Dukkehuset av M.J. Arlidge

Orginaltittel: The Doll’s House

Utgitt på Vigmostad & Bjørke våren 2016.

 

goodreads

M.J. Arlidge er en britisk forfatter som tidligere har gitt ut to krimbøker. Han debuterte i 2014 med Elle Melle. Og fulgte opp med Bro, Bro Brille i 2015. Jeg har skrevet anmeldelse av begge bøkene tidligere i år.Bøkene til M.J. Arlidge er solgt til 23 land .

Ruby, en ung jente har vært på byen og kost seg med venner. Hun får litt for mye å drikke, men kommer seg allikevel hjem til den lille leiligheten hun leier i Southampton. Da hun våkner opp dagen etter, kjenner hun seg ikke igjen. Hadde hun blitt med noen hjem kvelden før uten at hun husket det? Hun strekker seg etter inhalatoren sin, som hun alltid legger på nattbordet når hun legger seg. Men den er ikke der. Hun begynner å få panikk, og skjønner ikke hva som har skjedd. Hun har aldri somlet bort, eller ikke lagt frem inhalatoren noen gang tidligere.Hun begynner å se seg om i rommet hun er i. Hun ser ingenting hun kjenner igjen, og da hun undersøker tingene nærmere, ser hun at de er mer rekvisitter enn riktige møbler. Alt er dessuten satt skikkelig fast i veggen. Og døra? Den er låst og boltet igjen.

På en strand i nærheten, finner en familie på utflukt en ung kvinne død, nedgravd i sanden. Helen Grace blir satt på saken, og ganske fort lukter hun en serieforbryter. Er det flere ofre der ute?

dukkehuset-m-j-arlidge

 

Lest det før…

Igjen er det noen i politiet som er ute etter Helen Grace.. Dette er ikke første gang, og jeg må si jeg syns denne bihistorien blir gjentagene og kjedelig. Hvorfor ikke vende historien til Helen i en ny og overraskende retning?

Når det kommer til hovedhistorien i boken, noen blir kidnappet, et lik blir funnet. Og straks tenker Helen Grace i retning serieforbryter. Er alle drapsmenn i Southampton seriemordere? Dette syns jeg virker merkelig. Det samme skjedde i den første og den andre boken også. Noen andre tanker og teorier bør vel kanskje undersøkes før man i det hele tatt tenker i de baner? Eller er Helen Grace så smart at hun lukter lunta med en gang en serieforbryter er på ferde?

Dette er noe av de som får meg til å ikke juble over bøkene til M.J. Arlidge. Det virker for lettvint. Enkeltvis er nok bøkene bra nok, men når man leser de iløpet av relativt kort tid, så er det for mye som ligner i bøkene. Jeg tror Arlidge i fremtiden vinner på å finne på litt annerledes plott, litt annerledes drapsmenn. For dette oppleves kun som gjentagende.

Anbefales hvis du ikke har lest de foregående bøkene om Helen Grace.

 

Takk til forlaget for lesereksemplar.

 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Favebook: https://www.facebook.com/mineboker/

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

Syndenes Forlatelse av John Hart

Utgitt på Font Forlag 1. september 2016

Orginaltittel: Redemtion Road

 

John-Hart.jpg

John Hart er en amerikansk forfatter som tidligere har vunnet to Edgar-priser. Han er den eneste forfatteren som har klart å vinne denne prisen to ganger på rad.
John Hart har tidligere gitt ut Det siste barnet, Ved elven, og Brødrene fra Iron House.
Dette er den første boken jeg har lest av John Hart.

 

 

Fra baksiden av boken:

Politihelt eller dødsengel? Elizabeth Black er en omstridt politibetjent som egenhendig har reddet en ung jente fra en låst kjeller og drepte to brutale voldtektsmenn. Politimannen Adrian Wall blir endelig løslatt etter tretten års fengsling og mishandling for et drap han kanskje ikke har begått. Den første han møter er en fjortenåring som venter med en revolver for å hevne drapet på sin mor. Men gutten er Adrians minste problem – han erkjenner snart at livet er like utrygt utenfor som innenfor murene. Imens blir et lik svøpt i mykt lin oppdaget på alteret i en forlatt kirke dypt inne i skogen.

syndenes-forlatelse-john-hart

 

Skremmende thriller

Jeg har som nevnt ikke lest noe av John Hart tidligere, så jeg hadde ingen forventninger i det hele tatt til denne thrilleren. Men det tror jeg nok at jeg like gjerne kunne hatt.. Dette var skremmende og spennende lesing.

