Under udalatrærne av Chinelo Okparanta

Chinelo Okparanta er født og oppvokst i Port Harcourt i Nigeria. Da hun var 10 år gammel, emigrerte hun til USA sammen med familien sin. Hun har vært nominert til, og vunnet en rekke priser for sine noveller og bøker. Okparanta blir ansett som en av de mest betydningsfulle, unge afrikanske samtidsforfattere.

Forlagets omtale:

Den nigerianske borgerkrigen, også kjent som Biafrakrigen, danner bakteppet for denne oppvekstskildringen og får direkte konsekvenser for skjebnen til hovedpersonen, Ijeoma, idet faren hennes blir drept. Ijeomas mor sørger slik over tapet at hun sender datteren bort til slektninger. Der møter hun den unge Amina, som hun forelsker seg i. Men den forbudte kjærligheten mellom de to jentene blir oppdaget og herfra leder en rekke rystende begivenheter frem til Ijeomas beslutning om å gifte seg med barndomskameraten Chibundu. De to lever et ulykkelig liv sammen og etter hvert blir det tydeligere og tydeligere for Ijeoma hvilke valg hun må ta.

Under udalatrærne er en fortelling om en ung jente som blir forsøkt tvunget inn i konformitet og et tradisjonelt familiemønster, men som likevel ender med å ta sine egne valg – koste hva det koste vil. Dette er en historie om håp og annerledeshet, om tro og om hvordan tilfeldigheter kan lede til det beste i livet.


Vakker og vond

Dette var en helt ny verden for meg. Jeg har ikke lest noen afrikansk forfatter tidligere, så de bøkene jeg har lest tidligere har vært av en vestlig forfatter, og da også sett gjennom vestlige øyne.
I boken følger vi Ijeoma fra hun er liten jente og opp gjennom oppveksten og
voksenlivet hennes. Fra slutten av 60-tallet til i dag. I mange afrikanske land er homofili forbudt, og det var det da også på 70- og 80-tallet. Og det har ikke blitt bedre siden den gang.

Den 7. januar 2014 signerte Nigerias president, Goodluck Jonathan, et lovforslag som kriminaliserte forhold mellom mennesker av samme kjønn samt støtte til slike forhold. Med en strafferamme på intill 14 års fengsel, I de nordlige statene er straffen døden ved steining.

Jeg syns Okparanta har skrevet en strålende bok som gir oss et innblikk i en del av verden som vi, ihvertfall ikke jeg, kjenner så godt til. Hun skriver godt, og jeg får stor sympati med Ijeoma og hennes liv. Det er nok mange som henne både i Nigeria og andre deler av verden som ikke kan leve sitt liv slik de ønsker det. Det er en sterk bok, men de vondeste episodene er ikke beskrevet på en billedlig måte, men det trenger hun ikke heller. Såpass med forestillingsevne har de aller fleste lesere.

Jeg vil gjerne anbefale alle å lese denne boken, man får en sterk leseropplevelse og jeg tror man husker denne boken, lenge.
Tusen takk til deg som tipset meg om denne boken. Jeg er veldig glad for at jeg har lest den.

 

Orginaltittel: Under The Udala Trees
Norsk Forlag: Bokvennen Forlag
Sjanger: Skjønlitterær roman
Først utgitt: 2015
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 440
Terningkast: 5
Under Udalatrærne er lest i mitt Les Verden prosjekt.

Etter skjelvet av Haruki Murakami

Haruki Murakami er en velkjent japansk forfatter som har mange bøker oversatt til norsk. Han debuterte som romanforfatter i 1979 og har i tillegg skrevet en rekke noveller og essays. Murakami jobber også som oversetter hvor han oversetter store engelske forfattere til japansk.

Fra baksiden:
I seks noveller lodder Haruki Murakami rystelser og uro under overflaten i det moderne Japan. Jordskjelvet i Kobe i 1995 er omdreiningspunktet. Vi møter ganske alminnelige mennesker i deres hverdag. Ingen er direkte rammet av det store skjelvet, men alle er på uforklarlig vis berørt. Virkningen er helt ulik for hver enkelt, men felles er at noe nytt settes i gang. Her er en kime til handling, en spore til renselse eller oppgjør med en selv.

Den jordskjelvsikre byen var en illusjon; man kunne ikke kjøpe seg bort fra naturkreftene. Det usårbare livet var en dårlig drøm.

Igjen viser Haruki Murakami, Japans store forfatter, hvilken fin historieforteller han er.

