Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark – Marion Palmer

Marion Palmer er en norsk forfatter, født i Hammerfest og bosatt i Kvalsund, Finnmark. Hun debuterte med diktsamlingen Alle pikene løper til vinduet i 1995.

Omtale fra forlaget:
Kirka var den eneste bygningen som sto igjen i Kvalsund etter tyskernes herjinger under andre verdenskrig. Denne lille bygda i Finnmark ble åsted for et drama der livet aldri ble det samme.
I Norge var det først og fremst Finnmark som ble rammet av krigshandlingene. Antallet tyske soldater var enormt sammenlignet med den norske befolkningen. Og evakueringen og den brente jords taktikk satte sine spor i hver eneste familie.
Gjennom personlige beretninger gir Bare kirka sto igjen et sterkt innblikk i folks opplever av krigen i de små bygdene i Kvalsund kommune. Små og store øyeblikk er klippet sammen til en medrivende fortelling. Dette er historie fortalt nedenfra – her kommer hverdagsmennesket til orde, og det hun har å si, berører oss dypt.

Viktig krigshistorie
Det er mange ting som rører seg i meg etter at jeg har lest Bare kirka sto igjen. Det gjør vondt langt inni hjertet mitt for alt det finnmarkingene og de fra Nord-Troms som opplevde, særlig i siste del av krigen og tiden etterpå. Det gjør meg vondt at denne delen av historien er så lite kjent. Hvem har ikke hørt om Gutta på skauen? Sabotasjeaksjonene på Vemork? Jeg tror det er mange flere av oss nordmenn som har lært om dette enn om evakueringen og den brente jords taktikk som ble utført av tyskerne i Finnmark og Nord-Troms.
Jeg har alltid vært interessert i vår krigshistorie, og jeg har hørt om hendelsene lengst nord i landet vårt. Men ikke på særlig utførlig vis. Jeg har ihvertfall lært masse nytt ved å lese Marion Palmers bok, og jeg er glad for at min kunnskap har økt. Men det er skammelig at ikke denne delen av vår historie har fått mer plass i historiebøkene.
I Bare kirken sto igjen får vi lese historiene til mange mennesker som bodde i Kvalsund og områdene rundt både før, under og etter krigen. Fortellingene er delt opp i korte avsnitt etter hvem som forteller, og er skrevet på Finnmark dialekt. Det var litt vanskelig i starten, ikke at det var vanskelig å forstå, men det var litt tungt og langsomt å lese. Det er også gode forklaringer på ukjente ord bak i boka. Men etterhvert, så var det ingen problemer med lesingen og det fløyt lett. Til tross for at det er drøye historier å fordøye, så var det stadig jeg både smilte og lo av kommentarene til de som forteller. Det er tydelig at flere av de hadde beholdt humoren opp gjennom årene. Men selv med humoren, så er det mye trist lesing. Tenk at i Kvalsund, og også i Hammerfest og Alta, sto det ikke igjen et eneste bolighus etter at tyskerne var ferdig. Absolutt alt var brent opp eller sprengt i lufta. Tenk så mange minner og så mye historie som er blitt borte på grunn av dette. Jeg kunne helt klart skrevet en hel avhandling om hva jeg tenker og føler rundt både boka og disse hendelsene, men jeg tror jeg heller vil råde deg til å lese boken selv. Ikke la deg skremme av dialektspråket. Det er virkelig ikke et problem bare man kommer inn i det, og mer enn verdt den lille ekstra innsatsen. Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg brukte tid på å lese denne boka, den ga meg mye ny kunnskap og innsikt i vår historie og andre menneskers skjebner.

Tittel: Bare kirka sto igjen – Fortellinger fra krigen i Finnmark
Utgitt: 2010
Forlag: Spartacus
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Kjøpt på bibliotekutsalg
Format: Innbundet
Antall sider: 337 + bilder
Terningkast: 6