Utgitt på Aschehoug Forlag i 2015.
Orginaltittel: Offer utan ansikte (2014)
Stefan Ahnhem har jobbet som manusforfatter for film og tv i over 20 år. Han debuterte i 2014 med Offer uten ansikt. Han har senere gitt ut Den niende graven, og kommer i disse dager med den tredje boken om Fabian Risk.
Fabian Risk flytter med familien sin tilbake til Helsingborg etter mange år i Stockholmspolitiet. Han skal etter planen ha noen ferieuker før han etter planen skal begynne på jobb i Helsingborgpolitiet over sommeren. Men det var før en gammel klassekamerat av Fabian blir funnet brutalt drept. På liket, finner politiet et klassebilde med kryss over offerets ansikt. Fabians nye sjef kaller han inn da det er veldig lite etterforskere i byen midt i ferien. Fabian, som er mer enn klar for nye arbeidsoppgaver, stiller seg til rådighet. Men ganske snart oppdager de at drapsmannen ikke nøyer seg med et offer. Neste er offer, han også en gammel klassekamerat av Fabian.
Hvordan passer han egentlig inn i denne saken? Som etterforsker, mulig offer eller kan det være han som står bak alt dette? Det startet jo på samme tid som Fabian Risk flyttet tilbake til hjembyen. Er dette tilfeldig, eller ligger det mer bak?
Spennende, men litt i overkant.
La meg først si, Stefan Ahnhem kan skrive, og kan kan komponere gode historier, men i Offer uten ansikt blir det kanskje i overkant litt mye av veldig mye. For det første, så er boken i overkant lang, med sine over 600 sider, så kunne den med fordel vært noe kortere. Jeg har ikke noe i mot lange bøker jeg, men noen ganger, så bør forfattere lære å begrense seg. Fabian Risk, som er hovedpersonen i boken, er i overkant synsk og trekker slutninger ingen andre på etterforskerteamet er i nærheten av. Teamet er også i og for seg litt i overkant tafatte. Særlig når de ser hvor mange ofre det blir. Jeg håper og tror at et etterforskningsteam hadde vært mye større og mer motiverte dersom dette hadde skjedd i virkeligheten. Og så er drapsmannen litt i overkant smart og skruppelløs. Skruppelløse er vel de fleste seriedrapsmenn vil jeg tro, jeg kjenner ikke så mange. Og han, drapsmannen altså, har i overkant mye midler. Hans storoffensiv mot gamle klassekamerater må jo ha kostet store summer.
Med det sagt, så syns jeg Stefan Ahnhem har skrevet en meget spennende og nervepirrende bok. Man blir stadig overrasket over hva som skjer, og med flere spenningstopper gjennom boken, som er veldig nødvendig om man skal orke å lese en så lang bok, så driver historien videre i ganske så raskt tempo.
Jeg har hørt så mye positivt om Stefan Ahnhems bøker, så jeg hadde veldig høye forventninger til boken. Jeg ble nok litt skuffet, men det er absolutt godkjent til å være en debut, og jeg vil garantert lese mer om Fabian Risk senere.
Andre som har blogget om Offer uten ansikt: Rita Leser og Bokbloggeir.