En sang for de døde av Stuart MacBride

Stuart MacBride er en skotsk forfatter. Han ble født i Dunbarton og bor i dag i nordøstre Skottland sammen med sin kone. En sang for de døde er den andre boken i serien om Ash Henderson. Den første ble utgitt på norsk i 2015. En sang for de døde er mitt første bekjentskap med denne forfatteren.

Forlagets omtale:
Det har gått åtte år siden en brutal drapsmann skremte opp hele befolkningen i Oldcastle. Fire kvinner ble kidnappet, lemlestet og etterlatt for å dø – alle med magene oppskåret og sydd igjen med plastdokker inni. Senere, uten noen forklaring, stoppet drapene brått.

Kriminaletterforsker Ash Henderson ledet etterforskningen den gangen. I løpet av årene som har gått, har familien hans blitt splittet, karrieren har falt i grus og en av  byens mest hensynsløse forbrytere har sørget for at han trolig må tilbringe resten av livet i fengsel, Men da enda en kvinne blir funnet med en fokke i magen får Ash endelig en sjanse til å bli fri igjen. En sjanse til å ta hevn.

Helt orginal krim
Jeg syns det er ganske vanskelig å komme inn i denne boka. Dialogene er rotete og det er mange karakterer å holde styr på, så jeg bruker relativt mye tid på å lese avsnitt om igjen fordi jeg ikke forsto sammenhengen eller at jeg ble usikker på hvem de forskjellige karakterene var. Da blir det lite flyt i historien og tungvint å lese. Dette kom seg litt etterhvert, men syns fortsatt det kunne vært mer flyt. Mulig det hadde vært noe bedre om jeg hadde lest den første boken i serien først, men personlig syns jeg ikke at man skulle måtte lese foregående bøker for å ha glede av en bok. Det er mange andre forfattere som mestrer det på en mye bedre måte. Jeg har ikke tall på hvor mange krimserier jeg har begynt midt i. Det er mange, og mange flere enn de jeg har lest fra begynnelsen.
Bortsett fra det syns jeg En sang for de døde er en helt grei krimbok. Det er mye grusomheter her, men det er jeg vant med og ikke noe jeg plages med, men det er ikke de store overraskelsene her heller. Når man leser såpass mye krim som meg, så skal det litt til for å overraske meg, og det klarer ikke Stuart MacBride heller. Avsløringen var ikke sjokkerende, jeg hadde faktisk tenkt tanken lenge før det ble avslørt, men helt sikker var jeg ikke.

Jeg håper MecBride rydder litt opp i dialogen og snører handlingen litt tettere sammen slik at det blir mer flyt og fart i handlingen til neste bok. Da kan det hende jeg får lyst til å lese den også.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: A song for the dying
Norsk Forlag: Vigmostad & Bjørke/Harper Collins Nordic
Sjanger: Krim
Først utgitt: Storbritannia 2014
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 479
Terningkast: 3

 

Myrkongens datter av Karen Dionne

Karen Dionne er en amerikansk forfatter som tidligere har skrevet tre romaner og en rekke essays og artikler. Hun bor i Detroit sammen med sin ektemann. Myrkongens datter er solgt til 20 land. Her i Norge kommer den ut den 22. juni.

Sammendrag:

Helena lever et stille og rolig liv sammen med sin mann og to døtre. Hverdagen går sin gang helt til den dagen Myrkongen klarer å rømme fra et høysikkerhets fengsel. Det ingen vet, heller ikke Helenas nærmeste familiem, er at Helena er Myrkongens datter, og hun levde i en hytte langt fra folk sammen med han og jenta han kidnappet, Helenas mor, i 12 år. De vet heller ikke at Myrkongen er en mann som er vant til å leve i skjul i naturen. Det han glemmer er at han har oppdratt Helena til å følge de minste spor, jakte.. og drepe. Eller har han glemt det?
Helena sender familien i dekning og går ut på jakt etter en mann hun både elsker og hater. Selv så mye grusomt han har gjort, både mot moren og henne selv klarer ikke Helena å fri seg fra de gode minnene hun også har fra årene i ødemarken.

