Hjerteknuser av Geir Tangen

Geir Tangen brakdebuterte med Maestro i januar i fjor. Han ble hyllet av kritikerne og fikk mye oppmerksomhet. Rettighetene til boken ble også solgt til 15 land. Jeg var også en av de som likte Maestro veldig godt. Min omtale av boken finner du her. Tangen har vært kjent for de fleste innen bokbloggverdenen som Norges største krimblogger med bloggen bokbloggeir. Den bloggen eksisterer fortsatt, men nå ikke som bokblogg.

Forlagets omtale:
Ny sylskarp kriminalroman fra skaperen av den internasjonale suksessen Maestro.
Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro, idet en ny kriminalsak ryster dem begge. I et av Haugesunds finere villastrøk blir en ung jente funnet drept etter en fest.

Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Viljars egen 17 år gamle sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.

Vanskelig andrebok?
Man hører ofte at forfattere som har hatt stor suksess med sin første bok kan slite litt med den andre boken. Og det kan man vel si om Tangens bok. Jeg var en av dem som likte Maestro veldig godt, så forventningene til andreboken var relativt høye. Jeg sliter en del med språket i Hjerteknuser, det virker veldig oppkonstruert og lite naturlig. Det kan virke som Tangen har anstrengt seg veldig for å være morsom, og kommentarene hadde vært morsomme de, om det ikke hadde vært så altfor mange av dem. Så det vil jeg kanskje råde han til ved neste bok, å dempe litt på dette, og heller komme med noen få gullkorn om virkelig står frem fra resten av teksten.
En annen ting jeg reagerer på er været. Jeg skjønner ikke hvordan det kan være strålende sol og skyfri himmel et sted i byen, mens fem minutter senere er det et forferdelig dårlig vær. Dette er detaljer som bør stemme overens, byen er vel ikke så stor at det kan være forskjellig vær i samme by? Dette oppdaget jeg et par ganger ihvertfall.
Karaktermessig syns jeg Tangen har laget et godt galleri, de fremstår som mennesker av kjøtt og blod, noe merkelig at en så pertentelig person som Lotte Skeisvoll plutselig kaster alle prinsippene sine på båten, men det kan kanskje skje om man er i så ubalanse som hun er og også føler seg urettferdig behandlet. Det skal bli spennende å se om handlingene hennes kommer og biter henne i baken.
Det skjer veldig mye i Hjerteknuser, så det er ikke en kjedelig side gjennom hele boken, kanskje litt mange handlingstråder å holde styr på, og litt mange karakterer. Men med litt konsentrasjon så går det. Boken avsluttes veldig spennende, og jeg er spent på hva det er som venter Viljar og Lotte i den tredje og siste boken i denne triologien.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Hjerteknuser
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 416
Terningkast: 3

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe

Utgitt på Kolon Forlag høsten 2016.

 

Fra forlaget:hvorfor-er-jeg-sa-trist-nar-jeg-er-sa-sot-ingvild-lothe

Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne.

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt er en usentimental diktsamling, som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor.

 


 

Det er ikke ofte jeg leser diktsamlinger, men noe sier meg at det er noe jeg burde gjort oftere. Jeg kom over et av diktene i Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt på @renpoesi på Instagram i dag. Da ble nysgjerrigheten min tent, og siden jeg skulle en tur innom biblioteket senere, så ville jeg låne denne. Den er ikke kommet til mitt lokale bibliotek enda, men diktsamlingen var å finne på ebokbib.

du sier

jeg er en følelsesdesigner

 
jeg sier

jeg er en følelsesforsker

 
du ler

fordi du tror jeg tuller

 
jeg ler

fordi du tror jeg tuller

 

Nå skal ikke jeg sitte her å analysere diktene, for det føler jeg at jeg ikke har kompetanse til. Men diktene skildrer en råhet, tristhet og er til tider svært gjenkjennelige. Og jeg liker det. Jeg skal nok kose meg mer med denne innen det er dags å levere den tilbake.

Omslaget på boken derimot er jeg ikke så begeistret for, men nå er jeg «allergisk» mot brukte tamponger…

Anbefaler denne!

50 shades of Grey av E.L. James

Utgitt i 2011

9mOCcfvszvmdne6IsBN4ZACsMhaPn1sL7LzhDuJhrCgA

Her kommer jeg til å vurdere alle tre bøkene under ett, da jeg leste disse fortløpende.

Jeg hadde ikke egentlig tenkt til at jegskulle lese disse bøkene, da jeg mener at det er så mye annen litteratur som er verdt å lese. Men, så måtte jeg da finne ut av hva all oppstandelsen rundt disse bøkene (og filmen) kom av.

Bøkene handler om unge, uskyldige Anastasia Steele, som dessuten er jomfru, noe som er meget viktig å få med seg. Hun møter den noe eldre, styrtrike og kinky forretningsmannen Christian Grey. De skal i utgangspunktet ha et kontraktsfestet, sexuelt forhold uten følelser, men det ender jo som det må og det seksuelle forholdet må vike litt for det følelsesmessige. Christian, eller Mr. Grey som han kalles mye i bøkene, er følelsesmessig avstumpet, og det kommer mye forviklinger med syke eks elskerinner og andre skumle krefter som er ute etter dem.

Bok nummer en, brukte jeg hele fire dager på å få lest ferdig, jeg kan ikke huske sist jeg brukte så lang tid på å komme meg gjennom en bok. Den var så lite interessant at jeg ville helst ikke plukke opp boken og lese videre, men som sagt så måtte jeg vite hva alt oppstyret rundt disse bøkene handlet om.

Bok nummer to og tre var litt lettere å komme gjennom da det var litt mer handling, enn bare sex. Men de var fortsatt langt unna det man kan kalle litterære mesterverk.

Med over 500 sider pr bok, så syns jeg at de gjerne kunne vært kuttet ned en god del for å holde mer på interessen, da det er mye «svada». Hadde forfatteren hatt like god fantasi når det gjelder språket som når det gjelder seksuelle aktiviteter, kunne 50 shades of Grey ha blitt helt ok kiosklitteratur, men slik er det ikke. Jeg syns hun skriver eksepsjonelt dårlig, og gjentar seg selv til det kjedsommelige. Når man vet hvordan hun skal beskrive situasjoner, før man har lest dem, er det et dårlig tegn. Så jeg må innrømme, at etter å ha lest disse bøkene, forstår jeg fortsatt ikke oppstyret og oppstandelsen rundt bøkene.

CD339-480x480