Dakota Rød av Lene Lauritsen Kjølner

Utgitt på Vigmostad & Bjørke i mai 2016.

 

d49cbca6245c2dfc15bb8db68610b90b

Bilde fra vg.no

Lene Lauritsen Kjølner kommer fra Tønsberg, og med Dakota Rød har hun utgitt sin tredje krimroman. Hun har tidligere gitt ut Høyt Henger De (2014) og Hvorfor Spurte De Ikke Evensen? (2015) Alle hennes tre utgitte bøker handler om privatdetektiven Olivia Henriksen. Dakota Rød er mitt første møte  med forfatteren.

 

Olivia skal straks reise hjem fra ferie i Sør-Frankrike da hun blir tipset om en sak som har skjedd hjemme. Byggmester Birger Bergersen ble funnet drept med en spikerpistol da flyet han var med i landet på flyplassen. Bergersen hadde vært med på en tur sammen med andre byggmestre og håndverkere da drapet skjedde. Politiet etterforsket selvsagt saken, men det er ikke alle som stoler på at politiet skal klare å løse saken. Derfor får Olivia i oppdrag i å finne ut hvem som kan ha motiv til å ta livet av Bergersen. Hun finner raskt ut at Bergersen var en mann mange hadde et torn i siden til, så løse dette, er ikke lett. Når det da heller ikke, overraskende nok, ikke er noen som har sett eller hørt noe, kan det i teorien være hvem som helst som var ombord i flyet på dette tidspunktet.

 

9788241912733Lett sommerunderholdning.

Jeg har som nevnt over, ikke lest noe av Lene Lauritsen Kjølner tidligere, så jeg hadde ingen forventninger om hva jeg skulle vente meg. Men jeg har jo fått med meg at det er mange som liker bøkene hennes.
Olivia Henriksen er en fargerik og artig dame, og jeg kjenner at jeg liker henne. Men jeg syns forsåvidt at mordgåten kommer litt i bakgrunn fordi det skjer så mye annet i livet hennes. Det er mye fokus på huskjøp og kjærester, og det er forsåvidt greit det, men jeg kunne gjerne sett at mordgåten var i fokus og at alle de andre tingene kom mer i bakgrunnen. Mulig det er fordi Kjølner har klart å lage et så levende persongalleri av både Olivia og folkene rundt henne, at man blir mer interessert i det selv også? Jeg er jo mest vant til mer hardbarket krim enn dette her. Det  blir enda mer rosenrødt enn Viveca Stens Sandham-bøker. Men for all del, jeg ble underholdt, men særlig spennende var det ikke.

 

 

Andre bokbloggere som har blogget om denne utgivelsen er: Beathes Bokhjerte , I Bokhylla og Med Bok og Paljett.

 

 

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: https://www.facebook.com/mineboker/?ref=aymt_homepage_panel

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

 

 

Reklamer

Bro, bro brille av M.J Arlidge

Orginaltittel: Pop Goes The Weasel

Første gang gitt ut på Vigmostad & Bjørke forlag i 2015.

goodreads

Bildet er fra goodreads.com

M.J Arlidge er en britisk krim-forfatter som skriver om politietterforsker Helen Grace i Southampton. Tidligere har han gitt ut boken Elle Melle (Eeny Meeny) Min vurdering av den boken kan du lese her.

 

 

 

Liket av en religiøs familiemann blir funnet i Southamptons horestrøk, han er ille tiltredt og ikke lenge etter blir en pakke levert hjem til familien hans. I pakken ligger et menneskehjerte.

Kun dager senere, blir nok en mann funnet med de samme skadene og i det samme området. Helen Grace ser et mønster og setter alle kluter til for å stoppe denne morderen.
Media, men den lite sjarmerende Emilia Garanita i spissen, kaster seg over saken og gjør hva som helst for å få informasjon de kan bruke.

Mye av det samme0 (2)

For ikke lenge siden, leste jeg debutboken til M.J. Arlidge, Elle Melle, og ble sånn passe imponert. Det var virkelig ikke værst til å være en debut. Så for noen dager siden, begynte jeg på neste bok i serien om etterforskeren Helen Grace.