Det er tre saker som utspeiler seg i Syndenes Forlatelse. 

Den ene er som nevnt saken mot Elizabeth Black hvor hun har skutt og drept to voldtektsmenn. Mennene er drept med 18 skudd, så etterforskerne mener mennene er torturert før de døde. Men Elizabeth angrer ingenting og kaller istedet mennene for udyr.

Den andre saken handler om Adrian Wall og hva som har hendt han mens han har sittet inne. Fengselsbetjentene og fengselsdirektøren har vært ekstremt oppfinnsomme på måtene de har torturert Wall. Dette slutter ikke når han kommer ut igjen. De tror nemlig at Wall har en hemmelighet som de gjør hva som helst for å finne ut av.

Den siste delen av boken handler om de døde kvinnene i kirken. Var det Adrian Wall som tok livet av den kvinnen for 13 år siden? Og har han fortsatt med dette med en gang han kom ut?

Det er mye som skjer i  John Harts  Syndenes Forlatelse, men det blir aldri på noen måte rotete. Man klarer fint å følge med i svingene, og veksle fra sak til sak. Siste halvdel av boken var mer enn spennende.

Det som er skremmende er at Hart klarer å skrive så realistisk og troverdig om menneskets mørke sider. Og at det fins så mørke mennesker, om enn ikke så mange, er enda mer skremmende.

 

Andre som har skrevet om Syndenens Forlatelse: Tine sin blogg og Artemisias Verden.

 

Tusen takk til Font Forlag for lesereksemplar.

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: https://www.facebook.com/mineboker/

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

 

 

 

 

 

Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman

Utgitt på Cappelen Damm i 2013

Orginaltittel: Pojken som slutade gråta

 

Ninni Schulman debuterte i 2011 med Jenta med snø i håret. Jeg har skrevet om hennes første bok, og hennes foreløbig siste bok tidligere på bloggen. Jenta med snø i håret kan du lese om her. Og den fjerde boka,  Vår egen lille hemmelighet kan du lese om her.

 

Det er sommer og fryktelig varmt. Magdalena har kommet seg etter de fryktelige hendelsene sist vinter og hun nyter varmen og dager med lite å gjøre på jobb.

Men en natt brenner et hus ned til grunnen, dagen etter kommer meldingen om at kvinnen som bodde i huset døde av skadene hun fikk i brannen. Det viser seg etter undersøkelser at brannen er  påsatt ved hjelp av såkalte molotov coctail som er kastet inn gjennom vinduene i huset. Politiet i Hagfors står uten spor, og sliter med å finne noen med motiv for å gjøre dette. Fem dager senere, skjer det samme igjen. Denne gangen hos et eldre ektepar, de omkommer begge i brannen. Også denne gangen er det brukt molotov coctail. Er det en sammenheng mellom sakene? Eller er det en copy cat som har lest i avisene hva som skjedde ved den første brannen? Dersom det er samme gjerningsperson, er det fare for flere branner? Politiet klarer ikke å finne noen åpenbare ligninger mellom kvinnen i den første brannen og det eldre ektaparet i den andre brannen.

De late dagene der ingenting skjedde er over for Magdalena. Hun får nå mange og alvorlige saker å skrive om. Det er ikke tvil om at brannene setter et stort preg på  menneskene i Hagfors.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

9788202366780.jpg

Igjen lar jeg meg fange inn i Schulmans Värmlandske småbygd.

Jeg har skrevet det før når jeg har omtalt bøkene til Ninni Schulman. Hun beskriver småbylivet i Värmland helt perfekt. Jeg har selv varme følelser for Värmland siden jeg har bodd der og har flere venner som bor der. Jeg kjenner meg godt igjen i Schulmans beskrivelser.

