Med krigen som skygge – Roger Albrigtsen

Roger Albrigtsen er en norsk forfatter, bosatt i Porsanger, Finnmark. Han har tidligere gitt ut seks bøker, men «Med krigen som skygge» er den første boken jeg har lest av han.

Omtale fra forlaget:
Øynene er blanke. Blikket vandrer. Forfatteren spør ikke mer om hva som hendte. Hva som skapte redselen. Hvordan det var med søvnen, Noe forstår man, annet klarer man aldri å ta inn over seg. Hvordan kan noen som aldri har gjennomlevd dette forstå? Noen sår vil aldri gro. Noen minner slår ned som lyn om nettene. Når dagen kommer kan man endelig fungere på et vis før natten kommer igjen.

Her blir du kjent med 19 menneskers opplevelser fra krigs- og etterkrigstid i Finnmark. Beretningene er åpne, ærlige og sterke. Boken er forfatterens bidrag til historien om et folk der mange med sine sterke rygger ennå bører minnenes bagasje.

 

Savner litt dybde
Med krigen som skygge er en fin bok som skildrer hvordan det var å komme tilbake til, og vokse opp i Finnmark etter krigen. Vi får møte 19 forskjellige mennesker som forteller sine historier. Jeg skjønner at dette kan være vanskelig for de berørte å snakke om, men jeg føler at noen av historiene blir litt tynne, at forfatteren kunne gått litt mer i dybden da han har intervjuet tidsvitnene han har valgt å fortelle historiene til. I noen av kapitlene skriver også forfatteren at dette tidsvitnet ikke ønsker eller orker å gå nærmere inn på enkelte hendelser, og det er flott at han respekterer dette. Men jeg savner likevel litt mer dybde.
Ellers er boken velskrevet og interessant. Det er ikke mange tidsvitner igjen i landet vårt, så det er flott at Albrigtsen har valgt å skrive ned disse historiene.
Boken er relativt kort med sine 203 sider, der skriftstørrelsen er ganske stor. På slutten av alle kapitlene er det også lagt ved en del bilder, som er interessant å se.
Alt i alt syns jeg dette er en fin bok som gir innblikk i en barndom mange av oss ikke har forutsetninger til å forstå fullt ut.

Tine Sundal har også skrevet en omtale av Med krigen som skygge. Denne omtalen kan leses her.

Tittel: Med krigen som skygge
Undertittel: Barndom i etterkrigstidens Finnmark
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Forlaget Kristiansen
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Tilsendt fra forfatteren
Format: Innbundet
Antall sider: 203
Terningkast: 4

Reklame

De kom til oss (Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms) – Inger Selven Watts

Inger Selven Watts er en norsk historiker, skribent og foredragsholder. Hun bidro blandt annet til NRK’s minnemarkering av tvangsevakueringen i 2014.

Omtale fra forlaget: 
Høsten 1944 ble den brente jords taktikk tatt i bruk i Norge. Dermed ble sivilbefolkningen i nord jaget vekk fra sine hjem, og tvangsevakuert til andre deler av landet. De kom til oss forteller historien om dem som ble fordrevet, hva de ble utsatt fr og hva slags mottakelse de fikk der de kom.
Hitlers ordre om tvangsevakueringen ble gitt da andre verdenskrig var på hell og Tyskland var å defensiven. Finnmark og Nord-Troms skulle da brennes og tømmes for alt som kunne være til hjelp for fremrykkende russiske tropper eller også for den norske eksilregjeringen i London. Ordren innebar en fullstendig ødeleggelse av disse nordlige landsdelene, der flere byer allerede var rasert av de alliertes bombing.
Innbyggerne ble tvunget i båter og på tog, der trengsel og mangel på hygiene gjorde ferden uutholdelig. Flere hundre mennesker omkom som følge av evakueringen. Denne boken gir en grundig fremstilling av operasjonen i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som den lar de evakuerte komme til orde med sine erindringer. Den gir også stemme til de mange som deltok i mottaksarbeidet sørpå. Det er en rystende beretning om krigens realiteter på norsk jord.

