Paradisbakken av Marit Reiersgård

Utgitt på Gyldendal Forlag  i januar 2016

 

Foto: Julie Pike, bildet er fra Gyldendal.no

 

 

Paradisbakken er Marit Reiersgårds tredje krimroman. Hun har tidligere høstet gode kritikker for bøkene sine, og for hennes andre kriminalroman «Jenta uten hjerte» ble hun nominert til Rivertonprisen.

 

 

 

 

Det er snart 25 år siden tenåringsjenta Camilla ble funnet drept i Paradisbakken ved Drammen. Saken ble aldri oppklart, men nå gjør Drammens-politiet en siste innsats på å finne morderen før saken blir foreldet.
Like etter drapet forsvant Dennis fra Drammen, de fant båten hans og en jakke, men fant aldri gutten. Men det var mye som tydet på at han var innblandet i drapet på Camilla. Men noen fellende bevis hadde politiet ikke, kun en rekke indisier.

Alle venninnene til Camilla har igjen blitt innkalt til avhør i forbindelse med gjenopptagelse av saken, og en kveld møtes de på et utested for å mimre om fortiden og også diskutere hva de nå går igjennom i forbindelse med saken.

En av venninnene kommer ikke hjem igjen etter denne kvelden…

 

Helt naturlig veksler denne  boken mellom sommeren 2014 og sommeren 1989. Tidspunktene for både det gamle drapet og de nye hendelsene. Men vi oppholder oss mest i 2014.
Jeg syns Reiersgård klarer å skape et spennende persongalleri. Og jeg føler at vi blir godt kjent med både politietterforskerne og menneskene vi møter i etterforskningen.

Forfatteren gir heller ikke mange hint gjennom boken om hvordan det hele henger sammen, det jeg har tenkt har vist seg å ikke stemme allikevel.

Jeg syns Reiersgård har skrevet en god krimroman, men den berører meg liksom ikke. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor det ikke er helt full klaff, men det er noe som mangler. Jeg føler nok at jeg ikke blir sugd inn i handlingen, men heller ble en som står utenfor å betrakter det som skjer. Særlig merker jeg dette helt på slutten av boken.

Takk til forlaget for lesereksemplar.