Vi blir enda bedre kjent med Magdalena Hansson i boken, hun er en sammensatt person, og hun bærer preg av opplevelser hun har hatt tidligere. Dette gjør at hun fremstår som en levende karakter, Schulman er god på dette også syns jeg. Spesielt de personene som går igjen fra bok til bok syns jeg hun har vært god på å skape. Det er normale mennesker med alt det de har å by på.

Når det kommer til brann/mord-gåten, så klarte hun å lure meg ihvertfall. Jeg var lenge sikker på at det enten måtte være den eller den som sto bak dette, men så kom det frem opplysninger som ihvertfall utelukket en av dem… også viste det seg, i en spennende slutt, at det ikke var slik jeg trodde i det hele tatt… Så Ninni Schulman har skrevet en krimbok akkurat slik jeg liker dem.

 

Mitt eksemplar har jeg lånt hos Trøgstad Bibliotek. Oppfordrer alle til å bruke sine lokale bibliotek mer.

Takk for at du leser!

Hilsen Ann Christin

Følg meg gjerne på andre sosiale medier:

Facebook: My Criminal Mind – En bokblogg

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

 

 

 

Bro, bro brille av M.J Arlidge

Orginaltittel: Pop Goes The Weasel

Første gang gitt ut på Vigmostad & Bjørke forlag i 2015.

goodreads

Bildet er fra goodreads.com

M.J Arlidge er en britisk krim-forfatter som skriver om politietterforsker Helen Grace i Southampton. Tidligere har han gitt ut boken Elle Melle (Eeny Meeny) Min vurdering av den boken kan du lese her.

 

 

 

Liket av en religiøs familiemann blir funnet i Southamptons horestrøk, han er ille tiltredt og ikke lenge etter blir en pakke levert hjem til familien hans. I pakken ligger et menneskehjerte.

Kun dager senere, blir nok en mann funnet med de samme skadene og i det samme området. Helen Grace ser et mønster og setter alle kluter til for å stoppe denne morderen.
Media, men den lite sjarmerende Emilia Garanita i spissen, kaster seg over saken og gjør hva som helst for å få informasjon de kan bruke.

Mye av det samme0 (2)

For ikke lenge siden, leste jeg debutboken til M.J. Arlidge, Elle Melle, og ble sånn passe imponert. Det var virkelig ikke værst til å være en debut. Så for noen dager siden, begynte jeg på neste bok i serien om etterforskeren Helen Grace.

Denne gange blir jeg mindre imponert. Det er ikke mye nytt å finne i denne andre boken. Javisst, drapene er ikke like, men motivet og gjerningsmannsprofilen er ganske så lik. Det er ikke samme gjerningsperson, da morderen i den første boken ble drept av Helen. Men ellers kan det virke som om Arlidge har funnet seg en stereotypisk gjerningsperson, der bakgrunnen er nesten den samme. Så dette ble heller kjedelig. Selve plottet kan være interessant i seg selv, horekunder som blir drept mens de er ute for å kjøpe sex. Og det kunne ha vært interessant med samme gjerningsperson også, om man ikke hadde lest den første boken. Jeg ser ofte i diskusjoner om krimbøker der hvor man følger en hovedperson gjennom en serie, at «alle» anbefaler å begynne på begynnelsen av serien. Jeg er ikke alltid enig i at det er nødvendig. Og med denne boken så bekrefter det at noen ganger, kan det faktisk være dumt å ha lest fra begynnelsen.

En annen ting jeg reagerer på med denne boken, er tittelen. Den gir ingen mening. Nå kan ikke jeg teksten til Pop Goes The Weasel, som er orginaltittelen på boken, så jeg vet ikke om det er dårlig tittel eller dårlig oversettelse som gjør det. De aller fleste boktitler gir en viss mening, men her er det ingen mening over hode.

Reagerer også på blurbene på utsiden av boken. «Arlidge kommer til å bli like stor som Jo Nesbø» står det blandt annet. Etter min mening, så må Arlidge heve seg betraktelig før han i det hele tatt kan tåle en sammenligning med Nesbø. Men det er min mening.

Så konklusjonen min her blir, om du ikke har lest Elle Melle, så kan du nok få utbytte av denne boken, men hvis du har lest den, kan du like gjerne hoppe over denne.

Andre bokbloggere som har skrevet om denne boken: BokbloggBerit og RitaLeser.

