Orginaltittel: The Help
Utgitt på Cappelen Damm i 2010.
Kathryn Stockett er en amerikansk forfatter som er vokst opp i Jackson, Mississippi. Hun flyttet senere til New York der hun jobbet med markedsføring og utgivelse av magasiner. Barnepiken er hennes første roman. Boken er utgitt på 42 språk og er solgt i mange millioner eksemplarer verden over.
23 år gamle Skeeter har nettopp avsluttet sin utdannelse og er kommet hjem til Jackson, Mississippi. Der oppdager hun at hushjelpen familien har hatt siden før hun selv ble født, har sluttet i jobben og flyttet. Men når hun spør, så vil ingen svare henne på hvorfor.
Hjemme i Jackson er det ikke så mye annet enn foreningsliv og venninner å fylle tiden med for en ugift kvinne begynnelsen av 60-tallet. Moren til Skeeter, er på henne hele tiden. Hun må jo skaffe seg en mann. Skeeter vil mye heller jobbe, så da hun får en stilling i lokalavisen, å skrive om husmortips, så tar hun den. Til tross for at hun ikke kan noe om husarbeide. Hun spør hushjelpen til venninnen om hun kan hjelpe henne med spørsmålene, så de begynner å samarbeide.
I begynnelsen av 60-tallet, i Mississippi, var det stor forskjell på farget og hvit. Hvite mennesker ville ikke bruke samme toalett som fargede, og det var egne butikker, biblioteker for de hvite. Der hadde ingen fargede tilgang, og hvis man prøvde seg, ble det slått hardt ned på.
Skeeter syns dette er helt forferdelig, og kommer på idèen om å skrive ned historiene til de fargede hushjelpene. Hennes medhjelper til husmorspalten er med på det, men å rekrutere flere, er svært vanskelig. Alle er redde for konsekvensene hvis de forteller sin historie.
Skremmende og vondt
Jeg har alltid vært opptatt av forholdet mellom de fargede og hvite i Amerika. Allerede som 14 åring skrev jeg særoppgave om borgerkrigen i USA, så temaet i boken er ikke nytt for meg. Men det er like vanskelig hver gang, å lese eller se hvordan de fargede ble behandlet. Jeg får oppriktig vondt i hjertet av å lese denne boken. Å lese hvordan de hvite hadde kontrollen over sine fargede ansatte, og også etter at de har sluttet hos familien, kan de hvite ødelegge livet for de fargede ved å spre rykter. Var det noen fargede som gjorde opprør, så ble de utsatt for vold, eller satt i fengsel. Rettssikkerheten for de fargede var lik null.
Kathryn Stockett beskriver forholdene på en meget realistisk måte. Det er til tider veldig vondt å lese, mens andre ganger trekker man på smilebåndet for det er også en del humor i boken. Jeg har nok brukt litt lengre tid enn jeg pleier på denne boken, jeg hadde behov for å posjonere ut informasjonen jeg leste.
Jeg er glad ting har endret seg og det har blitt lettere å være farget, men enda har vi, både i USA og her hjemme og resten av verden en lang vei å gå. Vi burde ha kommet lenger på 50 år.
Barnepiken er en bok jeg vil anbefale absolutt alle å lese. Man får en større innsikt og jeg tror faktisk man blir et bedre menneske av å lese denne boken.
Andre bloggere som har skrevet om boken er: Grønne skoger, Så rart – En bokblogg og Pias Kulturkrok.
Tusen takk for lånet av bok til min kjære nabo.
My Criminal Mind - En bokblogg 