Eksplodera og Heksefesten -Nina Bay

Nina Bay bor i Sandnes og har en master i helsevitenskap. Hun har skrevet fem barnebøker om heksen Eksplodera. De har jeg skrevet om tidligere, og denne gangen, har jeg tenkt til at min sønn skal stå for selve omtalen. De andre omtalene kan du lese her: Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint, Eksplodera og den grønne steinen som ikke er en stein, Eksplodera og latterkula, Eksplodera og spøkelsesblomstene.

Bøkene er illustrert av Jonas A. Larsen.

Omtale fra forlaget:
Mellom trærne i skogen, bak de høyeste fjell, bor det ei lita heks. Hun heter Eksplodera og er ikke større enn en sommerfugl. Det aller verste hun vet er drager som ler.
I kveld skal Eksplodera ha fest. Dersom alt går etter planen kan hun vinne en forheksende fin premie. Spøkelsesblomstene bruser med fjærene, det syngende sivet øver for full hals, og inn i hagen strømmer alle skogens skapninger. Denne gangen skal jeg imponere Buldrehuldra! tenker Eksplodera. I samme øyeblikk kjenner hun en klump i magen. Hva om hun ikke klarer det?

Den fineste hittil

Det er min snart 10 år gamle sønn som har lest Eksplodera og heksefesten. Dette er hans omtale, så vi kan vel si at han har gjesteblogget på bokbloggen min.

Jeg likte at det var en fest også ble dragen og Eksplodera venner. Og hun skulle til Bloksberg. Det fantes en trollmann, alver og Buldrehuldra.
Jeg syns den var morsom og fin og jeg vil anbefale den til dem som liker lettleste, litt morsomme og veldig fine bøker.
Jeg syns den var finest av Eksploderabøkene hittils.

Hilsen Lucas

Tittel: Eksplodera og heksefesten
Utgitt: 2018
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn
Kilde: Lucas har fått tilsendt fra forfatteren
Format: Innbundet
Antallsider: 69
Terningkast: 6

Reklame

Liten jente forsvunnet – Erling Greftegreff

Erling Greftegreff er en norsk politimann og forfatter. Han debuterte med boken «Trekkfuglene» i 2016, og er nå ute med bok nummer to i serien om Wilhelm Gran og Mia Klev. Min omtale av «Trekkfuglene» kan leses her.

 

Omtale fra forlaget:
Da lille Susanne forsvinner fra barnehagen blir det slått ful alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn. De beskriver en ukjent mann som ga dem sjokolade. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon settes igang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.
Kort tid etter blir en ukjent kvinne funnet drept på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet dukker det opp en forbindelse til Susannes forsvinning som overrasker de erfarne politimennene.
Finnes det et nettverk der ute som systematisk bortfører små barn?

Spenning fra Hønefoss
Jeg likte «Trekkfuglene» veldig godt da den kom i 2016, men jeg ser at Greftegreff har tatt store steg fremover med sin andre krim. Dette er en krim som er godt uttenkt, med mange vrier som jeg ikke så komme da jeg startet på boken. Det er tydelig for meg at Greftegreff vil formidle hvordan politiet jobber, for her får vi høre om jakt på spor som ikke fører frem, i tillegg til de små bitene som får etterforskningen til å gå fremover.
Jeg ser at jeg etterlyser mer kjøtt på beina til flere av karakterene i «Trekkfuglene», men her i andre bok syns jeg karakterene står klarere frem, som f.eks Mia og Frank. Dette er stor forbedring fra den første boken. I tillegg syns jeg det er mer gjennomført, språket er enda bedre enn forrige gang, og jeg har ikke bitt meg merke i særlige korrekturfeil heller. Så dette er bra.
Jeg er enig med de som har kommentert at slutten drar ut litt. Det er mange sider igjen av boken etter at saken er avklart, så her kunne det ha blitt strammet inn en del. Men jeg ser også at forfatteren gjerne vil nøste inn de løse trådene, men kanskje det ikke skulle vært så omstendig?

