«Da Tina ble drept» skrevet av Erlend Frafjord

Forlagets omtale:
Erlend Frafjord arbeidet som journalist i Stavanger Aftenblad da dette drapet rystet Norge, og fulgte saken fra dag til dag. Han skrev om politiets etterforskning mens den pågikk, og har aldri klart å få drapet helt ut av tankene. I årevis har han samlet biter i puslespillet. Hvem drepte Tina? Hva hendte i hennes siste timer i live? Hva var kjærestens rolle? Hvem var de to mennene som sto ved en BMW og sa «Ta det rolig, hun er godt gjemt»?

Frafjord har kartlagt og intervjuet sakens sentrale aktører, og gått gjennom over 8000 sider saksdokumenter. Våren 2017 ble han intervjuet av politiets Cold Case-team om sitt kjennskap til saken. Han har som eneste journalist kommet i kontakt med noen av politiets mest aktuelle kandidater.

I denne boken kommer vi nærmere inn på Tina og hennes mulige drapsmenn enn noen andre tidligere har gjort.

Grundig gjennomgang:
Jeg var 20 år den høsten Tina først ble meldt savnet og etter en snau måned ble funnet drept. Jeg var vokst opp og bodde på en helt annen kant av landet, men jeg identifiserte meg selv med henne, vi var på samme alder, og det som skjedde med henne gikk inn på meg. Og det at saken ikke har fått noen avklaring selv etter 17 år er utrolig trist. Trist for hennes nære. Og det at det kanskje går en drapsmann der ute som ikke er stilt til ansvar for det han har gjort er langt fra greit. Det kan jo være, at den personen som står bak drapet selv er død på dette tidspunktet. Jeg håper nesten det, men for familiens del ønsker jeg at politiet kommer til bunns i saken, uansett om gjerningspersonene er død eller ei.

Jeg har som mange andre nordmenn fulgt saken gjennom media de gangene det har blitt skrevet noe nytt om saken, men bortsett fra det, så har ikke jeg noen ytterligere kjennskap til saken. Boken fremstår som veldig grundig og uten agenda. Frafjord belyser flere kandidater som kan stå bak drapet og forklarer hvorfor muligheten til at de kan stå bak er der. I tillegg har Frafjord sett på politiets arbeid både mens Tina Jørgensen kun var savnet og også da de etterforsket et drap.

Mye kan sies om politiets arbeid, og det gjør også Frafjord. Han setter fingeren på flere punkter som kanskje kunne ha ført til at denne saken hadde blitt oppklart for mange år siden.

Da Tina ble drept er min første kriminaldokumentar, og jeg syns til tider det er skikkelig tøft å lese om, så jeg har måtte ta meg flere pauser underveis. Jeg har ganske hard hud når det kommer til drap som kun har foregått i forfatterens eget hode, men dette blir noe helt annet å lese. Det gjør meg regelrett vondt.

En skremmende bok som det er umulig å legge fra seg uberørt.

Boken anbefales til de som er interessert i virkelige drapsgåter generelt og drapet på Tina Jørgensen spesielt.

Min dypeste medfølelse til Tinas mor, bror, svigerinne og tantebarn. Dere har hatt tøffe år bak dere, og jeg håper at dere en dag får svarene dere alle lurer på.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Da Tina ble drept
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Kriminaldokumentar
Utgitt: September 2017
Format: Hardcover
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: (Føles helt feil med terningkast i en sånn bok, men den er veldig interessant og verdt å lese)

 

Katharina-koden av Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst debuterte med Nøkkelvitnet i 2004, der han presenterte leserne for William Wisting, en politietterforsker som har vært sentral i alle krimbøkene hans etter dette. Lier Horst er en særdeles produktiv forfatter, i tillegg til sine krimbøker, har han gitt ut mange bøker for barn og ungdom. Også disse bøkene har mysterier som blir etterforsket som tema. Jeg har ikke lest alle William Wistingbøkene, men har en drøm om å få gjort det før eller siden. Det er de fire siste bøkene jeg har lest, og de omtalene kan leses her. Hulemannen, Blindgang og Når det mørkner.  Jeg kan og nevne at sønnen min er stor fan av Detektivbyrå Nr 2 bøkene som Lier Horst har skrevet.