 

 

En virkelig god historie

Det er ikke mange dagene siden Myrkongens Datter kom i postkassen min, men jeg ble veldig nysgjerrig på boken, så da fikk den bli neste bok ut for min del etter at jeg hadde lest ferdig den litt tunge, men veldig gode biografien om Pablo Escobar. 
Når noen av mine favorittforfattere, Clare Mackintosh og Lee Child er sitert utenpå boken så gir det meg noen forhåpninger til at denne boken vil jeg også like. Og det gjorde jeg, til gangs. Den er kanskje ikke superspennende hele tiden, men det er en veldig god historie.
Boken er delt inn i to forskjellige tidslinjer, den ene er nåtiden med Helenas jakt etter faren, og det er det som er spennende, men det interessante syns jeg kommer i de delene der Helena forteller om sin oppvekst. De delene er nok kanskje litt for lange til at det blir et skikkelig spenningsdriv gjennom boken, men jeg vet ikke om jeg ville hatt det annerledes heller, for det er bakgrunnen og oppveksten til Helena som gjør hele boken.
En ting som jeg skulle ønske var annerledes var oppdelingen av kapitlene. De er som nevnt delt opp i barndommen, som blir kalt Hytta, og de andre kapitlene er bare numrert. Men, noen ganger begynner fortellingen fra nåtiden i kapitlene som er omtalt Hytta, og det kan bli litt forvirrende. Jeg tenker at dersom man skal ha den inndelingen med hytta og nåtid, så hadde det vært greit å holde seg til det også.

Jeg liker karakteren Helena veldig godt, hun fremstår som en veldig sterk kvinne selv om hun selvsagt er preget av det som skjedde i oppveksten sin. Det er nesten så jeg kunne ønsket meg en bok til som omhandler mer tiden etter at moren og Helena kom tilbake til sivilisasjonen. Selv om temaet har vært nevnt her i denne boken, så syns jeg det ville vært et interessant tema.

Til tross for at det ikke var et ekstremt spenningsnivå, som jeg egentlig ønsker i thrillere, så var dette en særdeles god bok. Den har spenningsmomenter, selvsagt, men ikke veldig nervepirrende. Jeg vil likevel anbefale denne boken på det varmeste. Jeg tror dette er en bok som kan gi mange en god leseropplevelse.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

 

Orginaltittel: The March King’s Daughter
Norsk forlag: Juritzen
Sjanger: Thriller
Først utfitt: USA 2017
Utgitt i Norge: 22. juni 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider:316
Terningkast: 5

Sov du vesle spire av Cille & Rolf Börjlind

Cille & Rolf Börjlid er et svensk forfatterpar som sammen er noen av Sveriges mest erfarne manusforfattere. De har skrevet manus til 26 Beck-filmer. Deres første bok, Springflo, ble vist som TV-serie i fjor sommer.Sov du vesle spire er første boken jeg har lest av forfatterparet.

Forlagets omtale:
En natt snubler den hjemløse Muriel over en gråtende jente på gaten. Jenta heter Folami og er flyktning fra Nigeria. Muriel får låne et sommerhus i skogen og tar med seg Folami dit. Men en ettermiddag blir Folami angrepet av en mann, og Muriel tør ikke være igjen alene med jenta. De kontakter Tom Stilton for hjelp.

Tom arbeider må for Mette Olsäter, kriminalførstebetjent på Rikskrim. Sammen med Olivia Rönning etterforsker de drapet på en tenåringsgutt som ble funnet nedgravd med avskåret hals.

Da Olivia får treffe Folami, ser hun at hun har et smykke som ligner på det den døde gutten hadde. Sammen med jenta lykkes Olivia Rönning og Tom Stilton å avsløre en sjokkerende virksomhet.

Tidsaktuelt tema
Dette her var en bok som tar dagens samfunn på kornet. Med den store flyktningekrisen som bakteppe, og menneskehandel som tema er vi inne i et tema som opptar mange. Det har vært en del bøker med dette som tema i det siste, særlig noen norske forfattere har hatt det samme temaet, men de klarer likevel å få sine helt egne krimmysterier ut av dette.
Jeg personlig liker godt å lese krim der historien kan være sann. Selv så grusom denne historien er, så er det en sannhet i den. Det blir noe annet enn den forrige boken jeg leste, Tørst, med jerngebiss og psykiatri. Det skjer gudskjelov ikke så ofte, og blir da ikke så realistisk som det Börjlinds bok er. Jeg skulle virkelig ønske at det verken fantes menneskehandel eller flyktningkrise, men det gjør det. Derfor blir Sov du vesle spire enda mer aktuell.

