Ødemarken av Steinar Bragi

Utgitt på Norsk i 2016 på Gyldendal Forlag.

Orginaltittel: Hálendið

Steinar Bragi er en islandsk forfatter som har gitt ut en rekke romaner og diktsamlinger. For romanen Kvinner, ble han nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og ble hans gjennombrudd. Jeg har aldri tidligere hverken hørt om, eller lest noe av Bragi.

 

 

Fra forlaget:Island etter finanskrisen. To par drar sammen på tur til det islandske innlandet, der landskapet er karrig og ugjestmildt. Det er tjukk tåke, de kommer ut av kurs og kjører rett på et hus. Bilen blir ødelagt, og de er tvunget til å overnatte i huset sammen med de to gamle menneskene som bor der. De to gamle, en mann og en kvinne, oppfører seg merkelig. De låser alle dørene, og det virker som de frykter noe der ute i mørket.

Begge parene prøver å komme seg derifra, men mislykkes hver gang. Snart slår samholdet sprekker, og de begynner å skylde på hverandre.

De to mennene har lenge vært rivaler. Begge tilhørte finanseliten, men har nå mistet alt de eide. Journalisten Anna er misunnelig på psykologen Vigdis. Samtidig er hun den eneste som forsøker å finne ut av hva det gamle paret skjuler. Alt tyder på at de har flyttet til dette øde stedet for å gjemme seg etter en fryktelig hendelse.

Den marertittaktige situasjonen blir bare verre. De to parene ,å samarbeide for å komme seg vekk, men fortiden innhenter dem, og grusomme ting begynner å skje.

(min anmeldelse kommer under bildet)

Jeg kan jo nevne aller først, at dette ikke er en krim, selv om det står på forsiden. Dette er skrekk. Og jeg leser jo ikke særlig mye skrekk. Jeg tror faktisk dette er den første. Men jeg kan ikke si at jeg liker det. Det er et eller annet overnaturlig i boken som jeg ikke klarer å ta tak i. Jeg er ikke fremmed for skumle og makabre beskrivelser jeg, har jo lest min del av krim der det er nærgående beskrivelser av drapsmåter og hvordan ofre ser ut etter at de har vært utsatt for en gjerningsmann. Men her syns jeg det var ille. Så denne boken er absolutt ikke for sarte sjeler. Sarte sjeler leser kanskje ikke heller skrekk?
Samtidig så syns jeg  ikke Bragi klarer å få frem den spenningen som kreves i en slik bok. Ellers så er det kanskje jeg som er for motstandsdyktig blitt? Jeg hadde ikke noe problem med å legge fra meg boken for å legge meg da det kun var tre kapitler igjen av boken. Det skjer jo nesten aldri.

Når man leser bakside teksten, så tror man jo at det kan være en god bok, men dette var langt ifra min smak. Det er mye i teksten som ikke henger på greip, og mye, særlig på slutten, er så svevende at det er vanskelig i det hele tatt å se hvordan boken slutter.

Normalt sett, så liker jeg bøker fra Gyldendal. Jeg syns det at en bok er utgitt på Gyldendal er et kvalitetsstempel. Men her har det slått feil.
Jeg kan vel si til dere som leser bloggen min, at dere heller bør bruke tiden deres til å lese en annen bok. For dette var heller dårlig.

 

Selv om jeg ikke likte boken, så vil jeg gjerne takke forlaget for at jeg fikk muligheten til å lese denne.