Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

IMG_20160309_133554[1].jpgPå dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.IMG_20150603_185955[1]

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Reklamer

Tause Ofre av Anette Moe

Første gang utgitt på Liv Forlag i 2016.

Anette Moe er fra Kristiansand og debuterte som forfatter i 2009. Hun har tidligere utgitt Dødssynd og Skjebnens harde hånd. Tause ofre er da hennes tredje roman og min første leseropplevelse med henne.

 

81cd27f49685086b87f4a3ca14549a83f010013f48d1a99e10e9a478Frederikke Sandøy jobber som journalist i Fædrelandsvennen, men etter en tung tid tar hun nå ut permisjon og ferie for å komme seg på fote igjen. Hun flytter fra barndomshjemmet og inn i en bygård. Der skal livet bli mye lettere uten å ha et gammelt hus å ta seg av helt på egen hånd.

I denne bygården bor det en sammensatt gruppe av familier. Familien Kale som opprinnelig kommer fra Tyrkia består av mor, far og en tenåringsdatter. Foreldrene sliter veldig med å kontrollere deres utagerende datter. Men kan det være noe annet enn tenåringsopprør som ligger bak oppførselen hennes?
Alenemoren Ida bor sammen med sin 5 årige datter Tiril. Ida har et stort drikkeproblem, og sliter med dårlig samvittighet ovenfor datteren. Dette var ikke den oppveksten hun ønsket å gi den elskede datteren sin.

Vaktmesteren Sigurd er i 50 årene og er oppvokst i bygården. Han bor fortsatt sammen med sin mor, som langt ifra har gitt sønnen den stimuli og omsorg han trengte i barndommen. Forholdet mellom mor og sønn er i dag iskaldt.

Leiligheten over Frederikke står tom, men hun hører stadig lyder fra leiligheten. Hun bestemmer seg for å undersøke saken, og besøker den gamle kvinnen som eier leiligheten på aldershjemmet der de bor. De to blir fort veldig nære og Frederikke vil komme til bunns i alle hemmelighetene i bygården.

 

Ikke helt krim…

Tause Ofre er en bok om vonde skjebner, men for meg så blir det feil å kalle dette en krim. Boken fokuserer på personene og deres historier, og vi blir godt kjent med de forskjellige familiene og deres familiedynamikk. Men det er ikke spennende. Boken er først og fremst vond. Vond fordi den avdekker hva slags forhold enkelte barn og deres familier har det bak lukkede dører.
Anette Moe er veldig god på å formidle det vanskelige. Jeg hadde vanskelig for å sovne i går fordi jeg tenkte så på den stakkars jenta og hva hun gikk gjennom (er med vilje litt diffus her slik at jeg ikke avslører for mye…) så det skal hun ha skryt for. Men når boken er spennende kun de siste tretti sidene, av 306, så ville jeg kategorisert den annderledes.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

DNA av Yrsa SIGURÐARDÓTTIR

Utgitt på Kagge Forlag januar 2016. Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Yrsa Sigurdardóttir er en bestselgende islandsk forfatter som har skrevet en rekke krimbøker. Hun blir oversatt til mer enn 30 språk. DNA er første bok i en ny serie.

Jeg har tidligere anmeldt «De Uønskede» av Yrsa Sigurdardóttir her på bloggen. En meget spennende bok. Anmeldelsen kan du lese her.

VisBildeServlet (2)

 

En ung familiemor blir funnet drept hjemme i sin egen seng. Ektemannen er på reise i utlandet, og er så langt utenfor mistanke. Det eneste vitnet er parets syv år gamle datter.
Men hun har ikke sett nok til å identifisere en gjerningsmann. Kun noen dager senere, blir en annen kvinne funnet drept.

De to kvinnene har ingenting til felles, annet enn at de har blitt drept på en grusom måte, og det er flere likhetstrekk mellom drapene. Politiet står uten spor.

Huldar er den som har fått ansvaret for etterforskningen. Det er hans første sak som etterforskningsleder, og føler på et stort press for å løse den.

Alle går rundt på tå hev da de er redde drapsmannen skal slå til for tredje gang.

 

Jeg kan jo si det med en gang: Jeg ble lurt. Skikkelig rundlurt til og med. Jeg var helt sikker på at jeg viste hvem gjerningspersonen var, men den gang ei.

