Inntrengeren av Tana French

Tana French er en amerikansk-irsk forfatter bosatt i Irland. Hun debuterte i 2007 med krimromanen In the woods (Skogen).  French mottok  Edgar Award for Best First Novel og en rekke andre priser for hennes debut. Inntrengeren er bok nummer 6 fra French og er den første boken jeg har lest av henne.

 

Sammendrag: 
Aislinn Murray levde tilsynelatende det perfekte liv. Hun ser ut som alle menns drømmedame, leiligheten hennes er som tatt rett fra et interiørblad. Det er dette etterforskerne Antoinette og Steve tenker der de står og ser seg rundt i leiligheten hennes, og hun ligger der død. Hun har dekket på til en romantisk middag for to, pyntet seg og leiligheten er strøken.
Etterforskerne mistenker straks mannen som skulle komme på middag, men det er noe i denne historien som ikke stemmer.

Litt omstendig.
Det er lenge siden jeg har lest og blogget nå. Tror det var i slutten av november jeg leste og blogget sist. Men nå håper jeg at jeg er back on track igjen.

Når det kommer til Inntrengeren har jeg noen ting jeg vil si noe om. For det første så kunne boken med fordel vært litt kortere. Det er en del av sidesporene der som kunne vært viet mindre tid eller fjernet helt for å få mer fremdrift og intensitet i boken. For det syns jeg denne boken mangler, intensitet. Kapitlene er for lange, selv liker jeg ganske korte kapitler. Litt fordi da er det lettere å finne naturlige pauser, for det er jo sjelden slik at man har mulighet til å lese en bok i et strekk. Den andre grunnen for at jeg liker kortere kapitler er at det da ofte blir et helt annet tempo i handlingen.
Når det kommer til etterforskerne i denne boken (serien) så fremstår de som alt annet enn profesjonelle. De lever med hodet i skyene mye av tiden, kommer med søkte teorier helt ut av det blå. Jeg syns det er merkelig med tanke på at disse skal være gode etterforskere, dog undervurderte av resten av avdelingen. Det er dette som kommer frem av omtalen av de andre politimennene på drapsavdelingen, men ut ifra Antoinette og særlig Steve’s fabuleringer og prioriteringer i denne saken så ser det ikke ut som de blir undervurdert i det hele tatt.
Dette er saken i 2/3 av boken, mens i den siste delen blir det både mer tempo, mer spenning og mindre hodet i skyene enn tidligere.

Alt i alt syns jeg dette er en helt grei krimbok, men dessverre ikke en som når helt opp for meg. French skriver godt, men kunne kanskje fått litt hjelp til å lage en historie med litt mer tempo og fart i.

Andre bloggere om Inntrengeren:
Heartart og Bjørnebok har vært rausere enn meg med deres omtale. Les gjerne deres omtaler også.

 

Tittel: Inntrengeren
Orginaltittel: Trespasser
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Line Gustad Fitzgerald
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 538
Terningkast: 4

Reklamer

Et kryss for døden av Gerhard V. Sund

Boken er utgitt i november 2015 på Publica Bok, og jeg vil gjerne få takke forlaget for lesereksemplar.

 

Gerhard V. Sund har tidligere skrevet to spenningsromaner for barn og ungdom, og er med Et kryss for døden ute med sin første krim beregnet på et voksent publikum.

 

Torgeir Svendsen jobber i ordenspolitiet og er tidligere Spesialsoldat i forsvaret. En dag får han et brev hvor det står: «Snipp, snapp snute – du er ute…» Samme dag forsvinner det en tenåringsjente fra Stavanger. Svendsen tenker ikke mye over brevet, men så får han et brev til, og enda et brev. Alle levert på forskjellige måter. Samtidig forsvinner det flere tenåringsjenter rundt omkring i byen.

Er det en sammenheng mellom brevene og forsvinningene? Har brevene noe med tidligere saker han har jobbet med i politiet? Eller har det med hans fortid i forsvaret? Spørsmålene er mange, og det begynner å haste med å finne mannen som kidnapper og senere dreper tenåringsjentene rundt i byen.