Grundig dokumentar
Nå er De kom til oss den tredje boken jeg har lest om tvangsevakueringen, ved interesse kan du lese omtalen min av Bare kirken sto igjen og Brent jord her.
De kom til oss er delt inn i tre deler, der første del handler om starten av tvangsevakueringen, andre delen handler mye om mottaksapparatet i Tromsø og Trondheim, mens i del tre får vi lese om hvordan det var å komme til andre steder sørover i landet, og også om de som tok i mot de evakuerte i hjemmene sine.
Har man ikke lest noe om tvangsevakueringen før, så er dette en super bok med mye informasjon. Men for meg som har lest to bøker om temaet før så ble det veldig mye repetisjon. Jeg forventet meg et større fokus på de som åpnet hjemmene sine og tok i mot de tvangsevakuerte, så jeg ble noe skuffet. Men det er kun fordi jeg har lest om temaet før, og de forventningene jeg hadde til boken. Men om man ikke har lest om temaet før, så kan jeg absolutt anbefale denne boken. Veldig interessant, og godt og ryddig oppbygget. Det er gjort et solid stykke arbeid med denne boka, og listen over noter og litteratur forfatteren har gått igjennom for å skrive denne boka er ikke annet enn imponerende.
Så konklusjonen min er som følgende, har du ikke lest noe om temaet før, så vil du ha stort utbytte av og lære mye av å lese denne boka. Men har du lest f.eks Brent jord tidligere, så er det ikke mye nytt å hente fra De kom til oss.

 

Tittel: De kom til oss – Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms
Utgitt: 2016
Forlag: Pax Forlag
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 263 + noter, litteraturliste og navneregister
Terningkast: 5

Brent jord 1944-1945 – Asbjørn Jaklin

For litt siden, leste jeg boken Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark. Denne boken gjorde at jeg ønsket mer kunnskap om det som skjedde i Finnmark høsten og vinteren i 44/45. Derfor har jeg nå lest boken Brent jord 1944-1945.

Omtale fra forlaget:
Høsten 1944 beordret Adolf Hitler tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark. Bygninger skulle brennes, infrastruktur skulle raseres, buskap slaktes. 50 000 innbyggere ble tvangsevakuert. 25 000 motsatte seg ordren, ikke alle overlevde vinteren under kummerlige forhold.
Asbjørn Jaklin beskriver de personlige, politiske og militære sidene av tvangsevakueringen. I Brent jord møter leseren blant annet løytnant Alfred Henningsens heroiske kamp mot den tyske overmakten, evakueringssjef Ragnar Hansen, som balanserte mellom nazistenes ordrer og humanitære hensyn, barnehjems-bestyrer Ingertha Horsdal, som flyktet med 22 barn over fjellet, og Ellen Nora, som døde bare 13 år gammel av difteri og måtte ligge i fjøset over vinteren for å kunne begraves.
Hvordan taklet enkeltpersoner de traumatiske hendelsene i ei tid uten krisepsykiatri? Hva var bakgrunnen for at russerne trakk seg frivillig ut av Øst-Finnmark? Og hvordan kunne den ansvarlige tyske offiseren, generaloberst Lothar Rendulic, gå fri under rettsoppgjøret i Nürnberg? I Brent jord gir Asbjørn Jaklin svarene.

