Utgitt på Gyldendal Forlag høsten 2016.

Bildet fra forfatterforeningen.no
Jan Mehlum er en forfatter jeg har blitt svært glad i og jeg blir bestandig glad når han kommer med ny bok om Tønsberg-advokaten Svend Foyn. To komma åtte sekunder er Mehlums sekstende bok i serien, og jeg har lest en del av de. De anmeldelsene finner du her: Et hardt slag, En rettferdig dom og En god sak. Jeg har også lest andre bøker tidligere som ikke er skrevet om på bloggen.
Svend Foyn blir oppsøkt av en gammel kjæreste han ikke har sett på flere år. Hun er journalist og arbeider med en sak. Hun er ikke spesielt meddelsom om hva denne saken handler om, men hun trenger Foyns hjelp. Hun skal møte en informant i København, men trenger et vitne som kan være med henne.
Foyn har som vanlig vanskeligheter med å si nei til kvinner, og særlig da kvinner som han tidligere har brydd seg veldig mye om. Han går med på å møte henne i København.
I København dukker ikke informanten opp på det hotellrommet de har avtalt å møtes på, så Foyn går ned i resepsjonen for å se etter henne. Men der er det helt stille, ikke et menneske å se. Da han kommer opp på hotellrommet, er det tomt. Vinduet står åpent, og 15 etasjer nedenfor ligger hans journalistvenninne.
Det danske politiet er usikre på om Foyn har dyttet henne ut av vinduet eller om hun har tatt selvmord. Foyn selv vet jo selv at han ikke står bak dødsfallet, og han har heller ikke tro på at hun har hoppet frivillig. Og da hennes far hyrer Foyn for å finne ut av hva som virkelig har skjedd, har han ikke noe annet valg enn å starte sin egen etterforskning.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Jeg syns det kan være vanskelig å være objektiv når det er en forfatter jeg har lest mye av før og som jeg har likt godt. Man har jo store forventninger, samtidig vet man jo ofte hva man får når det kommer til en så erfaren forfatter som Jan Mehlum. Allikevel, så om jeg føler at forfatteren har bommet skikkelig, så hadde jeg jo selvsagt sagt ifra om det.
Jeg har stor sans for Svend Foyn, han virker som en fin fyr. Og St. Bernhardshunden hans, Hulda, er en karakter i seg.
Jeg syns ikke denne boken skiller seg så mye fra de foregående bøkene til Mehlum, det er såkaldt «snill krim» uten altfor mye ekle detaljer. Men det at det er en snill krim vil ikke si at den ikke er spennende, for det er den så absolutt. En annen ting jeg liker godt ved denne, og de fleste andre bøkene til Mehlum, er at det er veldig troverdige krimhistorier. Jeg har f.eks vanskelig for å svelge etterforskere som kun etterforsker seriedrapsmenn. De er det i virkeligheten ikke så altfor mange av, og selv der de fins, så får politiet andre drapssaker oftere enn de opplever seriedrap.
Som dere sikkert skjønner så liker jeg denne boken godt og anbefaler den, i likhet med resten av Mehlums bøker, gjerne videre.
Andre bloggere som har skrevet om To komma åtte sekunder er Bjørnebok. Hans anmeldelse finner du her.
Takk til forlaget for lesereksemplar.
.