Alt i alt er dette en helt topp norsk krim, med et spennende og finurlig plott. Jeg gleder meg til neste gang jeg får lese om Wilhelm, Mia og Satan. Jeg lurer på om jeg må stjele det navnet om det skulle bli en hund på meg etterhvert.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar av boken.

Tittel: Liten jente forsvunnet
Utgitt: oktober 2018
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 491
Terningkast: 5

 

 

Julegavetips 2018

Med bare en uke igjen til julaften tenker jeg at jeg strengt tatt burde vært tidligere ute med dette innlegget. Men det er alltids noen som ikke er i mål med julegavene enda, så jeg kjører på. Jeg fokuserer på krimbøker jeg har lest i år, men vil også komme med noen andre boktips som jeg har hatt glede av i året som har gått. Bøkene er ikke nødvendigvis utgitt i år, så det vil kanskje være mulig å finne noen av bøkene til nedsatt pris også. Les gjerne omtalen mine ved å gå inn på linken under.

Lewistrilogien – Peter May
Lewistrilogien består av bøkene Svarthuset (1) , Lewismannen (2) og Lewisbrikkene (3).
Bøkene har handling fra øya Isle of Lewis i Ytre Hebridene i Skottland. Bøkene er en blanding av oppvekstromaner og krim, og er både spennende og veldig velskrevet.
Lewistrilogien er utgitt på Goliat Forlag i 2017 og 2018.

Slå på ring – Frode Eie Larsen
Frode Eie Larsen skriver bedre og bedre for hver bok, og Slå på ring er ikke noe unntak. Boken er nummer 6 i serien om Eddi Stubb og jeg syns han denne gangen har levert en enda bedre og mer spennende krim enn tidligere.
«Slå på ring» er utgitt på Liv Forlag i 2018.

Død manns tango – Geir Tangen
Død manns tango er bok nummer tre i Tangens trilogi om journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. Boken er veldig underholdende og spenningen er på topp fra første til siste side. Geir Tangen har et levende språk som er en fryd å lese.
«Død manns tango» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Størst av alt – Malin Persson Giolito
En av mine absolutte favoritter av de bøkene jeg har lest i år. Størst av alt er ikke en tradisjonell krim, men heller et rettsaksdrama. Malin Persson Giolito har skrevet en utrolig god og spennende bok. Boken handler om en skoleskyting, og på slutten av boken trillet tårene hos meg.
«Størst av alt» er utgitt på Cappelen Damm i 2017.

Ønsker deg død – Peter James
Peter James tok meg med storm da jeg leste Ønsker deg død tidligere i år. En ekstremt spennende bok, og som jeg skrev på bloggen etter å ha lest den, «Ønsker deg død» er nær sagt en perfekt krim/spenningsroman»
«Ønsker deg død» er utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2018.

La meg være – Clare Mackintosh
Clare Mackintosh har vært en av mine favoritter siden jeg leste hennes første bok for et par år siden. Det er litt skummelt med favoritter, for de kan fort skuffe meg som leser. Men det gjorde ikke Clare Mackintosh med sin La meg være.  Bøkene hennes er frittstående, så her trenger man ikke lese de foregående bøkene for å få med seg hele handlingen.
«La meg være» er utgitt på Cappelen Damm i 2018.

Kinderwhore – Maria Kjos Fonn
Det er ikke mange dagene siden jeg leste Kinderwhore. Dette er en ekstremt sterk og velskrevet bok om omsorgssvikt, overgrep og rus. Det gjør helt forferdelig vondt i hjertet å lese denne, men noen ganger trenger vi å lese om de vonde tingene som skjer i samfunnet vårt også.
«Kinderwhore» er utgitt på Aschehoug Forlag i 2018.

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt
Sånn jeg husker det av Mikael Persbrandt er den eneste selvbiografien på denne lista. Jeg leser ikke veldig mange selvbiografier, men denne måtte jeg ha med meg. Og det angret jeg ikke på etter å ha lest denne. For et liv denne mannen har levd. Både livet hans og selvbiografien er særdeles innholdsrik.
«Sånn jeg husker det» er utgitt på Gyldendal Forlag i 2018.

