En hund begravet – A.J. Rich

A.J. Rich er et pseudonym, og bak dette pseudonymet står to amerikanske forfattere, Amy Hempel og Jill Ciment. En hund begravet har fått mange gode anmeldelser og er solgt til over tyve land.

 

Sammendrag:
Morgan bor i en leilighet i New York og jobber for tiden med en masteroppgave der hun ser på hva som gjør at enkelte kvinner havner i klørne på psykopater. Hun bor alene sammen med tre hunder hun har adoptert. Foloveden hennes, Bennett bor utenbys, men er stadig på besøk i byen.
En dag hun kommer hjem etter en forelesning, hun har bare vært borte i to timer, finner hun hundene tilgriset av blod og kjæresten drept på soverommet. Han er stygt skadet etter at hunder angrep ham. Morgan låser seg inne på badet og ringer politiet.
Morgan blir lagt inn på psykiatrisk og hundene får dødsdommen.

Når Morgan kommer litt mer til seg selv og hun får høre at politiet ikke klarer å identifisere Bennett, føler hun at noe ikke stemmer. Hun har tidligere fått nøkkel til leiligheten hans, så hun reiser for å finne ut mer av hvem mannen hun hadde fått forlovelsesring av var. Der finner hun at gatenummeret han hadde oppgitt ikke var der, og heller ingen i nabolaget hadde hørt om eller visste hvem Bennett var.

Vel hjemme igjen blir Morgan kontaktet av en kvinne som påstår hun var forlovet med samme mann som Morgan. Mannen var den samme, men navnet var forskjellig. Nå begynner virkelig Morgan å føle seg dum. Hvordan kunne hun, av alle, bli lurt på denne måten?

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Orginal spenning:
Det første jeg vil si noe om her er tittelen på boken. Orginalt heter den The Hand That Feeds You, hvorfor det ble endret til En hund begravet aner jeg ikke. Jeg syns det hadde vært bedre med en direkte oversettelse i tittelen, det blir mer autentisk, og det stemmer mer med innholdet i boken.

Når det er sagt, så syns jeg En hund begravet var en veldig god bok. Forfatterne har kommet med en veldig orginal historie. I tillegg får vi mye god informasjon om psykologi og psykopati og sosiopati. Dette er, etter min mening, veldig interessant. Jeg koste meg veldig mens jeg leste,og jeg syns Rich beskriver psyken til de innvolverte, og spesielt Morgan på en ypperlig måte. Jeg forsto nok sammenhengen på et litt tidligere tidspunkt enn det var tiltenkt, men det var ikke veldig tidlig, så det ødelagte ikke leseropplevelsen for min del.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre.

Tittel: En hund begravet
Orginaltittel: The hand that feeds you
Først utgitt: 2015 i USA
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Bazar Norge/Cappelen Damm
Oversatt av: Anne Fløtaker
Sjanger: Thriller/Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 256
Terningkast: 5

Reklamer

Sophie Starks liv og død av Anna North

Utgitt på Pax forlag høsten 2016

Orginaltittel: The life and death of Sophie Stark

 

Anna North er en amerikansk forfatterinne som ved siden av skrivingen jobber som redaktør i New York Times. Hun debuterte i 2011 med romanen America Pacifica. Sophie Starks liv og død er hennes andre roman og den første som er utgitt på norsk. Jeg hadde ikke hørt om hverken boken eller forfatterinnen før jeg startet på boken. Noen ganger er det veldig befriende.

sophie-starks-liv-og-dod-anna-north

 

Fra baksiden av boken:

Den visjonære filmskaperen Sophie Stark behersker  kunsten å presse skuespillerne sine til det ytterste, og bruker historiene til menneskene som står henne nærmest i filmene sine, med dramatisk effekt. Med sin gåtefulle, steile framtoning og sjeldne glimt av sårbarhet virker Sophie Stark inn på livene til alle som holder av henne: kjæresten Allison, broren Robbie, ektemannen Jacob, Hollywoodregissøren George, og Daniel, den ufrivillige hovedpersonen fra hennes første, stalker-aktige campusfilm. Men mens karrieren hennes skyter fart, rakner privatlivet, og trangen til å skape nådeløst sann og treffende kunst viser seg å ha en høy pris.