Denne gange blir jeg mindre imponert. Det er ikke mye nytt å finne i denne andre boken. Javisst, drapene er ikke like, men motivet og gjerningsmannsprofilen er ganske så lik. Det er ikke samme gjerningsperson, da morderen i den første boken ble drept av Helen. Men ellers kan det virke som om Arlidge har funnet seg en stereotypisk gjerningsperson, der bakgrunnen er nesten den samme. Så dette ble heller kjedelig. Selve plottet kan være interessant i seg selv, horekunder som blir drept mens de er ute for å kjøpe sex. Og det kunne ha vært interessant med samme gjerningsperson også, om man ikke hadde lest den første boken. Jeg ser ofte i diskusjoner om krimbøker der hvor man følger en hovedperson gjennom en serie, at «alle» anbefaler å begynne på begynnelsen av serien. Jeg er ikke alltid enig i at det er nødvendig. Og med denne boken så bekrefter det at noen ganger, kan det faktisk være dumt å ha lest fra begynnelsen.

En annen ting jeg reagerer på med denne boken, er tittelen. Den gir ingen mening. Nå kan ikke jeg teksten til Pop Goes The Weasel, som er orginaltittelen på boken, så jeg vet ikke om det er dårlig tittel eller dårlig oversettelse som gjør det. De aller fleste boktitler gir en viss mening, men her er det ingen mening over hode.

Reagerer også på blurbene på utsiden av boken. «Arlidge kommer til å bli like stor som Jo Nesbø» står det blandt annet. Etter min mening, så må Arlidge heve seg betraktelig før han i det hele tatt kan tåle en sammenligning med Nesbø. Men det er min mening.

Så konklusjonen min her blir, om du ikke har lest Elle Melle, så kan du nok få utbytte av denne boken, men hvis du har lest den, kan du like gjerne hoppe over denne.

Andre bokbloggere som har skrevet om denne boken: BokbloggBerit og RitaLeser.

Ser at de ikke har helt de samme oppfatningene som meg selv.

Boken har jeg vært så heldig å vinne i en Facebook konkurranse fra forlaget. Så tusen takk!

 

 

Elle Melle av M.J. Arlidge

Utgitt i Norge på Vigmostad & Bjørke forlag i 2014.
Orginaltittel: Eeny Meeny

 

Mattew Arlidge er en britisk forfatter som tidligere har skrevet en del for TV. Elle Melle er hans forfatterdebut, og handler om førstebetjent i Southamptonpolitiet, Helen Grace.

21240491

 

Et tenåringspar, Amy og Sam, blir kidnappet og plassert i et nedlagt svømmebasseng i en øde bygning. De kommer seg ikke opp fra dypvannsbassenget, og f de har ingenting annet enn det de hadde på seg da de ble plukket opp. Men det er to ting som er plassert der av kidnapperen: en mobiltelefon, og en pistol med en patron i. På mobiltelefonen fikk de en samtale. Det er en kule i pistolen, til Amy eller til Sam. For å overleve, må en av dem skyte den andre.

Samtidig er førstebetjent ved Southamptonpolitiet, Helen Grace ridd av sine demoner. Hun er den ultimate politikvinnen, effektiv, sterk, barnløs og dyktig. Men det er mye fra fortiden til Helen som hennes kolleger ikke vet om. Men dette må komme i bakgrunn når de får denne spesielle saken i hendene. Og etterhvert, må Helen også rydde opp i korrupsjon på stasjonen. Klarer de å løse saken før det kommer flere ofre? Og vil Helen klare å holde sin fortid skjult for kollegaene sine?

To gisler. Èn kule.
Ville du ofret deg selv for en annen?

 

Spennende konsept.