Ser at de ikke har helt de samme oppfatningene som meg selv.

Boken har jeg vært så heldig å vinne i en Facebook konkurranse fra forlaget. Så tusen takk!

 

 

Elle Melle av M.J. Arlidge

Utgitt i Norge på Vigmostad & Bjørke forlag i 2014.
Orginaltittel: Eeny Meeny

 

Mattew Arlidge er en britisk forfatter som tidligere har skrevet en del for TV. Elle Melle er hans forfatterdebut, og handler om førstebetjent i Southamptonpolitiet, Helen Grace.

21240491

 

Et tenåringspar, Amy og Sam, blir kidnappet og plassert i et nedlagt svømmebasseng i en øde bygning. De kommer seg ikke opp fra dypvannsbassenget, og f de har ingenting annet enn det de hadde på seg da de ble plukket opp. Men det er to ting som er plassert der av kidnapperen: en mobiltelefon, og en pistol med en patron i. På mobiltelefonen fikk de en samtale. Det er en kule i pistolen, til Amy eller til Sam. For å overleve, må en av dem skyte den andre.

Samtidig er førstebetjent ved Southamptonpolitiet, Helen Grace ridd av sine demoner. Hun er den ultimate politikvinnen, effektiv, sterk, barnløs og dyktig. Men det er mye fra fortiden til Helen som hennes kolleger ikke vet om. Men dette må komme i bakgrunn når de får denne spesielle saken i hendene. Og etterhvert, må Helen også rydde opp i korrupsjon på stasjonen. Klarer de å løse saken før det kommer flere ofre? Og vil Helen klare å holde sin fortid skjult for kollegaene sine?

To gisler. Èn kule.
Ville du ofret deg selv for en annen?

 

Spennende konsept.

Det er ikke ofte jeg leser bøker der to ofre blir spilt opp mot hverandre, og det blir de her. Og det til gangs. Man kan lure seg på hvem det er som er det største offeret. Den som blir drept, eller den som blir tvunget å drepe?
Jeg syns Arlidge skriver en bra debutroman, men han kunne med fordel ha latt oss blitt bedre kjent med hovedpersonene. Selv om det kommer seg helt på slutten, syns jeg det er mange av karakterene som mangler kjøtt på beina. Men da dette er første bok i en serie, så skal det bli spennende å se hvor han fører Helen Grace videre. Kanskje er noen av de andre karakterene med videre også?

Slutten syns jeg kom litt brått på, så her kunne forfatteren med fordel ha beskrevet omstendighetene enda litt bedre.

Men alt i alt syns jeg dette var en god debut. Så jeg anbefaler den gjerne videre.

Etter at jeg har skrevet dette innlegget, har jeg lest noen blogginnlegg som omhandler nettopp denne boken, og jeg ser at det er svært blandede kritikker. Her kan du lese noen av dem: Ritaleser, Ibokhylla og Bokelskerinnen.

 

Boken vant jeg fra forlaget da de hadde en påskekonkurranse på Facebook. Denne samt de to neste i serien. Så flere anmeldelser av denne forfatteren kommer etterhvert.

 

Et kryss for døden av Gerhard V. Sund

Boken er utgitt i november 2015 på Publica Bok, og jeg vil gjerne få takke forlaget for lesereksemplar.

 

Gerhard V. Sund har tidligere skrevet to spenningsromaner for barn og ungdom, og er med Et kryss for døden ute med sin første krim beregnet på et voksent publikum.

 

Torgeir Svendsen jobber i ordenspolitiet og er tidligere Spesialsoldat i forsvaret. En dag får han et brev hvor det står: «Snipp, snapp snute – du er ute…» Samme dag forsvinner det en tenåringsjente fra Stavanger. Svendsen tenker ikke mye over brevet, men så får han et brev til, og enda et brev. Alle levert på forskjellige måter. Samtidig forsvinner det flere tenåringsjenter rundt omkring i byen.

Er det en sammenheng mellom brevene og forsvinningene? Har brevene noe med tidligere saker han har jobbet med i politiet? Eller har det med hans fortid i forsvaret? Spørsmålene er mange, og det begynner å haste med å finne mannen som kidnapper og senere dreper tenåringsjentene rundt i byen.