9788282514620_product_full (1)

 

Jeg må dessverre si at Et kryss for døden er en av de kjedeligste bøkene jeg har lest i år. Handlingen er ganske tafatt, og blir ikke spennende før i kapitel 59, som det forøvrig er to av.
Jeg syns Sund sliter med å få opp spenningen i boken på et tidlig tidspunkt, noe som egentlig er litt alfa og omega i en krimbok etter min mening. Jeg hadde nok ikke valgt å lese ferdig boken en gang om den hadde vært lenger.
Boken er nok morsommere å lese for en som er godt kjent i Stavanger, for det virker som han beskriver en by han er veldig glad i, men det er ikke for bybeskrivelser jeg leser krim, det er for underholdning og spenningens skyld, og det syns jeg ikke blir levert gjennom denne boken.

 

 

Kongen av norsk krim?

Jeg regner med at de aller fleste som leser denne bloggen vet veldig godt hvem Jo Nesbø er. Jeg har lenge ment at det ikke fins noen som kan måle seg med han som krimforfatter her i Norge, men etter å ha utvidet repertoaret mitt de senere år, så er jeg usikker på om han faktisk er kongen. Tronen er i det minste truet, av flere.

Bildet fra Aschehoug.no
Bildet fra Aschehoug.no

Det er mange år siden jeg leste min første Harry Hole bok, jeg begynte ikke en gang på begynnelsen. Om jeg ikke husker feil, så mener jeg at det var Sorgenfri som var min første Hole bok. Jeg ble jo hektet, så jeg skaffet meg de andre bøkene som til da var utgitt. Nå er samlingen komplett med alle Nesbøs krimbøker:

Bøkene om Harry Hole:

Flaggermusmannen

Kakkerlakkene

Rødstrupe

Sorgenfri

Marekors

Frelseren

Snømannen

Panserhjerte

Gjenferd

Politi

Om det er noen krim elskere som ikke har lest bøkene om den forfyllede, men å så sjarmerende, førstebetjenten Harry Hole, så har dere virkelig gått glipp av en stor del av den norske krimverdenen. Noen av mordene og plottene i Nesbøs bøker kan være ganske så groteske og han må ha gravd godt for å finne bakgrunnsmateriale til bøkene sine. Panserhjerte er en av bøkene som jeg syns er veldig spesiell, og som Nesbø må ha utført en god del research for å få skrevet. Jeg mener, hvem i all verden vet hva et panserhjerte er, og hvordan det fungerer? Jeg viste ikke det før jeg leste boken ihvertfall.
Bøkene trenger ikke leses kronologisk, da alle krimsakene som Hole jobber med blir avsluttet i hver bok. Men historien til Harry Hole. som er underholdende og spennende nok, fortsetter fra bok til bok.

Bildet fra Notabeneblogg.
Bildet fra Notabeneblogg.

Frittstående krim bøker:

Hodejegerne

Sønnen

Blod På Snø

Jeg har selvfølgelig også lest de tre frittstående krimbøkene til Herr Nesbø, det er tre veldig forskjellige bøker. Det begynner å bli veldig lenge siden jeg leste Hodejegerne nå, men jeg husker godt at det er en god krimbok som det var veldig vanskelig å legge fra seg.
Sønnen har et helt annet tempo enn de andre bøkene syns jeg, men historien var veldig bra. Leste mange forskjellige meninger om Sønnen da den kom ut, men jeg likte den veldig godt. Etter min mening den beste av de tre bøkene her.

Sønnen

Da Blod på Snø kom tidligere i år, må jeg si at jeg ble veldig skuffet. Jeg leste den ut på kun tre timer, og når man har gledet seg til en bok, så er tre timer altfor lite. Selve historien var spennende, og avslutningen var ikke helt som jeg hadde tenkt den skulle bli, men jeg syns kanskje Nesbø kunne tatt seg bryet med å laget en tykkere story. Litt mer kjøtt på beina hadde gjort seg.
I ettertid har jeg lest noe om at Nesbø ville gi ut denne boken under pseudonym, men at han ikke fikk lov av forlaget, at Jo Nesbø liksom er en forfatter på 70 tallet og det er derfor boken er som den er, og at vi som ikke ble overbegeistret for denne siste utgivelsen bare ikke har skjønt det.

Så hva syns du? Hvem er kongen av norsk krim?

Jeg har ikke bestemt meg.