Sammendrag:

I 24 år har William Wisting grublet over forsvinningen til Katharina Haugen. Hvert år på samme tid finner han frem de gamle sakspapirene på nytt for å gå gjennom dem. Men hvert år må han legge det bort igjen uten noe gjennombrudd. På årsdagen til forsvinningen har Wisting besøkt Martin, Katharinas mann. Det har blitt en tradisjon, og de har utviklet et slags vennskap. Men i år er han ikke hjemme når Wisting kommer på besøk. Døren er låst og han svarer ikke på telefonen. Hvor kan det ha blitt av Haugen?

Adrian Stiller er en etterforsker i Kripos’ «cold case» gruppe. Han er i byen for å gå gjennom en annen forsvinningssak som skjedde to år før Katharina forsvant. Nadia Krogh forsvant etter at hun hadde kranglet med kjæresten sin på en ungdomsfest. Kjæresten ble siktet og varetektsfengslet, men noen dager senere får politiet tilsendt et løsepengekrav. Kjæresten blir løslatt og politiet gjør seg klare for utvekslingen, men det er ingen som dukker opp for å hente de pengene som ble krevet. Siden har ikke politiet kommet noen vei med etterforskningen av saken. Nå er det opp til Stiller og Wisting å klare å samarbeide for å komme nærmere en løsning. 

 

 

Mine tanker om boken:

For de som har lest de andre omtalene jeg har skrevet om Jørn Lier Horst vet jo at jeg liker disse bøkene. Jeg syns hovedpersonene i bøkene er meget troverdige. Jeg ser liksom for meg både Wisting selv og dattern hans Line. Det er også andre personer i  handlingen som er godt og levende beskrevet. Line får sin del i denne saken også selv om hun egentlig er hjemme i permisjon. Og vi får til og med litt kjennskap til tvillingbroren hennes Thomas som stepper inn som barnevakt. Han har bare så vidt blitt nevnt i de bøkene jeg har lest hittil.

Selv om jeg hadde en fin stund når jeg leste Katharina-koden, så syns jeg aldri det ble veldig spennende. Det er mulig bokens hovedtema var hvordan politiet og kripos jobbet seg frem til løsningen, men det kunne godt vært litt mer spenning rundt det etter min mening. Ellers er det god underholdning, og jeg likte godt å lese om de forskjellige metodene som ble brukt for å komme sannheten nærmere. Det er veldig troverdig, og det blir ikke kjedelig, men som sagt, så savner jeg litt mer spenning.

Horst har meldt om en liten pause for Wisting nå, noe jeg syns er synd. Men samtidig skal det bli spennende å se hva som kommer fra den kanten neste gang.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre, men forvent ikke den mest nervepirrende krimboken. For der syns jeg kanskje den svikter litt.

Tusen takk til forlaget som har sendt lesereksemplar.

Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 380
Terningkast: 4

Predikanten av Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er et kjent navn for de fleste som liker krim. Hun skal snart gi ut sin tiende bok i serien om Patrick Hedström og Erica Falk her i Norge. I den anledning har jeg startet fra begynnelsen å lese bøkene hennes. Fra tidligere har jeg lest Tyskerungen og Løvetemmeren. Og for noen dager siden leste jeg bok nummer en i serien, Isprinsessen.
I tillegg til krimbøkene, har Läckberg skrevet en rekke barnebøker og også kokebøker.

 

Omtale fra forlaget:
Gutten er seks år og leker ridder i en fjellkløft i Fjällbacka da han oppdager en kvinne. Han ser at hun ikke kan røre seg, og at hun er naken. Kvinnen, som heter Tanja, kom fra Tyskland for å finne ut hvorfor moren forsvant da hun var liten.
Begravd under liket av Tanja finner politiet skjelettene av ytterligere to kvinner, som har vært savnet siden 1979.
Den gangen ble Johannes, sønnen til den berømte frikirke predikanten Ephraim Hult, mistenkt for drap. Han slapp fri på grunn av mangel på bevis. Ikke lenge etter hengte han seg.
Var Johannes Hult likevel uskyldig? Er gjerningsmannen den samme som i 1979? Eller dreier det seg om en ny morder som er inspirert av de gamle drapene?
Påfallende mange spor peker mot Hult-familien og miljøet rundt dem.