Fortalt gjennom menneskene som kjenner henne best, er Sophie Starks liv og død en drivende, fascinerende skildring av en kompromissløs kunstners vekst og fall, fra en sterk ny amerikansk fortellerstemme.

Overraskende

Jeg må si at jeg er positivt overrasket over denne boken. Selv om mange mener at dette er en thriller i samme sjanger som Piken på Toget, så må jeg si meg veldig uenig i det. Det er lite som minner om en thriller i Sophie Starks liv og død, men det er et tempo i boken som i en thriller. Men det er ikke spennende i den forstand.

Historiene om Sophie Stark blir fortalt fra flere personer som sto henne nær mens hun var i livet, vi får ikke så stort innblikk i hva som foregår i tankene og følelsene til denne eksentriske kvinnen, men historiene blir fortalt utenfra. Det skifter fra person til person, men dette fungerer veldig greit. Man blir aldri forvirret over hvem som har fortellerstemmen.
Selv om jeg ikke føler dette er en thriller, så er dette en veldig god bok, som jeg har benyttet enhver ledige stund til å lese i, så den har fenget meg fra første stund. Så denne anbefaler jeg gjerne videre.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: http://www.facebook.com/mineboker

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

 

 

Morgengry av Sarah Jio

Orginaltittel: Morning glory

Utgitt for første gang i Norge i 2014.

sek-person-scid-37397
Bildet fra cappelendamm.no

Sarah Jio har skrevet syv bøker, der alle har blitt bestselgere i USA. Hun skriver frittstående romaner, så her er det ikke så nøye hvilken rekkefølge man leser de i. Jeg har tidligere lest både Huset på stranden, og Godnatt, June! Jeg likte de godt begge to. Så da var forventningene kanskje litt store da jeg skulle begynne på Morgengry?

 

 

 

Etter en tragisk ulykke der hun mister både sin mann og datter, klandrer Ada seg selv og klarer ikke leve det samme livet hun har levd. Cirka et år etter ulykken, bestemmer hun seg for å flytte fra New York for en periode. Hun leier en husbåt i Seattle, langt ifra alt som kan minne henne om det som har skjedd. Men kan man egentlig rømme fra minner og sorg?

I husbåten oppdager Ada en kiste som har tilhørt en kvinne som bodde i husbåten mange, mange år tidligere. Ada blir nysgjerrig på hva som hendte med kvinnen, men blir møtt med en mur av taushet fra de andre som bor på samme brygge. Enkelte har bodd på bryggen helt siden kvinnen forsvant en dag på 50-tallet. Men hun begynner allikevel å grave i saken, og hun finner etterhvert  forbindelser mellom kvinnen som forsvant og mennesker hun nylig har møtt.

 

Fin bok, men…

Morgengry - Jio.jpg

 

Som vanlig klarr Sarah Jio å skrive om det såre i mennesker. Man får stor medfølelse for Ada og det hun gjennomgår. Men jeg reagerer litt på spesielt slutten. Jeg syns den er usannsynlig, og ødelegger en del av inntrykket av boken. Jeg skal jo selvfølgelig ikke avsløre her hvordan den slutter, men jeg hadde nok foretrukket en mer «vanlig slutt» enn det vi får servert her.
Ellers reagerer jeg også på en del av kommentarene til en kar i boken. Hvordan han møter et menneske i sorg. Hadde noen sagt til meg  at jeg skulle overlate byrdene mine til Gud, så ville livet mitt bli så mye lettere, så hadde jeg nok mest sannsynlig blitt veldig sint og fornærmet. For meg så virker det som man ikke tar en annens persons sorg på alvor. Det rare er at Ada tar dette innover seg, og syns det er fornuftig. Det kan godt være det at jeg ikke er personlig kristen at jeg reagerer på dette, og at en kristen person hadde reagert som Ada. Hva vet jeg.
Men alt i alt er dette en søt bok som passer en fin sommerdag.