Noe som irriterer meg litt i denne boken er skrivefeil. Jeg vet ikke hvor feilen ligger, om det er i oversettelsesprosessen eller før, men jeg oppdaget en del skrivefeil, og et feil navn, som jeg la merke til, og det blir for slapt. Manuset går tross alt gjennom en del prosesser og gjennomlesninger før boken går i trykken. I tillegg syns jeg til tider språket blir en smule gjentagende, dette trekker ned en del. For bortsett fra det er dette en veldig god bok.

Sov du vesle spire er bok nummer fire i serien om Tom Stilton og Olivia Rönning, jeg har som nevnt tidligere ikke lest noen av de tre første bøkene, men det gjorde meg ingenting å hoppe rett inn i bok nummer fire. Det eneste er at jeg har blitt veldig nysgjerrig på Tom Stilton sin karakter. Det er mye i hans historie jeg gjerne vil lese om ved en annen anledning. I boken er det han som tar størst plass, men vi får også et godt innblikk i sjefen Mette Olsäters liv i tillegg til Olivia. Resten blir som statister å regne, men det er greit. Det er grenser for hvor mye man skal skrive rundt de forskjellige karakterene. Boken ville nok blitt meget lang og omstendig dersom det skulle fått mer plass.

Jeg syns dette var en veldig spennende bok som jeg bare ville fortsette å lese i. Heldig for meg at det har vært så deilig lesevær her på østlandet de siste dagene, så jeg har lest og jobbet med brunfargen samtidig.

Jeg anbefaler Sov du vesle spire til alle som er interessert i en realistisk og samfunnsaktuell krimbok.

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er: Heartart, Tine sin blogg og Min bok- og maleblogg

 

Orginaltittel: Sov du lille videung
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2016 i Sverige
Utgitt i Norge: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 431
Terningkast: 4

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Myriam H. Bjerkli er en norsk forfatter, forlegger, oversetter, selger og frilans journalist/fotograf. Hun jobber til daglig i Forlagshusene i Vestfold. Hun debuterer som krimforfatter med Lille Linerle.

Moren til Mari har fått seg en ny kjæreste. Han heter Petter, men Mari liker han ikke. Uansett hva Petter gjør for å vinne henne over, så stritter den 7 år gamle jenta imot. Hun drømmer hele tiden om at pappaen hennes skal komme tilbake. Hun har ikke snakket med han på to år, men hun fortsetter å vente.
En dag da Petter er på besøk, blir Mari sendt ut for å leke. Mamma og Petter vil ha litt tid for seg selv. Mens hun leker på stranden kommer det en mann roende i båten sin. Han kaller henne lille Linerle, akkurat som mamma. Han sier han er pappaen hennes. Sammen ror de avgårde, vekk fra den lille hytta de bor i. Han vil gjerne vise henne kattungene sine. Vel fremme i huset i skogen, lokker han henne ned i kjelleren for å se på kattungene. Kattungene er der, men de er døde. Da starter marerittet for Mari. Hun savner mammaen sin og gråter masse, men pappa sier at hun skal slutte å gråte. Mamma vil ikke ha henne lenger, så da er det vel bra at han reddet henne?

Samtidig starter leteaksjonen etter Mari. Det blir satt igang manngard, dykkere og helikoptersøk uten resultat. Petter er en stor støtte for Maris mor i tiden fremover. Hele hennes verden har rast sammen. Hvor er Mari? Har hun falt i vannet som alle tror? Eller er hun der ute et sted? Alene og redd?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

 

Glitrende debut som krimforfatter.

Jeg er alltid litt nervøs når jeg begynner å lese en bok av en debutant. Selv om forfatteren har flere ungdomsbøker bak seg, så debuterer hun her med en krim. Jeg har lest mye krim opp gjennom, og jeg ser at en del debutanter faller gjennom, men det er ikke saken her. Bjerkli har skrevet en skremmende, vond og velskrevet krimbok. Jeg er egentlig ikke noe glad i denne klisjeen, men boken var totalt umulig å legge fra seg. Man blir så opptatt av å finne ut av hva som skjer videre med både Mari og moren hennes. Det blir på en måte to parallelle historier, der man får følge Maris hverdag i det lille kjellerrommet, og hvordan det er å leve etter at ens barn er borte. I tillegg får Maris mor en god del andre utfordringer som jeg ikke skal røpe her, som gjør at man får stor sympati for henne.