Det er ikke mange forfattere som klarer å lage en slik guffen stemning i bøkene sine som det Yrsa Sigurdardóttir kan. Man sitter nesten som på nåler gjennom hele boken. Det er ikke det at hele boken er en slags spenningstopp, men det er følelsen i boken. Det hun ikke beskriver med ord som får meg til å grøsse på ryggen.

Det er da i tillegg nok av spenningstopper gjennom boken slik at leseren blir drevet fremover i handlingen.
I tillegg leverer Sigurdardóttir et spennende persongalleri. Jeg er sikker på at det ikke er siste gang vi får lese om den usikre Huldar og at han vil være en viktig del av den nye serien som DNA er starten på.

Det er bare å glede seg!

 

Tine sin blogg har også blogget om DNA av Yrsa Sigurdardóttir. Hennes anmeldelse finner du her.

 

To elleville damer gir full gass av Sidsel Hestbek

Illustrert av Anne Flåen.
Første gang utgitt i 2014 på Liv forlag. Takk til forlaget for lesereksemplar.

Frøken Thorvaldsen bor i hattehuset sammen med pappegøyen Ralf, og i dag skal hin få besøk av bestevenninnen sin, Gudrun som flyr inn fra Ålesund.

Mye morsomt skjer når Frøken Thorvaldsen og Gudrun er sammen, så her er det mye å le av for både liten og stor.

Boken er flott illustrert med morsomme tegninger av de to gamle damene, pappergøyen og alle de møter.

image

Både guttungen og jeg syns denne var morsom 😀

Publisert med WordPress for Android

Giljotin av Carl Christian Laugen

Giljotin er første gang utgitt i 2015 på Lyst Forlag. Forlaget har sendt meg et lesereksemplar.

 

Carl Christian Laugen har tidligere gitt ut to diktsamlinger før han  nå har byttet sjanger. Giljotin er hans første krim-bok.

 

Cornelius Ramm jobber som utreder i et forsikringsselskap. Det er han og kollegaen som rykker ut for å undersøke dersom det er mistanke om forsikringssvindel.

En forsommer dag får de to kollegaene to oppdrag. Det ene er et nedbrent hus og det andre er en utbrent bil. Det tar ikke lang tid før Cornelius oppdager at både huset og bilen tilhører hans beste venn Stefan.

Stefan jobber som hacker og har kommet over forferdelige ting i sitt siste oppdrag, og nå er noen ekstremt redd for at dette skal komme ut. Store krefter blir satt i sving for å stanse Stefan.

Cornelius og sin tidligere politikollega kommer stadig opp i farlige situasjoner, og de skjønner at de er på jakt etter noen med store ressurser.

giljotin

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når jeg skal beskrive denne boken.

Jeg syns ikke Laugen lykkes veldig godt med denne krimromanen. Det kan virke som han gaper over litt for mye på en gang. Det er veldig mye som skjer, men han går ikke inn i hendelsene slik at de virker troverdig. Dessuten syns jeg det blir litt for Hollywood-actionfilm-aktig.

Det er også mange rare avgjørelser og tanker fra personene i boken. Det virker lite sannsynlig at en kriminaletterforsker lar være å rapportere om at hun har skutt og drept en person før dagen etter at det har skjedd for eksempel. Eller at en vekter ønsker sine «15 minutes of fame» ved å hjelpe noen i nød. Særlig med tanke på alle hendelsene rundt om i byen som garantert ikke har gått denne vekteren forbi.

Språkmessig er heller ikke boken noen slager, det er mange plumpe beskrivelser og forsøkene på å være vittig lykkes ikke heller.

Istedetfor å glede meg over en bok, som jo er målet mitt når jeg leser skjønlitteratur, tar jeg meg ofte i å irritere meg over måten ting blir beskrevet eller hvordan karakterene i boken fremstår eller tenker.

Nei, jeg vil påstå at å lese denne boken, bare er bortkastet tid. Det fins mange andre bøker som det er verdt å bruke tiden sin på.

Et kryss for døden av Gerhard V. Sund

Boken er utgitt i november 2015 på Publica Bok, og jeg vil gjerne få takke forlaget for lesereksemplar.

 

Gerhard V. Sund har tidligere skrevet to spenningsromaner for barn og ungdom, og er med Et kryss for døden ute med sin første krim beregnet på et voksent publikum.