 

Litt lite orginalt.
Som man kan lese av de andre omtalene mine, så er jeg stor fan av Camilla Läckberg. Jeg syns hun skriver bra og har gode krimhistorier å fortelle. Men i Predikanten, som jo er skrevet veldig tidlig i hennes forfatterskap, syns jeg hun er litt lite orginal. Man har lest det før. Ellers syns jeg nok at baksideteksten som jeg har gjengitt ovenfor her avslører for mye. I boken blir årsaken til Tanjas besløk i Fjällbacka avslørt langt ute i handlingen, og da syns jeg det er dumt at det allerede er avslørt.
Man kan sikkert lure på hvorfor jeg selv da har valgt å skrive hele baksideteksten her på bloggen, men jeg regner med at de fleste som skal igang med å lese en bok vil lese bak på boken før de setter i gang med lesingen.
Ellers må jeg le litt da hun skriver om frekke bekjente som kan komme å bo hos Erica og Patrick fordi de har et fint hus ved kysten. Det er ikke lenge siden jeg leste på hennes Instagra,m(tror jeg) at hun var sliten av at det var så mange som kom på besøk når de var på sommerhuset. Folk som ble over flere dager og som de ikke så resten av året. Har ikke disse lest bøkene til Läckberg tro?
I tillegg til drapsgåten får vi følge Erica og Patricks personlige liv. Erica har ikke så mye på tapetet nå som i Isprinsessen, men det er likevel koselig å lese om. Og jeg vet jo at Erica kommer sterkere tilbake i senere bøker.

Alt i alt syns jeg dette er en helt ok krimbok, men jeg mistet ikke pusten eller nattesøvnen av denne.

Orginaltittel: Predikanten
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2004
Utgitt i Norge: 2005
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 345
Terningkast: 4

Skjult agenda av Emelie Schepp

Emelie Schepp er en svensk forfatter som kom med sin første krim, Merket for livet, på eget forlag. Siden den gang er bøkene hennes gitt ut i en rekke land. Skjult agenda, er hennes tredje bok om statsadvokaten Jana Berzelius. Jeg har lest begge de foregående bøkene, dog i feil rekkefølge. De omtalene kan du lese her: Merket for livet og Hvite spor. Det anbefales å lese disse i rekkefølge, men det går også å lese de enkeltvis. Som nevnt, så begynte jeg på bok nummer to.

 

Sammendrag:
Philip jobber som ambulansesykepleier og han og partneren hans blir kalt ut på et oppdrag. Vel fremme på adressen finner de en kvinne som er stripset fast i en stol, og hendene mangler. Philip og partneren hans jobber hardt for å redde livet hennes, men blodtapet er stort. Like etter blir nok et offer funnet, også stripset fast. Det hele virker helt absurd. Philip sliter fra før, men nå etter disse hendelsene sliter han enda mer. Han stenger kona ute og vil ikke snakke om det som har skjedd. Han har funnet ut at han kjente til begge ofrene og nå begynner han å bli redd.

Statsadvokat Jana Berzelius kobles på saken sammen med politiet. De ser også et mønster ganske raskt. Men hvem er det som står bak disse skremmende drapene? De jobber mot klokka, de er redd de bare har sett begynnelsen. Mens Jana jobber med saken, sliter hun med spøkelser fra fortiden. Danilo har nemlig rømt fra sykehuset, og han gjør det som trengs for å holde seg i skjul.

 

Herlig svensk krim
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg har vært veldig begeistret for Emelie Schepps tidligere bøker. Jeg syns Jana Berzelius er en interessant karakter, det samme med Henrik og Mia som jobber som etterforskere i politiet. I det hele tatt syns jeg persongalleriet Schepp har skap er veldig bra. Det er en gjeng normale mennesker med normale liv ved siden av politijobben. Ja bortsett fra Berzelius selv da. Hun har jo hatt en meget spesiell barndom og hun er enda ikke i mål med å finne ut hele sannheten om hvem hun er og hva hun har vært med på. Nettopp den gåten får lite plass i denne boken, men det er greit nok. Det er nok av andre ting som skjer.
Jeg syns Schepp skriver godt, det er god flyt og dialogene føles veldig naturlige.  Det eneste jeg kan sette fingeren på er at jeg plukket drapsmannen litt tidlig. Tror ikke det var så mye som avslørte vedkommede egentlig, men jeg hadde lenge følelsen av at det kunne være den personen. Det hadde vært morsomt å høre om de som leser bloggen min og leser boken om de også gjettet rett tidlig. Så legg gjerne igjen en kommentar her eller på facebook. Men ikke skriv hvem da. Det er ikke så morsomt for andre om hele gåten er løst på forhånd.

