Kaninjegeren av Lars Kepler

Utgitt på Cappelen Damm høsten 2016.

Orginaltittel: Kaninjägaren

Ekteparet bak pseudonymet Lars Kepler. FOTO: foto Kristin Svorte

Ekteparet bak pseudonymet Lars Kepler.
FOTO: foto Kristin Svorte

Lars Kepler er pseudonymet det svenske forfatterparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril skriver under. De har tidligere skrevet fem bøker om den

finske etterforskeren Joona Linna. Jeg har skrevet om Sandmannen og Stalker tidligere, der spesielt Stalker var en favoritt. Mellom Stalker og Kaninjegeren, har forfatterparet også skrevet boken Playground, som er i en annen sjanger enn bøkene om Joona Linna.

 

Sveriges utenriksminister blir brutalt drept da han har en ung prostituert hjemme hos seg. Spesialenhenten hos politiet rykker ut, samler bevis og rydder opp etter det som har skjedd. Da nyheten om hans død blir sluppet i nyhetene, blir det sagt at utenriksministeren døde på grunn av sykdom.
Joona Linna har sittet to år på Kumla da ha blir tatt med i et hemmelig møte. Politiet og landets ledere ønsker at Joona Linna skal hjelpe dem med å finne morderen da de står uten spor.

De finner snart ut at dette ikke dreier seg om kun et enkelt drap, de leter etter en «Spee-killer», en de kaller Kaninjegeren.

Samtidig som alt dette skjer, skal kjendiskokken, og alkoholikeren Rex Müller ha ansvaret for sin tenåringssønn for første gang. Det blir ikke helt som han har tenkt seg, da han, pga episoder gjort i fylla, plutselig står i begivenhetenes sentrum.

 

kaninjegeren-lars-kepler

Jeg skal være den første til å si det, jeg hadde ekstremt store forhåpninger til denne boken, da Stalker var den av de aller beste bøkene jeg leste i hele 2015. Så å innfri mine forhåpninger ville være nesten umulig. Og de har ikke klart det helt heller. Jeg syns ikke Kaninjegeren når helt opp, men med det sagt, så er Kaninjegeren en veldig spennende bok. Og jeg syns det var veldig morsomt å lese om Joona Linna igjen.

Det var lite plass til privatliv i denne boken i motsetning til mange andre krimbøker. Der man får et innblikk i livet til etterforskerene utenfor jobben. Det var veldig lite av det her syns jeg, så nye lesere vil nok føle at de ikke blir særlig godt kjent med Joona Linna og Saga Bauer. Men det er klart det er en bok på over 500 sider, så noe må vike så ikke boken skal bli uendelig lang.

En vi blir godt kjent med er Rex Müller, så godt kjent at man bryr seg veldig om hva som skjer med han og sønnen.

Nå skal ikke jeg avsløre så mye av handlingen her, men jeg kan si at år du har kommet halvveis i boken, så bør du ha tid til å lese resten i et strekk. For selv om det er blitt en klisje, så klarer man faktisk ikke å legge fra seg boken i siste halvdel. Det blir intenst og veldig spennende.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er: Bjørnebok, Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

 

 

Legg igjen en kommentar