Det er lenge mellom hver gang en bok berører meg på denne måten, og som mor så fikk jeg bare lyst til å klemme på og forvisse meg om at barnet var i sikkerhet. Det er sterkt og vondt å lese om, for selv så grusomt det er det man leser i Lille Linerle, så vet man jo at dette skjer med barn over hele verden.

Denne boken anbefales på det aller varmeste fra meg. Og her kan du lese om andre som mener det samme:

Bokbloggeir og Den kriminelle bokverdenen.

Tusen takk til forlaget for tilsendt lesereksemplar.

Tittel: Lille Linerle
Forlag: Liv Forlag
Sjanger: Krim
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 383
Terningkast: 6

Attentatet av Eirik Jensen og Thomas Winje Øijord

Utgitt på Kagge Forlag i 2016.

 

Mye kan nok skrives om Eirik Jensen i disse dager, men jeg skal være kortfattet. Jensen har vært en av Norges mest kjente politimenn. Han har jobbet med informanter, gjengkriminalitet, MC-gjenger, narkotika, listen er lang. Tidlig i 2014, ble Jensen arrestert og siktet for grov korrupsjon og for å ha bidratt til å smugle inn store mengder hasj til Norge. Han satt varetektsfengslet i 100 dager før han slapp ut. Han skrev da en bok om sitt liv i politiet, som jeg for kort tid siden anmeldte her på bloggen. Innlegget om På Innsiden – Historien om mitt politiliv, kan du lese her.

Thomas Winje Øijord er en forfatter som har skrevet flere faktabøker for barn. Er i år aktuell med barneboken Hva skal du bli? Skrev også På Innsiden – Historien om mitt politiliv sammen med Eirik Jensen.

 

 

attentatet-jensen-og-winje-oijordEn pengetransport blir brutalt ranet på E6 og modusen er langt fra det politiet i Norge er vant med fra tidligere. Sjur Holt og hans politifolk i Spesielle Operasjoner blir satt på saken sammen med Voldsavsnittet og nesten resten av Oslo politiet. En politimann er drept, og en er alvorlig såret. Så alle er veldig på, og skal løse saken. En av ranerne blir drept mens resten klarer å flykte. Den drepte ransmannen er helt ukjent for det norske politiet.

Politiet oppsøker alle kjente ranere for å sjekke alibi, men èn etter èn blir de sjekket ut av saken. Hva er dette for en gjeng? Sjur oppsøker sine informanter, men de er ikke særlig snakkesalige i begynnelsen, men med politimetoder som strengt tatt er utenfor instruks, får Holt noe å jobbe mer med. Men det er mange biter som mangler.

Hvem er det som står bak ranet som får Nokas-gjengen til å virke som en gjeng skolegutter?

 

Røft og virkelig?

Det første jeg reagerer på, er hvordan Sjur Holt egentlig er Eirik Jensen. Både hvordan han beskrives utseendemessig og hvordan han opptrer virker som det på mange felt er Jensen som blir beskrevet. Og det merker jeg veldig når jeg skriver denne anmeldelsen også. Jeg får veldig lyst til å kalle Holt for Jensen. De kunne godt ha valgt en politimann som var litt mer ulik forfatteren og hans politiliv.

En annen ting jeg reagerer litt på i denne boken er at det ofte blir litt for polititeknisk. Er ikke spesielt interessant å lese flere sider med kommunikasjon om passerende biler under spaning. De sekvensene der kunne med fordel vært gjort kortere for å holde flyten oppe.

Men ellers syns jeg de har klart å skrive en spennende bok med mye troverdighet og noe overdrivelser. Men hvilken krimbok har ikke med litt overdrevne sekvenser?
Man blir godt kjent med teamet til Holt, og særlig de som arbeider tettest på ham. Det er ikke plass til mye privatliv i denne actionfylte boka, men noen drypp fra Holts fortid er det plass til. Kanskje det blir en bok nummer to med litt større plass til dette?

 

Boken har jeg lånt på mitt lokale bibliotek som alltid er hjelpsomme med å finne bøker, fjernlåne eller bestille det man etterspør.