Tung tids tale – Olaug Nilssen
Tung tids tale handler om en mamma som har en sønn med alvorlig grad av autisme. Det er sterkt å følge en hverdag med kamper mot det offentlige, og hvordan det er å ta seg av et barn med mange ekstra behov.
«Tung tids tale» er utgitt på Det norske samlaget i 2017.

Amuletten-serien – Kazu Kibushi
Amuletten-serien er en fantasy serie som vel egentlig er beregnet for barn fra alderen 8-9 år, men jeg som mamma fikk også glede av disse bøkene. Og min sønn på 9 år har med glede tatt frem disse bøkene for å lese de.  Til nå har det kommet åtte bøker i serien. Og vi har lest de syv første. Bøkene er tegneserie med fine tegninger og lettfattelig språk.
Amuletten serien består av bøkene Steinvokteren (1) Steinvokterens forbannelse (2) Byen bak skyene (3) Det hemmelige rådet (4) Alveprinsen (5) Flukten fra Lucien (6) Ildfuglen (7) og Supernova (8) og er utgitt på Fontini Forlag  mellom 2015 og 2018.

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert
En liten novellesamling her på slutten. Kan jeg bli med deg hjem er en utrolig fin novellesamling, der hver og en av novellene traff noe i meg. Dette er ytterst sjelden skjer, da det nesten alltid er noen av novellene i en slik samling som etter min mening er mindre bra. Novellene er nære og såre, med gode karakterer og fint språk.
«Kan jeg bli med deg hjem» er utgitt på Forlaget Oktober i 2016.

 

 

Jeg har hittil i år lest og skrevet om 66 bøker på bloggen, så det er mange gode bøker som ikke kom med på denne listen, men ta gjerne en titt i arkivet for flere omtaler. Jeg kan nevne bokserien «Alene» for barn som er verdt å få med seg. I tillegg er «Alle kan drepe» av Jørgen Brekke, «Krittmannen» av C.J Tudor, «Sekten på Tåkøy» av Mariette Lindstein, «Komme hjem» av Yaa Gyasi, «Likblomsten» av Anne Matte Hancock og»Krokodillevokteren» av Katrine Engberg boktips å ta med seg.

Nå håper jeg det blir mange harde gaver under treet i år.

God Jul!

Hilsen Ann Christin.

 

Eksplodera og spøkelsesblomstene – Nina Bay

Nina Bay er en norsk barnebokforfatter. Hun har tidligere gitt ut tre bøker i samme serie. Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint, Eksplodera og den grønne steinen som ikke er en stein, Eksplodera og latterkula. Alle bøkene, også denne er illustrert av Jonas A. Larsen.

Omtale fra forlaget:
Mellom trærne i skogen, bak de høysete fjell, bor et ei lita heks. Hun heter Eksplodera, og er ikke stort større enn en sommerfugl. Om kveldene og nettene øver hun seg på magiske triks og tryllekunster. Rett som det er hender det at hun blir forstyrret av det mest irriterende hun vet: Dragelatter!

Eksplodera er nå så lei av latteren at hun har pønsket ut en plan for å bli kvitt den. For å lykkes, trenger hun hjelp av spøkelsesblomstene. Eksplodera har trent dem til å bli store og nifse. De kan skremme bort skumle krek med hylene sine, men kan de også skremme bort dragen?

Trengs mer bearbeiding
Dette er den fjerde boken om den vesle heksa, og  med det så ønsker jeg meg litt mer helhet i utgivelsen. Jeg syns det er for mange elementer i historien som ikke blir fortalt skikkelig. Kunne ikke forfatteren ha fokusert mest på de spøkelsesblomstene og hvordan de kunne skremme dragen? Istedet får vi en heks som også går på date, og som lager mat.
Siden det er bok nummer fire, så blir jeg mer kravstor i forhold til historiefortellingen.
Sønnen min på 8 år likte nok historien bedre enn meg. Han lo godt flere ganger. Det gjorde ikke jeg. Det er gjenkjennelig fra de andre bøkene, nesten litt for mye repetering etter min mening.
Jeg vet at barn liker gjentakelser, men her blir det litt for mye iforhold til de tidligere bøkene. Dette pekte også sønnen min på. Det blir mye likt.
Men det som trekker mest ned i denne boken er, etter min mening, den manglende helheten i historien. Så det håper jeg forfatteren og redaktøren hennes jobber mer med ved eventuelle senere utgivelser.