Jeg likte boken veldig godt, så den anbefales, som de andre, på det varmeste. God lesing!

 

 

Orginaltittel: Prio Ett
Norsk forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Først utgitt: Sverige 2016
Utgitt i Norge: Juli 2017
Kilde: Kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 378
Terningkast: 5

Hjerteknuser av Geir Tangen

Geir Tangen brakdebuterte med Maestro i januar i fjor. Han ble hyllet av kritikerne og fikk mye oppmerksomhet. Rettighetene til boken ble også solgt til 15 land. Jeg var også en av de som likte Maestro veldig godt. Min omtale av boken finner du her. Tangen har vært kjent for de fleste innen bokbloggverdenen som Norges største krimblogger med bloggen bokbloggeir. Den bloggen eksisterer fortsatt, men nå ikke som bokblogg.

Forlagets omtale:
Ny sylskarp kriminalroman fra skaperen av den internasjonale suksessen Maestro.
Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro, idet en ny kriminalsak ryster dem begge. I et av Haugesunds finere villastrøk blir en ung jente funnet drept etter en fest.

Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Viljars egen 17 år gamle sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.

Vanskelig andrebok?
Man hører ofte at forfattere som har hatt stor suksess med sin første bok kan slite litt med den andre boken. Og det kan man vel si om Tangens bok. Jeg var en av dem som likte Maestro veldig godt, så forventningene til andreboken var relativt høye. Jeg sliter en del med språket i Hjerteknuser, det virker veldig oppkonstruert og lite naturlig. Det kan virke som Tangen har anstrengt seg veldig for å være morsom, og kommentarene hadde vært morsomme de, om det ikke hadde vært så altfor mange av dem. Så det vil jeg kanskje råde han til ved neste bok, å dempe litt på dette, og heller komme med noen få gullkorn om virkelig står frem fra resten av teksten.
En annen ting jeg reagerer på er været. Jeg skjønner ikke hvordan det kan være strålende sol og skyfri himmel et sted i byen, mens fem minutter senere er det et forferdelig dårlig vær. Dette er detaljer som bør stemme overens, byen er vel ikke så stor at det kan være forskjellig vær i samme by? Dette oppdaget jeg et par ganger ihvertfall.
Karaktermessig syns jeg Tangen har laget et godt galleri, de fremstår som mennesker av kjøtt og blod, noe merkelig at en så pertentelig person som Lotte Skeisvoll plutselig kaster alle prinsippene sine på båten, men det kan kanskje skje om man er i så ubalanse som hun er og også føler seg urettferdig behandlet. Det skal bli spennende å se om handlingene hennes kommer og biter henne i baken.
Det skjer veldig mye i Hjerteknuser, så det er ikke en kjedelig side gjennom hele boken, kanskje litt mange handlingstråder å holde styr på, og litt mange karakterer. Men med litt konsentrasjon så går det. Boken avsluttes veldig spennende, og jeg er spent på hva det er som venter Viljar og Lotte i den tredje og siste boken i denne triologien.

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

 

Tittel: Hjerteknuser
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: Mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 416
Terningkast: 3

Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre er en norsk forfatter som debuterte med boken Stryk meg over håret i 2012. Boken handler om en voksen kvinne som lider av bulimi. I 2015 kom boken Kledd Naken, det er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Den handler om voldtekt, og hvordan det påvirker offeret og de rundt henne. Matre jobber som lærer på ungdomsskoletrinnet ved siden av skrivingen. Etter at Kledd Naken ble gitt ut på et lite forlag høsten 2015, ble hun signert av Gyldendal som ga ut Kledd Naken i pocket i 2016. Skinnet bedrar er Agnes Lovise Matres første krimbok.