 

DU av Caroline Kepnes

«DU» ble utgitt på Vigmostad & Bjørke 8. mars 2016.

Orginaltittel: You

Caroline Kepnes debuterte med denne romanen i 2015 og har mottatt strålende kritikker for debuten sin. Tidligere har Kepnes skrevet for TV-serier, magasiner og publisert noveller.

0 (1)

 

Joe jobber i en bokhandel for brukte bøker, og en dag dukker, Guinevere Beck, og han blir helt besatt. Da hun skal betale, kikker han på navnet hennes på kredittkortet, og forfølgelsen er i gang. Flaks for Joe, men uflaks for Beck, er det kun en person i hele New York med dette navnet, så Joe finner fort ut både hvor hun bor, hvor hun går på skole, telefonnummer og twitternavn.
Joe bryter seg inn i leiligheten hennes, og stjeler mobiltelefonen hennes. På denne måten har han hele kontrollen over mailkorrespondanse.
Etterhvert klarer Joe å få det til slik at de møtes igjen, og blir et par. Men dessverre, så klarer ikke Joe å legge fra seg sine stalker egenskaper. Joe går også så langt at han rydder konkurrenter av banen. Joe er besatt, han er den eneste som skal få ha henne…

 

Skuffende

På forsiden av «DU» så står det et sitat fra Daily Mail: » Hvis du skal lese èn thriller i år, bør det være denne.» Dette og på bakgrunn av plottet, hadde jeg store forhåpninger til denne boken. Det at noen virkelig stalker en annen person, er noe av det mest creepy jeg vet om. Her snakker vi hardcore stalking, ikke bare «forfølge» noen online. Joe er mye mer enn det. Han bryter seg inn, stjeler truser, forfølger, forkler seg, leser all mailkorrespondanse. Han er virkelig alle jenters mareritt. MEN jeg syns ikke forfatteren klarer å formidle dette på en måte som blir spennende. Mye av tiden er det nesten så man glemmer hvor gal Joe er, for det virker nesten som de har et helt normalt  forhold.
Boken er også skrevet på en måte som irriterer meg. Den er skrevet fra synspunktet til Joe, og Beck er «du». Jeg vet ikke om det er tilsiktet, at det er Joe som er så irriterende, eller om det faktisk er forfatterens måte å skrive på. Men jeg klarer ikke la meg fange i boken. Om det er språket, oppbyggingen av boken eller en kombinasjon av disse vet jeg ikke. Men dette må være en av de minst spennende thrillerene jeg har lest. Når jeg leser en thriller, så vil jeg at det skal være nesten heseblesende spennende, slik at jeg er redd for å lese videre, men samtidig ikke klarer å la være. Denne opplevelsen får jeg ikke fra denne boken. Så for meg ble dette dessverre en skuffende leseropplevelse.
Jeg vet det er en oppfølger av denne boken på gang, så jeg håper at forfatteren er bedre på å skape spenning i den kommende boken.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Broren av Joakim Zander

Orginaltittel: Orten

Broren av Joakim Zander er utgitt på Gyldendal Forlag i januar 2016. Takk til Gyldendal for leser-eksemplar.

Joakim Zander kom i 2014 ut med sin debutroman Svømmeren. Broren er oppfølgeren og har nettopp kommet ut hos norske bokhandlere.

 

Søsknene Fadi og Yasmine vokser opp i den svenske forstaden Bergstad utenfor Stockholm. De kom til Sverige da de var veldig små og jobbet iherdig gjennom barndommen for å bli integrert. Men i ungdommen skjærer det seg, da de vokser opp blandt fattigdom og gjenger som denne og mange andre forsteder er preget av.
Da Fadi og kameratene bryter seg inn på arbeidsplassen til Yasmine, med hennes personlige kode til alarmen, reiser Yasmine vekk. Vekk fra familien og alt Bergstad bringer med seg. Hun flykter sammen med kjæresten til New York, hvor hun ikke gir lyd fra seg til noen. Hun leser mailer hun får, men svarer aldri på noen.