Mørk historie
Jeg har i alle år vært interessert i vår krigshistorie, men av en eller annen grunn, så har de store lidelsene som ble påført befolkningen helt nord i landet vårt, vært ukjent for meg. Jeg har hørt uttrykket «Brent jords taktikk» og at det var kun i Finnmark og Nord-Troms det var reelle krigshandlinger, men jeg hadde langt fra noen kunnskap om hva dette innebar. Men det er endret på nå, etter to gode bøker om temaet.
Der Bare kirka sto igjen, for det meste besto av øyenvitne skildringer fra noen få steder i Finnmark, er Brent Jord et mer historisk dokument. Jaklin har gått gjennom en mengde dokumenter, som sivile og militære rapporter fra offentlige arkiver, avisartikler, lokalhistoriske verk, i tillegg til private dokumenter og annen litteratur. Det er en enorm jobb som står bak denne utgivelsen, og jeg syns Jaklin har klart å snekre dette sammen til en veldig interessant og lærerik bok. Vi er gjennom mange enkeltpersoners opplevelser, i tillegg til historiske fakta. Jeg mener at Brent jord er en obligatorisk bok for de som liker å lese om Norges krigshistorie. Jeg ble til tider sjokkert over den mangelen på støtte den norske regjeringen fikk fra de allierte da tyskerne herjet som mest lengst mot nord. Og selv om brutaliteten til de tyske soldatene ikke overrasket meg, er det likevel vondt å lese om alt den lidelsen de påførte befolkningen. Boka er ryddig oppbygget, og med store mengder noter, kilder og annen statistikk for dem som ønsker å dykke mer ned i materien.

Tittel: Brent Jord 1944-1945  Heltene. Ofrene. De skyldige
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 380 + noter, kilder, register osv.
Terningkast: 6

 

Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark – Marion Palmer

Marion Palmer er en norsk forfatter, født i Hammerfest og bosatt i Kvalsund, Finnmark. Hun debuterte med diktsamlingen Alle pikene løper til vinduet i 1995.

Omtale fra forlaget:
Kirka var den eneste bygningen som sto igjen i Kvalsund etter tyskernes herjinger under andre verdenskrig. Denne lille bygda i Finnmark ble åsted for et drama der livet aldri ble det samme.
I Norge var det først og fremst Finnmark som ble rammet av krigshandlingene. Antallet tyske soldater var enormt sammenlignet med den norske befolkningen. Og evakueringen og den brente jords taktikk satte sine spor i hver eneste familie.
Gjennom personlige beretninger gir Bare kirka sto igjen et sterkt innblikk i folks opplever av krigen i de små bygdene i Kvalsund kommune. Små og store øyeblikk er klippet sammen til en medrivende fortelling. Dette er historie fortalt nedenfra – her kommer hverdagsmennesket til orde, og det hun har å si, berører oss dypt.

Viktig krigshistorie
Det er mange ting som rører seg i meg etter at jeg har lest Bare kirka sto igjen. Det gjør vondt langt inni hjertet mitt for alt det finnmarkingene og de fra Nord-Troms som opplevde, særlig i siste del av krigen og tiden etterpå. Det gjør meg vondt at denne delen av historien er så lite kjent. Hvem har ikke hørt om Gutta på skauen? Sabotasjeaksjonene på Vemork? Jeg tror det er mange flere av oss nordmenn som har lært om dette enn om evakueringen og den brente jords taktikk som ble utført av tyskerne i Finnmark og Nord-Troms.
Jeg har alltid vært interessert i vår krigshistorie, og jeg har hørt om hendelsene lengst nord i landet vårt. Men ikke på særlig utførlig vis. Jeg har ihvertfall lært masse nytt ved å lese Marion Palmers bok, og jeg er glad for at min kunnskap har økt. Men det er skammelig at ikke denne delen av vår historie har fått mer plass i historiebøkene.
I Bare kirken sto igjen får vi lese historiene til mange mennesker som bodde i Kvalsund og områdene rundt både før, under og etter krigen. Fortellingene er delt opp i korte avsnitt etter hvem som forteller, og er skrevet på Finnmark dialekt. Det var litt vanskelig i starten, ikke at det var vanskelig å forstå, men det var litt tungt og langsomt å lese. Det er også gode forklaringer på ukjente ord bak i boka. Men etterhvert, så var det ingen problemer med lesingen og det fløyt lett. Til tross for at det er drøye historier å fordøye, så var det stadig jeg både smilte og lo av kommentarene til de som forteller. Det er tydelig at flere av de hadde beholdt humoren opp gjennom årene. Men selv med humoren, så er det mye trist lesing. Tenk at i Kvalsund, og også i Hammerfest og Alta, sto det ikke igjen et eneste bolighus etter at tyskerne var ferdig. Absolutt alt var brent opp eller sprengt i lufta. Tenk så mange minner og så mye historie som er blitt borte på grunn av dette. Jeg kunne helt klart skrevet en hel avhandling om hva jeg tenker og føler rundt både boka og disse hendelsene, men jeg tror jeg heller vil råde deg til å lese boken selv. Ikke la deg skremme av dialektspråket. Det er virkelig ikke et problem bare man kommer inn i det, og mer enn verdt den lille ekstra innsatsen. Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg brukte tid på å lese denne boka, den ga meg mye ny kunnskap og innsikt i vår historie og andre menneskers skjebner.