 

Forlagets omtale:
Det er varm sommer ved den blikkstille Hardangerfjorden, Folgefonna lyser hvit i det fjerne, morellene er i ferd med å modnes. En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham.

Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da er det storesøsteren, tolvårige Ina, som ringer lensmannskontoret.

Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og lensmann Bengt Alvsaker må utsette ferien – den ferieuka han skulle bruke på å møte sin egen sønn for første gang. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.

 

Tok fra meg nattesøvnen.
Jeg er nesten tom for ord når jeg skal skrive om denne boken, boken som jeg satt lenge etter egentlig sengetid for å lese ferdig i går. Boken som ga meg hjertevondt og som ikke ville la hjernen hvile etter at siste linje var lest. Det er selvsagt siste del av boken som er mest intens, det er det jo i de fleste bøker, og særlig kanskje da i krimbøker. Men dette røsket skikkelig i sjela.

Men for å ta for meg karakterene i boken først, Bengt Alvsaker, lensmann, en skikkelig tafatt fyr når det kommer til mellom-menneskelige forhold. Jeg har til tider lyst til å riste skikkelig i han, få han til å gjøre det som er rett. Han trøbler veldig med forholdet til sønnen, han skyver stadig det han burde gjort for folk lenger forran seg. Men i lensmannsjobben er han en trygg leder.
Susanne Hauso er også en person med sammensatt personlighet, mye fra tidlig i livet som rir henne fortsatt. Jeg finner det merkelig at hun ikke ber om hjelp til det som skjer rundt henne som person, og at hun opererer på den måten hun gjør.
Lars Staupe er en skikkelig likandes fyr, han har jeg stor sans for, men vi har ikke kommet skikkelig under huden på han enda, men det kommer kanskje etterhvert.
Så har vi vesle Ina som har det så skrekkelig vanskelig hjemme, som bare vil at noen skal se hva det er som foregår, men sier ingenting selv. Jeg har så vondt av henne gjennom hele boken, og jeg får vondt i hjertet av å tenke på hvor mange Ina’er det fins der ute i Norge, i verden. Nydelig beskrevet av Matre, men å, så vondt å lese om.

Det er det som er med bøkene til Matre, hun skriver om det som skjer rundt oss hele tiden, her er det ikke seriedrapsmenn og ting som bare skjer på film. Det er nært, og det er vanskelig, og vi trenger påminnelser som dette. Det fins så mange Ina’er der ute som trenger at noen åpner øynene og ser hva de går gjennom hver eneste dag.

Vi kommer ikke utenom Matres kjærlighet til bygda Øystese, det er tydelig gjennom hennes beskrivelser av naturen, fjorden, fjellene rundt at dette er noe hun setter stor pris på. Jeg får virkelig lyst til å ta meg en tur til den vakre bygda etter å ha lest hennes beskrivelser av stedet. Så håper jeg at den gangen jeg kommer meg dit at Alvsaker kan ha ferien sin i fred og at det ikke skjer noe vondt mens jeg er der.

 

Tusen takk til forlaget som har sendt meg et lesereksemplar, det har vært en stor leseropplevelse.

Tittel: Skinnet bedrar
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Krim
Utgitt: 26.mai 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: 6

Julegavetips for krimelskeren

Det er denne tiden på året igjen, og i år som i fjor så tenkte jeg at jeg kunne sette opp en liste over gode krimbøker du kan kjøpe til en som er glad i spenningslitteratur, eller som du kan skrive på ønskelisten selv.

 

 

Den første boken jeg vil starte med å anbefale, kom ut i januar i år, så den er allerede kommet ut i pocket. Geir Tangens debut Maestro, maestro-pocket-geir-tangenhar høstet gode kritikker i Norge, og er kjøpt opp av en rekke utenlandske forlag. Jeg skrev om Maestro tidligere i år, den anmeldelsen kan du lese her. Jeg avsluttet blogginnlegget om Maestro: Geir Tangen: Skriv gjerne flere bøker. Så at denne falt i smak er en underdrivelse.