Vi har jo,både jeg og sønnen min blitt veldig glade i denne lille heksa. Han syns boka var veldig bra, og veldig morsom. Jeg ble egentlig mer skuffet. Siden jeg egentlig liker denne heksa og hennes univers så godt, så ønsket jeg meg mer enn det jeg fikk fra denne boken dessverre.

Sønnen min sier han gir denne boken et terningkast 6. Han er veldig raus med 6’erne sine. Så snill er nok ikke mora hans.

 

Tittel: Eksplodera og spøkelsesblomstene
Først utgitt: Høsten 2017
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn (4-8 år ca)
Kilde: Lesereksemplar, tilsent fra forfatter
Format: Hardcover
Antall sider: 56
Terningkast: 3

Emma sier NEI! av Marie Bosson Rydell

Marie Bosson Rydell er en svensk barnebokforfatter, førskolelærer og skribent. Hun har gitt ut en rekke bøker, og er forfatter på heltid. Hun har skrevet både barnebøker og undervisningsmatriell.

 

Omtale fra forlaget:
Denne boken henvender seg til alle barn. Barn som vi bryr oss om, og som vi vil beskytte. Hensikten med boken er å lære små barn at kroppen er deres egen, og at det er lov å si nei dersom noen utsetter dem for krenkende handlinger. Enten det er snakk om grove krenkelser, eller den litt for kosete tanten i familieselskapet.
Boken vil gjøre barn klar over at de ikke trenger å akseptere at noen berører dem på måter de ikke ønsker eller forstår. Etter å ha lest denne boken, vil barnet være klar over rettighetene sine.

Boken starter med historien om lille Emma. Hun liker ikke å bli klemt på av den altfor klengete tanten, men enda verre blir det når venninnens storebror vil leke hemmelige leker med henne. Hvordan skal hun få slutt på det?

I tillegg består boken av to fagdeler.
Én med informasjon til barna, bl.a. om hvor de kan henvende seg dersom de har blitt utsatt for overgrep.
Og én beregnet for voksne som har med barn å gjøre, en brukerveiledning der de får forslag om hvordan de kan bruke boken, både hjemme, på skolen og i barnehagen.

Denne boken finnes i dag i de fleste svenske barnehager. Også norske barn bør ha tilgang til den.

 

 

Utrolig viktig bok som jeg håper ALLE leser for barna sine.
Jeg trodde først at denne boken ville være litt for barnslig for min 8 åring, men budskapet i boken overskygger det at det handler om barnehage barn.
Her hjemme har vi snakket om dette temaet, altså overgrep, mange ganger. Men slike viktige temaer kan vi ikke snakke for mye om.
Emma i boken har flere vonde opplevelser som hun etterhvert deler med foreldrene. Dette viser barna at det er feil om andre tar på kroppen deres uten lov. Og at det ved å fortelle dette til voksne, kan få hjelp til å komme ut av situasjonen.

Min 8 åring sier: » Den var litt flau, men jeg lærte at det er viktig at man sier ifra om noen gjør slemme ting, og at ingen får ta på kroppen min om jeg ikke vil det»

Boken har et enkelt språk, så det også er tilpasset de yngste barna.

Jeg liker godt at det i forordet er skrevet at boken er gjennomgått av professor i barne- og ungdomspsykiatri, en kriminalinspektør og en spesialpedagog og at alle stiller seg bak boken og dens budskap.

