Boken er utgitt i november 2015 på Publica Bok, og jeg vil gjerne få takke forlaget for lesereksemplar.
Gerhard V. Sund har tidligere skrevet to spenningsromaner for barn og ungdom, og er med Et kryss for døden ute med sin første krim beregnet på et voksent publikum.
Torgeir Svendsen jobber i ordenspolitiet og er tidligere Spesialsoldat i forsvaret. En dag får han et brev hvor det står: «Snipp, snapp snute – du er ute…» Samme dag forsvinner det en tenåringsjente fra Stavanger. Svendsen tenker ikke mye over brevet, men så får han et brev til, og enda et brev. Alle levert på forskjellige måter. Samtidig forsvinner det flere tenåringsjenter rundt omkring i byen.
Er det en sammenheng mellom brevene og forsvinningene? Har brevene noe med tidligere saker han har jobbet med i politiet? Eller har det med hans fortid i forsvaret? Spørsmålene er mange, og det begynner å haste med å finne mannen som kidnapper og senere dreper tenåringsjentene rundt i byen.
Jeg må dessverre si at Et kryss for døden er en av de kjedeligste bøkene jeg har lest i år. Handlingen er ganske tafatt, og blir ikke spennende før i kapitel 59, som det forøvrig er to av.
Jeg syns Sund sliter med å få opp spenningen i boken på et tidlig tidspunkt, noe som egentlig er litt alfa og omega i en krimbok etter min mening. Jeg hadde nok ikke valgt å lese ferdig boken en gang om den hadde vært lenger.
Boken er nok morsommere å lese for en som er godt kjent i Stavanger, for det virker som han beskriver en by han er veldig glad i, men det er ikke for bybeskrivelser jeg leser krim, det er for underholdning og spenningens skyld, og det syns jeg ikke blir levert gjennom denne boken.