Fadi på sin side, mister kontakt med kameratene sine og finner støtte i religion. Han kommer etter en tid i kontakt med islamister, og det tar ikke lang tid før han vil reise ned til Syria for å utkjempe Jihad.

Noen måneder etter at Fadi har reist til Syria, kommer beskjeden om at han er drept i et droneangrep.
Men ikke lenge etter er det noen som observerer Fadi i Bergstad, og Yasmine mottar en mail fra moren om at hun må komme hjem.

Det er ikke mange ganger i sitt liv Yasmine har hørt på moren, men nå gjør hun alt hun kan for å komme seg hjem fra New York, hun er pengelens, men finner snart en måte.

Samtidig, i London, opplever svenske Klara, som jobber i en forskerinstitusjon, en mengde merkelige ting. Hun blir frastjålet pc’n sin når hun er på vei hjem fra en pub. Men bare noen dager senere kommer noen å leverer tilbake pc’n på stampuben der hun hadde vært den dagen pc’n ble stjålet.

Broren.jpg

 

I Broren møter vi i hovedsak tre personer. Det er søsknene Fadi og Yasmine, og det er svenske Klara som bor i London.

Alle tre historiene er delt opp i kapitler og er fordelt over fire år. Mens historiene til Klara og Yasmine i hovedsak foregår parallellt i nåtid, starter historien til Fadi fire år tidligere- Fadis historie blir også fortalt i førsteperson.

Broren er en veldig aktuell bok, da det er en god del norske- og svenske unge menn som velger å reise til Syria for å kjempe sammen med IS.
Men boken handler om så mye mer enn det. Vi har brorskap, lojalitet, hvordan det er å vokse opp som minoritet i Sverige. Vi har historier om opprør, lobbyvirksomhet og mye spenning.
Broren er ikke en standard krim bok, der noen blir drept, også er det en etterforsker av mer eller mindre lurvete slag som skal finne ut av dette. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i den klassiske krimboka også, men Broren er helt annerledes. Men veldig spennende! Absolutt verdt for alle å lese!

Hvis du er interessert i å lese andres meninger om denne boken, så har Tine sin blogg skrevet om den her.

 

På Grunn av Et Løfte av Harlan Coben

Orginaltittel: Promise Me

Første gang utgitt i Norge: 2008

Min utgave er lånt på Trøgstad Bibliotek.

Harlan Coben har gitt ut mange bøker både om agenten Myrlon Bolitar og frittstående bøker. Bildet er fra cappelendamm.noDette er den åttende boken i rekken om Mr. Bolitar, Win, Esperanza, Big Cyndi og de andre. Jeg har tidligere skrevet om Ringer i Vann som er en Myrlon Bolitar bok, og Vær Hos Meg som er en frittstående thriller.

Myrlon har fått seg en ny venninne, og en kveld han har fest hjemme hos seg, overhører han venninnens datter og naboens datter har en samtale om å sitte på med andre når de kjører i påvirket tilstand.

Myrlon får jentene til å love at de skal ringe til han, når som helst, dersom de er i en situasjon
der de ikke vil ringe foreldrene, men fremfor å sitte på med noen som kjører ruset.20150929_142140[1]

Bare noen dager senere, klokken har passert 02.00 på natten da telefonen til Myrlon ringer. En av jentene trenger å bli hentet. Hun høres fortvilet ut, så Myrlon setter seg i bilen for å hente henne med det samme.

Han setter henne av utenfor huset til ei venninne, og han drar hjem.

Dette kunne vært en god gjerning, hadde det ikke vært for at venninnen ikke bor i det huset, og jenta er nå savnet. Hun har ikke kommet hjem.

Myrlon kommer fort i politiets søkelys, men etter bare litt etterforskning, konkluderer de med at jenta har rømt hjemmefra.
Det er nå Myrlon setter alle kluter til og etterforsker saken selv! Han har lovt jentas foreldre at han skal få henne hel hjem, og det løftet har han tenkt til å holde.