 

Andre bloggere som har skrevet om denne boken er Tine sin blogg og Den kriminelle bokverden.

 

Naboparet av Shari Lapena

Utgitt på Gyldendal Forlag i januar 2017.

Orginaltittel: The couple next door.

 

Shari Lapena arbeidet som engelsklærer og advokat før hun begynte å skrive på fulltid. Hun har tidligere gitt ut to kritikerroste romaner før hun nå kommer med sin første spenningsroman, Naboparet.

 

Ekteparet Anne og Marco skal egentlig til naboene på middag for å feire naboens bursdag, men så må barnevakten avlyse. Anne vil bli hjemme sammen med den seks måneder gamle datteren, men mannen hennes overtaler henne til å ta med baby-callen og bli med inn til naboene likevel. De avtaler at de skal gå inn å se til datteren hver halvtime.
Da de kommer hjem sent på kvelden oppdager de at ytterdøra står åpen, og på barnerommet er barnesenga tom. De begynner straks å bebreide seg selv, og særlig Anne er hard mot seg selv for at hun lot babyen sove hjemme mens de var hos naboen vegg i vegg. De ringer politiet og det begynner en storstilt jakt på kidnapperne.

 

naboparet-shari-lapena

 

I Naboparet skjer jo alle foreldres store mareritt. Babyen deres blir sporløst borte. Hun er jo så liten at det ikke er noen mulighet at hun kan ha kommet seg noe sted på egen hånd. Noen må ha løftet babyen fra senga hennes og tatt henne med bort.

Jeg var veldig nysgjerrig på denne boken før jeg begynte å lese den, plottet i boken er jo noe som faktisk skjer fra tid til annen rundt om i verden. Og det syns jeg gjør ting mye mer skremmende.

Sakte men sikkert gjennom boka kommer flere og flere hemmeligheter fra livene til Anna og Marco frem i lyset. Kan noe eller noen fra fortiden deres være årsaken til at datteren er kidnappet?

«Omhyggelig utmeislet og sylskarp. Naboparet blir hengende i en lenge etter at man har lest siste side.» – Harlan Coben

Jeg må si meg enig med Mr. Coben, dette er en veldig vellykket bok, og jeg mener det er en god grunn til at dette er en internasjonal bestselger, og jeg håper mange norske lesere også vil få glede av denne boken. Man kommer virkelig under huden på både Anna og Marco der de sørger og savner datteren sin. Spenningen stiger gjennom boken, jeg koste meg virkelig med denne.

 

Anbefales på det sterkeste videre.

 

Tusen takk til Gyldendal for lesereksemplar.

 

Julegavetips for krimelskeren

Det er denne tiden på året igjen, og i år som i fjor så tenkte jeg at jeg kunne sette opp en liste over gode krimbøker du kan kjøpe til en som er glad i spenningslitteratur, eller som du kan skrive på ønskelisten selv.

 

 

Den første boken jeg vil starte med å anbefale, kom ut i januar i år, så den er allerede kommet ut i pocket. Geir Tangens debut Maestro, maestro-pocket-geir-tangenhar høstet gode kritikker i Norge, og er kjøpt opp av en rekke utenlandske forlag. Jeg skrev om Maestro tidligere i år, den anmeldelsen kan du lese her. Jeg avsluttet blogginnlegget om Maestro: Geir Tangen: Skriv gjerne flere bøker. Så at denne falt i smak er en underdrivelse.

 

 

 

44c73635b73462beca32126786a8aca7d71dea83330bf7e66ff27db7Neste favoritt er Jørgen Jægers Fortielsen. Da forrige bok sluttet med en skikkelig cliffhanger, var utålmodigheten stor etter å få lese fortsettelsen. Fortielsen er nesten like spennende som Monster, og det sier ganske mye. Monster var med på julegavelisten min i fjor, så det var utvilsomt en av fjorårets beste. Min omtale av Fortielsen kan du finne her, med link til også Monsters omtale. Det jeg liker veldig godt ved bøkene til Jørgen Jæger, er at han belyser flere samfunnsproblemer i krimbøkene sine.