 

 

 

44c73635b73462beca32126786a8aca7d71dea83330bf7e66ff27db7Neste favoritt er Jørgen Jægers Fortielsen. Da forrige bok sluttet med en skikkelig cliffhanger, var utålmodigheten stor etter å få lese fortsettelsen. Fortielsen er nesten like spennende som Monster, og det sier ganske mye. Monster var med på julegavelisten min i fjor, så det var utvilsomt en av fjorårets beste. Min omtale av Fortielsen kan du finne her, med link til også Monsters omtale. Det jeg liker veldig godt ved bøkene til Jørgen Jæger, er at han belyser flere samfunnsproblemer i krimbøkene sine.

 

 

 

Det er ikke bare norske utgivelser på listen, i neste bok skal vi til England, og forfatteren Clare Macintosh. Hennes Jeg Lar Deg Gå 9788202497293er en sterk bok som også gjør noe med deg følelsesmessig. En av de aller beste bøkene jeg har lest i år. Det er sjelden en bok som er spennende også berører på samme måte som det denne boken gjør. Min omtale av boken finner du her. Utrolig at den debutant kan skrive en så bra bok.

 

 

VisBildeServlet (3)En annen bok jeg har ventet lenge på er Jan-Erik Fjells femte bok om kriposetterforskeren Anton Brekke. To år hadde gått siden han ga ut Rovdyret, da endelig Lykkejegeren ble utgitt tidlig i høst. Jeg har vært fan av Fjell siden jeg leste hans første bok og han skuffet heller ikke denne gang. Jan-Erik Fjell klarer å finne på de utroligste krimplott, og man klarer aldri å finne ut av hva som har skjedd før de siste sidene. En av Norges aller beste krimforfattere etter min mening. Min anmeldelse av Lykkejegeren finner du her.

 

 

 

Neste bok ut er den superspennende Syndenes Forlatelse av John Hart. Her har vi en thriller som tar deg med til USA.syndenes-forlatelse-john-hart Det er, som i mange andre spenningsromaner, flere historier som foregår på en gang, men Hart klarer å veksle mellom disse på en ryddig men spennende måte. Sitat fra min anmeldelse i høst: «Det som er skremmende er at Hart klarer å skrive så realistisk og troverdig om menneskets mørke sider.» Resten av min omtale av boken finner du her. 

 

 

 

nar-det-morkner-jorn-lier-horst

Den nyeste boken på listen min i kveld er Jørn Lier Horsts Når Det Mørkner. Horst skriver som vanlig bra, og det å få bli kjent med en ung William Wisting i Når Det Mørkner var en fornøyelse i seg, selv om selve krimsaken ikke var ulidelig spennende, er dette en super bok som jeg likte godt. Hele anmeldelsen finner du her.

 

 

 

Den siste boken jeg har lyst til å ta med på denne listen min i år, er ikke egentlig en krim. Det er en bok fra virkeligheten, ingen-murer-er-for-hoye-trond-henriksenmen med tanke på at mannen som har skrevet den en gang «ble kåret» til Norges farligste mann, så er den kanskje innafor på en krimliste likevel? Boken jeg vil anbefale heter Ingen Murer Er For Høye og er skrevet av Trond Henriksen. I boken får man lese om hvordan en ung gutt utvikler seg fra en skolelei gutt, til å bli en mann med et stort rusproblem, og som på et tidspunkt kidnapper en politimann. Virkelig en bok det er verdt å lese. Min omtale av den boken kan du lese her. 

 

 

 

Da var årets krimgaveliste slutt, men med tanke på at jeg har lest over 70 bøker i år, de fleste av de krim, så vil jeg si at dette er bøker enhver som er glad i krim vil bli glad for. Det er umulig å rekke å lese alt som blir utgitt, selv når man bare konsentrerer seg om en sjanger. Så det er nok mye annet som også er bra som er gitt ut i år.
Lykke til med julegaveshoppingen. Harde pakker er gull.

 

Når det mørkner av Jørn Lier Horst – En William Wisting krim

Utgis på Gyldendal Forlag lørdag 5. november 2016.

