Nour, hvorfor så jeg det ikke komme? – Rachid Benzine

Rachid Benzine er en marrokansk forfatter som er bosatt i Paris. Der er han tilknyttet Fond Ricoeur. Han har skrevet en rekke bøker om islam. Nour, hvorfor så jeg det ikke komme har blitt dramatisert under navnet Lettres à Nour.

Forlagets omtale:
<<I flere måneder nå har spørsmålet holdt meg som gissel: *Hvorfor tar unge menn og kvinner, født i mitt land, min kultur, hvis tilhørighet ser ut til å være den samme som min egen, avgjørelsen om å reise til et land i krig, og noen også om å drepe i navnet til en gud som også er min?’>>
Denne lille romanen består av en oppdiktet brevutveksling mellom en marokkansk universitetsprofessor og hans elskede datter, Nour. Etter å ha vært sporløst forsvunnet i lang tid, mottar farene en dag et brev fra Nour, med det verst tenkelige budskap: Hun har reist til den irakiske byen Fallujah og sluttet seg til IS. I det som følger utfolder det seg en hjerteskjærende utveksling av følelser, tanker og argumenter for og imot datterens valg. På oppklarende vis belyser denne dialogen begge sider av saken: Farens sjokk og dype fortvilelse over datterens uforutsette radikalisering og datterens egen forklaring på det skjebnesvangre valget hun har tatt.

 

 

Kort, men godt
Nour, hvorfor så jeg det ikke komme? ser ut kanskje liten og søt ut, men den rommer noe stort. Her får vi lese om den fortvilte faren etter at datteren har reist til Irak og giftet seg med en IS soldat, vi får også lese datterens side av saken, tydelig radikalisert og hjernevasket.
Brevvekslingen er fiktiv, men etter det jeg har lest om radikaliserte unge voksne i andre bøker, og i hovedsak Åsne Seierstads To søstre, kunne det like gjerne vært ekte. Det føles veldig ekte og troverdig og det er tydelig at forfatteren har stor kunnskap om islam generelt og IS spesielt.

Jeg lånte denne boken på biblioteket fordi jeg syns det virket interessant, men da jeg oppdaget at forfatteren var fra Marokko, så passet det fint å ta denne boken med i mitt Les verden prosjekt.

Åslaug som står bak bloggen Med bok og palett har også skrevet om boka. Hennes omtale kan du lese her.

 

Tittel: Nour, hvorfor så jeg det ikke komme?
Orginaltittel: Nour, pourquoi n’ai-je rien vu venir?
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Solum Bokvennen
Oversatt av:Christina Mediaas
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 119
Terningkast: 5

 

Reklamer

To søstre av Åsne Seierstad

Åsne Seierstad er en norsk journalist og sakprosaforfatter. Hun har i mange år arbeidet med å dekke krigsnyheter for blant andre NRK og Arbeiderbladet. Seierstad er mest kjent for sine bøker Bokhandleren i Kabul og En av oss. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, blant andre Bokhandlerprisen i 2002 og Brageprisen for nettopp To søstre i 2016. Dette er mitt første bekjentskap med Seierstens bøker selv om jeg selvsagt har hørt om hennes forfatterskap tidligere.

 

Fra baksiden av boken:
En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden kommer sjokkmeldingen: De er på vei til Syria. På jakt etter døtrene tar faren seg inn i det borgerkrigsherjede landet, en reise som skal føre ham inn i områder kontrollert av Den islamske staten (IS).
Dette er bare starten. I To søstre går Åsne Seierstad, den bestselgende og kritikerroste forfatteren av Bokhandleren i Kabul og En av oss, løs på et av de viktigste og mest kompliserte spørsmål i vår tid. Hvorfor radikaliseres muslimsk ungdom oppvokst i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til Kalifatet? Hvem er Ayan og Leila?
Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både historien om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag.

Utrolig lærerik og skremmende.

Seierstad beskriver selv hvilke arbeidsmetoder hun har brukt under arbeidet med denne boken i forordet til boken. De største kildene til informasjon er uten tvil foreldrene til Ayan og Leila,men også broren, venninner, tidligere lærere, klassekamerater og andre som har kjent jentene har bidratt til boken. Det er en enorm mengde med informasjon forfatteren har sortert og sjekket kildene til for å få på plass denne boken. Jentene selv har ikke ønsket, eller fått lov, å bidra med sin historie.
Jeg har lært ekstremt mye av denne boken, både om krigen i Syria, IS, islam, og radikalisering. For historien til disse to jentene handler jo også om borgerkrigen i Syria, og jeg har fått større forståelse for hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å gjøre noe med situasjonen.

Språket forfatteren bruker i boken er annerledes enn det jeg er vant med å lese i andre skjønnlitterære bøker, det er mer rett på. Jeg bruker litt tid til å venne meg til det, men så fort jeg har gjort det så flyter det greit. Jeg har brukt relativt lang tid på å lese denne boken, det har ikke vært fordi den ikke har vært bra, men det er så mye informasjon og så mye grusomheter, som man vet er sann, at det må porsjoneres litt. Jeg kan lese om de mest bestialske ting i krimbøker for eksempel uten at det gjør meg noen ting. Fordi jeg vet det er fiksjon. Det er mye verre å lese om hendelser som har skjedd og som fortsatt skjer.

Å si at jeg koste meg med To søstre er vel langt fra sannheten, men det er lenge siden jeg har lest en så interessant bok som jeg også har fått viktig lærdom fra. Terningkastet mitt nederst sier vel sitt, men jeg anbefaler virkelig denne boken videre til alle som ikke har lest den enda.

Andre som har blogget om To søstre: Artemisias verden og Reading Randi.

 
Tittel: To søstre
Forlag: Kagge
Sjanger: Dokumentar
Utgivelsesår: 2016
Kilde: Lånt på biblioteket
Antall sider: 491
Terningkast: 6