friere samfunn, særlig for kvinner, enn etter revolusjonen og de fikk religiøse ledere og sharialover.
Jeg får stor sans for Âqa Djân og hans kone, de virker som varme og gjennomført gode mennesker som vil det beste for enkeltmennesker og samfunnet rundt dem. Det er Âqa Djân som kan sies å være hovedpersonen i denne vakre, men og til tider vonde boken. Men vi får også høre mye om fettere, bestemødre, nieser og alle de andre som lever i huset ved moskeen. Det kan til tider være litt vanskelig å skille de forskjellige personene fra hverandre og hva slag relasjoner de har til hverandre, men gudskjelov så fine det et lite persongalleri først i boken som jeg har brukt flittig.
Jeg syns jeg lærte mye om Iran og også om det hverdagslige Islam. Jeg lærte nok enda mer i og med at jeg ofte googlet personer og hendelser som kommer frem i boken.

Jeg er veldig glad for at jeg har lest denne boken, den har gitt meg mye. Så takk til den som tipset meg om denne.

 

Orginaltittel: Het huis van de moskee
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Roman
Først utgitt: Nederland 2005
Utgitt i Norge: 2007
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 368
Terningkast: 5
Les Verden; Iran

Under udalatrærne av Chinelo Okparanta

Chinelo Okparanta er født og oppvokst i Port Harcourt i Nigeria. Da hun var 10 år gammel, emigrerte hun til USA sammen med familien sin. Hun har vært nominert til, og vunnet en rekke priser for sine noveller og bøker. Okparanta blir ansett som en av de mest betydningsfulle, unge afrikanske samtidsforfattere.

Forlagets omtale:

Den nigerianske borgerkrigen, også kjent som Biafrakrigen, danner bakteppet for denne oppvekstskildringen og får direkte konsekvenser for skjebnen til hovedpersonen, Ijeoma, idet faren hennes blir drept. Ijeomas mor sørger slik over tapet at hun sender datteren bort til slektninger. Der møter hun den unge Amina, som hun forelsker seg i. Men den forbudte kjærligheten mellom de to jentene blir oppdaget og herfra leder en rekke rystende begivenheter frem til Ijeomas beslutning om å gifte seg med barndomskameraten Chibundu. De to lever et ulykkelig liv sammen og etter hvert blir det tydeligere og tydeligere for Ijeoma hvilke valg hun må ta.

Under udalatrærne er en fortelling om en ung jente som blir forsøkt tvunget inn i konformitet og et tradisjonelt familiemønster, men som likevel ender med å ta sine egne valg – koste hva det koste vil. Dette er en historie om håp og annerledeshet, om tro og om hvordan tilfeldigheter kan lede til det beste i livet.


Vakker og vond

Dette var en helt ny verden for meg. Jeg har ikke lest noen afrikansk forfatter tidligere, så de bøkene jeg har lest tidligere har vært av en vestlig forfatter, og da også sett gjennom vestlige øyne.
I boken følger vi Ijeoma fra hun er liten jente og opp gjennom oppveksten og
voksenlivet hennes. Fra slutten av 60-tallet til i dag. I mange afrikanske land er homofili forbudt, og det var det da også på 70- og 80-tallet. Og det har ikke blitt bedre siden den gang.

Den 7. januar 2014 signerte Nigerias president, Goodluck Jonathan, et lovforslag som kriminaliserte forhold mellom mennesker av samme kjønn samt støtte til slike forhold. Med en strafferamme på intill 14 års fengsel, I de nordlige statene er straffen døden ved steining.

Jeg syns Okparanta har skrevet en strålende bok som gir oss et innblikk i en del av verden som vi, ihvertfall ikke jeg, kjenner så godt til. Hun skriver godt, og jeg får stor sympati med Ijeoma og hennes liv. Det er nok mange som henne både i Nigeria og andre deler av verden som ikke kan leve sitt liv slik de ønsker det. Det er en sterk bok, men de vondeste episodene er ikke beskrevet på en billedlig måte, men det trenger hun ikke heller. Såpass med forestillingsevne har de aller fleste lesere.

Jeg vil gjerne anbefale alle å lese denne boken, man får en sterk leseropplevelse og jeg tror man husker denne boken, lenge.
Tusen takk til deg som tipset meg om denne boken. Jeg er veldig glad for at jeg har lest den.

 

Orginaltittel: Under The Udala Trees
Norsk Forlag: Bokvennen Forlag
Sjanger: Skjønlitterær roman
Først utgitt: 2015
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 440
Terningkast: 5
Under Udalatrærne er lest i mitt Les Verden prosjekt.

Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes

Gunhild Haugnes er opprinnelig fra Orkanger i Sør-Trøndelag, men bor nå i Rykkin i Bærum. Hun er utdannet innen økonomi, markedsføring og journalistikk. I 2013 debuterte hun med Døtre av Norge. Kvinnen ved jordas kant er hennes andre roman og mitt første bekjentskap med hennes forfatterskap. Boken er første del i en planlagt bokserie.

 

Fra baksiden av boken:

Frøydis Eiriksdatter er en av vikingtidens mest markante kvinneskikkelser. Hun lever et barskt liv mellom steile fjell og veldige breer innerst i en grønnlandsk fjord. Frøydis dyrker Frøya, Tor, Odin og de andre norrøne gudene. Hun må gifte seg med den litt veike storbonden Torvard, men det er andre menn som får blodet hennes til å bruse – og hennes barn har ulike fedre.
Frøydis hegner om sin frihet, følger sine lyster og er like stri sim sin far, Eirik Raude. Hun følger sin halvbror Leiv Eirikssons fotspor og leder to eventyrlige seilaser til Vinland. Kjærlighet, kvinnekamp og mektig historie. Dette er en fortelling som sitter lenge i.

 

kvinnen-ved-jordas-kant-gunhild-haugnes

Spennende fra vikingetiden.

Jeg har hatt Kvinnen ved jordas kant stående i bokhylla i «en evighet», men nå var det virkelig tiden for å lese denne boken om en av vikingtidens store kvinner. Jeg har alltid mange bøker stående i bokhylla mi, men leser ikke bøkene g\før jeg føler for å lese de. Derfor er det noen bøker som må vente lenger enn andre for å bli lest. Men de blir nok alle lest til rett tid for å få en ordentlig vurdering. Tvangslesing fungerer ikke for meg.

Så nå var det altså denne sin tur. Jeg er jo ganske opptatt av vikingtiden og syns den tiden er spennende å lese og lære om. Sammen med sønnen min var jeg blandt annet på to vikingfestivaler i fjor sommer. Jeg håper vi har mulighet til å dra på minst en i år også. Så over til boken.

Vi følger livet til Frøydis Eiriksdatter fra hun kommer til Island som frilledatter i år 985, 2 år gammel, til hun dør i år 1080. Det er mye spennende historie i boken, det virker troverdig det forfatteren skriver, og hun skriver selv i etterordet at hun har brukt en historieprofessor og kjente sagaer om de store skikkelsene fra vikingetiden for å få det riktig. Men selvsagt er mye av romanen diktet opp.
Jeg syns Gunhild Haugnes skriver godt slik at jeg som leser blir drevet frem av historien. Boken er lettlest selv om det er mye historie mellom de to permene. Boken gir meg et større innblikk i vikingetiden og jeg ble underholdt på veien.
Forfatteren er også god på å beskrive både folk, bosted og naturen rundt. Man blir først og fremst kjent med Frøydis og hennes måte å se verden på, men jeg føler også at de andre karakterene i boken blir levende fremstilt.

Andre som har blogget om boken: I bokhylla og Edge of a world

Tusen takk til forlaget som sendte meg forhåndseksemplar.

 

 

Titttel: Kvinnen ved jordas kant
Forlag: Juritzen Forlag
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Sider: 318
Terningkast: 5

Den tredje søsteren av Terje Bjøranger

Terje Bjøranger er utdannet jurist og jobber som politijurist hos Kripos. Han har tidligere arbeidet i flere år for UDI, og da med saker som omhandler tvangsekteskap og æresrelatert vold. Den tredje søsteren er hans debutbok, men han kommer i disse dager med sin andre bok, Barcode som er utgitt på Cappelen Damm.

 

17 år gamle Nadia treffer ved en ren tilfeldighet den 1 år eldre Emil ved at hun smugrøyker etter jobb. Snart blir disse møtene dagens eller ukens høydepunkt. De blir kjærester, men kan aldri vise seg sammen ute i byen. Nadia er pakistansk og har en veldig kontrollerende familie. Men takket være den mer liberale arbeidsgiveren hennes, som selvsagt er en venn av familien, får de møtt hverandre relativt ofte likevel. Et år går, og det unge paret er like forelsket, men Nadia ser ingen fremtid for forholdet deres. Hun vet hva som er ventet av henne. Emil får skoleplass i New York og de har avtalt å møtes på deres sted på morgenen før flyet til New York skal gå. Men Nadia dukker ikke opp. Emil ringer og ringer, men får ikke svar, heller ikke på de utallige meldingene han sender får han noe respons på.
Det Emil ikke vet er at hjemme hos Nadia skjedde det en stor tragedie kvelden før. Mens hun og de to søstrene var hjemme sent på kvelden, kom det en mann inn i leiligheten deres, og drepte begge de to søstrene til Nadia. Nadia selv klarer å gjemme seg og blir ikke funnet før politiet er på plass dagen etter.

 

den-tredje-sosteren-terje-bjoranger

Skremmende virkelighet for mange jenter.