Bildet fra nrk.no

Bildet fra nrk.no

 

Jørn Lier Horst startet sin forfatterkarriere i 2004 da han ga ut sin første bok om William Wisting. Serien ble så populær at han senere sluttet jobben sin i politiet for å fortsette som forfatter på heltid. I tillegg til bøkene om William Wisting, har Horst skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Når det mørkner er bok nummer 11 i den populære krimserien. Tidligere har jeg skrevet om Hulemannen og Blindgang. I Når det mørkner, så skal vi tilbake 33 år i tid, og vi møter William Wisting som ung mann.

 

 

Det nærmer seg jul i 1983, og William Wisting har nesten nettopp blitt pappa til tvillinger og jobber som konstabel på politivakta. Mens han er på vakt, skjer det et brutalt ran og Wisting og hans kollega havner midt opp i det. Ranerne kommer seg unna, og mer erfarne etterforskere blir satt på saken. Men Wisting klarer ikke helt å la saken ligge, så han følger med på hva som skjer selv om han holder seg i bakgrunnen.

En venn av familien har fått høre om en gammel veteranbil som står på en falleferdig låve, og for å hjelpe vennen, så tilbyr Wisting seg å undersøke hvem eieren av bilen er. Mens han er ute på loven, så oppdager Wisting at det er kulehull i bilen og undersøker saken nærmere. Ganske raskt oppdager han at han har snublet borti en uoppklart forsvinning som skjedde for mange år siden. Mye tyder på at sjåføren av bilen ikke har kommet levende fra sin siste kjøretur.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

nar-det-morkner-jorn-lier-horst

Jeg har likt de andre bøkene til Horst veldig godt, og jeg syns det er veldig morsomt å bli kjent med en ung William Wisting. Som vanlig, skriver Horst så det suser. Man blir dratt inn i handlingen med en gang, og det er i og for seg veldig bra, boken er ikke like lang som de tidligere bøkene om William Wisting. Jeg føler Horst beskriver det tidlige åttitall på en meget troverdig måte. Det er helt andre etterfoskningsmetoder enn det vi er vant til i bøker fra våre dager. Det er morsomt å lese om Wisting som en ung familiefar, og også som en noe usikker og uerfaren etterforsker. Han jobber jo ikke en gang som etterforsker i 1983, men etterforsker saken fra låven på fritiden. Noen blemmer går han også på, selv om han virkelig har hodet på rett plass. Er fint å se at Horst ikke har latt Wisting være en komplett etterforsker fra dag en, at han også har skapt seg erfaring etterhvert.

Jeg har kost meg veldig med boken, og syns egentlig den var altfor kort. Anbefales til nye og gamle Wisting fans rundt om.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Storesøster av Gunnar Staalesen

Utgitt på Gyldendal Forlag 2016.

 

staales_1224143687

Bildet fra dagbladet.no

Gunnar Staalesen er en forfatter de fleste har hørt om, og veldig mange har også lest mange bøker av han. Storesøster er bok nummer 21 om Varg Veum. Han har i tillegg skrevet mye annet i sitt forfatterskap, blandt annet dokumentar om Amalie Skram og en del skuespill, men det er allikevel bøkene hans om Varg Veum han er mest kjent for. Av en eller annen grunn, hadde jeg ikke lest noe av han tidligere da jeg leste Ingen er så trygg i fare, i fjor. En bok jeg egentlig ikke likte særlig godt.

 

Fra baksiden av boken:

Varg Veum får overraskende besøk på kontoret sitt, av en kvinne han aldri har møtt før. Hun presenterer seg som hans halvsøster, og hun har et oppdrag til Veum. Hennes guddatter, en nitten år gammel sykepleierstudent fra Haugesund, flyttet fra hybelen sin i Bergen to uker tidligere. Siden har ingen hørt fra henne. Hun har ikke etterlatt seg noen ny adresse. Hun svarer ikke på mobiltelefonen. Politiet har ennå ikke tatt saken alvorlig.

Veum påtar seg oppdraget. Etterforskningen avdekker halvt fortrengte ugjerninger og oppmaganisert hat. Den fører Veum til konfrontasjon med en skruppelløs MC-bande og på sporet av et fellesskap som utfolder sin livsfarlige virksomhet i internettets dunkle anonymitet.

