Min far Pablo Escobar av Juan Pablo Escobar

Forlagets omtale:

Pablo Escobar var verdens største narkobaron og en av verdens mest kjente kriminelle. I denne biografien forteller hans sønn Juan Pablo Escobar den sanne historien om faren, mannen som kunne ty til den mest brutale vold, samtidig som han var en kjærlig og varm familiemann.

Mer enn tjue år etter at sjefen for Medellin-kartellet ble drept, foretar sønnen en reise tilbake til fortiden for å gi oss et uredigert bilde av faren. Han forteller om hvordan det var å vokse opp med Pablo Escobar, om en barndom fylt av ektragavanse og tjenere,livvakter og luksus, men også frykt, vold, krig og flykt fra farens mange fiender. Kontrastene er store for en gutt som spiller dataspill det ene øyeblikket, og må flykte fra attentater og bomber det neste.

Dette er ikke en bok skrevet av en sønn som ønsker å forbedre sin fars omdømme, men derimot en rystende fortelling om hvilke konsekvenser volden fører med seg. Forfatteren gir oss mye ny informasjon om mennesket og forbryteren Pablo Escobar, og nye detaljer om Colombias historie og hendelser knyttet til den latinamerikanske narkotikahandelen.

Heavy saker.

Dette er noe av det verste jeg har lest, altså ikke boken, men historien, biografien til en av de mest brutale kriminelle personene gjennom historien er virkelig tøff lesing. Så ille er den at jeg faktisk har hatt mareritt om natten i den perioden jeg har lest denne. Og det pleier jeg faktisk ikke å ha. Jeg leser mye grusomheter i mine krimbøker jeg, men det er fantasi og påvirker ikke meg på samme måte. Men her har vi den sanne historien om en mann som direkte står bak mer enn 3000 drap. Hvor mange liv han har ødelagt gjennom sin produksjon og distribuering av kokain kan man jo bare spekulere i.

Juan Pablo Escobar er ingen forfatter, tidvis kan det være litt dårlig flyt i historien, det kan være litt tungt å lese. Det er mange navn på personer, myndigheter og grupperinger å holde styr på, det er også noe av grunnen til at det går litt tungt innimellom. Jeg brukte ca en uke på å lese denne boken, noe som er ganske lang tid for meg, men med så mye informasjon og så mye grusomheter må man ha pauser.

Jeg reagerer veldig på hvordan noen kan la barna sine vokse opp i et sånt liv som dette. Morens lave alder når hun ble kjæreste med Pablo Escobar kan vel sikkert forklare noe, og han var vel kanskje ikke en mann man bare tok med seg barna å reiste fra heller kan jeg tenke meg. Dette sier ikke boken noe om, så det savner jeg faktisk. Litt fra morens ståsted.

Jeg syns dette er en meget informativ og god bok som gjør at man skjønner litt mer av Colombias narko-historie. Det er jo dessverre noe av det landet er mest kjent for den dag i dag. Jeg sitter igjen med mye mer kunnskap og en større forståelse for hvordan det ble som det ble.

Anbefales!

Orginaltittel: Pablo Escobar, Mi padre
Norsk Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Biografi
Først utgitt: Colombia 2014
Utgitt i Norge: Våren 2017
Kilde: Via Trøgstad Bibliotek
Antall sider: 456
Terningkast: 5
Lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.

Reklame

Fanget av Lilja Sigurðardóttir

Utgitt på Font Forlag i mars 2016.

 

Bildet er fra fontforlag.no

Orginaltittel: Gildran

 
Lilja Sigurðardóttir er en islandsk forfatter som debuterte som krimforfatter i 2009 med krimromanen Spor, året etter ga hun ut Tilgivelse. Fanget er første boken i en tenkt triologi der bankkollaps og vulkanaske er deler av ingrediensene. Filmrettighetene er allerede solgt til Hollywood, til mannen som står bak suksesser som blandt annet Twin Peaks.

 

Sonja har forlatt sin ektemann etter at hun har forelsket seg i en annen kvinne, Agla. Forholdet dem i mellom er ikke helt som Sonja hadde tenkt da Agla opptrer vinglete, og kun innrømmer at hun er interessert dersom hun har drukket.
I skilsmissen fra mannen, fikk han hovedomsorgen for sønnen deres Tomas. Under den verste bankkollapsen på Island, er det ikke enkelt for en enslig mor å få endene til å møtes, men Sonja har en plan om å få spart opp penger slik at hun på sikt kan få hovedomsorgen for hennes dyrebare sønn. Det er bare det at hun ikke har en jobb, og utsiktene for å få en er dårlig, så hun går med på å smugle kokain for å få endene til å møtes.Hun er nøye, og gjør alle forhåndsregler for å ikke bli tatt.
Men tolleren Bragi fatter snart interessen for den velkledde forretningskvinnen. Han syns nemlig hun opptrer altfor korrekt. Er det en grunn for at hun virker så til de grader avbalansert? Så korrekt antrukket ved hver ankomst til Island?

 

Spennende, Islandsk forfatter.

