Første gang utgitt i Norge i 2013.
«Hvis du klarer å legge fra deg Sandmannen etter først å ha begynt, har du nerver av stål» Sitat Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad.
Jeg mener ikke selv at jeg har nerver av stål, men etter å ha lest en god del krim, og sett en del grov kriminalitet i tv-serier, så litt immun har jeg kanskje blitt.
Sandmannen begynner bra, med en god del nerve, men litt utover boken syns jeg den begynner å bli kjedelig. Jeg la fra meg boken flere ganger for å gjøre andre ting, og det er ikke likt meg. Liker jeg en bok, så klarer jeg knapt legge fra meg boken for å lage mat.
Men når jeg har kommet litt over halvveis i boken, så skjer det noe. Det er som forfatteren legger inn et guffent gir, og kryper mer under huden min. Det er så spennende at jeg jager fra side til side for å se hvor historien fører.
Sandmannen er mest ekkel på det psykologiske planet, selv om beskrivelsene av hva morderen har gjort er vonde nok å se for seg.
Før jeg leste boken, hadde jeg lest andre sine anbefalinger av Sandmannen, så det kan være derfor jeg følte den ikke traff meg med en gang. Boken er nemlig skrytt opp i skyene. Så forventningene mine var store.
Etter at boken er ferdiglest, kan jeg jo si at boken innfridde til forventningene. Så dersom du ønsker å lese denne boken, så kommer den seg veldig etterhvert. Jeg fikk ikke lagt meg til å sove før boken var ferdig, og det var sent.
Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril står sammen bak pseudonymet Lars Kepler.