Og møtet med storesøsteren skal også komme til å vise Veum ukjente sider av hans egen forhistorie.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Storesøster - Staalesen.jpg

God krim

Jeg kan jo si det med en gang, jeg likte denne mye bedre enn den forrige boken om Varg Veum. Med det sagt, så føler jeg dette er en gjennomsnittskrim. Det er lite som sjokkerer, og enkelte av scenene føler man at man har lest før. Ihvertfall noe som ligner veldig. En scene med en motorsykkelgjeng, minner veldig om noe jeg har lest av en annen bergensforfatter tidligere. Men det blir kanskje litt sånn når man leser såpass mye krim som jeg gjør. Det er vanskelig for forfatterne å finne opp kruttet på nytt og på nytt, og det skal mye til at man ikke har lest noe lignende fra før.

Jeg syns Storesøster er en god krim, men det er nok ikke en bok som sitter i så veldig lenge. Til det er den for uorginal og lite sjokkerende. Jeg mener ikke at en bok må være full av blod og gørr for at den skal gjøre inntrykk på meg, heller det at den bør være annerledes på et vis. Et annerledes tema, som man ikke har lest før, eller en annen måte å skrive på. Også vil jeg gjerne bli litt smått rystet etter at jeg er ferdig med en bok.

Denne Veumboken er lett lest, og nok dessverre også lett glemt. Men jeg hadde noen fine timer mens jeg leste den.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Andre bloggere som har skrevet om Storesøster er: Tones bokmerke, Rita Leser og Bjørnebok.

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Facebook: http://www.facebook.com/mineboker

Instagram: @mycriminalmind_bookblog

Snapchat: ann_christin80

 

Dødvinkel av Bjørn Olav Nordahl

Utgitt på Gyldendal Forlag i 2016.

 

Bjørn Olav Nordahl er fra Drammen, han har tidligere jobbet i mange år som journalist. I 2010 debuterte han som forfatter med boken Nesten til stede. Etter det har han utgitt to bøker til. Nå i 2016 har han kommet med boken Dødvinkel, som er den første jeg leser av forfatteren.

 

Fra baksiden av boken:

Det finnes en verden vi ikke ser.

Og det finnes en skyggeverden,

de skjulte pengestrømmenes verden.

Det finnes en verden av mennesker i nød.

Og det finnes en verden der bakmenn tjener seg rike på dem.

Ingeborg Nergård Kahn er tilbake på jobb i Dagens Økonomi etter endt fødselspermisjon. I bakhodet brenner et tips hun ikke klarer la ligge. Noen driver med organisert menneskehandel i hjembyen. I Drammen.

Det dreier seg om korrupsjon på steder man minst venter det. Og de store penger gjemt i skatteparadiser.

Sammen med journalistkollegene Magdalena Mellomstrand og Bjørnar Nergård begynner hun å nøste i svært overraskende forbindelser.

Trioen sirkler inn mektige miljøer, med brutale aktører som ikke viker tilbake for noe.

Heller ikke for å true Ingeborg og hennes lille familie på livet.

 

En historie der det dessverre nok er en ganske stor sannhetsgehalt.

Dødvinkel - Nordahl.jpg

 

Jeg syns det er veldig bra at forfattere setter søkelyset på problemområder i samfunnet vårt. Og det er nå en gang slik at det er mennesker som tjener seg rike på andres nød. Og utnytter de til det fulle. Det er vondt å lese om, for det er en verden man ikke ser i dagliglivet, men som man vet fins der.

Det svake med denne boken syns jeg er persongalleriet. En god del av personene i boken blir litt flate, man blir ikke skikkelig kjent med de.Jeg føler med de berørte, men det er bare på overflaten.

Det er ca en drøy uke siden jeg leste ferdig denne boken, men det er svært lite av den som sitter igjen. Og det er synd, siden det er en så viktig bok.Ellers så mener jeg at det gjerne skulle ha vært flere spenningstopper. Den er egentlig mest spennende på slutten. En thriller som dette burde være mer spennende gjennom hele boken. Med det sagt, så er den til gjengjeld veldig spennende når den er spennende.

Jeg skulle nok helst ha skrevet denne anmeldelsen med en gang som jeg normalt gjør, men på en annen side, så er det jo en verdi i å vite hvor godt en bok sitter i også.

Andre bloggere som har skrevet om boken er: Tipsbloggen, Tine sin blogg og Artemisas Verden.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar av boken.