 

Lilja Sigurðardóttir må ikke blandes med den mer kjente islandske forfatteren Yrsa Sigurðardóttir. Selv om de skriver krim begge to, så skriver de på helt forskjellige måter. Yrsa, syns jeg, skriver mer mystiske bøker. Ihvertfall de jeg har lest. Ettersom Fanget er den første boken jeg har lest av Lilja Sigurðardóttir, kan jeg ikke skrive så mye om hennes forfatterskap. Men jeg oppfatter det som det hun skriver om i Fanget er mer håndfast. Det er kokainsmugling, og redselen for å bli oppdaget. Det er savn og sorg over å ikke ha den daglige omsorgen for barnet sitt. Det er finanskrise, som påvirker hele den islandske befolkningen. Og det er vanskelighetene når man skal innlede et nytt forhold, og den ene ikke er følelsesmessig klar. Eller vil ihvertfall ikke innrømme det for seg selv.

Det er fordømmelse fra familie og venner over å ha valgt en annen vei i livet enn den «normale». Mye er veldig håndfast som de fleste av oss kan sette oss inn i. Og jeg syns Lilja Sigurðardóttir beskriver de forskjellige menneskene godt. Det er vondt å lese om Bragi som har sin syke kone på sykehjem, og som er usikker på hvor godt hun har det der. Det er også vondt å lese om Tomas, som gjerne vil bo hos mamma, men som bare får være der to helger hver måned og med en pappa som helst ikke vil at han skal være hos mamma i det hele tatt.

Forfatteren har bygget opp spenningen i forhold til kokainsmuglingen på en god måte, det blir mer og mer spennende for hver tur om hun kommer seg gjennom tollen, og nettet snører seg rundt Sonja fra både tollvesenet og oppdragsgiverne hennes.
Det er ikke ofte jeg får sympati med narkosmuglere, men her får vi virkelig det. Det er vanskelig for meg som norsk å se at man kan bli så desperat. Men det har helt klart vært andre økonomiske vilkår på Island enn det har vært her hjemme.

Fanget anbefales på det varmeste!

Andre bokbloggere som har skrevet om boken er: Anettes Bokboble og Tine sin blogg.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Hvite Spor av Emelie Schepp

Utgitt i Norge på Gyldendal Forlag 2016.

Orginaltittel: Vita Spår

 

Foto: Eva Lindblad

Emelie Schepp er en svensk forfatter som i 2015 debuterte med boken Merket for Livet. Det var første bok i en serie om statsadvokaten Jana Berzelius. Hvite spor er da hennes andre bok, og mitt første bekjentskap med forfatterinnen. Men jeg kan allerede nå avsløre at jeg kribler etter å lese mer av henne.

 

 

 

 

To thailandske, unge kvinner setter seg på flyet til København, i magen har de 50 ampuller som inneholder heroin og kokain. På toget fra København til Norrköping går det galt, en av ampullene i magen til en av kvinnene har begynt å lekke, og hun dør av overdose. Den andre kvinnen forsvinner før noen rekker å snakke med henne.

Politiet og statsadvokaten Jana Berzelius blir satt på saken. Hvem er disse kvinnene? Og hvem skulle motta leveransen? Hvor har det blitt av den siste kvinnen?

Etterforskningen går sakte fremover, men etterhvert kommer saken inn på en person fra Janas fortid, og Jana gjør alt hun kan for å komme politiet i forkjøpet med å oppklare saken. Fortiden til Jana Berzelius bør forbli en hemmelighet blant politiet og hennes kolleger ved statsadvokatkontoret.

Det er kanskje tidlig å krone Emelie Schepp til ny svensk krimdronning etter kun to bøker, men fortsetter hun slik som dette er tronen hennes.

***

Det er ikke ofte jeg i så stor grad ønsker at jeg har lest foregående bøker i en serie, som det jeg har gjort når jeg har lest Hvite Spor. Det er mye snakk om Jana Berzelius hemmelige fortid i boken, og jeg har lest meg frem til at nevnte fortid er beskrevet mye i den første boken. Så til deg som leser bloggen min, gå til anskaffelse (lån på bibloteket f.eks) og les Merket for Livet før du starter på denne. Det tror jeg er et smart råd.

Det går veldig fint å lese Hvite Spor som en frittstående krimroman også, jeg fikk veldig godt utbytte av boken, men med det jeg vet nå, ville jeg lest den første boken først.

Hvite Spor er en særdeles velskrevet krimroman, med interessante, og noen litt usmakelige, karakterer. Emelie Schepp er flink til å gi karakterene dybde ved å gi oss akkurat passe mengde informasjon om privatlivet og personligheten deres. Den det går mest i dybden på er, selvfølgelig, hovedpersonen Jana Berzelius. Men også de andre, blir vi godt nok kjent med til at de får «kjøtt på beina»

Plottet i seg selv er et stadig aktuelt tema, narkotrafikk og hvordan bakmenn utnytter sårbare mennesker til å gjøre drittjobben. Det er mange forskjellige vendinger denne historien kunne tatt, men forfatteren har valgt den mest oppsiktsvekkende vendingen.

Jeg vil anbefale denne boken til absolutt alle som liker en krimbok. Dette er noe av det beste jeg har lest på lang tid. Og jeg gleder meg stort til neste gang jeg holder en bok av Emelie Schepp i hendene.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Om du vil lese flere anmeldelser om denne boken, kan du besøke Tine sin blogg.