Hjerteknuser av Geir Tangen

Geir Tangen brakdebuterte med Maestro i januar i fjor. Han ble hyllet av kritikerne og fikk mye oppmerksomhet. Rettighetene til boken ble også solgt til 15 land. Jeg var også en av de som likte Maestro veldig godt. Min omtale av boken finner du her. Tangen har vært kjent for de fleste innen bokbloggverdenen som Norges største krimblogger med bloggen bokbloggeir. Den bloggen eksisterer fortsatt, men nå ikke som bokblogg.

Forlagets omtale:
Ny sylskarp kriminalroman fra skaperen av den internasjonale suksessen Maestro.
Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro, idet en ny kriminalsak ryster dem begge. I et av Haugesunds finere villastrøk blir en ung jente funnet drept etter en fest.

Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Viljars egen 17 år gamle sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.

Vanskelig andrebok?
Man hører ofte at forfattere som har hatt stor suksess med sin første bok kan slite litt med den andre boken. Og det kan man vel si om Tangens bok. Jeg var en av dem som likte Maestro veldig godt, så forventningene til andreboken var relativt høye. Jeg sliter en del med språket i Hjerteknuser, det virker veldig oppkonstruert og lite naturlig. Det kan virke som Tangen har anstrengt seg veldig for å være morsom, og kommentarene hadde vært morsomme de, om det ikke hadde vært så altfor mange av dem. Så det vil jeg kanskje råde han til ved neste bok, å dempe litt på dette, og heller komme med noen få gullkorn om virkelig står frem fra resten av teksten.
En annen ting jeg reagerer på er været. Jeg skjønner ikke hvordan det kan være strålende sol og skyfri himmel et sted i byen, mens fem minutter senere er det et forferdelig dårlig vær. Dette er detaljer som bør stemme overens, byen er vel ikke så stor at det kan være forskjellig vær i samme by? Dette oppdaget jeg et par ganger ihvertfall.
Karaktermessig syns jeg Tangen har laget et godt galleri, de fremstår som mennesker av kjøtt og blod, noe merkelig at en så pertentelig person som Lotte Skeisvoll plutselig kaster alle prinsippene sine på båten, men det kan kanskje skje om man er i så ubalanse som hun er og også føler seg urettferdig behandlet. Det skal bli spennende å se om handlingene hennes kommer og biter henne i baken.
Det skjer veldig mye i Hjerteknuser, så det er ikke en kjedelig side gjennom hele boken, kanskje litt mange handlingstråder å holde styr på, og litt mange karakterer. Men med litt konsentrasjon så går det. Boken avsluttes veldig spennende, og jeg er spent på hva det er som venter Viljar og Lotte i den tredje og siste boken i denne triologien.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Hjerteknuser
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 416
Terningkast: 3

To søstre av Åsne Seierstad

Åsne Seierstad er en norsk journalist og sakprosaforfatter. Hun har i mange år arbeidet med å dekke krigsnyheter for blant andre NRK og Arbeiderbladet. Seierstad er mest kjent for sine bøker Bokhandleren i Kabul og En av oss. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, blant andre Bokhandlerprisen i 2002 og Brageprisen for nettopp To søstre i 2016. Dette er mitt første bekjentskap med Seierstens bøker selv om jeg selvsagt har hørt om hennes forfatterskap tidligere.

 

Fra baksiden av boken:
En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden kommer sjokkmeldingen: De er på vei til Syria. På jakt etter døtrene tar faren seg inn i det borgerkrigsherjede landet, en reise som skal føre ham inn i områder kontrollert av Den islamske staten (IS).
Dette er bare starten. I To søstre går Åsne Seierstad, den bestselgende og kritikerroste forfatteren av Bokhandleren i Kabul og En av oss, løs på et av de viktigste og mest kompliserte spørsmål i vår tid. Hvorfor radikaliseres muslimsk ungdom oppvokst i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til Kalifatet? Hvem er Ayan og Leila?
Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både historien om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag.

Utrolig lærerik og skremmende.

Seierstad beskriver selv hvilke arbeidsmetoder hun har brukt under arbeidet med denne boken i forordet til boken. De største kildene til informasjon er uten tvil foreldrene til Ayan og Leila,men også broren, venninner, tidligere lærere, klassekamerater og andre som har kjent jentene har bidratt til boken. Det er en enorm mengde med informasjon forfatteren har sortert og sjekket kildene til for å få på plass denne boken. Jentene selv har ikke ønsket, eller fått lov, å bidra med sin historie.
Jeg har lært ekstremt mye av denne boken, både om krigen i Syria, IS, islam, og radikalisering. For historien til disse to jentene handler jo også om borgerkrigen i Syria, og jeg har fått større forståelse for hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å gjøre noe med situasjonen.

Språket forfatteren bruker i boken er annerledes enn det jeg er vant med å lese i andre skjønnlitterære bøker, det er mer rett på. Jeg bruker litt tid til å venne meg til det, men så fort jeg har gjort det så flyter det greit. Jeg har brukt relativt lang tid på å lese denne boken, det har ikke vært fordi den ikke har vært bra, men det er så mye informasjon og så mye grusomheter, som man vet er sann, at det må porsjoneres litt. Jeg kan lese om de mest bestialske ting i krimbøker for eksempel uten at det gjør meg noen ting. Fordi jeg vet det er fiksjon. Det er mye verre å lese om hendelser som har skjedd og som fortsatt skjer.