 

Torgeir Svendsen jobber i ordenspolitiet og er tidligere Spesialsoldat i forsvaret. En dag får han et brev hvor det står: «Snipp, snapp snute – du er ute…» Samme dag forsvinner det en tenåringsjente fra Stavanger. Svendsen tenker ikke mye over brevet, men så får han et brev til, og enda et brev. Alle levert på forskjellige måter. Samtidig forsvinner det flere tenåringsjenter rundt omkring i byen.

Er det en sammenheng mellom brevene og forsvinningene? Har brevene noe med tidligere saker han har jobbet med i politiet? Eller har det med hans fortid i forsvaret? Spørsmålene er mange, og det begynner å haste med å finne mannen som kidnapper og senere dreper tenåringsjentene rundt i byen.

9788282514620_product_full (1)

 

Jeg må dessverre si at Et kryss for døden er en av de kjedeligste bøkene jeg har lest i år. Handlingen er ganske tafatt, og blir ikke spennende før i kapitel 59, som det forøvrig er to av.
Jeg syns Sund sliter med å få opp spenningen i boken på et tidlig tidspunkt, noe som egentlig er litt alfa og omega i en krimbok etter min mening. Jeg hadde nok ikke valgt å lese ferdig boken en gang om den hadde vært lenger.
Boken er nok morsommere å lese for en som er godt kjent i Stavanger, for det virker som han beskriver en by han er veldig glad i, men det er ikke for bybeskrivelser jeg leser krim, det er for underholdning og spenningens skyld, og det syns jeg ikke blir levert gjennom denne boken.

 

 

Organhøsteren av Kristine Lindhøy

Utgitt i desember 2015

Takk til Publica Bok for lesereksemplar.

 

00 Kristine Lindhøy web
Bildet fra Publica Bok AS

Kristine Lindhøy kommer opprinnelig fra Drammen , men bor nå i Sande i Vestfold sammen med mann og to barn. I 2013 utgav hun Sidespor. Organhøsteren er hennes første krimbok.

 

 

6 år gamle Linda får lov av moren sin å leke på lekeplassen mens moren handler ferdig på butikken. Da moren hennes kommer ut av butikken en liten stund senere, er jenta sporløst forsvunnet. Linda er tidligere lungetransplantert og trenger daglige medisiner for at ikke lungene skal frastøtes.

Linda har ingen tidligere episoder der hun har stukket av, og politiet tar fort forsvinningen på alvor.
Kripos etterforsker og tidligere ansatt i Sande-politiet Eirene Sandvik er på besøk hos sin gamle arbeidsgiver da savnet-meldingen kommer inn til politiet. Sammen med sin gamle kollega og gode venn, Marcus Lander er hun den første som begynner å etterforske saken.

Politiet snur alle spor, de få som er, og jobber desperat for å finne den savnede jenta. Hun kan ikke overleve lenge uten medisinene sine, og håpet om å finne henne i live, blir mindre for hver dag som går.

 

En uke etter at Linda forsvinner fra lekeplassen, blir en annen jente meldt savnet fra en barnehage i Drammen. Også denne jenta har gjennomlevet mye sykdom og ble nyretransplantert for noen år siden.

20151221_192752[1]

 

Krimbøker der barn er ofre hører med til sjeldenhetene. Og jeg syns de er vanskelige å lese, jeg hadde nok syns de var vanskelig å lese selv om jeg ikke hadde hatt barn, men  at jeg har en gutt som er på akkurat samme alder som ofrene i denne boken gjør det enda litt vanskeligere.

Men selv om temaet er vanskelig å lese om, så har Lindhøy skrevet en god krimbok med et uvanlig tema. Jeg skjønte tidlig sånn nesten hvordan det hele hang sammen, men det gjorde ikke jakten på gjerningspersonen mindre spennende. Det eneste jeg sliter litt med, er at ikke språket flyter så godt som det burde. Jeg kan ikke sette fingeren på akkurat hva det er som gjør at det til tider er litt tungt å lese.

Og temaene som blir belyst i denne boken er absolutt noe som bør opp og frem i dagslyset. Familier med barn som lever med sykdom har vi alle rundt oss på et eller annet vis, men det er lite vi hører om hvordan det faktisk er å leve med barn med spesielle behov.

Og det med organdonasjon er også et tema som bør snakkes mye mer om, det er livsviktig for mange personer at pårørende sier ja til organdonasjon i de tilfellene det er aktuelt.

 

Alt i alt så syns jeg Kristine Lindhøy har skrevet en god og annerledes krimbok.