At boken fins i de fleste svenske barnehager er topp. Jeg håper den får innpass i norske barnehager også. Jeg har fått lov av forlaget å gi boken videre til min lokale barnehage. Så håper jeg at den blir tatt i bruk og at barna får opplæring i kropp og grenser.

 

Tusen takk til LIV Forlag for lesereksemplar!

 

 

Illustrert av: Eva-Marie Wadman
Orginaltittel: Vilda säger NEJ!
Norsk forlag: LIV Forlag
Sjanger: Barn/Fag
Først utgitt: Sverige 2016
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 67
Terningkast: 6

Hvis du spiser egg så får du skjegg av Anne-Britt Harsem

Anne-Britt Harsem er en norsk forfatter som skriver innen flere sjangere, men hun er nok mest kjent for bøkene i Alvdal-triologien. Mammas svik er blitt en viktig bok innen fagfeltet barnevern, og har solgt mer enn 20 000 eksemplarer.  Spiser du egg så får du skjegg er illustrert av Øivind S. Jorfald med mange morsomme tegninger. Han har illustrert mange bøker og da særlig barnebøker. Han har også laget en tegnefilm, Steinen, som han fikk Amandaprisen for i 1990.

 

Sjarmerende og artig

I dag, etter SFO, kom sønnen min på straks 8 år hjem og så at det lå en bok og ventet på han. Han ble straks nysgjerrig og la seg på sofaen og begynte å lese. Det første diktet han leste, Griseflaks, falt virkelig i smak. Så da leste vi like gjerne hele boken ferdig. Han både lo og smilte flere ganger underveis, jeg syns den var morsom selv også.

Boken er hel perfekt – Lucas 8 år

 

 

Drister meg til å gjengi det diktet vi leste først:

Griseflaks

Har du hørt om
den uheldige grisen?
Han som skled og
falt på isen?

Stakkars gris, med
bandasje på knollen
hoppet på ski
i Holmenkollen

Men tror du ikke
den uheldige grisen
var så heldig og
vant førsteprisen?

En uke i Syden
det kaller jeg maks.
Bortreist til jul
er jo griseflaks.

Det er mange herlige dikt i forskjellige lengder som passer godt til barn i alle alder. Vi hadde det veldig koselig mens vi leste og tittet på de morsomme illustrasjonene.

Tusen takk til forlaget som sendte oss denne boken.

Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Barn/Lyrikk
Utgitt: April 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 63
Terningkast: 6 (gitt av Lucas, 8 år)

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli er en norsk forfatter, forlegger, oversetter, selger og frilans journalist/fotograf. Hun jobber til daglig i Forlagshusene i Vestfold. Hun debuterer som krimforfatter med Lille Linerle.

Moren til Mari har fått seg en ny kjæreste. Han heter Petter, men Mari liker han ikke. Uansett hva Petter gjør for å vinne henne over, så stritter den 7 år gamle jenta imot. Hun drømmer hele tiden om at pappaen hennes skal komme tilbake. Hun har ikke snakket med han på to år, men hun fortsetter å vente.
En dag da Petter er på besøk, blir Mari sendt ut for å leke. Mamma og Petter vil ha litt tid for seg selv. Mens hun leker på stranden kommer det en mann roende i båten sin. Han kaller henne lille Linerle, akkurat som mamma. Han sier han er pappaen hennes. Sammen ror de avgårde, vekk fra den lille hytta de bor i. Han vil gjerne vise henne kattungene sine. Vel fremme i huset i skogen, lokker han henne ned i kjelleren for å se på kattungene. Kattungene er der, men de er døde. Da starter marerittet for Mari. Hun savner mammaen sin og gråter masse, men pappa sier at hun skal slutte å gråte. Mamma vil ikke ha henne lenger, så da er det vel bra at han reddet henne?

Samtidig starter leteaksjonen etter Mari. Det blir satt igang manngard, dykkere og helikoptersøk uten resultat. Petter er en stor støtte for Maris mor i tiden fremover. Hele hennes verden har rast sammen. Hvor er Mari? Har hun falt i vannet som alle tror? Eller er hun der ute et sted? Alene og redd?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

 

Glitrende debut som krimforfatter.

