Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman

Utgitt på Cappelen Damm i 2013

Orginaltittel: Pojken som slutade gråta

 

Ninni Schulman debuterte i 2011 med Jenta med snø i håret. Jeg har skrevet om hennes første bok, og hennes foreløbig siste bok tidligere på bloggen. Jenta med snø i håret kan du lese om her. Og den fjerde boka,  Vår egen lille hemmelighet kan du lese om her.

 

Det er sommer og fryktelig varmt. Magdalena har kommet seg etter de fryktelige hendelsene sist vinter og hun nyter varmen og dager med lite å gjøre på jobb.

Men en natt brenner et hus ned til grunnen, dagen etter kommer meldingen om at kvinnen som bodde i huset døde av skadene hun fikk i brannen. Det viser seg etter undersøkelser at brannen er  påsatt ved hjelp av såkalte molotov coctail som er kastet inn gjennom vinduene i huset. Politiet i Hagfors står uten spor, og sliter med å finne noen med motiv for å gjøre dette. Fem dager senere, skjer det samme igjen. Denne gangen hos et eldre ektepar, de omkommer begge i brannen. Også denne gangen er det brukt molotov coctail. Er det en sammenheng mellom sakene? Eller er det en copy cat som har lest i avisene hva som skjedde ved den første brannen? Dersom det er samme gjerningsperson, er det fare for flere branner? Politiet klarer ikke å finne noen åpenbare ligninger mellom kvinnen i den første brannen og det eldre ektaparet i den andre brannen.

De late dagene der ingenting skjedde er over for Magdalena. Hun får nå mange og alvorlige saker å skrive om. Det er ikke tvil om at brannene setter et stort preg på  menneskene i Hagfors.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

9788202366780.jpg

Igjen lar jeg meg fange inn i Schulmans Värmlandske småbygd.

Jeg har skrevet det før når jeg har omtalt bøkene til Ninni Schulman. Hun beskriver småbylivet i Värmland helt perfekt. Jeg har selv varme følelser for Värmland siden jeg har bodd der og har flere venner som bor der. Jeg kjenner meg godt igjen i Schulmans beskrivelser.

Vi blir enda bedre kjent med Magdalena Hansson i boken, hun er en sammensatt person, og hun bærer preg av opplevelser hun har hatt tidligere. Dette gjør at hun fremstår som en levende karakter, Schulman er god på dette også syns jeg. Spesielt de personene som går igjen fra bok til bok syns jeg hun har vært god på å skape. Det er normale mennesker med alt det de har å by på.

Når det kommer til brann/mord-gåten, så klarte hun å lure meg ihvertfall. Jeg var lenge sikker på at det enten måtte være den eller den som sto bak dette, men så kom det frem opplysninger som ihvertfall utelukket en av dem… også viste det seg, i en spennende slutt, at det ikke var slik jeg trodde i det hele tatt… Så Ninni Schulman har skrevet en krimbok akkurat slik jeg liker dem.

 

Mitt eksemplar har jeg lånt hos Trøgstad Bibliotek. Oppfordrer alle til å bruke sine lokale bibliotek mer.

Takk for at du leser!

Hilsen Ann Christin

Følg meg gjerne på andre sosiale medier:

Facebook: My Criminal Mind – En bokblogg

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

 

 

 

Advertisements

One thought on “Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s