Virkelig god historieforteller

Dette er første gang jeg leser japansk litteratur, og da selvsagt første gangen jeg leser noe av Murakami. Det som slår meg er at han er en veldig god historieforteller. I alle disse novellene så blir man tatt av handlingen. Jeg likte alle novellene veldig godt, og jeg syns de beskriver et hverdagsliv på en god måte uten at det er kjedelig. Den eneste jeg ikke ble så begeistret for er den om Froskern. Leser du denne novellesamlingen, så vil du forstå hvorfor.
Jeg har valgt ut et par sitater her som jeg har lyst til å dele:

Det eneste han ba om her i verden, var å kunne ta imot ballen. Og Gud svarte på bønnene hans med å gi ham en kjempepenis. Snakk om byttehandel.
Alle Guds barn danser s. 59

 

«Det er et spørsmål om å ha baller, noe jeg selv – og det beklager jeg sterkt – ikke er i besittelse av. Hahaha!» Froskern slo opp en høy latter. Det var ikke bare baller Froskern manglet. Han hadde heller ingen tenner.
Froskern redder Tokyo s 93

Nå ser det kanskje ut som det handler mye om peniser og baller, men det gjør det virkelig ikke. Det er faktisk tilfeldig at de to sitatene jeg valgte handlet om det. Men jeg syns de var morsomme og beskrivende på hvordan Murakami skriver.
Det eneste jeg har å sette fingeren på med denne novellesamlingen er slutten på enkelte av novellene. De bråslutter på et litt unaturlig vis, og jeg skulle gjerne ha sett en mer forklarende slutt. Det andre jeg har som er negativt er hele novellen Froskern redder Tokyo. Jeg syns virkelig ikke den passer inn med resten av novellene. Den virker helt malplassert.

Med det sagt så likte jeg skrivestilen til Murakami veldig godt, og jeg regner med at dette ikke blir det siste jeg har lest av ham.

 

Orginaltittel: Kami no kodomotachi wa mina odoru
Norsk forlag: Pax
Sjanger: Noveller
Utgitt først: 2000 i Japan
Utgitt i Norge: 2002
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 128
Terningkast: 4

Etter skjelvet inngår i mitt Les verden prosjekt.

Anarchy in the UKR av Serhij Zjadan

Zerhij Zjadan er en av Ukrainas beste forfattere. Han debuterte i 1995, og har utgitt en rekke romaner, lyrikk, noveller og essays. Han er utgitt i over 15 land og har vunnet flere store litteraturpriser. Anarchy in the UKR er den første boken som er oversatt fra ukrainsk til norsk.

Jeg har lest Anarchy in the UKR som en del av mitt nye prosjekt, å lese en bok fra alle verdens land.

Bakside tekst:

Anarchy in the UKR er en intens, poetisk road trip gjennom Ukranas postsovjetiske landskap og nære historie. Romanens forteller har lagt ut på reise for å skrive en bok om anarkismen. Men mer enn å skildre fortidens anarko-kommunistiske helter, ender boka opp med å speile en ukrainsk oppvekst i skyggen av Sovjetunionens fall. Romanen blir som et puslespill, der hver brikke legger en ny bit til bildet av Øst-Ukraina fra 1980-tallet til i dag.
I bokas andre del skildrer Zjadan sin reise inn bak frontlinjene til de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina i april-mai 2014. Uten å ville dele virkeligheten og menneskene han møter inn i rett og galt, venner eller fiender, søker han forståelse og reflekterer over det han ser, i en bok gjennomsyret av tanker rundt frihet, hva friheten betyr og hvorfor den er så nødvendig.

Anarchy in the UKR er den første boka som er oversatt fra ukrainsk til norsk. Den åpner et vindu til en virkelighet vi hittil bare har kunnet høre bruddstykker om i internasjonale nyhetsmedier, på en måte bare bare virkelig kraftig litteratur kan klare. En uforglemmelig, vakker og rå roman fra et brennbart område i Europa, fra en viktig og særpreget forfatter.

 

Ikke det jeg forventet meg.

Anarchy in the UKR var langt ifra det jeg hadde forventet meg. Jeg hadde forventet å lese mer om hvordan det var i Ukraina da Sovjetunionen falt og Ukraina ble selvstendig, jeg forventet også en større del skulle handle om hvordan det var i Ukraina da krigshandlingene startet i Øst-Ukraina i 2014. I baksideteksten står det at det er andre del av boken som skal handle om det. Men saken er den at boken er delt inn i 5 deler. Der kun noen få sider helt sist i boken er viet til dette temaet. Den siste delen ble lagt til under en nyutgivelse av boken i 2014, den var opprinnelig utgitt i 2005.
Ellers syns jeg det var en vanskelig bok å lese, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke forsto den. Og jeg syns det var vanskelig å holde på konsentrasjonen da jeg leste den. Jeg følte heller ikke at jeg lærte noe særlig nytt gjennom å lese boken. Det var veldig grått og trist, og mye vodka.
Jeg fikk dessverre ikke noe ut av å lese Anarchy in the UKR, og hadde jeg hatt andre alternativer til ukrainsk litteratur oversatt til norsk, så hadde jeg nok ikke brydd meg med å lese den ferdig. Men siden jeg har startet mitt prosjekt om å lese en bok med forfatter fra alle verdens land, så ville jeg fullføre. Dessuten ville jeg og se om jeg forsto mer av boken etterhvert, men det kan jeg ikke påstå at jeg gjorde.

Jeg vil uansett takke forlaget for at de har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: Anarchy in the UKR
Norsk forlag: Pax
Sjanger: Roman
Utgivelses år: 2005/2014 (Ukraina)
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 256
Terningkast: 2