Tittel: Bare kirka sto igjen – Fortellinger fra krigen i Finnmark
Utgitt: 2010
Forlag: Spartacus
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Kjøpt på bibliotekutsalg
Format: Innbundet
Antall sider: 337 + bilder
Terningkast: 6

Julegavetips for spenningselskeren

Det har vært stille på meg i bloggverdenen den siste tiden, men nå nærmer det seg jul. Så da tenkte jeg at jeg kunne komme med noen julegavetips til de som er glad i spenning. Enten du er på jakt etter tips om hva du kan kjøpe til andre, eller du er usikker på hva du skal skrive på din egen ønskeliste. Her kommer 6 bøker  jeg syns bør stå i enhver bokhylle:

 

 

1. ROVDYRET AV JAN-ERIK FJELL

Rovdyret er den fjerde boken om Politietterforsker Anton Brekke. Den litt beiale fyren fra Fredrikstad som man ikke kan annet enn å like. Rovdyret kom i pocketutgave tidligere i høst, og har siden ligget på bestselgerlistene for paperback. Så har du enda ikke lest denne boken er det på tide, for da rekker du å lese denne ferdig før neste bok blir lansert utpå nyåret.
Om du ikke har lest noen av Fjells bøker, anbefaler jeg deg å starte med Tysteren og fortsette til du har lest alle fire.

Jeg leste Rovdyret og de andre bøkene om Anton Brekke før jeg begynt å blogge, så jeg har ikke noen anmeldelse i arkivet på denne boken.

 

2. STALKER AV LARS KEPLER 

Stalker er en av de mest intense krimopplevelsene jeg har hatt på lang tid. Jeg er ikke lettskremt, men akkurat da jeg leste denne, måtte jeg faktisk dra for gardinene.
Les gjerne hele anmeldelsen ved å følge linken i denne overskriften.

 

 

3.KLEDD NAKEN AV AGNES LOVISE MATRE 

Kledd Naken er ikke en typisk krim, men heller en veldig spennende roman. Jeg var innom nesten hele følelsesregisteret mens jeg leste denne boken, og er en bok jeg anbefaler alle å lese. En av de beste bøkene jeg har lest i år.
Romanen er også utgitt på både bokmål og nynorsk.
For å lese hele anmeldelsen min, kan du følge linken i denne overskriften.

 

4. PIKEN PÅ TOGET AV PAULA HAWKINS 

Piken på Toget ble hypet veldig opp av forlaget da den ble utgitt tidlig i høst. Generelt sett er jeg litt skeptisk til slike bøker da fallhøyden er veldig stor om boken ikke innfrir. Men i dette tilfellet, hadde forlaget rett. Piken på toget er en god psykologisk thriller.

For å lese hele anmeldelsen min, kan du følge linken i denne overskriften.

 

5. MERE BLOD AV JO NESBØ

Man kommer ikke unna Jo Nesbø i en slik liste, ihvertfall kommer ikke jeg unna han. Jeg ble ganske skuffet over den første boken i denne nye serien som handler om den dyslektiske leiemorderen Olav Johansen. Men den andre boken, Mere Blod, elsket jeg. Dissse bøkene er ikke typisk krim der det er et mord eller flere som skal løses, det er mer romaner med handling fra et kriminelt miljø.