Det er ikke ofte jeg leser bøker der to ofre blir spilt opp mot hverandre, og det blir de her. Og det til gangs. Man kan lure seg på hvem det er som er det største offeret. Den som blir drept, eller den som blir tvunget å drepe?
Jeg syns Arlidge skriver en bra debutroman, men han kunne med fordel ha latt oss blitt bedre kjent med hovedpersonene. Selv om det kommer seg helt på slutten, syns jeg det er mange av karakterene som mangler kjøtt på beina. Men da dette er første bok i en serie, så skal det bli spennende å se hvor han fører Helen Grace videre. Kanskje er noen av de andre karakterene med videre også?

Slutten syns jeg kom litt brått på, så her kunne forfatteren med fordel ha beskrevet omstendighetene enda litt bedre.

Men alt i alt syns jeg dette var en god debut. Så jeg anbefaler den gjerne videre.

Etter at jeg har skrevet dette innlegget, har jeg lest noen blogginnlegg som omhandler nettopp denne boken, og jeg ser at det er svært blandede kritikker. Her kan du lese noen av dem: Ritaleser, Ibokhylla og Bokelskerinnen.

 

Boken vant jeg fra forlaget da de hadde en påskekonkurranse på Facebook. Denne samt de to neste i serien. Så flere anmeldelser av denne forfatteren kommer etterhvert.

 

DU av Caroline Kepnes

«DU» ble utgitt på Vigmostad & Bjørke 8. mars 2016.

Orginaltittel: You

Caroline Kepnes debuterte med denne romanen i 2015 og har mottatt strålende kritikker for debuten sin. Tidligere har Kepnes skrevet for TV-serier, magasiner og publisert noveller.

0 (1)

 

Joe jobber i en bokhandel for brukte bøker, og en dag dukker, Guinevere Beck, og han blir helt besatt. Da hun skal betale, kikker han på navnet hennes på kredittkortet, og forfølgelsen er i gang. Flaks for Joe, men uflaks for Beck, er det kun en person i hele New York med dette navnet, så Joe finner fort ut både hvor hun bor, hvor hun går på skole, telefonnummer og twitternavn.
Joe bryter seg inn i leiligheten hennes, og stjeler mobiltelefonen hennes. På denne måten har han hele kontrollen over mailkorrespondanse.
Etterhvert klarer Joe å få det til slik at de møtes igjen, og blir et par. Men dessverre, så klarer ikke Joe å legge fra seg sine stalker egenskaper. Joe går også så langt at han rydder konkurrenter av banen. Joe er besatt, han er den eneste som skal få ha henne…

 

Skuffende

På forsiden av «DU» så står det et sitat fra Daily Mail: » Hvis du skal lese èn thriller i år, bør det være denne.» Dette og på bakgrunn av plottet, hadde jeg store forhåpninger til denne boken. Det at noen virkelig stalker en annen person, er noe av det mest creepy jeg vet om. Her snakker vi hardcore stalking, ikke bare «forfølge» noen online. Joe er mye mer enn det. Han bryter seg inn, stjeler truser, forfølger, forkler seg, leser all mailkorrespondanse. Han er virkelig alle jenters mareritt. MEN jeg syns ikke forfatteren klarer å formidle dette på en måte som blir spennende. Mye av tiden er det nesten så man glemmer hvor gal Joe er, for det virker nesten som de har et helt normalt  forhold.
Boken er også skrevet på en måte som irriterer meg. Den er skrevet fra synspunktet til Joe, og Beck er «du». Jeg vet ikke om det er tilsiktet, at det er Joe som er så irriterende, eller om det faktisk er forfatterens måte å skrive på. Men jeg klarer ikke la meg fange i boken. Om det er språket, oppbyggingen av boken eller en kombinasjon av disse vet jeg ikke. Men dette må være en av de minst spennende thrillerene jeg har lest. Når jeg leser en thriller, så vil jeg at det skal være nesten heseblesende spennende, slik at jeg er redd for å lese videre, men samtidig ikke klarer å la være. Denne opplevelsen får jeg ikke fra denne boken. Så for meg ble dette dessverre en skuffende leseropplevelse.
Jeg vet det er en oppfølger av denne boken på gang, så jeg håper at forfatteren er bedre på å skape spenning i den kommende boken.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.