9788282514620_product_full (1)

 

Jeg må dessverre si at Et kryss for døden er en av de kjedeligste bøkene jeg har lest i år. Handlingen er ganske tafatt, og blir ikke spennende før i kapitel 59, som det forøvrig er to av.
Jeg syns Sund sliter med å få opp spenningen i boken på et tidlig tidspunkt, noe som egentlig er litt alfa og omega i en krimbok etter min mening. Jeg hadde nok ikke valgt å lese ferdig boken en gang om den hadde vært lenger.
Boken er nok morsommere å lese for en som er godt kjent i Stavanger, for det virker som han beskriver en by han er veldig glad i, men det er ikke for bybeskrivelser jeg leser krim, det er for underholdning og spenningens skyld, og det syns jeg ikke blir levert gjennom denne boken.

 

 

Maestro av Geir Tangen

Boken vil bli utgitt på Mata Forlag 25. januar neste år.

Men jeg har vært så heldig å få lese boken dagen etter at manuset ble sendt til trykking.

 

Mange i bokblogg verdenen kjenner kanskje Geir Tangen mest som krim

12241295_10153211509127091_3371282226152649939_n

Foto: Haakon Nordvik

bloggeren bokbloggeir. På bloggen sin har han anmeldt godt over 100 kriminalromaner, så han burde jo selv vite hvordan en god krim skal være.
Geir Tangen jobber til daglig som lærer i Haugesund og Maestro er hans debut som forfatter.

***

En augustdag i 2010 ramler det et skikkelig skup ned i fanget på journalist Viljar Ravn Gudmundsson. Han har ikke gjort noe for å få dette skupet, men det gjør det ikke noe mindre av den grunn. Både Gudmundsson og redaktøren i Haugesunds Avis er meget fornøyd med tingenes tilstand.

Fire dager senere dør en ung gutt, og livet til Gudmundsson vil aldri mer bli det samme.

192cd9cc3c85780ee8678dd914dfa2f7cecd7cee8dd6b185b06b21ae

I fire år går han rundt som en skygge av seg selv, han er langt i fra både den mannen og den journalisten han var tidligere.
Mens han sitter på kontoret i avisen, dukker det opp en e-post. En e-post som forteller at avsenderen har tatt på seg rollen som både dommer og bøddel. Personer som har gjort ting de har sluppet unna med, vil dø for hans hender. Gudmundsson tror det hele er en skrulling som har sendt han en e-post, men sender for sikkerhets skyld e-posten videre til politiet.

Dagen etter, blir en kvinne funnet omkommet utenfor boligblokken hun bor i, og politiet finner raskt ut av at «noen» må ha hjulpet henne over rekkverket fra balkongen i sjuende etasje.

Etter flere undersøkelser, finner politiet ut at hun er tidligere mistenkt, men senere frifunnet, for underslag i en butikk hun jobber i. Overbetjent Lotte Skeisvoll setter dødsfallet i sammenheng med e-posten de mottok fra Gudmundsson dagen før.

 

Så kommer det en e-post til, og en til…

***

Når man som bokblogger har anmeldt godt over hundre krimbøker,( og antagelig lest enda flere)  så har man en formening om hva som er en  god, og hva som er en dårlig krim. Derfor var forventningene mine høye når jeg skulle lese debuten til Geir Tangen. Mine tanker var at han burde kunne god krim.

 

Og det kan han. Maestro er en god krim, hvor Tangen bygger opp historiene på en god måte.

Vi blir veldig godt kjent med journalisten Viljar Gudmundsson, han har en del demoner som rir han etter den fatale saken i 2010. Jeg syns ikke jeg får like godt taket på den andre av hovedpersonene i romanen, Lotte Skeisvoll. Selv om vi får vite at hun også har sine problemer, så føler jeg at hun ikke blir en like levende person som Viljar.

Spenningsmessig, så er Maestro god, det er ikke snakk om at man forstår hvem personen bak e-postene er før man er nesten på siste side. Jeg hadde mine mistanker fra tid til annen, men det vekslet veldig, så jeg er strålende fornøyd etter å ha lest boken. Akkurat slik en god krim skal være.

Så Geir Tangen: skriv gjerne flere bøker!