 

 

 

Det er ikke bare norske utgivelser på listen, i neste bok skal vi til England, og forfatteren Clare Macintosh. Hennes Jeg Lar Deg Gå 9788202497293er en sterk bok som også gjør noe med deg følelsesmessig. En av de aller beste bøkene jeg har lest i år. Det er sjelden en bok som er spennende også berører på samme måte som det denne boken gjør. Min omtale av boken finner du her. Utrolig at den debutant kan skrive en så bra bok.

 

 

VisBildeServlet (3)En annen bok jeg har ventet lenge på er Jan-Erik Fjells femte bok om kriposetterforskeren Anton Brekke. To år hadde gått siden han ga ut Rovdyret, da endelig Lykkejegeren ble utgitt tidlig i høst. Jeg har vært fan av Fjell siden jeg leste hans første bok og han skuffet heller ikke denne gang. Jan-Erik Fjell klarer å finne på de utroligste krimplott, og man klarer aldri å finne ut av hva som har skjedd før de siste sidene. En av Norges aller beste krimforfattere etter min mening. Min anmeldelse av Lykkejegeren finner du her.

 

 

 

Neste bok ut er den superspennende Syndenes Forlatelse av John Hart. Her har vi en thriller som tar deg med til USA.syndenes-forlatelse-john-hart Det er, som i mange andre spenningsromaner, flere historier som foregår på en gang, men Hart klarer å veksle mellom disse på en ryddig men spennende måte. Sitat fra min anmeldelse i høst: «Det som er skremmende er at Hart klarer å skrive så realistisk og troverdig om menneskets mørke sider.» Resten av min omtale av boken finner du her. 

 

 

 

nar-det-morkner-jorn-lier-horst

Den nyeste boken på listen min i kveld er Jørn Lier Horsts Når Det Mørkner. Horst skriver som vanlig bra, og det å få bli kjent med en ung William Wisting i Når Det Mørkner var en fornøyelse i seg, selv om selve krimsaken ikke var ulidelig spennende, er dette en super bok som jeg likte godt. Hele anmeldelsen finner du her.

 

 

 

Den siste boken jeg har lyst til å ta med på denne listen min i år, er ikke egentlig en krim. Det er en bok fra virkeligheten, ingen-murer-er-for-hoye-trond-henriksenmen med tanke på at mannen som har skrevet den en gang «ble kåret» til Norges farligste mann, så er den kanskje innafor på en krimliste likevel? Boken jeg vil anbefale heter Ingen Murer Er For Høye og er skrevet av Trond Henriksen. I boken får man lese om hvordan en ung gutt utvikler seg fra en skolelei gutt, til å bli en mann med et stort rusproblem, og som på et tidspunkt kidnapper en politimann. Virkelig en bok det er verdt å lese. Min omtale av den boken kan du lese her. 

 

 

 

Da var årets krimgaveliste slutt, men med tanke på at jeg har lest over 70 bøker i år, de fleste av de krim, så vil jeg si at dette er bøker enhver som er glad i krim vil bli glad for. Det er umulig å rekke å lese alt som blir utgitt, selv når man bare konsentrerer seg om en sjanger. Så det er nok mye annet som også er bra som er gitt ut i år.
Lykke til med julegaveshoppingen. Harde pakker er gull.

 

I Støv og aske av Anne Holt

Utgitt på Vigmostad & Bjørke  5. september 2016

Anne Holt er et kjent forfatternavn for de aller fleste av oss.Hun har utgitt en rekke krimbøker om Hanne Wilhelmsen. Og det er hennes siste jeg nå har lest.

Tidligere har jeg faktisk bare leste Presidentens Valg av Anne Holt. Den boken likte jeg ikke så veldig godt, så det er kanskje derfor jeg ikke har lest noe mer før nå. Jeg fikk tilsendt et lesereksemplar fra forlaget og ville gi Anne Holt en ny sjanse, og det er jeg glad for nå.

For 15 år siden omkommer 3 år gamle Dina i en tragisk trafikkulykke. Ingen ble straffet for hendelsen da politiet konkluderer med at det er et uhell som ingen kan klandres for.

En tid senere dør Dinas mor under mistenkelige omstendigheter og faren, Jonas blir dømt for å ha drept henne.

I 2016 får Henrik Holme saken av politimannen som etterforsket saken i sin tid. Mannen skal gå av med pensjon, men han har aldri klart å glemme saken, og sin usikkerhet om Jonas faktisk var skyldig.