Jeg er alltid litt nervøs når jeg begynner å lese en bok av en debutant. Selv om forfatteren har flere ungdomsbøker bak seg, så debuterer hun her med en krim. Jeg har lest mye krim opp gjennom, og jeg ser at en del debutanter faller gjennom, men det er ikke saken her. Bjerkli har skrevet en skremmende, vond og velskrevet krimbok. Jeg er egentlig ikke noe glad i denne klisjeen, men boken var totalt umulig å legge fra seg. Man blir så opptatt av å finne ut av hva som skjer videre med både Mari og moren hennes. Det blir på en måte to parallelle historier, der man får følge Maris hverdag i det lille kjellerrommet, og hvordan det er å leve etter at ens barn er borte. I tillegg får Maris mor en god del andre utfordringer som jeg ikke skal røpe her, som gjør at man får stor sympati for henne.

Det er lenge mellom hver gang en bok berører meg på denne måten, og som mor så fikk jeg bare lyst til å klemme på og forvisse meg om at barnet var i sikkerhet. Det er sterkt og vondt å lese om, for selv så grusomt det er det man leser i Lille Linerle, så vet man jo at dette skjer med barn over hele verden.

Denne boken anbefales på det aller varmeste fra meg. Og her kan du lese om andre som mener det samme:

Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

Tusen takk til forlaget for tilsendt lesereksemplar.

Tittel: Lille Linerle
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 383
Terningkast: 6

På overflaten flyter vannliljene av Frode Eie Larsen

Frode Eie Larsen er en norsk forfatter bosatt i Larvik. Ved siden av forfatterskapet arbeider han som markedsansvarlig hos Liv Forlag. På overflaten flyter vannliljene er Larsens sjette krimroman om Eddi Stubb. Jegvhar tidligere lest og anmeldt de to siste bøkene her på bloggen. Du skal lide og Englefjær.

 

Treneren til Larvik Håndballag er savnet og ingen kan gjøre rede for hvor han kan være. Hunden hans stikker av fra de som skal passe på den to ganger, og begge gangene løper hunden rett opp til et tjern. Etter den andre gangen, tar Eddi Stubb en avgjørelse om å søke etter eieren i tjernet. De finner mannen på bunnen.

Nesten samtidig blir en kvinne funnet død langs Farriselva. Kvinnen har vært savnet siden vinteren. Hva har skjedd med henne?

Og hvordan havnet Håkon Helstad, treneren,  i bunnen av tjernet? Eddi Stubb er ikke helt i form, men han og teamet bretter likevel opp ermene og gyver løs på oppgavene. Sporene og indisiene peker raskt mot en mann, men kan det være han som står bak begge dødsfallene? Hva skulle motivet isåfall være?

 

 

Roligere, men bedre krim.

Som nevnt tidligere, så har jeg lest de to siste bøkene til Frode Eie Larsen. De har absolutt vært verdt å lese, men har ikke nådd helt til topps etter min mening. Begge bøkene fikk terningkast 4 av meg. Men denne gangen er det annerledes. På overflaten flyter vannliljene er en bedre bok på mange måter. Den har tidvis et særdeles vakkert språk, skulle tro han har blitt inspirert av sin kone, som skriver billedlig vakkert. Larsen har skrevet bra tidligere også, men noen steder kjenner jeg nesten igjen konas måte å skrive på. Uansett er det herlig å lese bøker med så vakkert språk.

Selve plottet er ikke så komplisert, og det trenger det ikke være heller. Jeg tok plotter ganske tidlig, men skjønte ikke hvem som sto bak før forfatteren ønsket at jeg skulle vite det.

Boken er ganske lugn, litt langsom. Det er ikke en heseblesende krim vi snakker om her, men man får hele tiden lyst til å lese videre. Ellers ingen groteske skildringer av drapsmåter eller åsteder, det vet jeg mange lesere setter pris på.

Dette er virkelig en bok jeg har kost meg veldig med. Anbefales!