Å si at jeg koste meg med To søstre er vel langt fra sannheten, men det er lenge siden jeg har lest en så interessant bok som jeg også har fått viktig lærdom fra. Terningkastet mitt nederst sier vel sitt, men jeg anbefaler virkelig denne boken videre til alle som ikke har lest den enda.

Andre som har blogget om To søstre: Artemisias verden og Reading Randi.

 
Tittel: To søstre
Forlag: Kagge
Sjanger: Dokumentar
Utgivelsesår: 2016
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 491
Terningkast: 6

Jaget av Eystein Hanssen

Utgitt på Cappelen Damm 14. januar 2017.

 

 

sek-person-scid-36443Eystein Hanssen utgir nå sin sjette kriminalroman om politietterfosrkern Elli. Han debuterte i 2010, og ble nominert til bokhandlerprisen både for sin første og andre bok. Han har jobbet i både NTB og i TV2, men nå arbeider han ved siden av forfattergjerningen med diverse filmprosjekter og som kommunikasjonsrådgiver.

Dette er første gang jeg leser noe av Eystein Hanssen.

 

Elli blir plutselig kalt ut i tjeneste selv om hun ikke er helt ferdig med mammapermisjonen sin. Det har dukket opp et lik i vannet ved Bjørvika i Oslo. Alle de andre drapsetterforskerne er opptatt med andre saker. Elli tar på seg saken, i den tro at mannen hennes skal være hjemme en periode.

Etterforskningen stopper opp nesten før de har begynt. De har få spor å gå etter. De har ingen identitet på mannen som er funnet drept.

Mens Elli hadde mammapermisjon, ble en forretningsmann arrestert på oppdrag fra USA, mannen er mistenkt for terrorfinansiering, og venter på å bli utlevert til USA. Elli kommer over noen telefonnummere, som også knyttes til denne Smith som sitter fengslet. Kan han ha noe med drapet å gjøre selv om han har sittet fengslet i mange måneder?

Samtidig som dette skjer, er en mor med to barn på flykt fra Libya, hun kjemper for å komme med en båt over middelhavet, men prisene øker hele tiden og hun kan ikke stole på noen.

9788202510145

Terror i Norge?

Jeg har som nevnt tidligere ikke lest noe av Eystein Hanssen tidligere. Så jeg hadde ingen forventninger til denne boken. Jeg har så klart hørt om forfatteren før, men har av en eller annen grunn ikke fått lest noe før nå. Og jeg er ganske sikker på at dette ikke blir siste bok jeg leser av han.

Jeg syns Hanssen skriver veldig troverdig, dette med de blandede følelsene man får når man skal tilbake i jobb er lett å kjenne seg igjen i. Nå er nok Elli en noe tøffere type enn det jeg er selv, men likevel så er det mye å kjenne seg igjen i.

Historien om Basma og hennes to barn som er på flukt er vondt å lese om. Det fins mange slike skjebner rundt om i flyktningeleirene rundt omkring.

Spenningen i boken bygger seg sakte med sikkert opp, men et stort klimaks i slutten av boken. Og i disse terror-tider, er ikke senariet helt utenkelig heller – dessverre.

Er du på jakt etter en spennende bok, men er usikker på hva du skal velge, så er Jaget en bok jeg mer enn gjerne anbefaler videre. Det er mange timer god underholdning i denne boken.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Ta gjerne en titt på hva Bjørnebok har skrevet om Jaget også. Det innlegget kan du lese her.

 

Hatet mitt får dere ikke av Antoine Leiris

Utgitt på Solum Forlag 2016.
Orginaltittel: Vous N’Aurez Pas Ma Haine

 

antoine-leirisAntoine Leiris mistet sin kone under terrorangrepene i Paris 13. november 2015. Noen dager senere skrev han et åpent brev til terroristene på facebook. Brevet ble delt 230 000 ganger, og får oppmerksomhet av media verden over. Han nekter å la morderene få det som de vil. Hatet hans skal de ikke få. Dette brevet ble utgangspunkt for denne sterke boken.

 

 

13.november 2015 reiser Antoines kone Hélène på rockekonsert på Bataclan i Paris. Antoine er hjemme med deres 17 mnd gamle sønn. Utpå kvelden mottar Antoine flere tekstmeldiger der venner og familie spør om de er i orden og om de er hjemme. De første meldingene svarer han ikke på, da han syns det er deilig å være hjemme i sin egen boble uten forstyrrelser fra omverdenen. Først da venner spør om de er i sikkerhet legger Antoine fra seg boken. Han skrur på TV’en og ser bokstavene lyse mot seg: Attentat på Bataclan. Antoine ringer Hélène, men får ikke svar. Han ringer igjen og igjen, men med samme resultat.

hatet-mitt-far-dere-ikke-antoine-leiris

Det er ikke noe tvil om at dette er en sterk bok å lese. Jeg har denne kvelden friskt i minne da det jo er under et år siden dette angrepet skjedde. Jeg husker jeg satt klistret ved TV-skjermen og håpet at ingen jeg kjente var direkte berørt av dette angrepet. Den luksusen hadde ikke Antoine Leiris, han visste at hans kone var på Bataclan. Og man kan jo bare tenke seg til den panikken som herjer i kroppen mens han prøver å få kontakt med kona. Boken om terrorangrepet og tiden etterpå er ganske kort, men det tenker jeg er helt greit. Man skal orke å lese den også. Den fikk frem masse følelser hos meg, særlig når det var snakk om den lille sønnen deres.
Dette er en bok det er verdt å få meg seg selv om det gjør litt vondt.

 

Rose Marie har også skrevet om boken, innlegget hennes kan dere lese her.