Mere Blod utpeker seg som en bok full av fantastisk språk og masse humor.

For å lese hele anmeldelsen, kan du følge linken i denne overskriften.

 

6. MONSTER AV JØRGEN JÆGER  

I Monster er det spenning fra aller første side. Noen ganger sier man om en bok at det er spenning fra start til slutt, men jeg har aldri før vært med på å oppleve spenning og sug i magen fra aller første side i en bok.
Jæger skriver en vannvittig bra krim med fokus på familievold, et tema som opptar meg.
For å lese hele anmeldelsen min av denne boken, kan du følge linken i denne overskriften.

 

 

Dette er bare seks av en haug gode bøker jeg har lest i år. Så trenger du enda flere tips, er det bare å lete rundt på bloggen eller sende meg en melding her på bloggen eller på facebook.

Mere Blod av Jo Nesbø

Første gang gitt ut høsten 2015.

Takk til Aschehoug for lesereksemplar.

Bildet fra Aschehoug.no

Jo Nesbø er nok et kjent navn for de fleste. Og jeg regner med at alle som er interessert i krim har lest noen av hans krimbøker. Jeg har skrevet et innlegg om Nesbøs forfatterskap tidligere, som du kan lese her om det skulle være interessant.
Mere Blod er andre bok i 70-talls krimserien om pengeinnkreveren og den mislykkede leiemorderen Jon Hansen.

En mann går av bussen, midt på natta like ved et lite tettsted på Finnmarksvidda. Han møter samen Mattis som er en hjulbeint, nysgjerrig kar. Mannen fra bussen sier han heter Ulf, og er kommet til Finnmark for å jakte ryper.
Det fins ikke overnattingssteder, så Ulf tilbringer resten av natten inne i bygdas kirke. Bare etter noen timer, blir han vekket av guttungen Knut og hans mor Lea.
De blir enige om at Ulf skal få låne en gammel jakthytte som ligger øde, han får også låne hennes savnede manns jaktrifle.

Ulf har rømt, rømt fra sin arbeidsgiver i Oslo. Arbeidsgiveren til Ulf, er en fryktet mann som går under navnet Fiskeren. Ulf, som egentlig heter Jon Hansen, har gjorde en avtale med an av de han skulle ekspedere, de delte pengene og dopet. Dette fant selvfølgelig Fiskeren ut, og han har sendt en mann nordover….

—

Jeg er en av de som ikke jublet av den første boken i denne serien. Det var vel ikke det at jeg ikke syns den var bra, men den var noe helt annet enn det jeg hadde forventet meg. En annen ting som jeg likte lite med den forrige boken, var at den varte altfor kort tid. Boken var jo lest ut på bare en liten kvelds stund.

Forventningene mine til bok nummer to var derfor mye lavere enn ved forrige bok. Og det har nok lønt seg, for denne boken likte jeg veldig godt. Jeg må spesielt få dra frem humoren som glimter til stadighet innom, så jeg har humret og lest videre.
Jeg trenger jo ikke å fortelle at Jo Nesbø kan skrive, for det har han bevist gang  på gang ved tidligere utgivelser.

Jon/Ulf er en fyr jeg kjenner jeg blir mer og mer glad i ettersom jeg leser, det kommer stadig flere sympatiske personlighetstrekk frem. Jeg skal ikke avsløre dette, for jeg vil gjerne ikke at de som leser bloggen, og ikke har lest boken skal få ødelagt sin leseropplevelse.

En ting jeg reagerer på, er at de promoterer boken som en krimbok, og der syns jeg ikke de treffer særlig. Det er kun ved enkelte tilfeller det er litt spennende. Ellers oppleves boken mer som en mellommenneskelig reise snarere enn en krimbok.