Jeg har slått det fast før, og jeg kan gjerne si det igjen. Harlan Coben kan skrive. Så også i denne boken, skriver han godt. Storyen er også veldig spennende, han slipper av ei jente midt på natten, og neste dag er det ingen som vet hvor hun er. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan det kan påvirke en som person. Det skjer sikkert mange, mange ganger hver eneste helg bare her i Norge at jenter blir sluppet av andre steder enn hjemme hos seg selv. Men gudskjelov, så blir ikke disse jentene særlig ofte borte.

Det jeg reagerer på i denne boken, er all volden, som skjer hjemme hos uskyldige mennesker. Dette skjer da helt uten noen konsekvenser. Jeg ser det ikke som særlig sannsynlig at det ville være naturlig at ikke politiet ble trukket inn i dette. Og at det ikke skjer noen konsekvenser for de involverte.

Det er noen slike episoder i denne boken (jeg ser dette skjer i både bøker/tv-serier/filmer ellers også og det overrasker meg og jeg ser på det som veldig usannsynslig)  som jeg setter spørsmålstegn ved. Men ellers er det en veldig spennende bok og det er et gledelig gjensyn med Mr. Bolitar og gjengen.

En favorittforfatter

Sommeren 2014 kom jeg over en bok av en, for meg, ukjent forfatter. Det var «kjøp 3, betal for 2» i bokhandelen, og jeg manglet da en bok jeg kunne få på kjøpet. Jeg plukker med meg «Tysteren» av Jan-Erik Fjell. Lite viste jeg da om at jeg skulle bli helt fengslet av spenningen og den finurlige oppbygging av historien.

Bildet er lånt fra juritzen.no
Jan-Erik Fjell Bildet er lånt fra juritzen.no

Tysteren er Fjells første krimroman, og boken veksler mellom dagens Fredrikstad og 1960 tallets New York. Hva kan mafiaen i New York ha til felles med drapet på en av byens rikeste menn?

Anton Brekke, etterforsker fra Kripos kommer til byen for å etterforske drapet. Brekke er stor i kjeften, og jeg personlig syns han er passe irriterende. Men ikke nok til å ødelegge boken.
Jeg har hørt fra flere at de syns bøkene til Fjell er vanskelige å følge pga forskjell i tid og sted, men der er jeg ikke enig. Det kommer veldig godt frem hvilken del av historien man leser til enhver tid.

Etter å ha lest ut, og blitt overrasket over slutten på, Tysteren, kastet jeg meg over Google for å sjekke ut forfatteren og om han hadde skrevet flere bøker. Gleden var stor da jeg fant ut at han hadde skrevet to bøker til, Skyggerom og Hevneren.

Skyggerom er en ganske ekkel bok som handler om menneskehandel og kriminelle Øst-Europeere. Brekke blir satt på denne saken også.
Hevneren er en bok der parallellhistorien stammer fra San Francisco på 60-tallet, også i denne boken blir 60-tallet og nåtiden flettet i hverandre på et finurlig vis.20150526_001042[1]

Da jeg hadde lest ut disse to, måtte jeg vente litt på neste, da den ikke var utgitt enda. Men i oktober 2014 kom hittil siste bok av Fjell ut, den hadde fått tittelen Rovdyret. Jeg sto nesten først i køen for å få kjøpt boken.

Denne gangen, har vi en handling som kun er lagt til nåtiden. En mann sitter i fengsel på åttende året for et drap på en mann som aldri ble funnet. Nå har liket dukket opp, ferskt, så feil mann sitter fengslet for drapet.

Etter å ha lest alle bøkene hans, må jeg si at jeg syns Jan-Erik Fjell har utviklet seg på hvordan han skriver fra bok til bok, men det skal mye til å overgå plottet i Tysteren. Den boken slo meg virkelig som en god story.

De andre bøkene har også veldig gode plott, og man blir overrasket over vendingene bøkene hans tar. Og noe jeg, som østfolding, syns er veldig morsomt, er at mye av handlingene foregår i Fredrikstad og andre steder i Østfold som gjør at man kjenner seg igjen.

Nå er det bare å glede seg til neste Brekke-bok kommer ut. Jeg håper det ikke er så altfor lenge til.