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Ta gjerne en titt på hva Bokbloggeir sier om den samme boken.

 

Utgitt:2017

Forlag: Liv Forlag

Sider: 368

Kilde: Lesereksemplar fra forlaget.

Terningkast: 5

Eksplodera og latterkula av Nina Bay

Gitt ut på LIV Forlag november 2016.

Illustratør: Jonas A. Larsen

Det er sønnen min på 7 år som er så heldig å få tilsendt bøkene om Eksplodera. Vi har lest og skrevet om de to første bøkene tidligere. Anmeldelsen av bok nummer en finner du her. Bok nummer to finner du omtale om her. 

 

Eksplodera er ei heks som er mye sint, og det verste hun vet er dragelatter. Derfor har hun funnet ut en strålende idè, hun skal fange dragelatteren og trylle den inn i en smaragd. Da slipper hun for evig å høre den grusomme lyden. Men ting går ikke helt etter Eksploderas plan.

 

7 åringen min har vært stor fan av bøkene om Eksplodera fra første bok, og han ble ikke skuffet denne gangen heller. Han digger humoren i bøkene og ler godt hver gang vi leser dem. I Eksplodera og latterkula, så er det en litt lengre og mer omfattende historie enn det har vært tidligere. Men jeg vil fortsatt si at bøkene passer godt til barn fra 4-8 år ca. Det er ikke sikkert at de yngste får med seg all humoren, men jeg er sikker på at de vil like historien allikevel. Vi koste oss masse sammen mens vi leste boken. Boken er igjen illustrert av den talentfulle Jonas A. Larsen. Med fargerike og morsomme tegninger blir boka ekstra fin.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Lyset i snøen av Heidi Hjorteland

Utgitt på Liv Forlag i dag 15. November 2016.

 

Heidi Hjorteland er en journalist og forfatter. Hun har siden 2014 arbeidet som frilansjournalist, tidligere arbeidet hun for Stavanger Aftenblad. Tidligere har Hjorteland gitt ut novellesamlingen Vranglås og Romanen Utstøytt. Lyset i snøen er det første jeg har lest av forfatteren.

 

Fra baksiden av boken:

Mange av menneska i denne novellesamlinga lever skuggeliv i utkanten av tilværet, kor det er lite kjærleik og merksemd å få, men dei ber alle på draumen om at noko fantastisk skal skje.

I boka møter lesaren attgløymer av begge kjønn, journalistpakk og andre slitarar.

 

God lesing fra ende til annen.

Jeg skulle nok kanskje ha skrevet anmeldelsen min på nynorsk da boka er skrevet på nynorsk, men jeg tror det er best for alle parter at jeg skriver det jeg er best på.

Om noen for et par år siden hadde sagt til meg at jeg skulle sitte å lese novellesamling på nynorsk en sen søndagskveld… og like det… hadde jeg trodd de var helt skrullete. Men det gjør jeg altså.. og jeg koser meg med det!

Jeg skal ikke late som jeg er en person med god greie på hverken nynorsk eller novellesamlinger, for det er jeg virkelig ikke. Jeg kunne ikke fordra nynorsk da jeg gikk på skolen, ikke var jeg særlig interessert i analyse av forskjellige tekster heller. Men det jeg vet, er at interessen min for tekster har utviklet seg mye de siste årene. Og Lyset i snøen hadde ikke blitt så bra om den hadde vært skrevet på bokmål, det er jeg sikker på. Og det at jeg ikke er vant med å lese nynorsk, glemte jeg bort ganske så fort. Jeg har nok brukt noe lengre tid på å lese enn jeg ville gjort om den var på bokmål, men det er vel anvendt tid.
Gjennomgangstema i denne novellesamlingen er ensomhet, men også drømmer. Det har til tider vært vondt å lese om den ensomheten jeg jo vet at mange sitter med, men Heidi Hjorteland skriver så vakkert så jeg har ikke kunne gjort annet enn å kose meg med denne.

Anbefales til alle som liker god litteratur.