Henrik forsøker å overtale Hanne Wilhelmsen om at de skal se på saken, men hun er ikke videre interessert da hun mener saken hører hjemme hos gjenopptakelseskommisjonen og ikke deres cold-case avdeling.

Hanne på sin side er mer opptatt av selvmordet til en høyreekstrem blogger. Det er noe i denne saken som skurrer, og Hanne er i tvil om bloggeren faktisk forlot livet frivillig.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

I støv og aske - Anne Holt.jpg

Som nevnt tidligere, så har jeg ikke lest mer enn en bok av Anne Holt tidligere. Det er mulig jeg traff på feil bok til feil tid da jeg leste den, for den likte jeg ikke særlig godt. Og da blir det ofte ikke til at man prioriterer flere bøker av samme forfatter. Den fins jo som kjent så mange bøker å lese. Men etter å ha lest I støv og aske, så tror jeg at jeg må revurdere det litt. For denne boken likte jeg godt.

Jeg liker spesielt godt den gode flyten i språket,  det er lett å lese og er godt bygget opp. Jeg leste nesten hele boken i et strekk.

Men noe jeg ikke likte, og det liker jeg aldri når det dukker opp i forskjellige bøker, er refereringen til krimbøker. Nå er ikke jeg en drapsetterforsker, men jeg tviler sterkt på at de etterforsker drap på samme måte. Slik det var nevnt at «disse sakene må henge sammen, for det gjør de alltid i krimbøker» (fritt sitert etter hukommelsen) For meg så blir det dumt. I krimbøkenes verden så er det jo ofte, men ikke alltid, slik. Men ute i den virkelige verden så er det vel heller sjelden slik. Og da blir det for meg tullete med slike sammenligninger.

Men sett bort ifra det, som jo bare var få setninger i hele boken, så er det en god krimbok som jeg koste meg veldig med. Hanne Wilhelmsen er jo en karakter som er artig å bli kjent med, og det samme syns jeg Henrik Holme også er. Begge to med sine særegenheter som gjør dem levende og spennende.

Anne Holt har virkelig benyttet anledningen til å sette søkelyset på høyreekstreme bloggere og hva disse sprer på nettet. Det er godt å se at forfattere av også krimbøker er med på å belyse problematiske temaer i samfunnet vårt.

Tusen takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Dukkehuset av M.J. Arlidge

Orginaltittel: The Doll’s House

Utgitt på Vigmostad & Bjørke våren 2016.

 

goodreads

M.J. Arlidge er en britisk forfatter som tidligere har gitt ut to krimbøker. Han debuterte i 2014 med Elle Melle. Og fulgte opp med Bro, Bro Brille i 2015. Jeg har skrevet anmeldelse av begge bøkene tidligere i år.Bøkene til M.J. Arlidge er solgt til 23 land .

Ruby, en ung jente har vært på byen og kost seg med venner. Hun får litt for mye å drikke, men kommer seg allikevel hjem til den lille leiligheten hun leier i Southampton. Da hun våkner opp dagen etter, kjenner hun seg ikke igjen. Hadde hun blitt med noen hjem kvelden før uten at hun husket det? Hun strekker seg etter inhalatoren sin, som hun alltid legger på nattbordet når hun legger seg. Men den er ikke der. Hun begynner å få panikk, og skjønner ikke hva som har skjedd. Hun har aldri somlet bort, eller ikke lagt frem inhalatoren noen gang tidligere.Hun begynner å se seg om i rommet hun er i. Hun ser ingenting hun kjenner igjen, og da hun undersøker tingene nærmere, ser hun at de er mer rekvisitter enn riktige møbler. Alt er dessuten satt skikkelig fast i veggen. Og døra? Den er låst og boltet igjen.

På en strand i nærheten, finner en familie på utflukt en ung kvinne død, nedgravd i sanden. Helen Grace blir satt på saken, og ganske fort lukter hun en serieforbryter. Er det flere ofre der ute?

dukkehuset-m-j-arlidge

 

Lest det før…

Igjen er det noen i politiet som er ute etter Helen Grace.. Dette er ikke første gang, og jeg må si jeg syns denne bihistorien blir gjentagene og kjedelig. Hvorfor ikke vende historien til Helen i en ny og overraskende retning?

