Den Urolige Mannen av Henning Mankell

Første gang utgitt i 2009.

Orginaltittel: Den orolige mannen

Da det ble kjent tidligere denne uken at Henning Mankell hadde tapt kampen mot kreften, mange år før tiden, fikk jeg et veldig behov for å finne frem en av bøkene hans fra bokhyllen.

Forfatterbildet er tatt av Lina Ikse Bergman

Henning Mankell var den forfatteren jeg leste først på min vei inn i krimverdenen tidlig på 2000-tallet. Så jeg har lest mange av hans bøker, og aller best har jeg likt hans bøker om Wallander.

Den Urolige Mannen, er den tiende og siste boken om vår alles kjære, skånske politimann.
Denne boken har ligget å ventet på meg i flere år, og ventet på en passende anledning. Denne uken, så var tiden inne.

Henning Mankell har skrevet over 40 bøker, og disse bøkene er oversatt til over 40 språk, så han har vært en av vår tids største, nordiske forfattere.

I april 2008, forsvinner en pensjonert høyere marineoffiser, Håkan Von Enke, mens han er ute på sin daglige morgentur. Kurt Wallander hadde ikke lenge før forsvinningen, en lengre samtale med Von Enke, og var av den oppfatningen at Von Enke var redd i tiden før han forsvant. Wallander blir av den grunn, og av det faktum at Håkan også er svigerfaren til Wallanders datter, nysgjerrig og begynner å undersøke forsvinningen på eget initiativ.
Wallander kommer i kontakt med gamle venner og kolleger i marinen mens han undersøker saken, og blir også bedt av Håkans kone Louise, om å komme å undersøke hjemme hos dem i Stockholm.
Hverken politiet i Stockholm eller Wallander selv klarer å komme videre i svaret på hva som har skjedd med Håkan Von Enke.
Så en dag etter noen uker, forsvinner også Louise. Sønnene deres, Hans, og Wallanders datter Linda, blir selvfølgelig enda mer bekymret.

At dette er den siste boken om Wallander er ganske tydelig gjennom hele boken. Det er en 60 år gammel politimann som vi møter i Den Urolige Mannen. En 60 åring som tenker mye over livet som har vært, og at han er urolig for fremtiden.
Men først og fremt handler denne boken om Håkan og Louise Von Enke som begge forsvinner. Historien drar seg tilbake til da det var to kalde fronter i verden. Med USA på den ene siden, og med Sovjetunionen på den andre siden. Vi får lese om ubåter som kommer inn i den svenske skjærgården, noe som var veldig interessant å lese om siden det ikke er så altfor lenge siden sist det ble observert fremmede ubåter i skjærgården utenfor Stockholm.
Jeg hadde trodd på forhånd at det ville være tungt og ganske så uinteressant å lese om svenske forsvarshemmeligheter og forholdet til Sovjet, men den gang ei. Det beviser for meg, nok en gang, hvilken strålende forfatter Henning Mankell var. Jeg brukte nok litt lengre tid på denne boken enn jeg normalt gjør med bøker som fenger, men det er litt pga at det er mye informasjon som jeg ikke kan noe særlig om fra før, og at jeg ikke ønsket at boken skulle være slutt. For nå er unektelig både historien til Kurt Wallander og Henning Mankell ved veis ende.

Så tusen takk til Henning Mankell for all den lesegleden du har gitt meg. Og selv om du har sluttet å skrive, så er det ikke siste gang jeg leser en bok av deg. Det er jeg sikker på!

Hilsen Ann Christin