Denne boken krøp under huden min, hvis jeg ikke leste så tok jeg meg stadig å tenke på handlingen i boken, og som krimleser så er det ikke ofte det skjer.  Det skal sies at det ikke er briljant språk, og også enkelte avsnitt som ikke henger helt på greip. Som f.eks.: «Det var ikke sol den dagen, så det var ikke så mange mennesker ute. …. Hun fikk solen i øynene…» Dette er ting som forlaget burde ha tatt tak i under språkvask f.eks. Men alt i alt sitter jeg igjen med en veldig positiv leseropplevelse, der historien til disse unge menneskene er i fokus. Jeg føler boken starter som en kjærlighetsroman, utviker seg til en kriminalroman for så å skikkelig krype inn i leseren, særlig på slutten, men også før det. Jeg bryr meg virkelig om hva som skjer med Nadia og Emil, noe av grunnen er at man vet jo at det er mange jenter både i Norge og andre steder i verden som dette skjer med hele tiden. At Terje Bjøranger har jobbet tett på denne problematikken er tydelig. Han skriver veldig troverdig om et vanskelig tema.

 

Tusen takk til forfatteren selv for tilsendt lesereksemplar.

 
Forlag: Kagge Forlag
Utgitt i Norge: 2010
Sider: 423
Kilde: Lesereksemplar
Sjanger: Krim
Terningkast: 5

En mann alene av Christopher Isherwood

Gitt ut i Norge på Bokvennen i 2014.

Orginaltittel: A single man

Utgitt for første gang i 1964.

 

Christopher Isherwood ble født i England i 1904, men bodde mange år både i Tyskland og USA, da han døde i 1986, bodde han i California. Han debuterte som forfatter i 1928 med romanen All the Conspirators, og utga senere mange romaner, tre selvbiografiske bøker i tillegg til en rekke noveller, dikt, skuespill og oversettelser. Isherwood er kanskje mest kjent på grunn av musikalen og filmen Cabaret der handlingen er inspirert av to av hans bøker.
Boken A single man ble filmatisert i 2009 med Colin Firth i hovedrollen.

 

Fra baksiden av boken:

USA, 1962. Universitetsproffesor George Falconer er en homofil, middelaldrende engelskmann som underviser i litteratur på et universitet i Sør-California. det er omtrent ett år siden samboeren hans, Jim, omkom i en trafikkulykke. George er i dyp sorg og kjemper seg gjennom hverdagen. Gjennom møter med andre mennesker, som venninnen Charlotte og studenten Kenny, begynner han likevel å tro at det er mulig å leve videre. Men hva om dette er den siste dagen i Georges liv?

Isherwood er kjent for å beskrive tidsånden med skarpt blikk og penn. I En mann alene befinner vi oss i overgangstid: den kommende borgerrettskampen, det sosiale opprøret, kvinnefrigjøringen og den seksuelle revolusjonene ligger enda i kim, men Isherwood foregriper minoritetsgruppenes kommende krav om like rettigheter og utviklingen som skal finne sted utover 1960- og 70-tallet. Han avslører slående moderne holdninger og en humanistisk betinget livsanskuelse.

en-mann-alene-isherwood

Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg fra tid til annen leser annet enn krim, dette er en av de anledningene. Jeg var så heldig å vinne en konkurranse på Instagramprofilen til @SolumBokvennen før jul, og noen dager etter, dukket En mann alene opp i postkassen min.

En mann alene er en helt annerledes bok enn det jeg normalt leser. Det skjer ikke så mye. Men nå skal jeg tenke på at boken er skrevet for mer enn 50 år siden. Boken handler litt om homokamp, mer om sorg og enda mer om overlevelse. Som beskrevet på baksiden av boken, så er George en veldig ensom mann som sliter med å komme seg gjennom dagene etter at samboeren Jim døde nesten et år tidligere.
Nå levde ikke jeg på 60-tallet, men jeg føler veldig at Isherwood beskriver tiden på en korrekt måte. Veldig uvant for meg, et barn av 80-tallet, å lese ordet «neger» flere ganger. I disse dager er jo det helt uhørt å bruke det ordet, men på 60-tallet var jo det helt normalt. Og også det at han ikke kan leve ut sin sorg i det offentlige, da Jim og han selv ikke var et offisielt par. Hadde det kommet ut at George var homofil, ville han trolig ha mistet både jobben og sitt eget rykte.
Jeg likte boken om George veldig godt, man blir godt kjent med 60-tallet og den totalt annerledes verden man levde i da. Tenk så mye enklere det er når man kan være den man er helt åpent, og særlig få sørge over de som ikke er her mer uten å måtte skjule hvilken relasjon man hadde til vedkommede.

 

Tulleruska har også skrevet om En mann alene, det innlegget kan du lese her.