Når det kommer til hovedhistorien i boken, noen blir kidnappet, et lik blir funnet. Og straks tenker Helen Grace i retning serieforbryter. Er alle drapsmenn i Southampton seriemordere? Dette syns jeg virker merkelig. Det samme skjedde i den første og den andre boken også. Noen andre tanker og teorier bør vel kanskje undersøkes før man i det hele tatt tenker i de baner? Eller er Helen Grace så smart at hun lukter lunta med en gang en serieforbryter er på ferde?

Dette er noe av de som får meg til å ikke juble over bøkene til M.J. Arlidge. Det virker for lettvint. Enkeltvis er nok bøkene bra nok, men når man leser de iløpet av relativt kort tid, så er det for mye som ligner i bøkene. Jeg tror Arlidge i fremtiden vinner på å finne på litt annerledes plott, litt annerledes drapsmenn. For dette oppleves kun som gjentagende.

Anbefales hvis du ikke har lest de foregående bøkene om Helen Grace.

 

Takk til forlaget for lesereksemplar.

 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Favebook: https://www.facebook.com/mineboker/

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

Stemmen av Jørgen Jæger

Utgitt på Juritzen forlag i 2012 og er bok nummer seks i serien om Cecilie Hopen og Ole Vik.

 

wpid-0050569141b31ed3a9a328c9b7e741c2.jpgJørgen Jæger har etablert seg som en av de mest leste krimforfatterne i Norge. Han siste utgivelse Fortielsen har nå ligget på bestselgerlistene siden utgivelsen. Jeg selv oppdaget Mr. Jæger som forfatter da han ga ut Monster i fjor. En av de mest spennende krimbøkene jeg leste i hele fjor. Fortielsen var nesten like god. Så nå har jeg begynt på tidligere utgivelser, men her hadde ikke biblioteket de tidligste utgivelsene inne, så da ble det Stemmen denne gang.

 

Fra baksiden av boken:

En biljakt i Fjellberghavn ender i katastrofe, og lensmann Ole Vik blir livstruende skadet. Hans kollega Cecilie Hopen blir kidnappet av de som forårsaket ulykken, og halvt bevisstløs blir hun vitne til et dobbeltdrap. Hun våkner på et sykehus i Drammen, uten å ane hvordan hun har kommet dit. Cecilie har delvis hukommelsestap. Det eneste hun husker om morderen, er hans uhyggelige stemme.

Snart skjer flere dødsfall i byen. Politiet mistenker at mannen de kaller Stemmen, eliminerer vitner – men vitner til hva? Og mens Cecilie selv kommer i ildlinjen, forbereder politiet seg på vakthold i forbindelse med en kontroversiell nobelprisutdeling. Cecilie aner en forbindelse.

Bli med Cecilie på jakten etter…Stemmen.

 

Stemmen - Jæger

 

Stemmen åpner med et brak, og fortsetter med spenning gjennom hele boken.

Det begynner med at en bil nekter å stoppe for kontroll i nabobygda og politiet i Fjellberghavn blir bedt om å stoppe bilen. Bilen nekter fortsatt å stoppe og kjører rett på lensmann Ole Vik. Han blir kastet opp i luften og faller til bakken med et brak. Cecilie tar den ene politibilen for å ta opp jakten på bildesperadoen.

Uten å vite hvordan det står til med sin avholdte kollega prøver hun å finne ut hvor bilen har forsvunnet.

 

Fra starten av boken, til den avsluttes etter over 500 sider, er det mange spenningstopper. Jeg for min del syns det var mest spennende med den voldtekstforbryteren som er med som jeg ikke har nevnt tidligere. Han er dog en biperson, men en som klarer å gjøre meg både forbannet og frustrert. Men det er dobbeltdrapet og jakten på Stemmen som er hovedhandligen i boken.

Vi følger Cecilie tett i denne boken, og blir godt kjent med flere av hennes sider. Ole Vik derimot er ikke en stor del av handlingen denne gang.

Siden jeg har lest de foreløbig to siste bøkene om Cecilie Hopen, så vet jeg jo også en del om hva som skjer med hovedpersonene videre, men til tross for dette, så var det en veldig spennende bok.

Gleder meg til å lese de resterende bøkene fra Jørgen Jæger. Det er mange biter jeg fortsatt mangler.